Høsting LEIRDALEN BARNEHAGE BA EN BARNEHAGE MED VEKT PÅ NATUR OG FRILUFTSLIV GRØNNSAKHAGEN DEL II. Prosjekt: August / september

Like dokumenter
Da var juli her, og dette blir det siste månedsbrevet før vi møtes igjen i august. Forrige måned begynte vi så vidt og se på sommerfuglen.

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Fladbyseter barnehage

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Kommunikasjon, språk og tekst

ÅRSPLAN FOR FAGERHOLT FAMILEBARNEHAGE AS 2010/2011

Kjøkkenhagen i barnehagen en arena for bærekraftig læring, forankring i rammeplanen. Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Kommunikasjon Språk Tekst

Refleksjonsnotat for januar 2014

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Årsplan Øversveen Barnehage

Samspill og vekst i felles drivhus! Førskolen/barnehagen i profesjonell utvikling

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu HØST 2011

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

Halvårsplan. Elvland barnehage. Våren Holtålen Kommune

ÅRSPLAN DEL 2 VESLEFRIKK Fossegrenda barnehage

0 ÅRSPLAN DEL 2 ÅRSPLAN DEL 2 TOMMELITEN

Månedsbrev mars. Snehvit. «det som spirer og gror»

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Hvordan jobber vi på avdelingen:

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

- et godt sted å være - et godt sted å lære

ÅRSPLAN DEL 2 OVNSRØRET

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2014/2015 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Månedsbrevet for Mai. Avdeling Edderkoppene. Curabitur vulputate viverra pede

Årsplan for Kathult klubben

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

FORORD. Karin Hagetrø

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Årsevaluering- LEIRELVA GRANÅSEN BARNEHAGER - FREMMER DRØMMER OG LIVSGLEDE

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Hvis dine ører henger ned!

TVERRFAGLIG MILJØARBEID PÅ BERG BARNEHAGE EGG OG KYLLINGER INNE PÅ BARNEHAGEN OG UTE I FUGLEKASSEN

Handlingsplan mot mobbing

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Velkommen til Kilden barnehage

ÅRSPLAN 2011 Ytre Arna barnehage

Periodeplan for Maurtua februar og mars 2017

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten Holtålen Kommune

Halvårsplan for Marihøna Våren 2015

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

F O R M - F L I N K!

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

KOMPETANSEPLAN LÆRINGSVERKSTEDET DOREMI HUMLEHAUGEN BARNEHAGE

Årsplan for Solstrålen barnehage Barnehageåret Visjon: Her får eg visa kem eg e!

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

BEKKEN OG FOSSEN GRØNT FLAGG SPRÅKSTIMULERING TURGLEDE. Matglede FELLESSKAP

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

MÅNEDSBREV NOVEMBER 2010

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MILJØHANDLINGSPLAN 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Barnehagens progresjonsplan

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Plan for Vestavind høsten/vår

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Skjema for egenvurdering

PERIODEPLAN FOR HAREBARNA AUGUST/ SEPTEMBER 2013

Lykke til med lesing og bruk, og ta gjerne kontakt dersom det er noe i årsplanen du vil gi tilbakemelding på.

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Avdeling Marihaugen. Barnegruppen Marihaugen er en avdeling med 26 barn fra 4-6 år.

Barnehager Fastland. Årsplan 2016/2017. «Trollvik barnehage»

FORELDREMØTE 14. juni 2017

HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2012

Halvårsplan for Revehiet Vår 2016

Plan for elgene. Januar og februar 2015

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Furumohaugen Familie Barnehage.

Barnehagen mål og satsingsområder.

Innledning Evaluering av forrige periode

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Referat fra foreldremøte

Oppgaveveiledning for alle filmene

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE SEPTEMBER 2017

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

Progresjonsplan fagområder

Virksomhetsplan

Rutiner for å sikre et godt læringsmiljø Valby Barnehage 2014/2015. Samarbeid Selvkontroll Respekt

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA

Transkript:

Prosjekt: Prosjektgruppe: Tid: GRØNNSAKHAGEN DEL II Høsting Atle, Elisabeth I, og Janet August / september s.1 Fremside s.2 Fagområde plan s.3 Mi perspektiv s.4 "Milepælsrapport" s.4 Evaluering

