Omsorgstjeneste for mennesker med innvandrerbakgrunn - er vi godt nok forberedt?? Omsorgskonferansen 2013 Per Gunnar Disch UNIVERSITETET I AGDER HØGSKOLEN I TELEMARK
Dagens tekst Introduksjon Omsorgspolitisk bakteppe Bakgrunn for prosjektet Metode Hovedfunn- utfordringer USHT enes rolle Hva kan vi i framtida for gjøre for å møte utfordringene 2
Omsorgstjenestens mange mellommenneskelige møter Et prosjektsamarbeid mellom Senter for Omsorgsforskning Sør- og USHT, Vest Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. 3
Hvem er bruker gruppa som prosjektet har sitt hovedfokus på. Innvandrerbefolkningen er ifølge SSBs definisjon: «personer med to utenlandskfødte foreldre, både de som selv har innvandret til Norge (innvandrere) og de som er født i Norge av to utenlandskfødte foreldre (etterkommere) 4
Formålet med prosjektet - fokusområder Undersøke hvilke erfaringer omsorgstjenesten har og i hvilken grad den er forberedt/forbereder seg på et større kulturelt mangfold Gi en oversikt over kompetanse og behov for kompetanse Gi en oversikt over hvordan tjenestetilbudet blir kommunisert Gi et bilde hvordan enhetene arbeider med den daglige omsorgen i forhold til brukergruppa Kartlegge i hvilken grad kommunene anvender tolk Å drøfte nærmere USHT enes nåværende og framtidige rolle som kunnskapsbaser for kommunene opp mot brukergruppa 5
La oss ta et blikk på noe av det som påvirker/vil påvirke den kommunale omsorgstjenesten i framtida 6
Internasjonale utviklingstrekk som indirekte preger vårt nyhetsbilde og som vil påvirke vårt omsorgsbilde i framtida Det sosiale opprør Økonomisk uro Arbeidsledigheten vokser Misstillitsutvikling mellom myndigheter og befolkning Unge utdannes til arbeidsledighet - Fattigdommen er utbredt Ensomheten er økende Økende grad av kriminalitet og rusmissbruk Voksende omsorgsbehov Mangel på kvalifisert personell Økende grad av privatisering mye til de få Folk vandrer der 7
Arbeidsinnvandrerne på 70 tallet et blitt eldre mange trenger omsorgstjenester på ulike måter Med «den nye innvandringen» kom utlendinger fra ikke-vestlige land som kom til Oslo først og fremst for å arbeide. I Oslo var behovet for arbeidskraft stort på slutten av 60- tallet og utover i 70-åra. Det var åpne grenser, og det bød seg mange muligheter for de som var villige til å jobbe. De kom hovedsakelig fra Pakistan, Tyrkia, og Marokko, altså fra asiatiske og afrikanske land. En god del kom også fra Jugoslavia. Arbeidsinnvandringen var på ingen måte planlagt fra myndighetenes side, og det var ytterst tilfeldig hva innvandrerne fikk av norskopplæring og kunnskap om det norske samfunnet noe det er verd å merke seg 8
Framtidig utvikling Andelen eldre innvandrere i Norge er pr. i dag lavt, men antallet kommer til å øke i årene som kommer (Østby 2009). I dag er det 6 % innvandrere over 65 år mot et gjennomsnitt på 15 % i befolkningen samlet. Samtidig viser en undersøkelse gjennomført av NOVA i 2005/2011 at andelen ikke-vestlige innvandrere over 50 år i løpet av 15 år vil stige hurtig. Dersom dette skulle slå ut får vi et stort antall eldre innvandrere som får behov for omsorgstjenester. Det betyr at omsorgstjeneste må tilrettelegges på en måte som også sikrer kvalitativt gode tjenester. 9
Å e ståa Kommunene har til nå opplevd mindre etterspørsel etter spesielt tilrettelagte tjenester for innvandrere. Dette skyldes i all hovedsak at innvandrere som kom til landet på 70 tallet tradisjonelt lever i storfamilier som tar seg av sine gamle selv. Fire av ti innvandrere har nå bodd i Norge i mer enn 20 år. Disse kommer hovedsakelig fra ikke-vestlige land som Chile, Vietnam, Pakistan og Marokko (Goth 2011). I mange innvandrermiljøer er det en vanlig oppfatning om at eldre skal pleies av familien hjemme. Mange familier kvier seg derfor spesielt for et tilbud om sykehjem. Dette vil igjen kunne føre til at etterspørselen etter dag tilbud og hjemmebaserte tjenester vil øke. 10
Hvor finner vi de største brukergruppene vårt materiale De største brukergruppene finner vi naturlig nok rundt og i de største byene men vi finner også noen få rundt de mindre kommunene Hjemmebaserte tjenester har mest erfaring med denne brukergruppa 11
Å være gammel eller pleietrengende innvandrer Innvandrere fra sør som kommer til vestlige land, vil oppleve at når du trenger pleie eller blir gammel er omsorgen i det nye landet institusjonalisert på en annen måte enn de er vant med 12
