Årsplan for Marihøna Gårds- og frilufts Barnehage 2015-2018

Årsplan for Marihøna Gårds- og frilufts Barnehage 2015-2018 1

Innholdsfortegnelse Hvorfor årsplan... 3 Om Marihøna barnehage... 4 Barnehagens satsningsområder... 5 Syn på barn... 6 Pedagogiske inspirasjonskilder:... 6 Marihøna-barna er... 6 Sosial kompetanse... 7 Barns medvirkning... 9 Lek... 10 Lekende læring lærende lek... 11 Voksenrollen... 12 Fagområdene... 13 Foreldresamarbeid... 14 Planlegging, dokumentasjon og vurdering... 15 Overgang mellom barnehage og skole... 18 Samarbeid med andre instanser... 18 Lover og retningslinjer... 18 Taushetsplikt og opplysningsplikt... 19 Betaling... 20 Oppsigelse... 20 For sent hentet barn... 20 Krisesituasjoner og sorg... 21 Ulykke / Krise... 22 2

Hvorfor årsplan Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Årsplanen skal avklare barnehagens mål og rammer, og være en konkretisering av målene i Lov om barnehage og Rammeplanen for barnehagen. Årsplanen må ses i sammenheng med disse nasjonale planene, kommunens styringsdokumenter og øvrige vedtekter. Årsplanen har følgende funksjoner: Være et arbeidsredskap for barnehagens personale Gi mulighet til foreldre til å påvirke barnehagens innhold Grunnlag for kommunens innsyn i barnehagen Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til utenforstående Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen. Foreldre skal gjennom planene få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene. Barnehagens styrere har det faglige ansvaret for utarbeidelse av årsplan i samarbeid med ansatte og foreldre. Barnehagens årsplan, fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg Årsplanen varer fra 2015 2018, med revidering ved behov. 3

Om Marihøna barnehage Vi er en Gårds- og Frilufts barnehage med beliggenhet i Furnes i Ringsaker kommune. Vi startet opp i 2004 med to avdelinger og har utvidet oss ved økt behov for barnehageplasser. Med skog og mark på alle kanter har vi fine landlige omgivelser rundt oss. Vår barnehage består av fem avdelinger: 16 plasser for barn 0-2 år: Lilleputtskogen 24 plasser for barn 2-4 år: Hakkebakkeskogen 24 plasser for barn 4-6 år: Trollskogen 35 plasser for barn 0-6 år: Alveskogen fordelt på avdelingene Store- Alvene ca. 21 barn og Små- Alvene ca. 14. barn. Barnehagen ledes av en daglig leder og en assisterende styrer. Vår særegnehet Barnehagen legger vekt på natur og friluftsliv, fysisk aktivitet, samt stell og kontakt med dyr. Vi har shettlandsponnye Finess, islandshestene Finur og Lyksur. Vi har også kaniner, marsvin, høner, dverg- geit og minigris. Barna får ta del i dyrenes hverdag med stell som børsting, foring og kos, samt å ri på hest. I Marihøna Gårds -og friluftsbarnehage er barna i sentrum, vi legger til rette for at de skal kunne utvikle seg til selvstendige barn. Hvert barn er et unikt individ som vi gir individuell veiledning. Barnet skal respekteres og lære seg å respektere sin omverden andre mennesker, naturen og miljøet. Barna utfører øvelser som lærer dem å ta vare på seg selv og sitt miljø. Hele barnets potensial utvikles og utdannes fysisk, intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Barna har en frihet til å velge hva de vil holde på med i løpet av dagen, innenfor enkelte gitte rammer. Vi i barnehagen er opptatt av å gi barna mulighet til å komme nærmere naturen og det den har å by på. Barnehagen er omgitt av skog og natur på alle kanter, og ligger i et stille og rolig område i Nydal. Uteområdet i barnehagen er en stor naturtomt hvor vi har sandkasser, lavvo, gapahuk, bålplass og oppbygget utelekeplass. Underlaget er bark under lekeapparatene, ellers naturlig eng med trær og busker. Vi drar stadig vekk på tur i skogen der barna leker, utforsker, lager måltider og lærer seg å bli glad i naturen gjennom alle årstider. Å bygge granbarhytter, lage mat på bål, og dyrke planter og grønnsaker i egen kjøkkenhage, er noen av aktivitetene barna er med på. Vi mener at barna lærer best om tema fra jord til bord gjennom praktiske aktiviteter. I tillegg har barnehagen en gressplener der mange forskjellige plasskrevende aktiviteter foregår. I vinterhalvåret bruker barnehagen mye av tiden på ski og lek med ski, og med flere variasjoner av aktiviteter. For de minste som ennå ikke har ski på bena, er aking et alternativ. 4

