FJERNVARME. Satser videre i Bergen. 32 sider fjernvarme

FJERNVARME Utgave 2 mai 2010 Satser videre i Bergen Når avfallsavgiften nå forsvinner, kan BKKs fjernvarmeutbygging fortsette, og målet om 275 GWh fjernvarme innen 2015 opprettholdes. Uten fjernvarme ville Bergen hatt mye større utfordringer med lokal luftforurensning og anstrengte kraftlinjer. Side 28, 30 31 og 44 45 Foto: HALLGEIR VÅGENES/scANpix 32 sider fjernvarme

Innhold Kostnadsdebatten kommer Når Regjeringen nå fjerner avfallsavgiften innebærer det at en kampsak for fjernvarmeselskapene krones med seier. Men fortsatt er det mange saker på dagsorden for en bransje som enda er i en tidlig utviklingsfase. Som Energi Fjernvarme skrev om i forrige utgave, er debatten om fjernvarme i lavenergibygg kommet. Her vil fjernvarmeselskapene også måtte regne med lokal og sentral motstand, kanskje på nivå med den motstanden som selskapene har møtt på ankesakene på konsesjoner fra tilhengere av satsing på elvarme. De nye bygningstekniske standardene som kommer, vil på sikt innebære en merkbar reduksjon i oppvarmingsbehovet til nye boligog næringsbygg. Dette vil opplagt bli en utfordring for fjernvarmesektoren. Da er det viktig å vise evne til innovasjon. Et eksempel på dette viser vi i denne utgaven gjennom BKK Varmes samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen (side 42). Selv med utgangspunkt i at det fortsatt vil være et varmebehov for slike bygg, innebærer passiv- og lavenergihus en endring av muligheten for avsetning av varmeproduksjonen. Dette vil kunne medføre at kostnadene per levert energienhet stiger ved at investeringene i infrastruktur fordeles på færre kilowattimer benyttet energi. Det er kun gjennom å ta ledertrøya i debatten om lønnsomme løsninger for nye byggstandarder at fjernvarme vil kunne hevde seg i kostnadsdebatten som kommer. Enova offentliggjorde nylig en studie hvor man foretok en sammenlikning av kostnadsnivået mellom norske og svenske fjernvarmeprosjekt. Konklusjonene er ikke overraskende; det norske markedet er for lite til å få kostnadseffektive løsninger og et velfungerende marked. Dermed vil sluttbrukerne av energi fra fjernvarmeselskapene enda i noen tid kunne oppleve at kostnadene på fjernvarme ligger høyere enn alle skulle ønske. øystein meland oystein.meland@energi-nett.no Avfallsavgiften fjernes I revidert statsbudsjett fjerner regjeringen avgiften på sluttbehandling av avfall. Det betyr at fjernvarmebransjen har lykkes i sine anstrengelser for bedre varmevilkår. Nå varsler blant annet BKK Varme at utbyggingen av fjernvarme kan fortsette i høyt tempo Side 28, 30 og 31 Enkel fjernvarme BKK varme med fjernvarmesystem til lavenergihus Side 42 Foto: RuNE EndRESEN/DN Global gigant Høje energipriser og den globale klimadagsorden får fremtiden til at se lys ud for producenter af præisolerede rør Side 50 51 Energi Fjernvarme er et bilag til Energi utgave 5 2010 Redaktør Ola N. Nedrelid ola.nedrelid@energi-nett.no Redaksjonssjef Øystein Meland oystein.meland@energi-nett.no Design Therese B. Hansen Hege Blix Bernhardsen Annonser Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 83 Jonny Wedde jonny.wedde@energi-nett.no Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 83 Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: +47 22 00 11 50 Faks: +47 22 00 10 83 ISSN 0802-3360 Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Fiskaren og en rekke andre publikasjoner. www.energi-nett.no Abonnement energi@energi-nett.no Tlf: + 47 22 00 11 50 Faks: + 47 22 00 10 8 Trykk HA Grafisk AS Forsidefoto Hallgeir Vågenes/Scanpix

Rammebetingelser ENERGI FJERNVARME Fjerner forbrenningsavgiften Foto: FREdRIk kveen/europower Regjeringens forslag i revidert statsbudsjett om å fjerne forbrennings avgiften er blitt tatt særdeles positivt imot fra et samlet kraft- og varmemiljø. av ola n. nedrelid ola.nedrelid@energi-nett.no Det er også blitt positivt mottatt at det innføres CO 2 -avgift på gass fra 1. juli. Direkte bruk av gass til bygg konkurrerer med fornybar varme, og CO 2 -avgiften forbedrer derfor konkurranseevnen for fjernvarme. På forhånd var det også et visst håp fra varme miljøet om en merknad som kunne sikre fjernvarme og bioenergi i energimerkeordningen uten at dette ble innfridd denne gangen. Faller bort. Forbrenningsavgiften på avfall vil etter regjeringens forslag avvikles fra 1. oktober i år. Dette er samme dato som Sverige avvikler sin forbrenningsavgift. Avviklingen vil bedre konkurransesituasjonen for den norske avfallsbransjen. Med forslaget i revidert vil regjeringen oppnå å redusere forskjellene i kostnadsnivå mellom norske og svenske forbrenningsanlegg. Regjeringen har også lagt til grunn at de vil følge nøye med i utviklingen av avfallsmarkedet blant annet for å følge med i den virkningen avgiftsbortfallet får på avfallsgjenvinningen. Fjerning av forbrenningsavgiften har vært den store saken for varmemiljøet det siste året fra finanskrisen og deponiforbudet bidro til økt eksport av avfall til Sverige. Sterkt kritisk. Energi tok opp problemstillingen første gang allerede i desember 2005 hvor adm. direktør Odd Helland i Tafjord Kraftvarme var sterkt kritisk til myndighetene. Han uttalte da til Energi at Norge neppe ville greie å bygge opp noe vesentlig volum av ny fjernvarme uten rimelig tilgang på energi fra avfall uansett støtte ordninger i Enova-regi. Framfor presentasjonen av revidert nå i mai sa daglig leder Heidi Juhler til Energi at alle løsninger utover fjerning av forbrenningsavgift gir konkurransevridninger i eksportmarkedet og mindre avfallsmengder til Norge enn forventet. Bakkgrunnen for optimismen denne gang var blant annet at opposisjonen tidligere hadde fremmet forslag om å fjerne avgiften. Det er derfor et samlet storting som nå står bak avgiftsendringen. Avviklingen av forbrenningsavgiften vil gjøre det mulig å utnytte mer restavfall i Norge. Den vil gi et bedre grunnlag for å investere i fjernvarmenett på steder med avfallsforbrenning og vil derfor gi mer vannbåren varme her i landet. 28 05 2010 www.energi-nett.no

