Miljøvernavdelingen Asker kommune Postboks 353 1372 Asker Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: 15/5 Deres dato: 15.02.2016 Vår ref.: 2009/12256-76 FM-M Saksbehandler: Carolin Schulze Direktetelefon: 22003671 Dato: 16.03.2016 Brønnøya med nærliggende øyer og tilstøtende sjøarealer - gbnr 41/1 m.fl. - ny områderegulering - Fylkesmannens tilbakemelding etter møte med Asker kommune Vi viser til brev av 15.02.2016 med referat fra møte den 12.02.2016 mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og Asker kommune ved plan- og bygningsavdeling. Hensikten med møtet var å utveksle synspunkter og videreføre dialogen for å løse den siste innsigelsen som hefter ved planforslaget. Gjenstående del av innsigelsen, fremmet av Fylkesmannen i brev av 26.03.2015, gjelder bygging av nye fritidsboliger på Brønnøya. Etter en opptelling plan- og bygningsavdelingen har gjort i etterkant av møtet, har det kommet frem at det finnes til sammen 67 tomter som er regulert til bebyggelse hvor det ennå ikke er oppført bolighus eller fritidsbolig. Det var enighet om at Fylkesmannen kommer med en skriftlig tilbakemelding av temaet som ble tatt opp i møtet. Bakgrunn I møtet ga Asker kommune klart uttrykk for at det er viktig for kommunen å beholde de ubebygde tomtene som byggeområder. Dette begrunnes med at grunneierne av disse tomtene ikke skal miste sin utbyggingsrett, en vurdering som er sterkt politisk forankret. Asker kommune argumenterer videre for at det er vanskelig å plukke ut tomter som har mindre betydning enn andre da det vil innebære en forskjellsbehandling av grunneierne. Kommunen åpnet imidlertid for å ta inn en bestemmelse som stiller krav til mer detaljerte biologiske undersøkelser før det gis byggetillatelser. Det ble videre løftet fram en idé om at krav til skjøtselsplan kan brukes i større grad. I møtet redegjorde også Fylkesmannen for vårt standpunkt i saken. Vi har forståelse for at dette er en krevende situasjon for kommunen, der et lokalt ønske basert på en sterk forankret eiendomsrett skal veies opp mot regionale og nasjonale hensyn. Vi har videre merket oss at Asker kommune har kommet oss i møte på flere innsigelser. Vi ønsker å berømme Asker kommune for mange gode tiltak for bedre vern og forvaltning av Brønnøyas store natur- og rekreasjonsverdier, og den gode dialogen vi har for å finne løsninger som ivaretar både de lokale og de nasjonale interessene. Vi ønsker her også å vise til at vi har imøtekommet Asker kommune når det gjelder en økning i utnyttelsesgraden for fritidsboligene på 10 m 2 til våtrom. Videre har vi omgjort innsigelsen til regulering av 19 tomter til kombinerte formål, til en sterk faglig merknad/fraråding. Økning i
Side 2 av 6 utnyttelsesgraden og at det åpnes for flere fastboende på øya er vi utgangspunktet svært kritiske til da vi vurderer at det kommer i konflikt med nasjonale interesser, slik vi argumenterer for i våre tidligere uttalelser. For å bidra til en løsning har vi likevel vektlagt lokale ønsker på dette punktet. I forbindelse med drøftingen av om krav til skjøtselsplan kunne brukes i større grad, ønsket Asker kommune i møtet å vite hvordan Fylkesmannen kan bidra til at de store verdiene på øya tas vare på. De fleste hensynssonene på Brønnøya kvalifiserer for tilskudd etter tilskuddsordningen for truede arter og naturtyper som Fylkesmannen administrerer på vegne av Miljødirektoratet. På grunn av de store naturverdiene på øya, kan det være aktuelt å finansiere en skjøtselsplan for hele øya gjennom slike tilskuddsmidler. Fylkesmannen vurderer uansett ikke at et krav om skjøtselsplan er tilstrekkelig til at en kan anbefale bygging av flere hytter på øya. Fylkesmannens tilbakemelding For å sikre naturverdiene bedre ved en utbygging av nye hytter foreslår Asker kommune å ta inn en bestemmelse som stiller krav til mer detaljerte biologiske undersøkelser før det gis byggetillatelser, for så å finne den plassering for fritidsboligen som i minst grad skader naturmangfoldet. Fylkesmannen har gjort en grundig vurdering av