Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune Vedtatt i kommunestyret sak 67/16 den 16.06.16 Fredsmonumentet Morokulien Steinbrudd Børli Veterandagene Magnor
Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune 1. Innledning: Alle har et ansvar for at kulturminner og kulturmiljøer blir bevart for kommende generasjoner. Bare gjennom å kjenne historien kan man forstå nåtida. Det er viktig at det tas hensyn til kulturminnene i forvaltningen. Regjeringen forventer at kommunene registrerer og verdisetter kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi, og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. En kulturminneplan skal være et redskap for å utføre dette arbeidet. En kommunedelplan for kulturminner vil sette kulturminner og kulturmiljø på dagsorden og bli innarbeidet i en større del av kommunens virksomhet (fra: Veileder. Kulturminner i kommunen. Kulturminneplan). Prosessen med kulturminneplan for Eidskog startet opp med tilsagn om midler fra Fylkeskommunen i mars 2014 etter at kommunen søkte om midler i desember året før. Et innledende samarbeidsmøte mellom kommunen, Anno museum og Hedmark Fylkeskommune ble avholdt i juni 2014 etterfulgt av et oppstartsmøte i oktober samme år. I april 2015 vedtok kommunestyret oppstart av arbeidet. 2. Bakgrunn og formål: I planprogram for arealdelen 2016 2015 for Eidskog kommune er kulturminneplan omtalt i punkt 3.1.10: Kulturminner: Kommunestyret har fattet en beslutning om at kommunedelplan for kulturminner skal settes i gang. Kartlegging skal settes i gang som forberedelse til planen. Videre prosess her er ikke drøftet på nåværende tidspunkt. Fokuset på kulturminner finner også forankring i den vedtatte kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014 2027 der satsingsområdene er levekår, barn og unge og folkehelse. Det er enkelt å se kulturminnenes betydning for disse tre satsingsområdene. Levekår er definert som tilgang til ulike ressurser, og ut fra dette er det viktig å sikre alle grupper tilgang til kulturminnene, både fysisk og i mer overført betydning, slik som kjennskap til og kunnskap om kulturminnene. Kulturminnene er sentrale i vår lokalhistorie. Å kjenne sin egen historie har betydning for utvikling av identitet og selvfølelse. Det har også betydning for vår forståelse av samtida. Å gi barn og unge tilgang og kjennskap til kulturminnene er viktig. Her har både foreldre og skolen en sentral rolle. Mye av denne formidlingen skjer i dag gjennom Den kulturelle skolesekken. Å forvalte kulturminnene i Eidskog på en god måte harmonerer godt med kommunens visjon: Vi skal ta ansvar for et sterkt og levedyktig samfunn også for framtidas generasjoner.
Med bakgrunn i innholdet og formuleringene ovenfor kan formålet med kulturminneplan for Eidskog kommune oppsummeres slik: Lage en oversikt over kulturminner og kulturmiljø med kartfesting og beskrivelse Kategorisere ulike typer kulturminner Vekting og prioritering av kulturminnene ifht handlingsdelen. Sikre at kommunedelplanen blir et godt verktøy for kommunal saksgang som tar hensyn til kulturminnene. Utforme en handlingsdel med prioriterte og konkrete tiltak for å forvalte og bruke kulturminnene fremover. 3: Status og behov Det er utført en rekke undersøkelser og registreringer for kartlegging av kulturminner i Eidskog. De følgende punktene utgjør foreløpige grupper/kategorier kulturminner der det er kjente registreringer og dokumentasjon om kunnskap: Bygninger: Sefrakregisteret, hovedsakelig bygninger før 1900, som regel knyttet til jordbruk. Fornminner: registrert i «Askeladden» (Riksantikvarens digitale kulturminnebase). Kulturminner i utmark, knyttet til skogbruk: registreringer i private skogbruksplaner. Ferdselsårer: pilegrimsveger, jernbanen, paradisbanen, andre ferdselsårer. EMH/Anno museum har jobbet med dokumentasjon. Registrering av fløterinnretninger/konstruksjoner i vassdraga: Registrering utført av Fylkeskommunen på 1980/1990-tallet. Registering av teknisk industrielle kulturminner. Eks. Sootkanalen, Børjåavassdraget: EMH/Anno museum har jobbet med dokumentasjon. Forsamlingshus: bedehus, bad, skoler: Noe registreringer er utført. Biologiske verdier og verdifulle kulturlandskap: kartlegginger/kulturlandskapskartlegginger i Børli, Buåa m.m. og andre lokaliteter. Fylkesmannens miljøvernavdeling har oversikt. Dokumentasjon omkring hendelser, stedsangivelser og minnesmerker knyttet til krigene i 1808 1814, andre verdenskrig og grensen mot Sverige: EMH/Anno museum har jobbet med dokumentasjon. Immateriell kulturarv knyttet til materielle kulturminner, f.eks Hans Børlis diktning knyttet til Oppistun Børli. Andre typer kulturminner som det ikke tas høgde for i de nevnte punktene. Planen skal samle og sammenfatte undersøkelsene og presenteres med gode eksempler og kartfesting. I kulturminneplanens handlingsdel skal det foreslås realistiske tiltak for forvaltning, opplevelser eller videre kartlegging.
