Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag

Transkript

1 Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag Miniseminar 10.februar Norsk Energi Damsgårdsveien 131 1

2 Status for Fjernvarme i Norge 2010 Varmemarkedet TWh (+ industri ca 10 TWh) Andel bioenergi er estimert til 15 TWh ( inkl ved) Fjernvarmeproduksjon Prognose for fjernvarmeleveranse i 2010 er ca.5 TWh utgjør ca 8 % av varmemarkedet Forsyningssikkerhet Maksimal lokal effektproduksjon i fjernvarmesystemer er i størrelsesorden 2500 MW på kalde dager. Utgjorde % av effektbehov til elektrisitet i de byene med mest utviklet fjernvarme ( Oslo Trondheim) Vekst Veksten i fjernvarme leveransen i 2010 estimeres til ca 16% fra Ca 10 % av veksten skyldes kald vinter Bioenergi Bioenergi forventes å utgjøre ca 51% av energi -produksjonen i fjernvarmen. avfallsvarme (34%),bioenergi (20%) flis, pellets,biogass,bioolje) Andel fornybarandel inkl elektrisitet ca 85-90% ( inkl industriell spillvarme, varmepumper ) Andel fosile brensler ca 10-15%. 2

3 Spillvarme fra kraftproduksjon Overskudd vannkraft/vindkraft Jord og sjø (varmepumpe) avfall Bio, flis,pellets, biooljer Sol Spillvarme fra industri etc. 3

4 Markedstrender 2011 Avfall De største byene (8) har bygget eller bygger ut avfallsforbrenningsanlegg Usikkerhet rund tilgang på brensel medfører stor risiko Biobrensel Bioenergi/biobrenselanlegg bygges ut i mindre byer og tettsteder Usikkerhet rund tilgang på brensel og pris fører til etablering av andre energikilder som bergvarmepumper og sjøvarmepumper. Innføring av grønne sertifikater gjør at noen planlegger kraftproduksjon basert på biobrensel kombinert med fjernvarme Utfasing av fossile brensler De fleste fjernvarmesystemer har ambisjoner om utfasing av fossile brensler også som spisslast på kalde dager Konvertering til bioolje satte fart i 2010 med en betydelig økning. Utfordringer er knyttet til leveringskapasitet og pris på brenselet) Bruk av pellets og trepulver planlegges installert i flere fjernvarmeanlegg Elektrisitet Elproduksjonen blir en mer kompleks energibærer i fremtiden, avhengig av tilgangen i Norden. ( vind, vannkraft). En vil få perioder med overskudd og underskudd. kobles ut ved effektbegrensninger i sentralnett, regionalnett og lokalnett. Nord-europeisk marked fra 2030 sikrer mer stabil kraft med stabile priser? Fjernvarmeanlegg med sikker lokal effektproduksjon kan bli en viktig regulator for effekt. Faktorer som øker markedet for fjernvarmen Godt produkt. Velges av kundene hvis mulig og dersom pris er konkurransedyktig. Ny teknisk forskrift stiler krav om fleksible oppvarmingssystem som gjør at markedet øker. Fjernvarmesystemer kan utvikles fra små lokale energisentraler og nærvarmenett. Økt befolkningsvekst og sentralisering Fjernvarmen er fleksibel med hensyn til bruk av nye energikilder, nye produkter og ny teknologi 4

5 Status fra Enova Fjernvarme er den sektoren som har bidratt mest til å nå myndighetenes målsetting om 4 TWH fornybar varme innen Langsiktige tenkende eiere med tilgang på kapital 5