kommunens forslag, men kommet fram til at vi må holde fast ved innsigelsen mot bygging av nye fritidsboliger på Brønnøya av flere grunner. Vår vurdering er at strenge bestemmelser alene ikke er tilstrekkelig for å sikre det biologiske mangfoldet på Brønnøya på lang sikt. Mange nye fritidsboliger vil komme i direkte konflikt med viktige naturverdier da flere tomter i sin helhet er dekket av en viktig naturtype. Det har videre vist seg vanskelig for kommunen å håndheve bestemmelsen om at inngrep i terreng og vegetasjon ikke er tillatt. Vi understreker også at det er betydelig usikkerhet knyttet til hvordan fritidseiendommene på Brønnøya opparbeides når nye generasjoner kommer til øya. Hensynet til naturen vil lett komme i konflikt med beboernes sterkere ønske om sol og utsikt, og opparbeiding av private hager. Vi har allerede i dag flere eksempler på slike tilfeller der naturlig vegetasjon har blitt fjernet. Utdypende forklaring For å understeke viktigheten av å bevare de ubebygde tomtene, også de som ikke har registrerte naturtypelokaliteter, utdyper vi med en grundigere forklaring, og viser samtidig til tidligere uttalelser i samme sak. Grunnlendt kalkrik mark i Oslofjorden er svært viktige områder for biologisk mangfold av både nasjonal og internasjonal betydning, og er viktig både for insekter, karplanter, sopp, lav og moser. Brønnøya er tilholdssted for sjeldne plante- og dyrearter som er sårbare eller utrydningstruede (rødlistearter). En rekke av rødlisteartene, blant annet de mest truede, er knyttet til ulike kvaliteter i naturen, ikke bare til de viktige naturtypelokalitetene som er registrert i dag. Enhver ødeleggelse av naturkvaliteter vil derfor kunne være skadelig for truede arter. Kartlegging har vist at det er viktige naturtyper på 26 prosent av øyas areal. Ved å avgrense de viktige naturtypene som hensynsområder med bestemmelser som ivaretar naturverdiene, vil viktige forekomster av truede naturtyper og truede arter sikres. For artsmangfoldet er hensynsområdene trolig en god måte å bevare forekomster av truede og nær truede karplanter, lav og sopp på. Dette er arter som er sterk knyttet til lokaliteter med bestemte kvaliteter, og som i liten grad lever i lokaliteter som ikke er egnet. For mer bevegelige arter, som truede biller og sommerfugler, er hensynsområdene med stor sannsynlighet ikke tilstrekkelige for å sikre
Side 3 av 6 levedyktige populasjoner over tid. Insekter beveger seg i langt større grad enn planter, og er avhengige av at det finnes flere egnede lokaliteter for at populasjonene skal klare seg. Artenes overlevelse over tid er avhengig av at de hele tiden er i stand til å etablere seg på nye lokaliteter. De truede sommerfuglartenes larver lever i mange tilfeller kun på én planteart (se tabell 1). Dette er planter som hverken er truet eller sjeldne. De har heller ikke vært utslagsgivende for å avgrense viktige naturtyper. Det betyr at de truede sommerfuglartenes næringsplanter i større grad befinner seg utenfor hensynsområdene enn innenfor. Felles for flere av de truede sommerfuglene, er at de er knyttet til åpne og varme lokaliteter hvor vertsplantene lever. For de truede sommerfuglenes framtid er det derfor avgjørende at arealet som kan huse vertsplantene er stort og sammenhengende, og dermed så lite fragmentert som mulig. Tabell 1. Truede sommerfugler påvist på Brønnøya, og deres vertsplante. Art Truethetskategori Vertsplante Naturtype Hjorterotflatmøll Kritisk truet (CR) hjorterot kalktørrenger Ethmia pusiella Kritisk truet (CR) legesteinfrø berg, ur og grunnlendt mark Blodengmott Kritisk truet (CR) timian varme tørrenger Blek knoppurtflatmøll Sterkt truet (EN) knoppurt kystnære tørrenger Argyresthia spinosella Sterkt truet (EN) slåpetorn kratt med slåpetorn Bucculatrix maritima Sterkt truet (EN) strandstjerne strandsonen Brun malurtpraktvikler Sterkt truet (EN) markmalurt tørrenger og kalkberg Depressaria depressana Sterkt truet (EN) hjorterot kalktørrenge Slåpetornsmalmott Sårbar (VU) slåpetorn og hagtorn kratt med slåpetorn