Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme. Arild Fallan, Rådgiver

Transkript

1 Fornybar varme i energieffektive bygg/ Enovas støtteprogram for fornybar varme Arild Fallan, Rådgiver

2 Agenda 1. Fornybar Varme i Energieffektive bygg 2. Fornybar Varme- hvilke valg finns? 3. Enova støtteprogram for fornybar varme

3 Fremtidens bygg og sluttbrukere Forskriftskrav mer energieffektive bygg Forbud mot oljefyring ved rehabilitering og i nybygg Krav til andel fornybar energi Energimerke, med energiog oppvarmingskarakter økt fokus hos sluttbruker

4 Fremtidens bygg og energiforsyningssystemet Energisystemet i Norge er hovedsaklig basert på elektrisitet Behov for komplementære energisystemer øke fleksibiliteten og jevne ut effekttopper fornybar varme, som fjernvarme og lokale varmesentraler fjernkjøling Passivhus mottakere av energi Plusshus produsenter av energi trenger et energisystem å levere energi inn på

5 Forsyningssikkerhet særnorsk problemstilling med størst energiforbruk når tilsiget er lavest. Kilde: NOU forbruk 2011 (Statnett)

6 Hvorfor fornybar varme? Miljøtiltak: - skifte ut forurensende oljekjel - utsette ny utbygging av elektrisk energi, og utfase elproduksjon med stor miljøbelastning Fleksibilitet og forsyningssikkerhet: - frigjør elektrisitet til andre formål Bedre energimerke: - grønnere oppvarmingskarakter Attraktive bygg for leietakere - grønnere profil

7 Energiforbruk til termiske formål utgjør en stor andel av det totale - også i nye bygg med vesentlig lavere energibehov Energiforbruk basiscase ca. 74 TWh hvorav termisk ca. 44 TWh (60 %) Med passivbygg vil fremdeles forbruket til termiske formål ligge i underkant av 50 % Kilde: ssb

8 Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem for å kunne utnytte fornybar varme

9 Fleksibelt oppvarmingssystem = Vann- og/eller luftbåren oppvarming Gir mulighet for ulike fornybare energikilder, med høy energikvalitet og lav miljøbelastning

10 Men økonomisk motsetning mellom bygninger med lavt energibehov og system med vannbåren oppvarming

11 En energieffektiv fremtid krever kostnadseffektive varmeløsninger Regionale gjennomsnittspriser i kr/m 2 * 252 Nye boliger Vannbåren varme koster i snitt 600 kr/m ROT boliger Det er store regionale forskjeller 238 Nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Min Snitt Maks * Basert på tall innhentet fra Prognosesenteret

12 Vannbåren varme har utfordringer i Norge Markedet har vært kjennetegnet av Mangel på kompetanse i hele verdikjeden Høye og varierende kostnader Konvensjonelle varmeløsninger velges, selv i bygg med lavt energibehov Vi trenger å løfte kompetansen og redusere kostnadene gjennom å fremme enkle og rimelige vannbårne varmesystemer

13 Effektbehov endring fra dagens bygg til passivhus Dimensjonerende varmeeffekt Leilighetsbygg (DUT = - 20 o C) Dimensjonerende varmeeffekt Kontorbygg (DUT = - 20 o C) Watt/m 2 Watt/m Dagens TEK 10 Lavenergi Passivhus 0 Dagens TEK 10 Lavenergi Passivhus

14 kr/m 2 år kr/m 2 år Fordeling av varmebehov i den enkelte bygningstype ÅRLIGE VARMEKOSTNADER - LEILIGHET (80 øre/kwh) ÅRLIGE VARMEKOSTNADER - KONTOR (80 øre/kwh) Varmtvann Ventilasjon Varmtvann Ventilasjon 100 Romoppvarming 100 Romoppvarming Dagens TEK 10 Lavenergi 1 Passivhus 0 Dagens TEK 10 Lavenergi Passivhus

15 Målsetningen er å redusere barrierer for installasjon av vannbåren varme Redusere kostnadene for vannbåren varme Øke kompetansen i bransjen Øke andelen bygninger som installeres med vannbåren varme

16 Fleksible varmeløsninger for nybygg med dagens standard og passivhusbygg Kontorbygg passivhus AF Energi & Miljøteknikk AS YIT AS Kontorbygg TEK10-standard AF Energi & Miljøteknikk AS Veidekke AS Boligblokk TEK10-standard (Avtaleforhandlinger ikke avsluttet) SINTEF kvalitetssikrer

17 Veidekke bygger nytt TEK10 kontorbygg prøver ut ulike løsninger for billigere legging av vannbåren varme i prefabrikkerte gulvelementer

18 YIT bygger passivhus - kontorbygg Oppvarming med varmepumpe Luft/vann eller sjøvann vannbårne varmepaneler i taket som erstatning for radiatorer Varmebatteri ventilasjon Forvarming av tappevann