L e d e n d e p å f j e r n v a r m e l ø s n i n g e r Stålrør PEX-rør Kobber-flex Stålflex - Vi har den optimale løsning! Uansett hvilke lokale forhold som gjelder har vi en helhetsløsning som lever opp til dine forventninger og ditt krav om leveringssikkerhet og lave driftskostnader. I LOGSTORs produktprogram inngår tre komplette muffesystemer; sveisesystemet, krympesystemet og det mekaniske stålfittingssystemet. LOGSTOR rørsystem kan etableres nesten uten bruk av preisolerte fittings. Bend kan utføres som krympe- og mekanisk løsning opp til Ø315 mm. Avgreninger kan utføres som sveise- og krympeløsning opp til Ø315 mm (hovedrør) eller som mekanisk løsning helt opp til Ø780 mm. Dette gir større fleksibilitet i hele prosjektet. Men et fjernvarmerørsystem er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Derfor gjelder LOGSTORs høye kvalitetskrav hver eneste komponent i systemet. I vårt brede program av muffeløsninger finner du alltid en sikker løsning til ditt prosjekt - uansett om du benytter sveisemuffer, krympemuffer eller stålmuffer. Renovering og vedlikehold av muffer kan raskt ødelegge driftsøkonomien i et fjernvarmenett. Direkte kostnader alene for utskifting av en muffe koster raskt 20.000 kroner. Det er derfor viktig at du velger riktig. LOGSTOR - ditt sikre valg SGP - din trygge partner [ Vi dokumenterer forskjellen ] Tlf. 67 52 21 21 www.sgp.no post@sgp.no

Fjernvarme ENERGI FJERNVARME Juhler jubler Forbrenningsavgiften for avfall som er foreslått endret i revidert budsjett, har vært den viktigste avgiftsutfordringen for fjern varmen. Andre ut fordringer er å utvikle gode vannbårne løsninger for lav energibygg, og at fjernvarme må fortsette å være en naturlig del av framtidens byplanlegging. av ola n. nedrelid ola.nedrelid@energi-nett.no Daglig leder Heidi Juhler og hele fjernvarmemiljøet kan slippe jubelen løs etter forslaget i revidert om fjerning av forbrennings avgiften. Resultatet kom etter en betydelig dugnadsinnsats av fire bransjeforeninger. Før forslaget ble kjent, sa Juhler til Energi at alle løsninger utover fjerning av forbrenningssavgift gir konkurransevridninger i eksport markedet og mindre avfallsmengder til Norge enn forventet. Fokus i innspill til krav i statsbudsjettet har også vært forbrenningsavgiften, tilsvarende støtte til fornybar varme som fornybar kraft får gjennom elsertifikater fra 2012, og en energimerke ordning som ikke diskriminerer fjernvarme og bioenergi, sier Juhler. Gassavgift. Hun hadde forventet at forbrenningsavgiften ble fjernet i revidert, og at det kom en merknad som sikret fjernvarme og bioenergi i energimerkeordningen, men er også glad for at CO 2 -avgift innføres på gass fra 1. juli. Direkte bruk av gass til bygg konkurrer med fornybar varme, og CO 2 -avgiften bedrer konkurranseevnen for fjernvarme. Juhler mener det ville vært vanskelig å nå målet på 10 TWh fjernvarme innen 2020 uten en større andel søppel til forbrenning. Nå kan norske forbrenningsanlegg konkurrere på likere vilkår med svenske anlegg, og sikre seg avfallskontrakter slik at fjernvarmen kan øke sin andel avfallsvarme i stedet for å fyre med olje og gass. Bransjens visjon er fornybar fjernvarme. Fjernvarmen framstilles feilaktig som halvfossil i dag, både i Klimakur og i flere fagblader. Den faktiske andelen gass og olje til spisslast i den kaldeste perioden var i 2008 på 10 prosent. Disse og spisslasten gir dyrere brensel, som tar kapital fra investeringer i utvidet fjernvarmenett. Mer miljøvennlig. I tillegg til avfallsvarme øker andelen bioenergi. Både som grunnlast og som spisslast erstatter bio fyringsolje og naturgass, men erstatter også bruk av store industrielle varme punper med høy virkningsgrad. Disse er mer effektive enn de mindre varmepumpene i bygg. Spillvarme fra industrien er det mye av, men en del av dette kan ikke benyttes fordi det ikke bor et tilstrekkelig antall mennesker der varmen er. Da kommer vi tilbake til et viktig forskningsområde: varme lagring og transport av varme. Dette blir svært aktuelt ved utvikling av solfangere og geotermisk varme, sier Juhler. Hva gjøres for å sikre rekrutteringen? Norsk Fjernvarme er i dialog med NTNU om opprettelsen av et fjernvarmeprofessorat etter Rolf Ulseth, som har gjort en frem ragende innsats for faget i 40 år. Økningen til energi- og miljøstudiet er merkbar hvert år, og fjernvarme fag er populært blant studentene. Vi vil profilere i sterkere grad at fjernvarme er en bransje i vekst som tar opp framtidens utfordringer med fornybar energi. Vi ser den samme trenden ved andre høyskoler, og legger vekt på profilering også mot videre gående skole og grunnskolen. Jeg merker selv en økende strøm av henvendelser fra studenter som ønsker informasjon og hjelp til prosjektoppgaver. Vi utfordrer bedriftene til å ta imot flere studenter og traineer og samarbeide med universitetene om forskningsprogram. Godt fornøyd. No r s k Fjernvarme er veldig godt fornøyd med at regjeringen beholder de strenge kravene de la opp til i forslaget til teknisk forskrift (TEK) høsten 2009. Men Norsk Fjernvarme kunne gjerne ha sett at kravene var blitt enda strengere, og at minst 80 og ikke 60 prosent av oppvarmingsbehovet i bygg var fornybar varme. Og foreningen mener det er for vagt å redusere kravet til 40 prosent i bygninger under 500 m 2. Arealgrensen burde vært lavere for å oppnå målet om energiomlegging, sier Juhler. Norsk Fjernvarme mener at leilighetsbygg med passivhusstandard også burde omfattes av de nye kravene slik at direkte el til oppvarming ikke øker igjen. 30 05 2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARME Foto: ØystEIN meland Hun mener politikerne har en klar retning i arbeidet, men med energimerkeordningen er de nok forbipassert av byråkrater i OED som har laget en løsning som ikke overraskende favoriserer bruk av elektrisitet og varmepumper med el (og solenergi som i praksis ikke er «på banen» enda). Vi forventer at OED tilpasser energimerkeordningen slik at tiltakene harmoniseres, sier Juhler, som er meget spent på utfallet. Hvilken retning tar debatten om lavenergibygg? Sett fra vår side handler energi effektivisering egentlig om energioptimalisering, enten i bygget eller i energisystemene for kraft og varme. Men det er dersom samfunnet optimaliserer energiproduksjon og -bruk uavhengig av hverandre, at man risikerer suboptimalisering av alle løsninger. Dersom politikerne skal nå målene de ha satt om energi omlegging og energieffektivisering, må regelverket utformes slik at disse viktige tiltakene ikke konkurrerer innbyrdes. Stille krav. Erfaringer med passivhus og studier fra Chalmers viser at passivhus gir lavere forbruk av varme, men bruker en stor andel elektrisitet, og er i seg selv ikke nok til å redusere klimautslipp. Juhler mener det må stilles krav til energikilde gjennom byggets livsløp, (produksjon av matrialer og valg av varmekilde). Konklusjonen i både Klimakur og svenske studier er at å erstatte elvarmen med fjernvarmen er mest klimavennlig og kostnads effektivt. Derfor må krav i energi merkeordnignen og teknisk forskrift sørge for at utbyggere velger både de beste byggene og de beste energikildene til varme og kjøling. Vi forventer en snarlig avklaring på disse forskriftene som skal gjelde fra 1. juli, sier Juhler. Hun mener at kraftig økning i befolkningsveksten i sentrale strøk, krav til komfort og ny teknologi i bygg og transportsektoren tilsier en stor økning i bruk av elektrisitet, spredd til flere områder enn i dag. Da er det viktig at varmemarkedet dekkes opp av fornybar varme som vi har mye av i Norge, selv om varmebehovet synker. Forventinger om ekstremvintre i nordområdene vil påvirke klimaet og nødvendiggjøre at norske lavenergibygg har et oppvarmingssystem ut fra forsynings sikkerhetshensyn. Av samme grunn bør disse systemene også være energifleksible. Det vil ikke være snakk om elvarmeforbud, for selv med slike krav vil elvarme fortsatt være dominerende system i 2050, fordi utskiftingen ligger på én prosent nye bygg årlig. Hvordan skal installasjons - kost nadene for vannbåren varme kunne reduseres? Utviklingen mot fjerde generasjons fjernvarmesystemer er i gang, tilpasset lavenergibygg og fortetning i byer. Fjernvarme til passivhus-eneboliger er ikke noen opsjon, for å drepe en myte som stadig dukker opp i debatten. Disse systemene er enklere, kostnads effektive og krever lavere temperaturer, sier Juhler. Ta utfordringen! Heidi mener den samme utviklingen er i gang i byggets systemer for vannbåren varme, og at det i dag finnes enklere og rimeligere systemer. Samtidig vil ikke gulvvarme være aktuelt i passivbygg. Vår bransje vil ta ansvaret for vår del av kostnadene. Utfor dringen ligger hos VVSbransjen hvor kostnadsdata viser at norske rørleggere og entreprenører er langt dyrere enn de svenske. Det handler altså om arbeidskostnader og til en viss grad dyrere utstyr. Den utfordringen bør de ta! mener Heidi Juhler. www.energi-nett.no 05 2010 31 Bioenergiekspert siden 1979 For fremtidens miljø Nyeste teknologien Pålitelig Optimal totaløkonomi Erfaren leverandør Kvalitet Unik miljøverdi Totalt 500 referanseanlegg - flere i Norge Besøk oss på vår hjemmeside www.hotab.se eller kontakt oss på telefon. HOTAB Gruppen Hedentorspsv. 16 SE-291 62 Kristianstad Tel +46 44 218400 Fax +46 44 218484 www.hotab.se