6 Generelt om lønnsomhet Generelt har avkastningen på investert kapital vært lav. Finansiering er en barierre og utfordring selv for store konsern som må konkurrere om midlene røde tall må påregnes de første årene inntil kundegrunnlaget er bygget ut. Varmeenergi må få like gode vilkår som fornybar kraft. Elsertifikater gir støtte til fornybar el på over 20 øre/kwh Fjernvarmen har snitt på støtte til under 3 øre/kwh ( kan oppnå 6-7 øre i enkelte prosjekter Mer fornybar kraft gir ikke bedre fleksibilitet i energisystemet. Samspill mellom varmeenergi og kraft avgjørende for sikkerheten. Kalde år son 2010, kombinert med høye elpriser gjør at fjernvarmeprisen og solgt energi blir høyere. Dette gir svært gode resultater for mange selskaper. 6

7 7

8 Fra energi og klimaplan til handling Fase 1 Energi og klimaplan Støtten til utarbeidelse av dette er avsluttet hos Enova. 98 % av kommunene har utført dette Skal være integrert i den kommunale planleggingen Gir en overordnet oversikt og beskriver muligheter. Kan ikke brukes som beslutningsverktøy. Fase 2 Kartlegging /mulighetsstudie Kommunen. Enova gir støtte til kartlegging av prosjekter med intill 50 % og maksimalt Øvrige må dekke denne kostnaden selv Identifiserer prosjekter. Lønnsomheten vurderes. Kan brukes som underlag til søknad til Enova etc. Overgang fra Fase 1 til 2 krever en ildsjel i kommunen og politisk vilje. Liten barriere og risiko i denne fasen for kommuner. Enova gir 50% tilskudd opp til ( maksimalt prosjektramme ) For øvrige utbyggere ( energiselskap etc må finansiere forprosjektet selv) Suksesskriterier 1. Legg ressurser i forprosjektektfasen. 2. Avdekk risikoen i prosjektet i denne fasen. realistisk kundegrunnlag Ikke undervurder drift og vedlikehold Fremskaf f detaljerte investeringskalkyler 8

9 Fra energi og klimaplan til handling Fase 2 Kartlegging /mulighetsstudie Kommunen. Enova gir støtte til kartlegging av prosjekter med intill 50 % og maksimalt Øvrige må dekke denne kostnaden selv Kan gi tilstrekkelig underlag for å beslutte utbygging, men ofte kreves mer detaljering/avklaring er. Fase 3 Forprosjekt - Verifisere kundegrunnlag - Intensjonsavtaler /forhandlinger med de største kundene - Avklaring om tomteplassering av varmesentral - Følsomhetsanalyserr Anbefales å gjøre av de som skal foreta investeringene for å reduserer risiko. Fortsatt liten risiko fra fase 2 til 3. Typiske kostnader Suksesskriterier Er kommunen; Positiv til etablering? Forankret i kommunens planer? Tilrettelegging/konvertering av kommunale bygg Viktigste kunder er ofte offentlige bygg Krav til nybygg i reguleringsplaner Tomt til varmesentralen Sambygging med øvrig infrastruktur? Et godt forprosjekt 9

10 Fra energi og klimaplan til handling Fase 3 Forprosjekt - Verifisere kundegrunnlag - Intensjonsavtaler /forhandlinger med de største kundene - Avklaring om tomteplassering av varmesentral - Følsomhetsanalyser Skal gi tilstrekkelig underlag for å beslutte utbygging, men ofte kreves mer detaljering/avklaring er. Hvem skal drive prosjektet videre? Bygge selv Be om pris på ferdig varme til enkelte bygg Få engasjert andre aktører /utbyggingsselsk aper Det må tas en beslutning om hvem som eventuelt skal investere eie og drifte anleggene Suksesskriterier for realisering -Langsiktig eier med tilgang på kapital. -Langsiktig kundeavtaler, men som samtidig sikrer kundens energipris 10