4: Kommunedelplanens hovedstruktur Innledning: Bakgrunn og formål Planprosessen hittil Plantype og forholdet til kommuneplanen i Eidskog kommune Kulturhistorien i kommunen: En kort overordnet beskrivelse av kulturhistorien til Eidskog kommune hvor de viktigste kulturminnene og -miljøene i kommunen trekkes fram. Kulturhistoriske hovedtrekk i kommunen vil sette de kulturminnene som finnes i dag, inn i sin historiske sammenheng. Statusbeskrivelse, basert på eksisterende kunnskap (planens hoveddel): Kartlegging og presentasjon av registeringer av kjente kulturminner. Vekting og vurdering av kulturminnenes viktighet for Eidskog kommune («verdisetting»). Vurdering av behov for ny kunnskap/revidering av eksisterende kunnskap: Finnes det kjente kulturminner som ikke er registrert, eller er eksisterende kunnskap utdatert? Legge vekt på om registrerte kulturminner kun dekker deler av kommunens geografi eller om enkelte typer kulturminner er utelatt. Rammer for planarbeidet Lovverk og lovhjemmel for kulturminneplanen, overordnede planer og retningslinjer Hvordan integreres planen i kommunens øvrige planer? Handlingsplan Foreslåtte tiltak for ivaretaking og forvaltning av kjente og registrerte kulturminner og tiltak for å skaffe til veie nødvendig informasjon om kulturminner som ikke har det i dag. Ha fokus på videreutvikling og bruk av kulturminner i forhold til formidling, turisme o.l 5: Organisering og medvirkning: Oppdragsgiver: Kommunestyret Styringsgruppe: Utvalget for Plan og samfunn Arbeidsgruppe: Kultursjef og saksbehandler fra kultur To konservatorer fra Anno museum
Anno museum står for utarbeiding av planen. Kultursjef er kommunens fagansvarlige. Det innhentes bistand fra kommuneplanlegger og landbrukskontoret. Fylkeskommunen stiller med bistand ved behov. Det legges opp til ulike former for medvirkning for befolkningen/lag og foreninger i løpet av planprosessen. Referansegruppe: Representanter fra landbruket, frivillige lag og organisasjoner Representant fra fylkeskommunen og fylkesmannen Vedtaksmyndighet: Kommunestyret 6: Framdriftsplan 1. Oppstart av prosjektet april 2015 2. Etablering av prosjektorganisasjon, innledende møte med Hedmark fylkeskommune mai 2015 3. Kartlegging av eksisterende informasjon og kunnskap oktober 2015 mars 2016 4. Utarbeiding av planprogram februar 2016 mars 2016 5. Politisk behandling planprogram, oppstartvedtak april 2016 mai 2016 6. Høring planprogram, medvirkning innbyggere juni 2016 august 2016 7. Informasjon om planarbeidet til innbyggerne (hjemmeside, facebook, info-blad) september 2016 8. Fastsetting av planprogram september 2016 9. Medvirkning innbyggere, lag og foreninger Arrangementer, møter m.m. september 2016 oktober 2017 10. Innhenting ny informasjon, ny kartlegging og dokumentasjon av kommunens kulturminner april 2016 august 2017 11. Utarbeidelse av selve planen inkl. vekting av kulturminner, prioriteringer og handlingsdel, samarbeid med ressurspersoner, -miljøer, politikere, m.m. januar 2017 august 2017
12. Politisk vedtak om høring august 2017 13. Høring kulturminneplan september 2017 oktober 2017 14. Bearbeiding og politisk behandling av kulturminneplan, endelig vedtak november 2017 desember 2017 15. Ferdigstilling desember 2017 februar 2018