Siden sist ENERGI TEKNIKK NVE klarerte 3,3 TWh l l l NVE behandlet rekordmange konsesjoner i 2009. Totalt ble det klarert 3,3 TWh ny energiproduksjon. NVE ga konsesjon til 2,1 TWh ny kraftproduksjon i tillegg til 33 fjernvarmeanlegg som tilsvarer rundt 1,2 TWh varmeproduksjon. Totalt ble det klarert 3,3 TWh ny energiproduksjon. Det melder NVE i sin årsmelding for 2009. Europower.com Neas vant anke l l l Nordmøre Energiverk AS (Neas) får konsesjon for det planlagte fjernvarmeanlegget i Kristiansund. Olje- og energidepartementet har gitt Neas konsesjonen. Grunnlast vil bli dekket av en varmepumpe basert på sjøvann. Kundegrunnlaget er estimert til 28 GWh. Neas fikk konsesjon for fjernvarmeanlegget i april 2009. Vedtaket ble påklaget av Norsk Teknologi (NT) og konkurrerende konsesjons søker, Trondheim Energi Fjernvarme AS. Klagen er nå avslått. Europower.com Økte kvoteutslippene l l l Blant 22 kvotepliktige fjernvarmeselskaper økte utslippene av klimagasser med 42,8 prosent fra 2008 til 2009. Dette er langt over snittet blant alle de 112 kvotepliktige selskapene i Norge. Totalt økte disse selskapene de kvotepliktige utslippene med 34 800 tonn fra 2008 til 2009. Fjernvarmesektoren og gasskraftverkene er de bransjene som økte sine kvotepliktige utslipp mest i 2009. Hadde det ikke vært for disse to bransjene, ville de totale utslippene falt med 5,9 prosent. Europower.com Overtar prosjekt på Gjøvik l l l Eierne av Daimyo Rindi Energi AS (DRE) har inngått avtale med Eidsiva Bioenergi om å sammenføre fjernvarmeprosjekter på Gjøvik gjennom en overdragelse av DRE til Eidsiva. DRE har i forbindelse med avtalen bestemt seg for å trekke sin søknad for produksjon og distribusjon av fjernvarme på Gjøvik basert på avfallsforbrenning. DRE er eid av svenske Rindi Energi AB og Daimyo AS, og ble tildelt konsesjonen fra NVE sommeren 2009. Tildelingen er påklaget, og søknadene er til behandling i Olje- og energidepartementet (OED). OED har gitt klagen oppsettende virkning, som betyr at bygging av anlegget ikke kan starte før klagen er ferdigbehandlet. Europower.com Anbefaler endringer i maksimal pris lll Analyseselskapet Econ Pöyry har på oppdrag fra NVE vurdert alternative modeller for prising av fjernvarme, og foreslår endringer i maksimalprisordningen. Analyseselskapet mener dagens praksis kan forbedres ved å knytte beregningen av maksimalprisen nærmere opp til elprisene på det tidspunktet fjernvarmen konsumeres, og ved å benytte elnettariffene for den aktuelle kundegruppen. I tillegg anbefales det å benytte samlede avgifter på sluttbruk av el, inklusive finansiering av støtteordninger for fornybar energi. Europower.com Månedsavlesing av fjernvarme Fakturering av faktisk forbruk kommer nærmere. Svenske myndigheter krever månedsvis avlesing av fjernvarme. Den nye fjernvarmeloven gir ikke god nok prisoversikt. av morten valestrand, gøteborg redaksjon@energi-nett.no Fra årsskiftet får svenske fjernvarmeselskaper fem år på seg til å sette i verk det som elbransjen nettopp har gjennomført. Den 1. januar 2016 skal et automatisk system for månedsavlesing av varmebruk være installert og i bruk. I hvert fall hvis Energimarknadsinspektionen (EI) får som den vil. Fjernvarmen må nemlig holdes i ørene, ifølge EIs generaldirektør Yvonne Fredriksson. På Svensk Fjärrvärmes årsmøte tidligere i vinter tok hun bransjen på sengen ved å kreve total prisregulering av fjernvarmemarkedet. Fjernvarmeloven fra 2008 har allerede spilt fallitt når det gjelder grepet om pris diskrimineringen, mente hun. Tynt grunnlag. Fra Svensk Fjärrvärmes side er problemet at verken myndigheter eller regjering leverer en tydelig strategi for hvordan fjernvarme markedet skal utvikles. Ifølge markeds ansvarlig i bransjeforeningen Peter Dahl er kravet til prisregulering satt fram på et tynt analytisk grunnlag. Vil man ha tydelighet, så skal man få tydelighet, mener inspektørene. EI kan ikke se at det i dag går å sammenligne priser på en adekvat TYDELIG: I Sverige beskylder myndighetene og fjernvarmebransjen hverandre for utydelighet. Generaldirektør Fredriksson vil se nye målere. måte, eller at det finnes en akseptert prisstatistikk på fjernvarmemarkedet. Man vil derfor også innføre nye skarpe regler for informasjonsplikt, som skal gjelde fra 1. januar 2012. «Koster ingenting». Fjernvarmemarkedet mangler tilstrekkelig konkurranse til at markedet kan regulere prisene på egen hånd. Derfor må vi legge en annen type kostnadstrykk på fjernvarmeselskapene, sier Yvonne Fredriksson, som nå har levert kravet til månedsavlesing til regjeringen. Og så lenge fjernvarmebransjen får fem år på å skru opp nye målere, vil det kun marginalt påvirke selskapenes økonomi. Foto: ENERGImARkNAdSINSpektioNEN 32 05 2010 www.energi-nett.no

STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. STØRRE Vi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. STØRST Til det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: +46 31 57 78 03 peder.gillerborn@powerpipe.se Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. Hemmeligheten bak suksessen vår er foruten kvaliteten på produktene våre menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet. www.boxinformation.com Foto: Mats Udde Jonsson Vi holder det vi lover Ellesbovägen 101, 425 02 Hisings Kärra. Tel. +46 31-57 78 00. Fax +46 31-57 78 99 E-post powerpipe@powerpipe.se www.powerpipe.se

Statkraft ENERGI FJERNVARME Statkraft Värme må bygge nytt KUN SKALLET IGEN: Svenske Statkraft Värme vil nå rive ut EONs gamle problemanlegg i «fjernvarme låven» i Trosa. Samtidig motarbeider kommunen selskapets utbyggingsplaner. Fjernvarmeverket i svenske Trosa skal bygges om. Det sikrer leveransene til «en stadig mer positiv kundegruppe». Kommunen snur derimot ryggen til Statkrafts satsing på fjernvarme på nye boligfelt. av morten valestrand, gøteborg redaksjon@energi-nett.no Statkrafts svenske fjernvarmesatsing befinner seg nå i sine hvetebrødsdager. Det betyr at det meste går som planlagt i selskapets fem anlegg, men at det også finnes utfordringer i hverdagen. I den hvitmalte kystbyen Trosa sør for Stockholm har Statkraft Värme AB stoppet sine nettinvesteringer på flere millioner kroner fordi kommunen dropper tilknytningsplikten. Samtidig er kundeunderlaget i det eksisterende nettet så stabilt at man i løpet av året investerer hele 50 millioner kroner i å bygge om biobrenselanlegget. Nybyggingen er ikke minst teknisk motivert, forteller prosjektleder Lars Lindskog. Bak kulissene finnes et sterkt og akutt behov for å rense opp i den tidligere eierens «kreative problemskaping». Fjernvarmeanlegget har vært brukt som testanlegg for en del uprøvd teknikk, men det gikk ikke særlig bra. Vi har stort sett bare hatt problemer her i Trosa, sier Lindskog. Tørt og dyrt. Flisebrenneriet som nå skal byttes ut, er kun tolv år gammelt, men sliter med en hel del tekniske problemer på grunn av konstruktørens særegne og ukonvensjonelle løsninger. Bygningen ser flott ut fra utsiden, men anlegget har gitt store vedlikeholdskostnader og et dårlig arbeidsmiljø. Vi er lei alle produksjonsog driftsproblemene, så det blir utrolig godt å få bygget nytt, sier Lars Lindskog til Energi. Biobrenselanlegget er ikke minst kresent når det gjelder hva det kan tenke seg å brenne. Det går kun å bruke tørr, veldefinert og meget dyr flis. Meningen er at vi fra neste år av skal kunne kjøre med litt bredere og fuktigere brensel. Dermed får vi også ut bedre effekt fra røykgasskondenseringen. Låven blir kantine. Det er nå ett og et halvt år siden Statkraft overtok fjernvarmeanlegget i Trosa. Det er selvsagt modig med egne ideer, men for mye kreativitet innebærer også en stor risiko. Man kanskje ikke skal finne opp alt samtidig men prøve én ting om gangen, ler Lars Lindskog. Foto: Statkraft Nå skal den såkalte fjernvarmelåven, med en arkitektur inspirert av livet på landet, bygges om til kantine, lager og kontor. Premiere blir det i 2011, etter at man har bygget en helt ny varmesentral for biobrensel, inklusive kondensering av røykgasser og en oljefyrt reservekjele. Grunnlasten blir 6 MW med en reservekapasitet på 11 MW. Byggestart skjer i løpet av sommeren. Stanser større nett. Vegen til et utvidet marked i Trosa er derimot krokete og smal. Når kommunen nå planlegger nye boligområder, stiller man seg ikke bakom fjernvarmen, noe som har resultert i at Statkraft Värme har måttet legge ned sine planer om utvidelse av fjernvarmenettet. Uten kommunens tilknytningsplikt i ryggen kan vi ikke investere 16 millioner kroner i nytt nett, sier Patrik Åfeldt, markedsansvarlig for Statkraft Värme til lokalavisen Södermanlands Nyheter som påpeker at Trosa påstår seg å tilhøre en av Sveriges offisielt definerte økokommuner. I Sverige får Statkraft istedenfor glede seg over å måtte investere i økt kapasitet i sine fjernvarmeanlegg i Kungsbacka og Åmål. Der har fjernvarmenettene vokst mye mer enn det som reservekapasiteten klarer av, sier Lars Lindskog. 34 05 2010 www.energi-nett.no

