Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.5 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens skolebesøk. Skole: vgs Dato: 23.04.2013 Ansvarlig: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen Teknisk ansvarlig: Rådgiver Kurt Henriksen Deltakere: Fra utdanningsavdelinga: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Wenche Skar, rådgiver Sten Tennfjord og rådgiver Kurt Henriksen Fra skoleledelsen: Rektor Rolf Christian Dahl Øvrige ledere: Janne Fredriksen, Øystein Beverud, Gunhild Navjord, Snorre Nygren, Helena Erlandsen og Åse Jakobsen Fra elevrådstyret: Milli Mirkic, Aina Nilsen, Kåre Olsby, Helle Bergersen, Ingvild Vibe Tillitsvalgte: Johan Valle og Heidi Hansen (Utdanningsforbundet), Rune Andersen (Parat), Anne Kristiansen Bjørk (Sykepleierforbundet) Dialogmøtet bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten, tilsynsrapporter fra fylkesmannen og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant etter gjennomgang av PULS, tilstandsrapporten og ledelsens gjennomgang vil fylkesutdanningssjefen foreta et valg av tema som vil bli etterspurt på skolen. Vurdere sterke og svake sider ved skolen og se på trusler og muligheter. Hvor har skolen god praksis og hvor er det mulig å forbedre? Skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova 2-1. Skolebasert vurdering «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.
Ver.0.00 Side: 2 av 10 Generelt om skolen: (Jfr dokumenter og opplysninger gitt i forkant) Antall ansatte: 170 Antall elever: 490 fordelt med 210 på Melbu og 280 på Stokmarknes Utdanningsprogram: Bygg og anleggsteknikk Vg1, byggteknikk Vg2 Design og håndverk Vg1, frisør Vg2 Elektrofag Vg1, automatisering vg2 og El-energi Vg2 Helse og oppvekst Vg1, barne- og ungdomsarbeid Vg2, helsearbeiderfag Vg2 og helseservicefag Vg2, helsesekretær vg3, apotekteknikk Vg3 og tannhelsesekretær Vg3 Medier og kommunikasjon Vg1, Vg2 og Vg3 Restaurant og matfag Vg1, kokk og servitør fag Vg2 Teknikk og industriell produksjon Vg1, kjøretøy Vg2 og industriteknologi Vg2 Service og samferdsel: Transport og logistikk Vg2 Studiespesialiserende Vg1, Vg2 og Vg3 (realfag og språk/samf/økonomi) Økonomisk ramme: Kr 99 663 000 Hovedområder for evaluering under skolebesøket: (Gjennomføring, faglig resultat og læringsmiljø) Tallene fra PULS er i hovedsak basert på statistikk knyttet til skoleåret 2011 2012. Årsaken er at dette er siste året alle skolene var med i elevundersøkelsen. Fra 2012-13 er tidspunkt for elevundersøkelsen endret slik at bare noen få skoler deltar. Skolebesøket ved vgs har berørt de fleste av områdene nevnt nedenfor. Det foreligger ikke grunnlag for omfattende kommentarer på alle punkt.