Barnehagens satsningsområder Fjøs/dyr Barna skal, tilpasset alder og modenhet, få innblikk i og delta i stell av de dyra vi har i fjøset vårt. Vi har spader, koster og raker i barnestørrelse for å gi barna en følelse av at de er inkludert og at dette er for meg. Gjennom å delta selv får barna en gryende forståelse for at andre vesen trenger deres omsorg, og at de kan bidra til at dyra har det bra. Å være i lag med dyr er en læringsprosess i seg selv, både i forhold til å ta hensyn og være varsom. Dette er igjen en viktig sosial ferdighet i samspill med andre barn. Tilnærming til naturen, lære om naturen Gjennom mange turer i våre allsidige og naturskjønne omgivelser, ønsker vi å gi barna gode opplevelser i friluft som de vil bære med seg videre. For å bli glad i noe må man lære litt om det, og sammen skal vi gi rom for undring, utforsking og nærkontakt med alt vi finner i skog og mark fra maur og mark, til blomster, trær og fugleliv Fysisk aktivitet Fysisk utfoldelse er en viktig del av barndommen vi aldri skal glemme, barna trenger tid for uhemmet lek i frie omgivelser innenfor trygge rammer. Barnehagen har bygget og vedlikeholder en naturlekeplass, perfekt for lekelystne barn. Avhengig av årstid tilbyr vi lek i klatrestativ, på apparater, og selvfølgelig skilek og aking: Barnehagen kjører opp skiløyper på vinteren, og vi disponerer flotte bakker i ulike størrelser, som gir muligheter for fart og spenning Rammeplanen 3.4 Natur, Miljø og teknikk: Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet 5

Syn på barn Vårt barnesyn er forankret i FNs Barnekonvensjon. Alle barn i Marihøna er kompetente og kommuniserende barn. Barn erfarer og utforsker verden gjennom kroppen, og alt den gjør har en mening. Barnet danner seg selv og dannes i samspill med andre. Barn lærer i relasjoner til voksne og barn rundt seg. Kvaliteten på samspillet mellom barnet og de andre legger premisser for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Rammeplanen trekker frem at barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Det du tror om meg, slik du er mot meg, hvordan du ser på meg, hva du gjør mot meg, slik blir jeg. (M. Jennes) Barna skal få en mulighet til å være seg selv på sine premisser. Vi skal sette av tid til å mestre de daglige situasjonene, som måltid, av- og påkledning, rydding etc. Alle barn skal respekteres som selvstendige subjekt og oppfordres til å mestre oppgaver som er tilpasset barnets ferdigheter. Pedagogiske inspirasjonskilder: Pedagogikk står høyt i barnehagen og vi har flere viktige inspirasjonskilder: - Kreativitet, bruk av fantasi, læring gjennom den frie leken, ut i skogen og opp i trærne er sentrale inspirasjonskilder. Barnehagen vil skape en læringsarena der barn får opplevelse og erfaring fra varierte aktiviteter i naturlige omgivelser. Barnehagen er opptatt av å kunne møte barnet der det er, og gi barnet veiledning videre til å ta nye steg og utfordringer. - Maria Montessori var en dame, som utviklet en egen pedagogisk retning på begynnelsen av 1900-tallet. Hennes syn på barn er like aktuelt i dag, vi har i ulik grad tatt dette med oss inn i barnehagen. Vi er opptatt av barns læring, utforsking og selvstendighet i barnehagehverdagen. Vi mener at barn klarer mye selv bare de får tid, øvelse og veiledning. - Friluftslivets rolle som pedagogisk metode er sentralt i barnehagen vår. Natur og friluftsliv i barnehagen bidrar til virkelighetsnær læring, fysisk aktivitet i hverdagen, naturopplevelser og et godt sosialt miljø. Rammeplanens 7 fagområder er sentrale og vil brukes aktivt i naturen. Marihøna-barna er kompetente kommuniserende sosiale lekne selvstendige lærende opplever seg som en del av fellesskapet 6

Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne. Anerkjennende og støttende relasjoner er grunnlag for utviklingen av sosial kompetanse. I Marihøna tenker vi at sosial kompetanse er summen av følgende fem hovedområder: o Empati og rolletaking o Prososial atferd o Selvkontroll o Selvhevdelse o Lek, glede og humor selvstendig Hva kjennetegner de fem hovedområdene? Empati og rolletaking Å gjenkjenne, sette ord på og å skille mellom andre og egne følelser. Å sette seg inn i andres roller. Lytte og være medfølende. Prososial atferd Å ta hensyn til andre i handling og å utføre handlinger som er til hjelp og nytte for andre. Å hjelpe, dele med, vise omsorg og inkludere andre. Å hjelpe andre å mestre mellommenneskelig samspill. Å gjenkjenne og rose positiv atferd hos andre. Å føle glede ved å vise omsorg for andre. Selvkontroll Å takle det at andre ønsker noe som går på tvers av egne ønsker. Å frembringe aktuelle, gode og kreative løsninger på mellommenneskelige utfordringer. Å ta i bruk forsonende ferdigheter som: å gi seg, innrømme feil, tåle å tape, la seg bli ledet, fire på egne krav og la en annens vilje dominere når det er på sin plass. Å takle frustrasjon, og å kontrollere sine egne aggressive og egoistiske impulser. Å tilgi andre og være i stand til å oppgi sinne. Selvhevdelse Å ta initiativ til sosial kontakt på en passende måte. Å utvikle evnen til å lese den sosiale situasjonen og innrette sin egen atferd etter det samspillet som pågår. Å stå på egne krav når det er på sin plass. Å stå imot venne-/gruppepress. Lek, glede og humor Å skille lek fra annen aktivitet og å tre ut og inn av leken. Å kunne lekekodene. Å bearbeide informasjon systematisk, slik at den kan brukes i leken. Å vise humoristisk sans og ta initiativ til moro Å føle glede ved å lære og undersøke nye ting Å føle glede ved lek og humor 7

Sosial kompetanse Mål Barn i Marihøna barnehage skal utvikle seg til å bli sosialt kompetente individer slik at de kan fungere best mulig i alle sine relasjoner. For å oppnå disse målene må de voksne være bevisst sin rolle som modeller og veiledere for barna. De voksne må: Vise positive følelser Justere seg etter og følge barnets initiativ Snakke til barnet om ting det er opptatt av og prøve å få i gang en samtale Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre Hjelpe barnet til å samle sin oppmerksomhet Gi mening til barnets opplevelser av omverden ved det dere opplever sammen og ved å vise følelser og entusiasme Utvide og berike barnets opplevelser ved sammenligninger, forklaringer og historier Sette grenser for hva som er tillatt på en positiv måte ved å peke ut alternativerandre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne. Sosial kompetanse kjennetegnes på kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. 8

Barns medvirkning Barnekonvensjonen peker på barns rett til medvirkning, og til å bli hørt, både i familien og samfunnet. Barnehagen er som regel barnets første møte med samfunnet utenfor hjemmet. Her representerer barnet seg selv som enkeltindivid og her begynner den første oppdragelse i demokrati. Årene i barnehagen er viktige år i dannelsen av personlig identitet, og identiteten styrkes gjennom en opplevelse av å ha aktiv innflytelse over eget liv. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelovens 3). Barn i barnehagen har rett til å ha innflytelse over alle sider ved sitt liv i barnehagen. Én måte å oppfatte barns rett til medvirkning på, er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har en betydning i fellesskapet. Voksne må ta ansvar for å gi barnet et rom, fysisk og psykisk, for å uttrykke seg og samhandle med andre. Barn har imidlertid ulike måter å medvirke på, og ivaretakelse av de minste barnas medvirkning kan være spesielt utfordrende for de voksne. Det ligger mange følelser og tanker i barnas kroppslige og verbale uttrykk. For å ivareta de minste barnas rett til å medvirke er det avgjørende at de voksne evner å se barnas verbale og kroppslige uttrykk og kunne svare på disse på en god og ansvarlig måte. Barns rett til medvirkning skal ivaretas uavhengig av alder. Det er viktig at barna erfarer at de har en betydning i barnehagen og kan påvirke sin egen hverdag. Barns medvirkning handler om å sørge for at alle barn opplever at de har en stemme. føle glede ved å lære og undersøke nye ting 9