Flisvarme ENERGI FJERNVARME Trevirke Foto: Wikimedia CoMMons Montasje: Wiberg FLIS: Slik vil varmesentralen i Loddefjord se ut. Når produksjonen går for full vil det daglig komme én til to trailerlass med flis fra returtrevirke. kutt: Loddefjord er kjent for sin blokk bebyggelse. Et fjernvarmenett her vil kutte utslippene av CO 2 med nær 12 000 tonn årlig, og kan hjelpe på luftkvaliteten i byen. varmer bydeler Hvert år kastes rundt 50 000 tonn trevirke i Hordaland. BKK Varme ønsker å bruke en liten del av denne ressursen til å forsyne to bydeler i Bergen med varme. av morten fredheim solberg morten.solberg@energi-nett.no Returtrevirke fra husholdninger og byggeplasser har hittil vært en nesten uutnyttet ressurs her til lands. Dette ønsker BKK Varme å gjøre noe med. De ønsker å bygge ut 28 gigawattimer fjernvarme i bydelen Loddefjord. Og varmen skal produseres ved å bruke returnert trevirke. Konsesjonssøknaden for Loddefjord er for tiden ute på høring. Fra før av har de fått konsesjon til å bygge ut 30 gigawattimer fjernvarme i Åsane. Også dette prosjektet vil bruke returtrevirke som energikilde. BKK vil få trevirket fra avfallsselskapet BIRs gjenbruksstasjon. Her leveres det rundt 10 000 tonn trevirke hvert år. Dette dekker hele vårt behov og litt til. Den gode tilgangen til materiale gjør at det skal være fullt mulig å få økonomi i disse to prosjektene, sier Øystein Haaland, daglig leder i BKK Varme. Hittil er det bare ett annet norsk selskap, Solør Bioenergi, som produserer fjernvarme basert på returtrevirke. At også et stort selskap som BKK begynner å gjøre noe med denne ressursen på alvor, kommer som et konkret alternativ i varmebransjen. Deponiforbudet for slikt resttrevirke gjør at denne typen avfall nå er lettere å identifisere. I tillegg finnes det et krav om at 60 prosent av avfallet fra byggeplasser skal kildesorteres, og det er her de største mengdene trevirke kommer fra, opplyser Gunnar Hernborg, som er prosjektleder for utbyggingen i Loddefjord.. Drabantby. I Loddefjord skal fire store borettslag kobles til det planlagte nettet. Alle borettslagene bruker i dag oljekjeler til oppvarming. Dermed ligger mye av infrastrukturen allerede på plass i boligene, og man får en god miljøgevinst. Totalt vil Loddefjord-prosjektet kutte CO 2 -utslippene med 11 000 tonn årlig. Borettslagene mener dessuten at tilknytning til fjernvarmenettet vil spare dem for kostnader til å styre varmesystemene de har i dag. Flere nye boligprosjekter, et badeland og en ishall, skal også inn i det nye nettet. I tillegg har man planer om å koble til kjøpe senteret Vestkanten som i dag bare bruker olje til oppvarming. Den totale prisen på Loddefjord-utbyggingen vil ligge rundt 120 millioner kroner. BKK Varme håper at arbeidet kan starte i 2011, og at anlegget skal være i drift siste halvdel av 2012. Slik det ligger an nå i mai 2010, håper selskapet at de kommer til å starte leveransene i Åsane på samme tid. 200 GWh i år. Opprinnelig var planen at nettet i Åsane skulle ha de første leveransene i 2009, men prosjektet har blitt kraftig forsinket. Planer om ny europavei gjennom Åsane har nemlig lagt beslag på stedet der de egentlig hadde tenkt å ha varmesentralen. BKK har et mål om 250 GWh fjernvarme i 2015. Selv med forsinkelsen i Åsane klarer vi dette målet. Vi ligger an til å klare 195 GWh i år. Hvor mye leveransene vil vokse de kommende årene avhenger av etterspørselen, sier Haaland til Energi. Om nettet i Loddefjord og Åsane skal kobles sammen med det øvrige fjernvarmenettet i Bergen, er foreløpig i det blå. Dette er i tilfelle langt fram. Disse to nettene blir satellitter utenfor hovednettet, siden området videre inn mot Bergen by er ganske tynt befolket, avslutter Haaland. 36 05 2010 www.energi-nett.no

Multiconsult din totalrådgiver i fjernvarmeprosjekter Multiconsult har levert tjenester til fjernvarmebransjen i en årrekke og har omfattende erfaring fra alle faser i et fjernvarme- og fjernkjøleprosjekt. Vi utfører varmeplaner, konsesjonssøknader, Enova-søknader, forprosjekter, termiske nettanalyser, prosjektering og byggeledelse for våre kunder. Multiconsult ønsker å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling og er i dag en ledende aktør på fornybare energikilder. Vi fortsetter utviklingen av vårt energimiljø for å tilby løsninger som ivaretar fremtidens energibehov. Kontakt: Ingar Øygarden, tlf 91 62 27 94 / ingar.oygarden@multiconsult.no Multiconsults forretningsområder: www.multiconsult.no BYGG OG EIENDOM INDUSTRI OLJE OG GASS SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR ENERGI MILJØ OG NATURRESSURSER