11 Fra energi og klimaplan til handling Fase 4 Myndighetsavklaringer -Tomt for varmesentral -Støtte fra Enova -Konsesjon fra NVE -Tilknyttingsplikt innført i kommunen -Utslippstillatelser fylkesmannen Fase 5 Byggefasen - Kompetanse om offentlige anskaffelser - Entrepriseoppdelinger - Delte entrepriser kan gi lavere investeringer, men krever mer byggherrekompetanse - God tariffstruktur på energipris Suksesskriterier Når bygging førts er påbegynt påløper også risikoen og konsekvenser. 1. Erfaring er viktig 2. God prosjektledelse/ byggeledelse er viktig 3. Jobb hardt med salg, men ikke overselg. 4. Etablering av energisentral må jobbes med Styrevedtak om bygging God rådgivning og byggeledelse er avgjørende for å få et godt prosjekt 11

12 Enova: Støtte til Energi og klimaplan (avsluttet) Kartleggingsstøtte til energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg Kartleggingsstøtte varme og infrastruktur Forankret i gjeldende energi- og klimaplan Kartlegging av områder innenfor kommunen som egner seg for fjernvarme, eller lokale energisentraler Avklare virkemidler kommunen skal ta i bruk, f.eks: Tilknytningsplikt Hensynssoner Pålegg om vannbåren varme i kommunale bygg Grunnlag for investeringsbeslutning, evt. søknad til Enovas varmeprogram og/eller søknad om konsesjon, Prosjektet skal blant annet inneholde: Beskrivelse av prosjekt, deltakere og referanseprosjekter Teknisk beskrivelse Beskrivelse av kundegrunnlaget Økonomisk vurdering Kommunens rolle 12

13 Utbygging og drift i områder med svakt varmegrunnlag 13

14 Fjernvarmeanlegg Råholt (eksempel på et lite nett): 14

15 Utfordringer -Mistberget Biovarme 1700 meter rørtrase 2,5 GWh i 2011 Mange avklaringsrunder om beliggenhet av varmesentralen Gradvis utvikling av varmebehovet Hovednettet må bygges for fremtidig effektbehov Løsninger: Flere utbyggingsetapper Endret plassering av varmesentral Midlertidige løsninger: flyttbar varmesentral, bruk av eksisterende spisslast DN 150 påhele hovedstrekket Oppdelte entrepriser gjør det selv 15

16 Fjernvarmeanlegg Lierbyen (eksempel på et lite nett): 16

17 Utfordringer Lierbyen fjernvarme meter mellom ytterpunktene 4,2 GWh i 2011 Forsinket utbygging av boligbyggeprosjekter -langsom utbygging av varmegrunnlaget. Hovednettet må bygges for fremtidig effektbehov Løsninger: Oppdeling av rørnettet i tre separate nett med hver sin varmesentral Midlertidige løsninger: flyttbare varmesentral og bruk av eksisterende spisslast Oppdelte entrepriser gjør det selv NB! Avvik fra konsesjonen krever avklaring med NVE. 17

18 Fjernvarmenett i Lierbyen, utbygging i 3 separate nett 18

19 19

20 Konklusjoner: utbygging og drift av tynn fjernvarme Initiering: Lokal ildsjel og en aktiv tilretteleggende kommune Legg ressursene i et godt forprosjekt. Liten kostnad, liten risiko. Kommunen er sentral både innen rammevilkår og som kunde. Positiv innstilling fra kommunen er viktig. Lønnsomheten i utbygging av fjern og nærvarmenett er ofte marginal. Støtte til fornybar varme er ca 25% av støtten som nå gis til fornybar kraft Utbygging: Trinnvis utbygging av varmeøyer bruk av midlertidige containeranlegg kan være en løsning Full fjernvarmestandard på alt som skal ned i grunnen man vet ikke om fremtiden Ha fokus på å få kundetilknyttinger (GWh) før store investeringer i varmeproduksjonskapasitet Energiproduksjon med avansert styring og kapasitetsregulering Oppstykkede delentrepriser med egen byggeledelse kan redusere investeringene Drift: Valg av brensel med høy kvalitet. Bruk flis bare hvis høy og jevn kvalitet er tilgjengelig og driftsopplegget tett Fjernovervåkning av driftsparametre Gjerrig driftsorganisasjon -sentral kompetansestøtte -lokal aksjon 20