19 Vannbåren oppvarming med redusert omfang (Oppvarming A> ca 100 m 2 ) Radiator (P= W/m 2 ) Teknisk sjakt Gulvvarme

20 Vannbåren varme. Gulvvarme + en radiator

21 KONTORBYGG Eksempel: varmelist langs yttervegg Produkteksempel fra MultiEnergy Norge AS

22 Kostnadseffektive varmeløsninger Neppe en type varmeløsning for alle bygg Størrelse og utstrekning tilpasset effekt- og energibehov Tilpasset bygningstype og bruksområde Kompakt og brukervennlig Basere seg på fornybare varmekilder

23 Fornybar varme hvilke valg finnes? Fjernvarme - Fjernvarmeaktører i de fleste større byer i Norge Kjøpe ferdig varme - Profesjonelle aktører som installerer varmesentral i ditt bygg, og selger varmen som kwh Installere og drifte varmesentral selv

24 Fjernvarme eller lokale varmesentraler? Valg avhengig av: Varmebehov hos kundene Temperaturkrav hos byggene Avstand mellom byggene Geografiske forhold og type terreng Lokale ressurser Kommunen som kunde Aktiv kommune som VIL fjernvarme Tilrettelegge for videre utbygginger med vannbåren varme Pålegge tilknytningsplikt der det er hensiktsmessig Tilrettelegge lokalisering av varmesentral Bidra for å skape lokal forankring Enova tilbyr forprosjektstøtte til utredning av varme og infrastruktur innenfor hele eller deler av kommunen

25 Fjernvarme snart over hele landet

26 Kommunens rolle innenfor fjernvarme Vedtar tilknytningsplikt, hjemlet i plan og bygningsloven, når det foreligger konsesjon Vedtar dispensasjon fra tilknytningsplikt Kommuneplan og rekkefølgebestemmelser Utbyggingsavtaler

27 Lovbestemmelsene i ny Plan- og bygningslov - Plandel (vedtatt juni 2008) Kommunen kan i en generell planbestemmelse fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme (ny). De områdene som omfattes av denne bestemmelsen kan vises som hensynssone på plankartet (denne bestemmelsen er ny) Kommunen kan fastsette krav om tilrettelegging for vannbåren varme i den enkelte reguleringsplan (ny som reguleringsbestemmelse) Kommunen kan fastsette en rekkefølgebestemmelse som gjør at et område ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Gjennom utbyggingsavtaler kan utbygger påta seg utbyggingen. Utbygging av vannbåren varme krever fortsatt konsesjon etter energiloven.

28 Fakta om lovbestemmelsene i ny Planog bygningslov - Plandel (vedtatt juni 2008) Når det foreligger konsesjon for et område vil det være tilknytningsplikt. Plan- og bygningsloven gir ikke hjemmel til å bestemme hva slags energibærer som skal brukes. Kommunen kan gjennom lokale klima og energiplaner ha en policy for dette (jf. pkt. 4). Loven angir i en bestemmelse om oppgaver og hensyn i planleggingen at planer skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport. Dette gjelder både for kommunale og regionale planer. Kommunale klima og energiplaner kan utarbeides som kommunedelplaner. Slike planer skal ha en handlingsdel som sier hvordan tiltakene i planen skal følges opp, enten av kommunen, andre offentlige myndigheter eller private. Kommunen kan inngå avtaler om oppfølging. Handlingsdelen av planen forutsettes revidert årlig. Dette kan skje i tilknytning til budsjettprosessen.

29 Fjernvarme Lillehammer Bioenergi AS Søknad: 2008 Total Energileveranse: 56 GWh Total støtte fra Enova: 26,5 MNOK Energikilde: Flis og Pellets

30 Slidre Kulturhus Vestre Slidre Kommune- pelletsfyrt varmesentral Program- Lokale Energisentraler (utgått) Støtte fra Enova: kr Energileveranse: kwh Energikilde: Pellets

31 Enovas varmeprogram i 2012 Fjernvarme nyetablering Fjernvarme infrastruktur varmesentraler Biogass produksjon

32 Programtilbud: Program for fjernvarme nyetablering Finansieringsordning: Investeringsstøtte Mål: Skal fremme nyetablering av fjernvarme og fjernkjøling, der det må etableres både infrastruktur og tilhørende energisentral for fornybar produksjon. Målgruppe: Aktører som skal etablere/videreutvikle forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernevarme og fjernkjøling. Søker: Aktøren som foretar investeringen Søknadsfrister: 15. jan., 15. apr., 15. jul. og 15 okt., men vi tar også imot søknader løpende

33 Programtilbud: Program for fjernvarme infrastruktur Finansieringsordning: Offentlig anbudskonkurranse om tildeling av offentlig midler Formål: Utbygging av fjernvarme- og fjernkjølekapasitet og økt tilbud av varme og kjøling til sluttbrukere Målgruppe: Aktører som skal etablere/ videreutvikle forretningsvirksomhet innen leveranse av fjernevarme og fjernkjøling. Tilbyder: Aktøren som foretar investeringen Tilbudsrunder: 3-4 tilbudsrunder per år. Lyses ut på doffin.