Sverige ENERGI FJERNVARME DÅRLIG MARKEDSUTSIKT: Verken butikker eller boliger ved Täby Torg har fjern varme. Kommunen lokket med et «jomfruelig tredjepartsmarked». Ingen nappet. Ikke lett med åpne nett Foto: Täby Centrum Täby kommune skulle bli først i Sverige med åpen konkurranse i fjernvarmenettet. Nå legger man ned initiativet og satser konvensjonelt. Samtidig hoper utredningene om tredjepartsadgang seg opp. av morten valestrand, gøteborg redaksjon@energi-nett.no Täby skulle bli monopolsprengeren. Tettstedet nord for Stockholm er Sveriges siste bykommune som skal bygge ut fjernvarme. Kommunestyret ville passe på å gi de 60 000 innbyggerne «et fjernvarmemarked med utgangspunkt i kundens behov». Dette var derfor en gyllen sjanse til å bli først med konkurransedrevet fjernvarme. I Täby skulle rørnettet sammenkopples med andre nett og muliggjøre konkurranse mellom ulike fjernvarmeleverandører både i og utenfor kommunen. Dermed skulle kundene garanteres bra pris og mange valg, «akkurat som i elnettet». Ifølge Sveriges Radio førte Täby samtaler med blant annet Vattenfall og EON. At kommunen selv skulle bygge og eie nettet, var en selvfølgelighet. Vi har ingen gammel historie eller avtaler å ta hensyn til. Dette er fjernvarmens mest jomfruelige mark, sa ordfører Leif Gripestam. Nå blir det likevel ikke slik. Jorden kaller. I løpet av et par år har stemningen gått fra euforisk til mumlende. Helt oppunder byggestart meddeler pionerkommunen at man avbryter markedsprosjektet. Tross omverdenens store mediainteresse, tross alle taler og artikler og lovord fra både energi- og fjernvarmebransjen, så har kommunen kun fått inn ett eneste anbud. Og det anbudet oppfylte ikke en gang anbudskravene, sier kommunesjefen Joachim Danielsson. Vi kan bare spekulere i hvorfor ikke flere fjernvarmeleverandører har kommet med anbud. Det kan være at lavkonjunkturen og finanskrisen har gjort bransjen forsiktig. Han vi limidlertid ikke gi opp tanken på markeds tilpasset fjernvarme. Ved å markedsføre seg som «framtidens fjernvarmekommune» har Täby tilegnet seg «stor kunnskap om fjernvarme markedet», ifølge kommunesjefen. Nå skal kommune kontoret ta fram nye forslag om hvordan man kan bygge både stort og konkurranseutsatt. Men det er mulig at markedet ikke er modent for den type konkurranse som vi hadde tenkt oss her i Täby, sier Joachim Danielsson. Mange utredninger. For den svenske fjernvarmebransjen har hymnene om tredjepartsadgang (TPA) overgått til å ligne klagesanger med mange og lange vers. Flere og flere innrømmer at det er vanskelig å få et entusiastisk gjensvar fra markedsaktørene. Det er vanskelig å få et grep om problemet, og omtanken om kundene rekker ikke hele vegen fram. I den mer politiske delen av debatten, på utsiden av fjernvarmeselskapenes vegger, sammenlignes ofte fjernvarmemarkedets konkurranse muligheter med energimarkedets deregulering. De mest visjonære leter etter en ekvasjon som kan komme forbi det faktum at fjernvarmens infrastruktur består av tunge rør med vann, og ikke tynne ledninger med el. Nå utreder både staten, bransjen og uavhengige konsulenter mulighetene til et åpent marked. Etter byråkratiske punkteringer og politiske påtrykk (blant annet fra industriens spillvarmeleverandører) ble til slutt Næringsdepartementets tidligere energiekspert Peter Nygårds tilsatt som regjeringens utreder. Nå er ny frist satt til desember. Forskjellige forutsetninger. Peter Nygårds har allerede konstatert at tidligere forslag rundt TPA ikke har høstet særlig stor suksess, mye på grunn av at aktørenes engasjement skulle bygge på total frivillighet. Derfor må utredningen delvis peke ut retningen og delvis klekke et knippe insitamenter. Felles markedsregler for hele riket kan imidlertid gi ulike aktører i by og bygd helt forskjellige forutsetninger. Regjerende kommunale lovverk må også saumfares. Parallelt med regjeringens initiativ startet Svensk Fjärrvärme i vinter en egen intern bransjeutredning. En arbeidsgruppe med 13 deltakere fra ulike selskaper har vasket fram tre mulige modeller mellom frihandel og regulert marked. Konsekvensene av tredjepartsadgang skal også analyseres av Econ Pöyry i regi av Fjärrsyn, den svenske fjernvarmebransjens forskningsprogram. Prosjektet skal definere prisproblemet og granske leveransesikkerheten og miljøpåvirkningen. Resultatet presenteres i september. 38 05 2010 www.energi-nett.no

FJERNVARME Infratek den komplette entreprenøren Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv montering av kundesentraler for fjernvarme. Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av fjernvarme Totalentrepriser Infratek er en betydlig aktør av totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har egne ressurser innen for alle fagområder. Prosjektledelse Prosjektering Anlegg- og byggteknisk Sveising, muffing og rørteknisk Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er viktig for oss og våre kunder Vedlikehold og beredskap Infratek har 30 års erfaring med vedlikehold og beredskap av fjernvarmeanlegg. Vi kan levere: Beredskapsavtaler Serviceavtaler Driftsavtaler Alle typer vedlikeholdsoppdrag Infratek kan gi deg en sikker varmeleveranse Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta kontakt med: Avdelingsleder Jan Torstensen e-post: jan.torstensen@infratek.no VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR INFRATEK ENTREPRENØR AS POSTADRESSE 0247 OSLO SENTRALBORD 23 12 88 00 BESØKSADRESSE INTERNETT BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO INFRATEK.NO

Nett-tap ENERGI FJERNVARME Det var en god vinter for Den kalde vinteren tæret kraftig på vannmengden i magasinene. Men vi kom oss gjennom kulda uten de helt store vanskene. Litt misnøye med strømprisene som avisene hauset opp til større høyder enn statistikken i ettertid kan fortelle oss. av svein roar brunborg redaksjon@energi-nett.no Vi har et sentralnett som sikret strømforsyningen ved å flytte kraften mellom landsdeler og importere fra utlandet. Strømforsyningen i et moderne samfunn skal ikke bare være tilstrekkelig, stadig flere apparater krever at spenning og frekvens varierer innenfor smale korridorer. En kald vinter presset systemet til det ytterste, men Statnett viste at de kan. Lovstyrt tap. Nettselskapenes økonomi styres av energiloven, mens kraftflyten styres av ohms lov. Det betyr at tapene i nettet øker mer enn proporsjonalt med strømmengden som flyter gjennom ledningene. Alt annet likt vil en dobling av strømbruken i teorien firedoble tapene. Den tapte energien varmer opp ledninger og er neppe til annen nytte enn å varme føttene til kråker og annet uregistrert fjærfe. At tapene er størst i fyringssesongen, illustreres av eksempelet i figur 1 som viser marginale tap i en del av sentralnettet som mater kraft inn i osloområdet. Marginaltapene gjenspeiler alle tapseffekter av at det norske sentralnettet må skaffe mer strøm til Oslos befolkning fra kraftverk på Vestlandet eller import fra Danmark og Sverige. Midt på sommeren, hvor vi ikke trenger oppvarming. er marginaltapet bare en tredel av tapene i januar. Fire til fem prosent tap høres kanskje ikke mye ut, men det kommer på toppen av tapet i det lokale distribusjonsnettet. Variasjoner i tap fra måned til måned kan variere betydelig og helt annerledes på andre steder i Norge, avhengig av om det er et område med over- eller underskudd på kraft. Økte tap. Det er mange forhold som påvirker det samlede tapet i sentral nettet. Blant annet behovet for å frakte strøm mellom over- og underskuddsområder, om vi er i en eksport- eller importsituasjon. Men økt etterspørsel etter strøm til oppvarming vil alltid gi økte tap. Sentralnettet er et nettverk hvor strømmens retning kan gå både på kryss og tvers, men ohms lov bestemmer det samlede tapet av alle faktorene som styrer strømflyten i sentralnettet. Tapene i sentralnettet øker i en kald vinter. Bruk av elektrisitet til oppvarming kommer på toppen av det elektrisitetsspesifikke forbruket, men fører til at også den strømmen som ikke går til oppvarming, påføres like store tap som strømmen til opp varming en kostnad som bruken av strøm til oppvarming må ta ansvar for og gjøre opp for. Strøm til oppvarming. Gjennom de siste 15 årene har energiloven og monopolkontrollen gitt nettselskapene insentiver til å redusere kostnadene. Tapene i distribusjons- og regionalnettene er redusert. Men i en kald vinter som vi nettopp har frosset oss gjennom, blir tapene like vel ganske store. Og det økte tapet skyldes nettopp bruk av strøm til oppvarming. Figur 2 er en illustrasjon på hvordan tapene som forårsakes av elektrisk oppvarming, kan variere gjennom året. Illustrasjonen tar utgangspunkt i gjennomsnittlige tapsforhold og sesongvariasjon i forbruket. Kanskje overrasker det noen at tapene midtvinters kan bli over 20 prosent. Det skyldes dels høy 40 05 2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARME kråkene Norsk Kulde AS har historie tilbake til 1976. Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. marginaltap: Marginaltap ved uttak i sentralnettet over året i en del av sentralnettet som mater kraft inn i osloområdet. NH3 HØYTEMPERATUR VARMEPUMPER FOR FJERNVARMEANLEGG OG PROSESSINDUSTRI Foto: wikimedia elektrisk oppvarming: Dettte illustrerer hvordan tapene som forårsakes av elektrisk oppvarming kan variere gjennom året. effektbelastning, men også at elektrisk oppvarming må naturlig nok belastes de økte tapene som oppvarmingen påfører den delen av elektrisitetsforbruket som ikke går til oppvarming. Marginaltapene i sentralnettet kommer i tillegg til tapene i distribusjonsnettet og kostnaden regnes inn i nettariffene. Et tap på nærmere 30 prosent i de kaldeste vinterdagene kan tenkes å oppstå enkelte steder i Norge. Til sammenligning ligger tapene ved fjernvarme nokså konstant på 10 prosent året igjennom. Både NVE og Statistisk sentralbyrå baserer sin elektrisitets statistikk på beregnede tap, tap som varierer for ulike typer strømforbruk, men som forutsettes konstante over året. Dermed blir statistikken misvisende, og en reell sammenligning mellom strøm og fjernvarme er i dag ikke tilgjengelig. Strømprisene i de tre kaldeste vintermåneder var nærmere 50 prosent høyere enn i resten av fjoråret. Det betyr at fyring for kråkene tilsvarer 10 15 øre for hver kilowatt vi varmer opp hus og leiligheter med. En utilsiktet, men vennligsinnet effekt til gunst for de fjærkledde. Svein Roar Brunborg er selvstendig rådgiver og frilanser for Energi. Han er tidligere avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet www.energi-nett.no 05 2010 41 Naturlig kuldemedium Miljøvennlig kuldemedium Høy virkningsgrad/cop Effekt fra 0,5 MW til 200 MW Max temperatur 100 ºC Min temperatur - 40 ºC Lave driftskostnader Lave vedlikeholdskostnader www.norskkulde.com