Hypercallia citrinalis Sårbar (VU) blåfjær enger Liten lakrismjeltsekkmøll Sårbar (VU) lakrismjelt skogbryn, enger og bakker Brønnøyas størrelse er gitt, men graden av fragmentering blir større dersom ubebygde tomter blir utbygd. For arter som er blant de mest truede i Norge kan tap av egnede arealer og økt fragmentering på Brønnøya være avgjørende for at artene forsvinner fra norsk natur. Økt fragmentering gir færre arter, og reduserer muligheten for spredning av arter mellom egnede lokaliteter. Tap av egnede habitater for spesialiserte arter på øyene i Indre Oslofjord er en utvikling som har gått over flere tiår. Dette har ført til at flere arter med utbredelse begrenset til denne regionen er blitt truet. Den samlede belastningen er allerede svært stor. Fylkesmannen forvalter verneområdene i Indre Oslofjord, og jobber intenst hvert år med å begrense habitatforringelse. For å sikre framtidig overlevelse av de mest truede artene, må også egnede habitater utenfor verneområdene tas vare på. Utbygging av de ubebygde tomtene på Brønnøya er derfor ikke i tråd med bevaring av nasjonalt viktige naturverdier, og i strid med naturmangfoldlovens 4 og 5. Vi viser igjen til Brønnøyas betydning for metapopulasjonsdynamikken til å opprettholde artsmangfoldet også på de andre øyene i Indre Oslofjord (for ytterligere forklaring, se våre uttalelser datert 26.03.2015 og 01.03.2013). Det har pågått, og pågår stadig en kraftig utbygging og urbanisering, ikke bare av fastlandet i Asker og Bærum, men også av øyene. Grovt sett er Nordre Nesøya helt nedbygd. Også hoveddelen av Nesøya er så godt som nedbygd, med unntak av naturreservatet midt på øya og engområder i nordøst. Brønnøya er også fragmentert, men fremstår like fullt som en grønn øy. Mye av årsaken er at hyttene er av beskjeden størrelse og er oppført for flere år siden, slik at de har satt seg i miljøet. I tillegg har de fleste hyttene i dag naturtomter, og blir i liten grad
Side 4 av 6 benyttet i den kalde årstiden. I og med at øya er bilfri, er veiene av beskjeden størrelse og har gruset toppdekke. Mange av veikantene har en rik flora. En enkel GIS-analyse viser at de 67 ubebygde tomtene har et samlet areal på omkring 228 daa. Hele arealet til Brønnøya er omkring 1391 daa. Det betyr at de ubebygde tomtene utgjør så mye som om lag 16 prosent av Brønnøyas totale areal. De ubebygde tomtene er dermed også en viktig forklaring på hvorfor Brønnøya fortsatt fremstår som en grønn øy. Naturmangfoldloven alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven har innført alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Forvaltningsmålet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Det innebærer at offentlige beslutninger skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, jf. 8. Vi påpeker at vi har mye kunnskap om naturmangfoldet som tilsier at Brønnøya ikke bør bebygges ytterligere. Samtidig foreligger det ikke tilstrekkelig kunnskap om de langsiktige virkningene ytterligere fritidsboliger vil ha på naturmangfoldet. Når så store verdier står på spill, mener vi at føre-var-prinsippet står sterkt, jf. naturmangfoldlovens 9. En påvirkning av et økosystem skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vi understreker at den samlede belastningen på naturtypene og artene som finnes på Brønnøya allerede er svært stor, både ut fra et nasjonalt og regionalt perspektiv. 12 stiller krav til miljøforsvarlige teknikker for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet. Vi påpeker at selv med best mulig plassering av bygg på de aktuelle eiendommene vil resultatet være fragmentering med påfølgende tap av naturmangfold. Flere fritidsboliger på Brønnøya vil være i strid med naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Vi kan ikke se at det foreligger tungtveiende samfunnsinteresser som tilsier at hensynet til nasjonalt viktige naturverdier må vike. I kontrast til Nesøya (til venstre) har Brønnøya fortsatt et grønt preg. Foto: Jon A. Markussen, miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2012.