34 Investeringsstøtte til varmesentraler Varmesentral Forenklet Varmesentral Bygg Varmesentral Industri Varmesentral Utvidet Bygningsoppvarming og prosessvarme Målgruppe er mindre varmesentraler Mindre byggeiere Mindre industriselskaper Enkelt søknadsskjema Forhåndsbestemte støttesatser Maksimal støtte kr Bygningsoppvarming Målgruppen er byggeiere som ikke kan eller vil søke Varmesentral forenklet Delprogram integrert med investeringsstøtteprogram for eksisterende bygg og anlegg Predefinert tiltak (Del 1) i tiltakslisten Bygningsoppvarming og prosessvarme Målgruppen er industribedrifter som ikke kan eller vil søke Varmesentral forenklet Enkelt søknadsskjema Forhåndsbestemte støttesatser Bygningsoppvarming og prosessvarme Målgruppen er leverandører av ferdig varme og søkere med ikke-standardiserte prosjekter (f.eks eksternt rørnett, spillvarme) Fleksibelt delprogram Videreføring av dagens LESprogram med forenklinger Program for Varmesentraler Program for Varmesentraler

35 Teknologinøytralt program Varmesentral Forenklet Bygningsoppvarming og prosessvarme Målgruppe er mindre varmesentraler Mindre byggeiere Mindre industriselskaper Enkelt søknadsskjema Forhåndsbestemte støttesatser Maksimal støtte kr Varmesentral Bygg Bygningsoppvarming Målgruppen er byggeiere som ikke kan eller vil søke Varmesentral forenklet Delprogram integrert med investeringsstøtteprogram for eksisterende bygg og anlegg Predefinert tiltak (Del 1) i 5 definerte teknologier Pellets Briketter tiltakslisten Varmesentral Industri Bygningsoppvarming og prosessvarme Målgruppen er industribedrifter som ikke kan eller vil søke Varmesentral forenklet Enkelt søknadsskjema Forhåndsbestemte støttesatser Flis Varmepumpe luft-vann Varmepumpe væske-vann Varmesentral Utvidet Bygningsoppvarming og prosessvarme Målgruppen er leverandører av ferdig varme og søkere med ikke-standardiserte Fleksibelt prosjekter (f.eks eksternt rørnett, spillvarme) Fleksibelt delprogram, delprogram Videreføring av dagens LESprogram med forenklinger for mer kompliserte prosjekter

36 Varmesentral Forenklet støtteprogrammet for mindre varmesentraler Varmesentral Forenklet Bygningsoppvarming og prosessvarme Målgruppe er mindre varmesentraler Mindre byggeiere Mindre industriselskaper Enkelt søknadsskjema Forhåndsbestemte støttesatser Maksimal støtte kr Støtte inntil kr Regelverk for bagatellmessig støtte Støtter definerte teknologier Predefinerte støttesatser Teknologi og installert effekt på grunnlast Egenerklæring fra søker Teknologi, effekt, tilknytningsplikt for fjernvarme

37 Varmesentral Industri nytt tilbud til industrien Varmesentral Industri Bygningsoppvarming og prosessvarme Målgruppen er industribedrifter som ikke kan eller vil søke Varmesentral forenklet Enkelt søknadsskjema Forhåndsbestemte støttesatser Varmesentraler inntil 5 GWh Prosessvarme og bygningsoppvarming Støtter definerte teknologier Predefinerte støttesatser Teknologi og installert effekt på grunnlast Egenerklæring fra søker Teknologi, effekt, tilknytningsplikt for fjernvarme

38 Varmesentral Bygg søknad via Enovas Program for eksisterende bygg Varmesentral Bygg Bygningsoppvarming Målgruppen er byggeiere som ikke kan eller vil søke Varmesentral forenklet Delprogram integrert med investeringsstøtteprogram for eksisterende bygg og anlegg Predefinert tiltak (Del 1) i tiltakslisten Predefinert tiltak i byggprogrammet Bygningsoppvarming i kombinasjon med energireduksjon Støtter definerte teknologier

39 Varmesentral Utvidet delprogrammet for ferdigvarmeaktører og spesialløsninger Varmesentral Utvidet Bygningsoppvarming og prosessvarme Målgruppen er leverandører av ferdig varme og søkere med ikke-standardiserte prosjekter (f.eks eksternt rørnett, spillvarme) Fleksibelt delprogram Videreføring av dagens LESprogram med forenklinger Ligner Program for lokale energisentraler Støtter både prosessvarme og bygningsoppvarming Ferdigvarmeaktører, ekstern infrastruktur, spillvarme, Fleksibelt og teknologinøytralt delprogram

40 Program ny teknologi Introduksjon av ny teknologi : Teknologinøytralt program rettet mot kvalifisering Investeringsstøtte, opptil 50 % Gjennomføres hos bedrift som bruker teknologien

41 Støtteordningene - prinsipp bidrar til omlegging fra ikke-fornybar til fornybar varme teknologinøytral Bio Varmepumpe Fjernvarme Sol m. fl sluttbruker (dersom det ikke foreligger tilknytningsplikt) velger hvorvidt en ønsker: kjøpe termisk energi fra fjernvarmeaktør eller andre aktører som selger termisk energi etablere egen løsning foretak som foretar investering kan søke Enova om støtte Enova kan også støtte lokale løsninger innenfor konsesjonsområder