Ver.0.00 Side: 3 av 10 1. Elevens forutsetninger karakternivå. Elevenes forutsetninger Nordland (12-13) Nordland (11-12) VGS - Studiespesialisering (12-13) VGS - Studiespesialisering (11-12) VGS - Byggog anleggsteknikk - Design og håndverk - Elektrofag - Helseog oppvekstfag - Medier og kommunikasjon - Restaurant- og matfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell produksjon (12-13) VGS - Byggog anleggsteknikk - Design og håndverk - Elektrofag - Helseog oppvekstfag - Medier og kommunikasjon - Restaurant- og matfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell produksjon (11-12) Gjennomsnitt karakterpoengsum 1 Høy kompetanse (>= 50 poeng) 2 God kompetanse (40,0 < 50 poeng) 3 Grunnleggende kompetanse (30 - < 40 poeng) 4 Enkel kompetanse (< 30 poeng) (I faresonen) 40,1 40,2 45,3 45,2 35,4 35,0 13,2 % 13,0 % 27,0 % 22,2 % 3,3 % 2,8 % 40,7 % 41,0 % 56,9 % 61,9 % 26,1 % 21,8 % 34,8 % 35,2 % 12,4 % 12,7 % 47,7 % 49,8 % 11,3 % 10,8 % 3,6 % 3,2 % 22,8 % 25,6 videregående skole har en litt annen fordeling av elevmassen enn andre skoler. De har et relativt høgt antall elever på studiespesialiserende med svake inntakskarakterer. Snitt for Nordland er 1,4 % mens vgs har 3,2% i 2011/12. På yrkesfag kan det se ut som om de har bedre utgangspunkt enn andre skoler med hensyn til elevenes forutsetninger. Dette skyldes at medier- og kommunikasjon blir regnet som et yrkesfag. 90 95% av elevene på dette tilbudet har karaktersnitt fra 40,- poeng og oppover. Til tross for at elevene på design og håndtverk har høyere inntakspoeng enn andre steder i Nordland, gir det ikke ønsket effekt med hensyn til gjennomføringsgrad og fravær. 2. Fullført og bestått. 3. Overgang fra Vg1 til Vg2 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende. 4. Overgang fra Vg2 til læreplass/vg3 Nordland og for hver skole, samt skille mellom yrkesfag og studieforberedende.
Ver.0.00 Side: 4 av 10 5. Sluttere 6. Fravær Indekser Snitt Nordland (11-12) VGS - Studiespesialisering (11-12) VGS - Bygg- og anleggsteknikk - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Medier og kommunikasjon - Restaurant- og matfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell produksjon (11-12) 2.1 Bestått-prosent alle fag 1.termin 2.2 Fullført og beståttprosent 77,73 81,54 81,14 70,38 73,28 71,04 2.3 Sluttet i prosent 5,96 1,53 9,84 2.4 Antall fraværsdager 13,84 13,2 18,21 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 22,27 18,46 18,86 12,59 13,25 11,11 13,25 9,45 13,08 12,32 13,33 2,75 Tabellen viser at skolen har et høgt antall elever på studiespesialiserende som fullfører videregående skole, mens utfordringen er noe større på yrkesfag. Antall sluttet i prosent på studiespesialiserende skoleåret 2011 2012 er imponerende lavt. Skolen har jobbet spesielt opp mot disse klassene og vært «Tett på». Fraværet er en generell utfordring ved skolen. Skolen har jobbet målrettet med å få flere elever til å gjennomføre. Gjennom prosjektet «En bedre skole», målrettet utviklingsplan og bedre samhandling mellom aktørene i skolen har de opprettet tiltak som skulle bidra til å øke elevenes tilstedeværelse. Eksempel på tiltak er Brua, mentorordning for elevene, premiering av tilstedeværelse, entreprenørskap, styrking av kontaktlærerrollen og fagrelatert utviklingsarbeid. Skolen gjennomfører mottakssamtale med elevene og foresatte før skolestart. Skolen har slitt med stort fravær og har derfor jobbet bevisst med dette. Det har vært en spesiell utfordring på yrkesfag. Dette skoleåret har de satt fokus på nærvær og tilstedeværelse gjennom intern konkurranse på Melbu hvor elevene kunne melde seg på. Dette ga resultater, men skolen ser at noen få elever trekker fraværsprosenten opp. En del elever kommer og går som de vil og skolen påpekte at sanksjonsmuligheten for skolen må forbedres. I dagens situasjon føler de seg maktesløs og de oppfordrer fylkesutdanningssjefen til å se på hvordan skolene best kan håndtere denne utfordringen. Fylkesutdanningssjefen vil følge dette opp. Dette ble også understreket i møte med de ansatte som mente rutinen for NFK var for dårlige for å få avsluttet et elevforhold. De vist til Troms fylkeskommune som hadde gjort tiltak i