Side 5 av 6 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen gir tydelige føringer for hvordan strandsonen i Indre Oslofjord skal forvaltes. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen og dens virkeområde videreføres i de statlige planretningslinjene. Det betyr at hele Brønnøya omfattes av retningslinjene. I formålsparagrafen presiseres det at målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Vernet skal gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. Oslofjordregionen er skilt ut som en egen kategori med særlig stort utbyggingspress og det påpekes i retningslinjene at Oslofjordregionen er det området med klart mest nedbygd strandlinje. Som en konsekvens skal forbudet praktiseres strengt i Oslofjordregionen. 5.2 i retningslinjene understreker at bygging og landskapsinngrep ikke skal tillates på areal som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, m.m. Vi understreker at det videre står i retningslinjene at eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Det skal være en svært restriktiv holdning til nye fritidsboliger. Vi minner også om at det i de nasjonale målene for retningslinjene er presisert at naturgrunnlaget skal forvaltes på lang sikt, ut fra hensynet til naturens mangfold, produktivitet og evne til fornyelse. Karakteristiske hovedtrekk i naturtype og landskap må søkes opprettholdt, og verdifulle lokaliteter, forekomster og arter må tas vare på innenfor det økologiske samspill i sine miljøer, og grunnlaget for allmenn rekreasjon skal trygges og utvikles videre. Mulighetene for friluftsliv og opplevelse av natur- og kulturmiljø i kystsonen må opprettholdes og forbedres (jf. 5.3.3.2). Det er vår vurdering at Brønnøya, på grunn av sin store betydning for et truet biologisk mangfold og som viktig fritids- og rekreasjonsområde for en voksende befolkning, bør ha en streng strandsoneforvaltning. Det har vært et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen siden 1965. Det har likevel foregått en utstrakt nedbygging og dermed forringelse av verneverdier og muligheter for allmenn rekreasjon. Dette understreker viktigheten av å snu trenden for å bevare de viktige restområdene. Et regionalt og langsiktig perspektiv Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven skal strandsonen vurderes helhetlig og langsiktig. Mange arealendringer som hver for seg har små virkninger kan til sammen redusere naturmangfoldet betydelig og føre til at flere arter og naturtyper blir truet. Det er derfor en særskilt utfordring å sikre en helhetlig planlegging, der virkninger for naturmangfoldet ses i sammenheng for større områder og flere tiltak. Osloregionen har landets rikeste naturmangfold samtidig som regionen opplever landets største utbyggingspress. Det er forventet at veksten i vår region vil fortsette i årene framover. I takt med en økende befolkning, vokser også behovet for å sikre flere friluftsområder for allmenheten, samtidig som også behovet for å ta vare på naturmangfoldet øker. Den nylig vedtatte regionale planen for areal- og transport for Oslo og Akershus peker ut noen vekstområder der hensynet til vekst går foran vern, samtidig som vernet styrkes utenfor de prioriterte vekstområdene. Målet med denne strategien er å ta vare på viktig grønnstruktur i et langsiktig perspektiv. Vi understreker at dette målet kun kan bli nådd dersom vern faktisk står
Side 6 av 6 sterkere i de områdene som ikke er prioriterte vekstområder. Dersom verdifull grønnstruktur også taper i de områdene som ikke er pekt ut som prioriterte vekstområder, vil det kunne ha svært negative konsekvenser for artsmangfoldet og muligheten for allmennhetens rekreasjon. Vern må derfor prioriteres på Brønnøya. Vernet står enda sterkere når det ikke foreligger tungtveiende samfunnshensyn som forsvarer nedbygging av verdifull grønnstruktur. Oppsummering Basert på de retningslinjer og det lovverk Fylkesmannen har vist til i kombinasjon med kjent kunnskap om øyas særs viktige betydning for naturmangfoldet er det vår vurdering at vi må stå ved vår innsigelse mot bygging av nye fritidsboliger på Brønnøya. Med hilsen Are Hedén fylkesmiljøvernsjef Ellen Lien seksjonssjef naturforvaltning Dokumentet er elektronisk godkjent. Saksbehandler for plan: Carolin Schulze tlf. 22 00 36 71 Saksbehandler for naturmangfold: Øystein Røsok tlf. 22 00 36 40