Lek Barn er grunnlaget for verdens framtid. Gjennom tidene og i alle kulturer har barn lekt. Lek er, sammen med behov for ernæring, helse, bolig og utdanning, nødvendig for alle barns utvikling. Leken er instinktiv, frivillig og spontan. Den er naturlig og utforskende. Lek er kommunikasjon og uttrykk som forbinder tanke og handling. Leken omhandler alle aspekter av livet og hjelper barn til å utvikles fysisk, psykisk, emosjonelt og sosialt. Lek er en måte å lære seg å leve på, å leke er livet. Leken oppstår i øyeblikket og trer i kraft umiddelbart. Den er en aktivitet der barnas indre dominerer den ytre verden. Det som barnet opplever og erfarer i miljøet undersøkes og praktiseres i leken og blir slik til kunnskap for barnet. De ferdigheter som barnet tilegner seg i lek er motorikk, kroppsoppfatning, sosialt samspill, språkkunnskaper, ideer og grunnleggende matematiske ferdigheter. I leken bearbeider barnet inntrykk, problemer og motsetninger som barnet blir utsatt for i oppveksten. I lekens verden er alt mulig, der barnet kan forsøke å utforske verden rundt seg uten frykt for hva som ville skjedd dersom det var på alvor. Lek er barnets arbeid og det beste som finnes. Leken er det høyeste trinn i barns utvikling, i menneskets utvikling i denne tiden fordi den er den frie fremstilling av det indre ut fra en indre nødvendighet og drift. Friedrich Fröbel 10

Lekende læring lærende lek Hva er egentlig å leke? Det å skulle sette en konkret definisjon på hva lek er, er vanskelig. Men allikevel vet alle på en måte hva lek er. Leken har mange karakteristiske trekk; Lek er en typisk aktivitet blant barn, en aktivitet som gir tilfredsstillelse i seg selv. Den er lystbetont, frivillig og spontan. Den er spennende og gir et uttrykk for en indre drift. Å leke er å ta et skritt utenfor den virkelige verden, og ta sats inn i fantasiverdenen hvor alt er lov og på lissom. Men leken er ikke bare for å ha det så gøy at det kiler i magen. Leken har også en lærende funksjon på mange områder. Gjennom leken utvikler blant annet barna sosiale relasjoner som det å lede andre og mulighet til å løse konflikter. De utvikler språket gjennom begrepslæring og utveksling av kunnskap. Å inneha lekekompetanse og å mestre leken, er med på å utvikle barnas selvfølelse som igjen gir en trygghet. Mål Marihøna barnehage fremmer lek og læring gjennom: Å stimulere til allsidig og variert lek Å bruke leken til å lage rom for formell og uformell læring Å ha gode, gjennomtenkte og planlagte aktiviteter Å ha tilgang på materialer Å ha dyktig personalet For fremme barns lek og læring må personalet: Være lekne og tørre leke Være åpne for barns initiativ til lek Oppsøke barns lek der den er Legge til rette for lek og læring gjennom å gjøre rom og aktiviteter tydelige Planlegge og strukturere gode formelle læringsaktiviteter Være en part som kan utvikle og bringe leken videre Være en som kan invitere barn inn i etablert lek Ha kunnskap om lek Kjenne til enkeltbarnets behov 11

Voksenrollen Alle ansatte i Marihøna barnehage er betydningsfulle og viktige for fellesskapet i barnehagen. De ansatte i Marihøna har ulike roller, men alle har vi samme oppgave: Å medvirke til en god barnehagehverdag for barn og kollegaer. Voksenrollen handler om å være gode modeller og å være barnas veiledere og rådgivere. Vi skal formidle gode holdninger som toleranse, respekt og anerkjennelse. Som voksne må vi være tydelige og forutsigbare. Vi skal stimulere barns nysgjerrighet og møte deres vitebegjær med entusiasme. Vi skal være tilstede både bokstavelig og i overført betydning og se hvert enkelt barn. Mål Marihøna barnehage har et inkluderende miljø der både voksne og barn opplever likeverd og respekt. Personalet viser dette gjennom sine handlinger og væremåte. Barna skal møte voksne som: går aktivt inn i samspill med barn og støtter deres utvikling er aktive i lek og hjelper barna å videreutvikle leken. hilser på alle vi møter har respekt for andre og andres meninger er ærlige mot hverandre er lydhøre for hverandres ytringer/ tørre å si vår mening kan ta opp uenighet på en respektfull måte snakker med og ikke om er tilstede, både i bokstavelig og overført betydning minner hverandre på ansvaret vi har som forvaltere av barnas barndom 12