Ver.0.00 Side: 5 av 10 forhold til dette. Elevene mente utfordringene var knyttet til en kombinasjon av lærere som ikke kjente reglene for fravær og elever med dårlige holdninger. Elevene fra Stokmarknes mente de også burde ha tilsvarende konkurranse som gjennomført på Melbu. 7. Faglig nivå/karakterer avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer i norsk på Vg3 studieforberedende, matematikk Vg1 og Vg2 yrkesfag og studieforberedende, engelsk Vg2 yrkesfag. Faglig oppfølgning Avvik mellom standpunktog eksamenskarakterer Snitt Nordland (11-12) VGS - Studiespesialisering (11-12) VGS - Bygg- og anleggsteknikk - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Medier og kommunikasjon - Restaurant- og matfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell produksjon (11-12) NOR -0,4-0,7 0 MAT/REA -0,7-1,2-0,2 ENG -0,6-1,6 0 Avvik over 0,5 regnes som høgt. Samsvaret mellom standpunkt og eksamen er noe høgt både i matematikk og engelsk på studiespesialiserende. Karakterer oversikt Karakterutvikling Karakterutvikling fra ungdomsskolen beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum fra ungdomsskolen» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterutvikling trinn beregnes som «karakterpoengsum trinn» - «karakterpoengsum forrige skoleår» for alle elevrader hvor begge verdiene eksisterer. Karakterpoengsum fra ungdomsskole Nordland (11-12) 40,24 VGS - Studiespesialisering (11-12) 45,24 Snitt VGS - Bygg- og anleggsteknikk - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Medier og kommunikasjon - Restaurant- og matfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell produksjon (11-12) 34,98 Karakterpoengsum nåværende trinn Nordland (11-12) 36,55 VGS - Studiespesialisering (11-12) 37,2 VGS - Bygg- og anleggsteknikk - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Medier og kommunikasjon - Restaurant- og matfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell produksjon (11-12) 36,24 Karakterpoengsum forrige skoleår
Ver.0.00 Side: 6 av 10 Nordland (11-12) 37,96 VGS - Studiespesialisering (11-12) 40,59 VGS - Bygg- og anleggsteknikk - Design og håndverk - Elektrofag - Helse- og oppvekstfag - Medier og kommunikasjon - Restaurant- og matfag - Service og samferdsel - Teknikk og industriell produksjon (11-12) 35,3 Tabellen viser at elevene ved vgs burde ha et bra utgangspunkt for å lykkes. Mens karakterutviklingen på yrkesfag er positiv ser vi at utviklingen på studiespesialiserende har hatt en liten nedgang. Dette kan skyldes at mange fag, spesielt realfag, på studiespesialiserende utfordrer elevene mer enn de er vant med. På yrkesfag kan resultatet være både at elevene får innfridd flere av forutsetningene for å lykkes i skolen, eks praktiske fag og lærere som er bevisst elevenes forutsetninger. Fylkesutdanningssjefen oppfordrer skolen til å gå nærmere inn og analyserer hva som gjør at man lykkes så godt. Skolen har hatt spesielt fokus på matematikk dette skoleåret. 60% av elevene på studiespesialiserende velger realfag. Her har skolen satset på godt utstyr, dyktige lærere, godt samarbeid i nettverk med grunnskolen og elever som får hospitere som matematikklærere i grunnskolen. Dette har vært vellykket, men skolen registrerer at de fremdeles må jobbe videre med dette tiltaket for å få flere til å bestå matematikk. Elevene som hadde fått prøve seg som lærere var svært godt fornøyd og hadde stort utbytte av tilbudet. Tiltaket var god inspirasjon for å ta lærerutdanning i realfag. For å gi lærerne mulighet til å gi ekstra tilbud til elevene ved behov har skolen opprettet flexitimer hver onsdag. Disse kan benyttes av de lærerne som ønsker det til å styrke sine fag. Ordningen fungerer godt og lærerne er flink til å utnytte disse timene for å styrke arbeidet med fagene. Skolen har team- og fagmøter annen hver uke. Her har de lagt vekt på at møtene skal ha fokus på relasjoner, men også fag og læringstrykk. Her blir metodikk satt på dagsorden og det reflekteres over egen praksis. I likhet med andre skoler har også vgs en utfordring med hensyn til