MI - perspektiv "De mange intelligenser" er ikke definert som IQ intelligens, men som egenskaper/forståelse/kunnskap/klokskap. Er barnet sterk på mattematisk intelligens, vil barnet være sterk på systemtenking, sortering- f.eks sortering av fargeblyanter, og mattematiske begreper som lang, kort. Lett / tung. Bak/forran osv. (preposisjoner) Naturalistisk intelligens Ser hvordan ting påvirker hverandre (Hvorfor ville ikke gulrøttene gro??) Rødbetene blir spist av snegler/maur osv. Romlig/visuell intelligens Gjenkjenning Hukommelse Form og farge Kropps/motorisk intelligens Bruk av redskaper Koordinering Selvhjulpen Personlig intelligens Ta i mot og forstå en beskjed Kontroll på seg selv (barns nivå) Kjenner sine egne følelser og grenser (barns nivå) Kan konsentrere seg om en liten oppgave DE MANGE INTELLIGENSER Sosial intelligens Jobbe i gruppe Vente på tur Uttrykker ønsker Hjelpe til Språklig intelligens Husker navn og liker å diskutere Bruker kroppspråk Forteller om det de gjør på og historier Musikalsk intelligens Rytme, regler Nynning Logisk/mattematisk intell. Sortering (store,små) Holde orden

Fagområdeplan 2012_13 Måned: SEPTEMBER Denne planen er fundert i rammeplanen og de mål og krav den setter Emne Grønnsakhagen - Høst Fagområder Med hovedvekt på: Kropp, rørsle og helse; Natur, miljø og teknikk Mål - Barna skal få oppleve å høste grønnsaker i fra hagen - Barna skal få jobbe med redskaper og skrelle grønnsaker/poteter om det trengs - Barna skal få oppleve gleden av å jobbe sammen med andre barn og se at grønnsakene blir til mat Kriterier - Barna skal være med å høste fra grønnsakhagen. - Barna skal få prøve å skrelle poteter - Barna skal få være med i matlagingsprosessen Metode Vi jobber i grupper. Barna skal få være med å tilberede maten. F.eks å kutte opp grønnsaker. Til slutt blir maten servert i barnehagen. Voksenrolle De voksne skal ha fokus på sikkerhet og bruk av verktøy. Andre viktige ting er å formidle er temaer som; fra frø til plante og næring i jorda, Viktig å passe på jorden. Det er mye arbeid fra grønnsakene er i jorden til de havner i butikken. Dra paralleller til andre matvarer (melk, kjøtt frukt) Progresjon Mellomgruppa (Vår) Barna i mellomgruppa sår frøene om våren Førskoleklubben (Høst) De barna som var i mellomgruppa er nå de samme barna som er med på å høste inn mat fra grønnsakhagen. Barns Barna er med på å velge hva de sår og hva de vil høste (når de er moden) medvirkning Evaluering På avdelingsmøte og i samlingsstund

Milepælsrapport En milepælsrapport kan ha mange navn. Felles for denne type rapport er at den skal ha en full oppdatering av status pr.d.d. I barnehage sektoren vil dette innebære følgende hovedpunkter. Barna o Utbytte og interesse? o Metodevalg (endre barnegruppene, bruke andre virkemidler osv) Personale o Logistikk (Hvordan ligger du an med ditt/dine ansvarsområder. Hvem trenger informasjon. Foreldre, barna, personalet, hvem i personalet?) o Arbeidsoppgaver (Endre/fjerne/nye) o Frustrasjon (Det er leders ansvar å holde frustrasjonsnivået på et akseptabelt nivå. Det vil alltid være frustrasjoner i et prosjekt, og dette skal fanges opp underveis) o Kunnskap. (Hva må vi ta til oss av ny kunnskap for å fortsette arbeidet. Er det dukket opp noe uforutsett, som vi må ta tak i ) Utstyr o Hva mangler vi. o Hva trenger vi nå o Hva må vi ha fremover o Innkjøp Tid o Hvordan ligger vi an? o Hvor må vi effektivisere o hva må vi ta vekk og hva må vi erstatte (f.eks arb.oppgaver) Evaluering / tiltak o Denne rapporten er en evaluering av status her og nå. Det letter arbeidet og kvaliteten på sluttrapporten blir mye bedre, enn om man tar alt i etterkant. Evaluering Det evalueres underveis (se milepælsrapport) og det skal være en sluttrapport der man oppsumerer arbeidet.

I barnehagesektoren jobber vi etter fagdidaktikkens Hvorfor, Hva, og hvordan. I praksis blir alt arbeid gjennomført etter følgende prinsipper: Hvorfor?: Barnet trenger stumulering på... Hva?: Hva gjør vi for å stimulere dette fagområdet? (puterom, litteratur, temaarbeid, forming osv. Hvordan? : Hvordan jobber vi? (Individuelt, små grupper, felles tema, Indirekte, direkte, bruk av rollemodeller, voksenrollen osv.)