Å være gammel og innvandrer- i et samfunn i endring Både relasjonen mellom generasjonene og generasjonsvekslingen er forskjellig fra det mange innvandrere er vant med. Den eldre generasjon har en annen status og makt i de vestlige samfunn enn i samfunn hvor mange av innvandrerne har sine erfaringer fra. At generasjon i midten har en så sentral posisjon i den vestlige verden, medfører også at de eldre ikke har så stor betydning. Dette har også å gjøre med dynamikken i samfunnsendringene. Et samfunn som endrer seg raskt, vil også være et samfunn der den eldre generasjons erfaringer blir mindre verdt siden den yngre generasjon møter et samfunn med andre utfordringer enn hva tidligere generasjoner gjorde. I innvandrerfamilier vil dette også komme konkret til uttrykk i relasjonene mellom barn og foreldre der det kan oppleves som om barna distanserer seg fra foreldrenes tradisjoner. Hvilke belastninger selv migrasjonen påfører innvandrerne er det en viss uenighet om, men det er rimelig å regne med mange er uforberedt på hvordan det er å bli gammel i det nye landet 13
Omsorgspolitisk bakteppe I Stortingsmelding 25, peker Regjeringen på at de framtidige brukerne av omsorgstjenesten vil representere et større kulturelt mangfold. Denne utviklingen utfordrer Spesielt den kommunale omsorgstjenesten, men også helseforetakene. Utviklingen Det er et overordnet mål i helse- og omsorgspolitikken at alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helseog omsorgstjenester, jf. St. meld. nr. 20 (2006 2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller og nasjonal helseplan. forutsetter også i likhet med øvrig omsorgs utforming og tilpasning av tjenestetilbud, med utgangspunkt i den enkeltes bakgrunn og behov, men skal ikke føre til nye former for særomsorg for spesielle grupper. 14
I hvilken grad av forberedthet er kommunenes omsorgstjeneste i møte med mennesker med minoritetsetnisk bakgrunn Studie fra 2009 Framtidas omsorgsbilde viste følgende (Disch og Vetvik) Data viser at kommunene er lite forberedt på møtet med etniske minoriteter. Halvparten oppgir at de er det i noen grad, den andre halvparten er det ikke i det hele tatt. Kommunene oppgir et stort behov for kunnskap på dette feltet både i forhold til egne ansatte og brukere.
Hvordan står det så til med forberedtheten i de kommunale omsorgsplanene 39 kommuner ved PLO sjefen svarte her Data viser at litt over halvparten, 56 % sier at temaet er berørt i plandokumentet, mens 44 % svarer nei. Om en hadde sett hele utvalget under ett hadde nok tallene sett noe annerledes ut. Det er grunn til å tro at flere kommuner da hadde svart nei. Dette begrunnes i studer som er gjort av norske omsorgsplaner som viste at temaet er lite berørt (Disch og Vetvik 2009). 16
Påstand: Kunnskap og utvikling av gode og framtidsrettede omsorgstjenester for alle - er kommunens største tverretatlige prosjekt- Det er en spennende og faglig utviklende prosess som krever stor grad av medvirkning og samarbeid for å lykkes! 17
Kartleggingsstudie i 83 kommuner i Agder, Telemark, Vestfold Buskerud Respondenter: PLO- sjeferkommunalssjefer, enhetsledere i hjemmetjenestensykehjem. I tillegg intervjuer med med ledere ved alle USHTène Skjema sendt til 470 respondenter 239 svar. 51 % 18
Prosjektet møtte stor entusiasme hos våre respondenter Gjennom kommentarfeltet ble det gikk utrykk for at dette både var faglig interessant og også viktig i forhold til det at en kunne komme fram med forslag til tiltak og kompetansehevende tiltak også fra kommuner uten brukere i målgruppa. 19
Kompetanse behov for kompetanse 86% av kommunene oppgir at de har behov for kompetanse. Av disse sier 48% at de selv har noe kompetanse på området og 38 oppgir at de ikke har noen kompetanse. Hva trengs: Mer kunnskap om kultur, mat religion, sykdomsbilder, etikk, kommunikasjon, aktiv omsorg, bruk av livsshistorier, demens, psykiske lidelser pleie ved livets slutt. 20
Hvordan skaffe seg kompetanse på området - hva mener praksis Et flertall av respondentene kunne tenke et utdanningstilbud i regi av USHT. Helseforetaket må også komme inn med opplæringstilbud MIKS programmet god erfaring Et mindretall ønsker mulighet for videreutdanning innen feltet Utdanningen må styrkes på området Sykepleier, Vernepleier, helsefagarb. 21