minoritetsspråklige. Dette er etter hvert blitt en generell utfordring for hele Nordland som fylkesutdanningssjefen vil følge opp. vgs har jobbet mye med «Vurdering for læring». De opplever det som en utfordring å få bedriftene med på dette slik at de kan få til noe mer enn bare avkrysning i et skjema. I 2 + 2 modellen må vi bli flinkere til å avklare forventningene til hverandre og påse at partene er mer involvert i hele opplæringsløpet. Gjennomføring av PTF er nødt til å være ulike ved de forskjellige studiestedene, men skolen har generelt et godt samarbeid med lokalt næringsliv. Skolen har jobbet godt med dokumentasjon i tilknytning til opplæring bedrift gjennom PTF. Elevene skal også foreta egenvurdering når de er ute i bedriftene. De legger også vekt på at elevene skal få inntrykk av bredden i fagområdet på Vg1. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Elevundersøkelsen blir formidlet til hele skolen. Ledelsen tar først en gjennomgang før den følges opp på avdelingsnivå. Skolen viste til at det var en teknisk utfordring i PULS med hensyn til å få data fra alle studiestedene samlet under hovedskolen.
Ver.0.00 Side: 7 av 10 Mottakssamtalene på studiespesialiserende mener skolen har gitt gode resultat. Jfr tabell gjennomføring. I tillegg til dette har de hatt fokus på kontaktlærer sine oppgaver. I dette arbeidet rundt klasseledelse har det vært fokus på å utvikle et godt læringsmiljø og få til felles regelhåndtering. Skolen opplever at rutinen rundt dette begynner å bli gode. Lederne er blitt mer bevisste på å etterspør hos kontaktlærerne hva som er gjort. Skolen har elevmentorer som har fått god respons hos elever og ansatte. Skolen har generelt et godt læringsmiljø med god relasjon lærer elev, trygghet og lite mobbing. Skolen mener at de fortsatt må jobbe med arbeidsro og tilpasset opplæring. Her gir elevene tilbakemelding gjennom elevundersøkelsen på at skolen ikke er god nok. Håndbok for psykososialt miljø var kjent blant ansatte og elever. Skolen har ikke et felles elevråd på grunn av stor avstand. Representantene fra Melbu mente det var vanskelig å drive elevrådsarbeid der på grunn av liten interesse. På Stokmarknes må det kunne sies å være omvendt. Her var det meget stor interesse både for elevrådsarbeid og politisk arbeid generelt. Elevrådsleder er også leder for elevorganisasjonen i Nordland. Elevrådslederne hadde god kontakt med skoleledelsen. I samarbeid med Sortland vgs har elevrådet tatt initiativ til felles ball i mai. Elevene ga uttrykk for at de valgte skolen fordi den var nær heimplassen og at skolen hadde godt læringsmiljø. Elevene mente det var for dårlig lagt til rette for å drive aktivt politisk arbeid organisasjonsarbeid generelt ved skolen. Dette var knyttet til samarbeid med lærerne ved fravær og holdningene som de ble møtt med når de skulle delta på for eksempel politisk arbeid. En av elevrepresentantene var leder av ungdomsrådet i kommune. Elevene opplevde at de ulike lærerne behandlet dem forskjellig. Elevrådet påpekte at helsesøstertilbudet var for dårlig. De var også kritisk til nettet ved skolen som var tregt og skapte store problemer i skolearbeidet. Siden dette er en liten skole med hensyn til studiespesialiserende mente elevene de hadde for få valgmuligheter på fag. De opplevde å måtte ta fag de ikke ønsket for å få fullverdig vitnemål. Elevene var kritisk til enkeltlærer som de mente var lite motiverende og for sent til timene. De var misfornøyd med ordningen med kurs for mobiltelefoner på MK, og mente dette kunne ordnes på en bedre måte. «Trynefaktoren» kan gi forskjellsbehandling når det gjelder fravær. Dette er en utfordring som skolen må sjekke nærmere. Elevrådet hadde sendt bekymringsbrev om læringsmiljøet til skoleledelsen uten å få svar. De ønsker å få anledning til å gi tilbakemelding om hvordan de lærer best og hvilke arbeidsmåter som kan brukes, for eksempel en gang pr mnd. 8. Samarbeid foreldre/ hjem skole. Skolen har foreldremøter og elevsamtaler med foreldrene. I tillegg har de mottakssamtale med foreldre og elev før skolen starter. Her har oppslutningen stadig blitt bedre og bedre.