Fagområdene Fagområdene i rammeplanen er et viktig arbeidsredskap og innehar gode målformuleringer. Målene for hvert fagområde, og konkretisering av disse, skal synliggjøres i periodeplanene, aktivitetsplaner, individuelle planer, i hverdagssituasjonene og rutiner. Det er pedagogisk leder som har ansvar for å ivareta og synliggjøre fagområdene i den daglige planleggingen. 13

Foreldresamarbeid I Marihøna barnehage legger vi vekt på å få til et godt foreldresamarbeid. Foreldregruppen er vår viktigste samarbeidspartner i arbeidet med å skape trivsel, utvikling og læring hos barnet. Den viktigste kontakten mellom barnehagen og hjemmet skjer hver dag i bringe og hentesituasjoner, der relevant informasjon skal videreformidles begge veier. Øvrig informasjonsflyt fra barnehagen skjer hovedsakelig via e-post og barnehagens nettsider, men også på oppslagstavler. Det er derfor viktig at foreldre informerer personalet dersom de ikke er tilgjengelig via e-post eller endrer e-postadresse. I situasjoner der personalet er usikre på foreldres synspunkt, eller ønsker og informere om noe viktig vedrørende barnet, er personalet instruert og forpliktet til å ringe barns foreldre; gjerne èn gang for mye, enn èn gang for lite. Foreldresamtaler Alle foreldre vil få tilbud om to foreldresamtaler i barnehageåret. Det er ønskelig at foreldre deltar på minst en av disse. Foreldremøter På høsten er det alltid et oppstartsmøte for nye og gamle foreldre. Her vil også periodeplanen for inneværende halvår presenteres. På våren vil det bli nytt foreldremøte. Samarbeidsutvalget (SU) Su skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Su består av 5 representanter fra foreldrene, styrere, 2 eierrepresentanter og 2 ansatte. Styrer er sekretær. Su skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forhold til foreldrene. Forslag til års budsjett og årsplan legges frem for Su. Su skal sikre samarbeidet mellom hjem og barnehage. Su har ingen fast møteplan men møtes ved behov. Foreldreutvalg FAU består av en gruppe foreldre som er valgt på første foreldremøte på høsten. Fau består av 5 foreldrerepresentanter, en fra hver avdeling. Fau skal sikre at samarbeidet mellom hjem og barnehage blir godt. Det avholdes møter ved behov. 14

Planlegging, dokumentasjon og vurdering Marihønas pedagogiske virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Å planlegge, vurdere og dokumentere er en prosess hvor de ulike delene må sees i sammenheng, og er avgjørende for at det er progresjon i arbeidet. Foresatte skal inviteres til å delta i prosessen. Pedagogiske ledere og styrere har ansvaret for prosessen. Planlegging Vi planlegger ut fra overordnede mål og med utgangspunkt i barnas interesser, erfaringer, alder og modenhet. Planlegging sikrer at vi jobber målrettet, at vi kan kontrollere/justere underveis og til slutt se om vi har nådd målene. God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Ikke alt kan planlegges, men i barnehagen er det viktig at vi vet hva vi vil med de ulike aktivitetene og hverdagssituasjonene. Planer viser retning og gjør det enklere å løse uforutsette problemer. De behov og interesser som barna selv på forskjellige måter gir uttrykk for, bør ligge til grunn for vår utforming av miljøet og planleggingen av den pedagogiske virksomheten. Pedagogiske ledere og styrere er ansvarlig for planleggingsarbeidet. Mål Alle avdelinger er ansvarlig for å lage periodeplaner, som er en konkretisering av årsplanens mål. Alle avdelinger har ansvar fore å lage aktivitetsplaner/ukeplaner/månedsplaner. Alle planene skal være tilgjengelige for foresatte. Alle ansatte skal kjenne til barnehagens årsplan. 15