Utviklingssenternes kompetanse Kompetansen er varierende fra utviklingssenter til utviklingssenter på området. Det har nok en sammenheng med at brukerne foreløpig er få. Kompetanseberedskapen bør derfor økes her både i sykehjem og hjemmebaserte tjenester. 22
Informasjon og formidling av tjenestetilbudet Få kommuner har oversatt sine nettsider informasjons brosjyrer til annet språk enn engelsk. Store kommuner har informasjon på flere aktuelle språk Viktigste informasjonskanal for brukergruppa om tjenestene er: Fastlegen, bestillerenheten, flyktningtjenesten. En annen viktig kanal er internt i innvandrermiljøene 23
Bruk av tolk For at helse- og omsorgspersonell skal kunne yte gode tjenester og gi god behandling, og for at brukere og pasienter med språklig og kulturell minoritetsbakgrunn skal ha tilgang til tjenester av god kvalitet, kan det i mange tilfeller være nødvendig med tilrettelagt informasjon og kommunikasjon. Å bruke kvalifisert tolk kan være avgjørende. 24
Anvendes tolk - autorisert Data viser over halvparten av respondentene, 54 % anvender autorisert tolk. 20 % sier de anvender ansatte med innvandrerbakgrunn som tolk mens 19 % oppgir personer i nære relasjoner. Ser vi dette i forhold til kommunestørrelsen finner vi at store kommuner over 5000 innbyggere anvender i større grad enn mindre kommuner autorisert tolk. Det er grunn til å tro, på bakgrunn av mangel på kvalifiserte tolker, anvender en ofte det som er lettest tilgjengelig ved å bruke ansatte med innvandrerbakgrunn, familie/venner som oversettere eller å kommunisere med pasienten så godt som mulig. Flere respondenter oppgir også at de mangler på kunnskap om hvordan en anvender tolk og tolketjenester. 25
Tiltak Opplæring i bruk av tolk og tolketjenester må settes på dagsorden. USHTène utfordres også her. Utdanningssektoren må også styrke opplæringen på dette området 26
Det daglige arbeidet i kommuner med brukere med innvandrerbakgrunn - kunnskapsressurser 78 % av respondentene oppgir at de har medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Tidligere data i undersøkelsen viser at ansatte med innvandrerbakgrunn brukes nokså aktivt som viktige kunnskapsbærere i omsorgstjenesten i forhold til informasjonsformidling til brukere med innvandrerbakgrunn. 27
Ser vi på kommentarene finner vi at mange medarbeidere har stor nytte av sine kolleger med innvandrerbakgrunn og oppgir at de lærer mye av dem om hvordan en kan utforme gode omsorgstilbud overfor brukere med innvandrerbakgrunn. 28
Litt oppsummering Omsorg for mennesker med innvandrerbakgrunn må bli sterkere fokusert i de kommunale omsorgsplanene. Kunnskapsnivået om innvandrergruppenes kultur, religion, språk og helse må styrkes gjennom blant annet kurs og utdanningstilbud i regi av utviklingssentrene, helseforetakene eller utdanningsinstitusjonene. Innen helse gjelder dette spesielt demens og psykisk helse. Økt kunnskap om anvendelse av livshistorier og individuelle behov Utvikle gode strategier for forventningsavklaring til tjenestene i innvandrergrupper. Utvikle en god informasjonsstrategi opp mot innvandrergrupper om omsorgstjenesten og de tilbud som kommunene gir 29
Utvikle og styrke det tverrfaglige samarbeidet i kommunen og gjennom dette bla. utvikle gode omsorgstrategier slik at det kan bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig å ha en aktiv og meningsfull tilværelse med andre. Kommunene må ha fokus på å utvikle gode og kultursensitive organisasjonsformer i omsorgstjenesten der en vektlegger oppmerksomhet og anerkjennelse av kulturelle forskjeller og Etablere samarbeid mellom innvandrergruppenes interesseorganisasjoner og den kommunale omsorgstjenesten. Bruke personer mennesker med innvandrerbakgrunn som viktige ressurser innen omsorgstjenesten både som utøvere og frivillige Ikke utvikle særomsorg overfor innvandrere men en god individuell omsorg som alle grupper har krav individuell identitet. 30
Publikasjoner i prosjektet - anbefales Omsorgstjenestens mange mellommenneskelige møter. Rapport 1/2011 Senter for omsorgsforskning Artikkel i Sykepleien Flerkulturell omsorg hva har vi lært. Sykepleien 25.01.2013. Klakegg, Skråstad og Yddal 31
Takk for meg! Beinstrekk 32