Transmisjonsmekanismen for pengepolitikken Den direkte valutakurskanalen til inflasjonen Etterspørselskanalen til inflasjon - Realrentekanalen - Valutakurskanalen Forventningskanalen til inflasjon Hva kan pengepolitikken bestemme på lang sikt Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen Produksjonen bestemmes av tilgangen på kapital, arbeidskraft og teknologi
Sentralbankens preferanser Variasjon i produksjon Preferanseretning Indifferenskurver Variasjon i inflasjon Den kortsiktige avveiningen i pengepolitikken Strengt inflasjonsmål Variasjon i produksjon Fleksibelt inflasjonsmål Strengt produksjonsmål Variasjon i inflasjon
Den kortsiktige avveiningen i pengepolitikken Strengt inflasjonsmål Variasjon i produksjon Fleksibelt inflasjonsmål Indifferenskurve Strengt produksjonsmål Variasjon i inflasjon Effekt av troverdig pengepolitikk Variasjon i produksjon Mer troverdig pengepolitikk Variasjon i inflasjon
Pengepolitikken i Norge Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon Inflasjonsmålet er satt til 2,5 prosent Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken.
Forskrift om pengepolitikken (2) Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Norges Bank brev til Finansdepartementet 27. mars 2001 Norges Bank vil for sin del legge til grunn at en gradvis innfasing av petroleumsinntektene om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet isolert vil kunne bidra til at vilkårene for konkurranseutsatt virksomhet svekkes.
Konsekvenser av handlingsregelen Fra Stortingsmeldinger Økt bruk av oljeinntekter vil over tid føre til omstillinger og overføring av ressurser fra konkurranseutsatt sektor til skjermede næringer. St.prp. 1 Tillegg nr.4, 2001-2002 Økt bruk av oljeinntekter vil kunne øke aktiviteten i økonomien. I en situasjon med høy kapasitetsutnyttelse vil dette kunne føre til en svekkelse av det konkurranseutsatte næringsliv. St.meld. 29,, 2000-2001 Lønnskostnader i Norge¹ ) og hos handelspartnerne 2) 7 Vekst i prosent 7 6 Norge 6 5 4 Handelspartnerne 5 4 3 3 2 2 1 1) Norge: lønnskostnader per time i industrien 0 2) Handelspartnerne: lønnskostnader per time i industrien 1993 1995 1997 1999 2001 2003 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, TBU/IMF og Norges Bank 1 0
Årslønnsvekst 1) og arbeidsledighet 2) Prosent 8 8 6 Årslønnssvekst 6 4 Arbeidsledighetsraten 4 2 2 0 1993 1995 1997 1999 2001 1) Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader knyttet til økt ferie 2) Registrerte ledige og personer på tiltak i prosent av arbeidsstyrken Kilde: TBU, Aetat Arbeidsdirektoratet og Norges Bank 0 110 Industriens effektive kronekurs Stigende verdi innebærer appresierende valuta. Januar 1990=100. Månedstall 110 105 105 100 100 95 95 90 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 90 Kilde: EcoWin
Sysselsetting i industrien, 1970-2001 Antall sysselsatte personer i 1000 450 400 350 300 250 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 Kilde: Statistisk sentralbyrå