Vurdering Vurdering skal inngå som en naturlig del av arbeidet for å sikre kvaliteten i barnehagen. Trivsel hos enkeltbarnet og i barnegruppa vurderes kontinuerlig, periodeplaner vurderes etter periodens slutt osv. Vurdering er å beskrive og reflektere for å kunne justere innholdet i planleggingen. Var gjennomføringen i henhold til planer? Var det rett tidspunkt å gjøre det på? Kunne vi ha gjort noe annerledes? Hvorfor og hvordan. Vi ser på hele prosessen som en viktig del av vurderingsarbeidet. Vurdering gjøres på avdeling, leder- og personalmøter Pedagogiske ledere og styrere er ansvarlig for vurderingsarbeidet. Mål Alle periodeplaner skal vurderes fortløpende. Årsplan kan revideres etter behov. Barnegruppa og det enkelte barns trivsel og utvikling dokumenteres i tilknytning til foreldresamtaler. Barnas erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Foreldrenes erfaringer og synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Observasjon Observasjon i barnehagen er systematisk innsamling av informasjon om hva barna sier og gjør, hvem de er sammen med, og stedene de oppholder seg. Observasjon hjelper oss voksne i barnehagen til å få bedre innsikt i barnas lek og sosiale samspill, og se det enkelte barnet. Ved å observere vil vi avdekke konflikter, oppdage felles lek og vennskap. Hensikten med observasjon er å støtte barna i deres videre utvikling. Observasjon kan også være for at personalet skal utvikles i sitt arbeide og sitt barnesyn. Observasjon hjelper oss å å synliggjøre vår praksis og gir større rom for barns medvirkning. Vi kartlegger 3-5 åringers språkkompetanse ved hjelp av TRAS. Mål Observere systematisk det daglige arbeidet i barnehagen. Bruke TRAS som observasjonsmetode for å kartlegge språk og språkutvikling hos 3, 4 og 5 åringer. 16

Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte som synliggjør egen praksis for de ansatte i barnehagen. Det kan ses på som et kontinuerlig utviklingsarbeid hvor de ansatte og barnehagen som organisasjon er i kontinuerlig utvikling og arbeidsmåten er særlig nyttig for å la små barn medvirke i egen barnehagehverdag. Gjennom pedagogisk dokumentasjon tar personalet utgangspunkt i dokumentasjonen fra hverdagen i barnehagen og åpner for refleksjon rundt denne dokumentasjonen. Det handler om å vende blikket mot den pedagogiske hverdagen som skaper rammer for både barn og voksne. Ved å reflektere over det som tas for gitt dekonstrueres etiske spørsmål om barns medvirkning og demokratiske aspekter ved det pedagogiske arbeidet. Det er refleksjonen rundt eget arbeid og barnas opplevelse av barnehagehverdagen som er grunnlaget for pedagogisk dokumentasjon. Gjennom refleksjon over egen praksis vil barnehagen kunne være i kontinuerlig utvikling. Mål Marihøna barnehage skal dokumentere barnehagehverdagen gjennom video, foto, praksisfortellinger eller tekst. 17

Overgang mellom barnehage og skole Barn i Marihøna som skal begynne på skolen påfølgende høst vil sammen danne en førskolegruppe. Denne gruppen vil gjøre skoleforberedende oppgaver, hvor vi vil vektlegge språk og praktiske ferdigheter. Barnehagen vil også delta i direkte samarbeid med den enkelte skole der dette er behov. Overgang fra barnehage til skole skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Informasjon fra barnehage til skole skjer alltid med foreldrenes samtykke. Samarbeid med andre instanser Barnehagen har flere samarbeidspartnere som vi i varierende grad forholder oss til: Helsestasjon Pedagogisk fagsenter Barnevern Pedagogisk psykologisk tjeneste Sosialtjenesten Lover og retningslinjer Statlige føringer: FNs barnekonvensjon, Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kvalitetsmeldingen, derav Stortingsmelding nr 41 18

Taushetsplikt og opplysningsplikt 20 i Lov om barnehager omtaler regler for taushetsplikten. Bestemmelsen viser til reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven, og gjør disse gjeldene for alle ansatte i virksomheter etter barnehageloven enhver som utfører tjeneste eller arbeid. Reglene verner barna og deres foreldre slik at ingen opplysninger om personlige forhold kommer på avveie. 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten. Barnehagepersonalet har plikt til å gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysningene bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget initiativ gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Eller når et barn har vist vedvarende, alvorlige adferdsproblemer. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barnevernstjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. 19