Studenthybler ENERGI FJERNVARME Enkel fjernvarme til studenter KAN påvirke: Hver hybel skal ha egen varmekurs og lokal sirkulasjon av ventilasjons luft. Beboerne selv kan påvirke energibruken. Illustrasjon: 3RW arkitekter I Bergen bygger studentsamskipnaden 700 studenthybler med en enkel fjernvarmeløsning. Løsningen gjør at hver hybel selv må måle og styre varmeforbruket. av morten fredheim solberg morten.solberg@energi-nett.no Hvordan kan man bygge billige student boliger med lavenergistandard? Kombinasjonen kan være vanskelig å få til, men Studentsamskipnaden i Bergen har lagt hodet i bløt sammen med Sweco og BKK Varme og kommet fram til en løsning de mener oppfyller begge kravene. Målet er at hyblene skal bruke maksimalt 100 kilo wattimer per kvadratmeter per år. For å få til dette har vi måttet tenke litt utradisjonelt. Mulighetene for energitiltak i student boliger er nemlig veldig begrenset med de reglene Kunnskapsdepartementet har for støtte i dag, sier Thorbjørn Haug som er boligdirektør i Studentsamskipnaden i Bergen. Det har hele tiden vært et ønske å gjøre utbyggingen så enkel som mulig. Dette skyldes både økonomihensyn og et ønske om å få plass til flest mulig hybler på tomten. BKK Varme ble kontaktet av Studentsamskipnaden fordi kostnaden med tradisjonelle løsninger for vannbåren varme ville bli for høy med hensyn til hvor mye energi de skulle bruke. Færre rør. En av innfallsvinklene i prosjektet var at man kunne begrense fjernvarmenettets omfang. De fant blant annet ut at en tradisjonell fjernvarmeløsning ville gi altfor mange rør inn og ut av byggene. Det skal leveres både varme, varmtvann og ventilasjon til alle hyblene. Dette ville normalt gitt sju rør inn og ut av hver bolig. Vi har funnet en løsning med bare tre rør, og er veldig fornøyd med det, sier Kjartan Årbø, driftssjef i BKK Varme. Løsningen går ut på at hver hybel skal ha egen varmekurs og lokal sirkulasjon av ventilasjons luft. Dessuten skal man kunne måle hele varmeforbruket på en måler inne i hver hybel. Fordelen med dette er at beboerne selv kan påvirke energibruken. Etter det Årbø erfarer har man ikke tidligere bygd fjernvarme på denne måten i Norge. Det har vært planer om en lignende løsning i Trondheim, men dette ble endret på da byggingen startet. Helt på grensen. Hver hybel kan ikke koste mer enn 600 000 kroner. I Grønneviksøren gir Kunnskapsdepartementet 250 000 kroner i støtte for hver hybel så lenge de holder seg innenfor denne grensen. Skulle du være så «uheldig» å ende på 601 000 kroner per hybel, mister du hele støtten. Vi er akkurat på grensa, så det skal nesten ingenting til for å sprekke. Det eneste måtte være hvis det dukker opp ukjente problemer i forbindelse med grunnen på tomta, men vi tror vi har ganske god kontroll på alle faktorer nå, sier Haug til Energi. Totalt vil hele prosjektet koste 435 millioner kroner. Dette tilsvarer 20 000 kroner per kvadrat meter bruksareal. De første studentene vil flytte inn i august 2011, når første byggetrinn og 70 prosent av hyblene er ferdige. 42 05 2010 www.energi-nett.no