Ver.0.00 Side: 8 av 10 9. Ledelse, struktur, organisasjonsutvikling, rammebetingelser Skolen har utviklingsplan som organisasjonen forholder seg til. Skolen jobber også aktivt med å få på plass KS-systemet. Fylkesutdanningssjefen påpekte at skolen burde samordne sine planer bedre. En del av tiltakene i utviklingsplanen er allerede implementert og for å gjøre den mer oversiktlig kan dette tas ut av planen. Utviklingsplanen gir et godt inntrykk av arbeidet skolen gjør for å styrke læringsarbeidet ved skolen. De tillitsvalgte mente imidlertid at planen i liten grad angikk dem i deres arbeid. Skoleledelsen kan utvikle den videre ved i større grad å etterspørre konkrete tiltak synliggjort i planen. Fylkesutdanningssjefen pekte på at det er viktig at også ikke pedagogisk personalet involveres i arbeid med utviklingsplaner etc videregående skole har egne samhandlingsverdier som brukes aktivt ( mail, intranett) og er grunnlag for diskusjoner på avdelingsnivå. Daglige mailer som sendes ut fra ledelsen inneholder en påminnelse om en av samhandlingsverdiene. Dette synes å være en fin måte å implementere disse i organisasjonen. Relasjonskompetanse er satt på dagsorden i forhold til klasseledelse og generell kommunikasjonsform. Skolevandring er i gang ved skolen. Ledelsen ga uttrykk for at det ga dem god innsikt i aktiviteten ved skolen og var et godt bidrag i den pedagogiske diskusjonen med lærerne. De tillitsvalgte mente det gikk litt trått, men de som hadde fått besøk av ledelsen mente det var positivt. Det blir gjennomført både før- og etter-samtale. De ansatte mente at noen ledere avsatte litt liten tid til oppgaven, men siden fokus i første runde var definert til oppstartsituasjonen, kunne det være ok. I starten hadde noen ansatte opplevd skolevandring som kontroll, men det har endret seg. De ansatte mente kollegabasert veiledning var betimelig å vurdere som et alternativ og at skoleledere generelt burde ha undervisning for bedre å kunne forstå utfordringene i klasserommet. Delingskulturen ved skolen ble opplevd som god, og de ansatte ønsket ikke å formalisere dette utover det som var praksis i dag. Oversikt over gjennomført opplæring (timetelling) er svært ulikt praktisert ved skolen. Noen avdelinger har orden i sakene, mens for eksempel medier- og kommunikasjon ikke fører oversikt. Fylkesutdanningssjefen påpekte at dette måtte komme i orden. Skolen har et godt samarbeid med de tillitsvalgte som opplever å bli tatt på alvor og får god informasjon. De tillitsvalgte mente det var høyt under taket og lett å si fra om det skulle være nødvendig. Skolen har ikke fast struktur på møtene og ingen fast møteplan. De tillitsvalgte mente det var for mye informasjon på personalmøtene og at disse burde ha større fokus på pedagogikk. Personalturene med faglig og sosialt fokus var med på å styrke samarbeidet mellom studiestedene. De tillitsvalgte savnet en felles plan for skolen med oversikt over etter- og videreutdanning. De mente det hadde vært lite kurstilbud. Både tilsatte og elever peker på at rom-situasjonen ved avdeling Stokmarknes er svært dårlig. Utfordrende bygningsmasse, men først og fremst er det mangelen på rom til elevsamtaler. I ei tid hvor skolen satser på «tett på» mener skolen at rammebetingelsene vært bedre. Skolen har en stadig utvikling av studietilbudet med mange søkere. Dette skaper utfordringer. Skolen oppgir at det har økonomiske utfordringer. I 2012 hadde skolen et mindreforbruk på 624.000,-.