Betaling Foreldrebetaling fra og med 1. mai 2015 er på Kr. 2580,- pr. måned for full plass Kr. 2363,- for 4 dager Kr. 2088,- for 3/4 dager Kr. 1809,- for 3 dager Kr. 1317,- for 2 dager Kr. 305,- enkeltdager (inntil 9 timer daglig I tillegg kommer kr 350,- pr. måned til mat for barna og kr 20,- pr. måned i turpenger. Betalingen skjer via bankgiro og må sikre at mottaker får egen kvittering for innskuddet. På innbetalingen skal det stå fakturanummer og kundenummer. Betalingen har forfall før den 1. hver måned. Betalingen settes inn på kontonummer: 1822.17.13784. Oppsigelse Oppsigelse må leveres skriftlig til styrere. Oppsigelsestiden er på tre måneder fra den følgende 1. i måneden. Dette gjelder også om kontrakten er tegnet før barnet har begynt i barnehagen. Foreldrebetalingen kan forøvrig frafalles i oppsigelsestiden fra det tidspunktet plassen fylles opp av et annet barn dersom alle barnehagens avdelinger er fylt opp, ellers etter oppsigelsestidens utløp. For sent hentet barn Vi har forståelse for at man kan bli forhindret ved noen få anledninger til å komme i rett tid, for å hente. Da forventer vi å få beskjed i så god tid som mulig. Skjer det mer enn en gang vil vi ilegge bot. Dette grunnet at Marihøna må betale en ansatt overtid for å passe barnet, samt at den ansatte bruker av sin fritid. Vi bruker sund fornuft, og ser an hvert tilfelle. 20

Krisesituasjoner og sorg Marihøna barnehage har en handlingsplan, hvor alle typer kriser har sine rutiner, samt ved dødsfall og andre situasjoner. Denne handlingsplanen skal alle ansatte i barnehagen signere på at de har lest og forstått innholdet av. Vi ønsker å ivareta barn, ansatte og foreldre på best mulig måte i disse situasjonene. Ved sorg: Ingen barn sørger likt, barns sorgreaksjon avhenger av personlighet, alder, modenhetsnivå og nettverk rundt. Typiske trekk: Trishet Lengsel Sterke minner Savn Tretthet Konsentrasjonsvansker Hukommelsesproblemer Angst Søvnløshet Aggresjon Det er mye man kan gjøre for å legge til rette for god sorgbearbeiding. Man kan sette av tid i avdelingen hvor man sitter i hestesko og forteller om sine opplevelser, eller prate med de det gjelder på tomannshånd. Dersom barnet opplever at det blir gitt rom for spørsmål, vil det forholde seg til den informasjonen det får, istedenfor til fri fantasi. Det er ikke alle som klarer å sette ord på det de tenker, og da kan det å tegne være et nyttig verktøy Lek er også en god metode for barn i sorg, de leker ut sorgen gjennom situasjoner de har opplevd Andre ressurser: Foreldre / foresatte Kriseteam i kommunen Venner Personalet Helsestasjon Prest / diakon Andre tillitspersoner 21

Ulykke / Krise Hver ulykke må behandles ulikt, ut ifra omfang. Handlingsplanen for personalet tar for seg alle sider av større og mindre typer ulykker. Handlingsplanen inneholder: Viktige telefon nummer Generell handlingsplan Fall hodeskader Alvorlig ulykke i barnehagen Ulykker med kjemikalier Alvorlig sykdom hos et barn Smittevern og hygiene Alvorlig sykdom hos ansatt Når et barn bør være borte fra barnehagen Når et barn blir syk i barnehagen Stelleinstruks Mobbing av barn i barnehagen Mobbing i barnehagen Barn blir borte fra barnehagen Barn blir borte fra tur Generell håndtering av biting Sorgreaksjon hos barn Hjelpe-rollen når barn er i sorg Minnestund i barnehagen Håndtering av presse i nødsituasjoner Håndtering av personlige kriser Frostskader Brannskader Vepsestikk, bistikk, humlestikk, flåttbitt og ved allergisk reaksjon Dødsfall i barnehagen Oppfølging når barn dør i barnehagen Ved død i familien til barn i barnehagen Når et barn død plutselig (ikke i barnehagen) En i personalgruppen mister en av sine nærmeste Vi vil også kontakte andre instanser ved noen av situasjonene: BUP PPT Helsestasjon Fastlege Kommunens kriseteam Evt andre 22