ENERGI FJERNVARME Graving Setter sentrum på hodet Nå må Graveklubben i Bergen bryne seg på sin hittil største utfordring: Å få bergensernes forståelse for at de graver opp den travle sentrumsgaten Strandkaien i sommer. av marte bakken marte.bakken@energi-nett.no Strandkaien i Bergen sentrum skal gjennom en meget omfattende ansiktsløftning både under og over bakken. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet i Bergen fordi det innebærer at «indrefileten» i Bergen sentrum vil se ut som en byggeplass i sommer og utover høsten. For selskapene i Graveklubben, som skal legge rør og ledninger under Strandkaien, er prosjektet utfordrende. Teknisk sett er ikke prosjektet av de mest krevende, men å håndtere den store oppmerksomheten prosjektet har fått, er svært utfordrende, sier utbyggingssjef Terje Strøm i BKK Varme. Hundreårsprosjekt. Strøm mener Graveklubben har bidratt til å få bergenserne til å akseptere graveprosjektet. Mannen i gaten bryr seg ikke om hvilke rør som skal legges i bakken, men vi får lettere aksept når vi forteller at vi tar alt arbeidet i én etappe, og at det blir minst 100 år til neste gang Strandkaien må graves opp, sier utbyggingssjefen. Når gaten først er gravd opp, skal alt av nødvendige rør og ledninger legges i jorda, som nye vann- og avløpsrør, system for avfallshåndtering, fjernvarme, strøm og bredbånd. Alt legges i en tre meter høy og fem meter bred kulvert. Den kan vi gå inn i senere uten å grave opp veien hvis det oppstår en feil eller noen av huseierne vil ha ny stikkledning senere, sier Strøm. Intensiv sommerjobb. Gravingen settes i gang 1. juni, og skal være ferdig til 31. august. Det betyr en intensiv sommer for Graveklubben. For å rekke tidsfristen skal vi jobbe 24 timer i døgnet syv dager i uken, forteller Strøm. Ledningseierne i Graveklubben og anleggsentreprenøren Fyllingen Maskin skal dermed jobbe tre skift. Den døgnkontinuerlige driften skal dokumenteres gjennom blant annet samarbeid med Bergens Tidende. Mens gravingen pågår, skal fotgjengere ha tilgang til butikker og torgbodene i Strandkaien. Samtidig må trafikken omdirigeres, og gaten kan bli stengt for trafikk i ett års tid etter at Graveklubben er ferdig. I september overtar Statens vegvesen, som skal fornye selve gaten og fortauet. I tillegg skal det bygges en mathall for torghandlerne. Vinn vinn. En av årsakene til at byrådet vedtok retningslinjene for koordinering av graving i Bergen sentrum i 2007, var nettopp å spare bergenserne for ulempene ved graving. Byrådet vedtok blant annet at det skal jobbes doble skift ved graveaktivitet for å få jobben raskt gjort. Ledningseierne i Bergen tjener også på å koordinere arbeidet sitt. På felleskostnader som for eksempel trafikk avvikling sparer vi betydelige beløp. På selve gravingen sparer vi lite økonomisk, men vi tjener likevel mye gjennom goodwill, kommenterer Strøm. Utbyggingssjefen har ikke hørt om tilsvarende formelle samarbeid mellom ledningseiere, men har fått flere henvendelser fra kommuner og kraftaktører som er interessert i å etablere noe lignende. Fakta Foto: Hugo Engevik/Asplan Viak Graveklubben er et samarbeidsprosjekt mellom BKK Varme AS, BKK Nett AS, BossNett AS, Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune og Telenor Graveklubben samordner gravearbeidet for a redusere ulempene for beboere, næringsliv og trafikanter Kilde: www.graveklubben.no www.energi-nett.no 05 2010 43

Intervju ENERGI FJERNVARME Storsatsingen Uten fjernvarmen ville Bergen hatt mye større utfordringer med lokal luftforurensning og anstrengte kraftlinjer. At avfallsavgiften nå forsvinner, gjør at BKKs fjernvarmeutbygging fortsetter, og at målet om 275 GWh fjernvarme innen 2015 opprettholdes. av øystein meland oystein.meland@energi-nett.no Det er vel bare å forvente at det er fart i varmeutbyggingen i en by hvis stolthet heter Brann. Selv om laget sliter med tabellplasseringen, er BKK Varme derimot langt oppe på resultat tabellen. I år regner daglig leder Øystein Haaland (bildet) i BKKs fjernvarmeselskap med at 195 GWh varme vil bli levert til boliger og kontorbygg, og da er det kun 55 GWh igjen til målet. På fornybarandel i varmeproduksjone skårer selskapet heller ikke så verst. Målet om 85 prosent fornybar varmeproduksjon i 2015 er allerede nådd. Og med avfallsavgiften borte fra høsten, fortsetter utbyggingen. Som spillvarmekilde har avfallsforbrenningen vært sentral for BKKs varmeutbygging, og revidert statsbudsjett bidro med en hyggelig bekreftelse på satsingens framtid. Vi har hele tiden sagt at om avgiften ble opprettholdt, ville det bety at vi ikke fikk bygget videre ut. Nå er saken avklart, avgiften forsvinner, og da kan man snu på det argumentet: Nå blir det fortsatt storstilt utbygging. Et risikoaspekt med utbyggingen av bioavfallsanleggene i Loddefjord og Åsane borte, sier Haaland til Energi. Forurensning. Den harde vinteren bidro til å sette Bergen på nyhetskartet i år. Mangelen på overføringskapasitet til BKK-området er blitt et betydelig problem, og Statnett meldte i klare ordelag fra om at forsyningssikkerheten er under systemets minstemål. I midten av januar viste Dagrevyen bildene av et tungt lokk av luftforurensning over sentrum av sprengkalde Bergen. Biltrafikken måtte reguleres med partall- og oddetallskjøring, og astmatikere holdt seg innendørs. Et aspekt som ikke kom klart fram var at bruken av oljekjeler i sentrumsområdene bidro sterkt til å forurense luften i bysenteret. Det er viktig å få faset ut oljefyrene i sentrum. Hadde det ikke vært fjernvarme i Bergen, ville situasjonen i vinter ha vært betydelig verre. Gjennom utbyggingen så langt, har vi faset ut svært mange oljekjeler, forteller Haaland. Han mener utbyggingen av vannbåren varme i Bergen sentrum vil bidra ytterligere til å bedre situasjonen framover. I den videre utbyggingen i sentrum, fra Torget og ut mot Akvariet, og fra Torget og ut i retning av Sandviken skal 35 40 GWh varme leveres. Mye av dette er til eksisterende bygg med oljefyring, sier Haaland. Han innrømmer selvsagt at den typen kalde dager man hadde i vinter også medfører at fossil spisslast blir en del av varmemiksen. Det hender vi bruker olje eller gass på de kaldeste dagene, men fordelen er at vi gjør det utenfor bysentrum, og bidrar dermed ikke til den lokale forurensingnen, sier Haaland. Fornybar. Haaland er fornøyd med 85 prosent fornybar i varmeproduksjonen, iberegnet spillvarme fra avfallet. Han forteller at BKK følger nøye med på utviklingen i bransjen, både med hensyn til geotermisk energi og bruk av flis og pellets. De nye forbrenningsanleggene som nå skal bygges (egen sak side 36) er basert på avfall i form av trevirke fra byggeindustrien, og kombinerer dermed to klimanøytrale energikilder som etter hvert vil få større utbredelse i Varme-Norge: bio og avfall. Han peker på at BKK Varme har et mål om å levere 275 GWh varme innen 2015, og at veksten som vil komme for å nå dette målet, hovedsakelig vil bestå i at eksisterende bygg skal koples på fjernvarmenettet. Graveklubb. Det BKK Varme er mest stolt av, er samarbeidet man har hatt med det offentlige om graving i sentrum. Samarbeidet om den såkalte graveklubben ble opprinnelig initiert av Bergen kommune, som ønsket en bedre samordning av graving i sentrum, forteller Haaland. Han mener dette samarbeidet har gjort det enklere for BKK å bygge ut, og at det har skapt et godt klima for samarbeid også andre steder i byen hvor det drives utvidelse av fjernvarmenettet. Ser man 44 05 2010 www.energi-nett.no