Ver.0.00 Side: 9 av 10 Videre oppfølgning 1. Videreutvikling av det analytiske arbeidet I likhet med våre øvrige skoler er det viktig at vgs videreutvikler den analytiske kompetansen. Hva gjør man når man lykkes? Hvordan bruker de denne kunnskapen for å utvikle skolen videre? Oppmerksomheten rundt hva som egentlig skjer i klasserommet må styrkes ytterligere. Skolen oppfordres til hele tiden å ha oppmerksomhet rundt egne resultater og hva som kan gjøres for å styrke elevenes læringsresultat og læringssituasjon. 2. Timetelling Skolen må styrke arbeidet med å registrere gjennomført opplæring for elevene. Ledelsen må påse at alle ansatte fører oversikt som forventet. 3. Faste regelmessige møter mellom skoleledelse og tillitsvalgte Elever og ansatte har gode relasjoner til ledelsen. For å styrke dette samarbeidet ytterligere bør skoleledelsen legge opp til faste møter med de tillitsvalgte. Det kan styrke informasjonsflyten og samarbeidet. 4. Pedagogisk plattform og ny virksomhetsplan Skolen oppfordres til å trekke alle ansatte inn i arbeidet med felles pedagogisk plattform og virksomhetsplan. Dette vil styrke eierskapet og felleskapet for skolen. 5. PTF Skolen gjør mye godt arbeid her, men de er stor yrkesfaglig institusjon hvor samarbeidet rundt PTF kan styrkes. Ledelsen oppfordres til å ta initiativ til bedre samordning av PTF. 6. Fravær I samarbeid med utdanningsavdelinga må det jobbes med å finne gode systemer for oppfølging og avvikling av elever som kommer og går i skolen. Både elever og ansatte hadde fokus på dette. Denne elevgruppa var med på å skape mye uro og dårlig læringsmiljø i klassene. 7. Elevengasjement Elevene opplevde at det var vanskelig å være engasjert og aktiv i organisasjonsarbeid. Skolen har mange aktive elever som gjør et godt arbeid og bør derfor på generell basis ta dette opp i skolen for å bidra til at denne elevgruppa ikke føler uglesett og urettmessig behandlet. 8. Plan etter- og videreutdanning Overordna kompetanseplan ble etterlyst av de ansatte og faglige utviklingsbehov må synliggjøres bedre. 9. Faglig resultat
Ver.0.00 Side: 10 av 10 Skolen har stor variasjon med hensyn til resultater, men samtidig gode muligheter for å få hevet karakternivået. Gjennom felles forankring i organisasjonen og styrket fokus hos alle ansatte oppfordres skolen til å prøve å løfte fram enda flere elever faglig. 10. Minoritetsspråklige Fylkesutdanningssjefen ble gjort oppmerksom på økende utfordring knyttet til minoritetsspråklige. Hun lovet å følge opp dette på utdanningsavdelingen. Avsluttende merknader Skolen er inne i en positiv utvikling med god oppslutning fra alle ansatte. Skolen har startet mange gode tiltak for å forbedre elevenes læringsresultat og bevare et godt læringsmiljø. vgs må strekke seg for å nå de målene vi har satt for utdanningssektoren i Nordland. Skolen bes innen 01.06.2013 gi en skriftlig tilbakemelding på om en har merknader til rapporten etter skolebesøket, samt kommentere hvordan en tenker å følge opp de forbedringsområdene som er påpekt i rapporten. Skolen bes også gi tilbakemelding om det i tilknytning til oppfølgningspunktene ønskes særskilt oppfølgning fra / samarbeid med utdanningsavdelingen. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef Interne referanser Eksterne referanser