Dragvoll, 13.05.2009 FORORD Det er fjerde gang at Fakultetet har gjennomført den årlige kvalitetssikringsrunden, som munner ut i en samlet fakultetsrapport til Rektor. I dette heftet inngår enhetenes rapporter, studentrepresentantenes rapporter, referat fra møtene med enhetene samt fakultetets endelige rapport. I tillegg finner dere brev om bakgrunn og rammer for årsrapporten fra henholdsvis Rektor og Fakultetet samt sentrale retningslinjer og rutinebeskrivelser. I rapporten for 2008 er fokusområdet fortsatt kvalitetssikring av studiene ved fakultetet, men det er lagt større vekt på tiltak og effekt av tiltak enn tidligere. Det er utarbeidet relevant empirisk materiale i form av Statistisk Årbok, noe som gir bedre grunnlag for analyser og muligheter for å kunne påpeke mangler og utarbeide forslag til forbedringer. De administrativt ansatte er trukket aktivt inn i kvalitetssikringsprosessen, enhetene har utpekt egne kontaktpersoner og det er gjennomført møter med disse. Også studentene har vært med i arbeidet Fakultetsledelsen håper at dette heftet kan være et utgangspunkt for enhetenes arbeid med kvalitetsforbedringer i studiene i 2009 og i forbindelse med neste års kvalitetssikringsrapport. Sentralt i kvalitetssikringsrunden er møtene og dialogene med de enkelte enhetene, FTR/ITR, de administrative kontaktpersonene og fakultetsledelsen. For fakultetsledelsen oppleves disse møtene som kanskje den viktigste faktoren i arbeidet med å integrere og videreutvikle kvalitetssikringen av studiene ved fakultetet. Vi vil derfor benytte anledningen til å takke for det engasjement, de konstruktive innspill og det arbeidet som enhetene og studentene har lagt ned i denne forbindelse. Med vennlig hilsen Olav Fagerlid Prodekan Jannicke Waage Førstekonsulent
INNHOLD 1. Sentrale retningslinjer og rutinebeskrivelser 1.1. Prinsipp for kvalitetssikring av studiene ved SVT-fakultetet 1.2. Retningslinjer for evaluering av undervisning i emner ved SVT-fakultet 1.3. Retningslinjer for bruk av ekstern sensor ved disiplinstudiene og profesjonsstudiet i psykologi 2. Fakultetets kvalitetssikringsrapport 2008 3. Brev 3.1. Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanningen i 2008 3.2. Kvalitetssikring av studiene ved SVT Bakgrunn og rammer for årsrapporten 2008 3.3. Kvalitetssikringsarbeidet ved SVT notat til studentene 4. Rapporter og møtereferater fra enheter og studenter 2008 4.1. Geografisk institutt 4.2. Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse 4.3. Institutt for samfunnsøkonomi 4.4. Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap 4.5. Institutt for sosiologi og statsvitenskap 4.6. Norsk senter for barneforskning 4.7. Pedagogisk institutt 4.8. Program for bevegelsesvitenskap 4.9. Program for lærerutdanning 4.10. Psykologisk institutt 4.11. Sosialantropologisk institutt 4.12. Voksne i livslang læring
1. Sentrale retningslinjer og rutinebeskrivelser
PRINSIPP FOR KVALITETSSIKRING AV STUDIENE VED SVT-FAKULTETET Prinsipp for kvalitetssikring av studiene Fakultetet ønsker å legge følgende punkter til grunn for kvalitetssikringen av studiene: S1: Kvalitetssystemet skal være forankret i de strategiske målsettingene som gjelder for NTNU og for SVT S2: Kvalitetssikringssystemet skal være rettet mot forbedring, ikke kontroll. S3: Kvalitetssikringssystemet skal sikte mot følgende forhold: Bedre undervisningskvalitet i enkeltemner Sikre god struktur og konsistens mellom forventet læringsutbytte av emnene som inngår enten som obligatoriske eller som anbefalte valgemner i en overgripende studieenhet (studieprogram, fordypning, årsstudium), og læringsmålene for den overgripende studieenheten. Gi grunnlag for rutinemessig selvevaluering av en overgripende studieenhet i lys av etterprøvbare læringsmål for studieenheten. S4: Kvalitetssikringssystemet skal være en integrert del av den ordinære virksomheten og skal ikke ha preg av unødvendig byråkrati S5: Kvalitetssikring er et lederansvar og kvalitetssikringssystemet skal være godt forankret i ledelsen på fakultetsnivå og enhetsnivå. S6: Kvalitetssikringssystemet skal sikre studentenes medvirkning i forhold som er viktige for studie- og undervisningskvalitet. S7: Kvalitetssikringssystemet skal følge rutineprinsippene i KVASS med mindre man har gode grunner til å avvike fra dette systemet. Definisjon av studiekvalitet Kvalitetsbegrepet som ligger til grunn for SVTs kvalitetssikringsarbeid, har følgende dimensjoner (jfr Studiekvalitetsutvalget (1990) og Norgesnettrådet (1999)): K1: Inntakskvalitet (studentenes forutsetninger ved opptak) K2: Undervisningskvalitet K3: Programkvalitet (struktur, konsistens, faglig nivå i studietilbudet) K4: Resultatkvalitet (forventet læringsutbytte av studietilbud/studieprogram) K5: Samfunnsrelevans K6: Rammekvalitet (ressursgrunnlag økonomisk, faglig, infrastrukturmessig) K7: Styringskvalitet (administrativ støtte, faglig ledelse, medvirkning)
RETNINGSLINJER FOR EVALUERING AV UNDERVISNING I EMNER VED SVT- FAKULTETET Generelt Alle emner evalueres i de semestrene hvor de blir undervist. Ved evaluering av undervisningen skal det normalt benyttes referansegrupper som evalueringsform. Referansegruppene skal fungere som et bindeledd mellom studentene og faglærer/emnelærer og enhet/fakultet. De skal gi innspill fra studentene som ellers ikke ville nådd frem til faglærer/enhet/fakultet og slik bidra til at undervisningen utvikler seg i en positiv retning. Dersom emnet har få studenter, eksempelvis spesialiseringsemner innenfor de toårige mastergradene, kan det opprettes referansegrupper som dekker flere emner. Om referansegrupper ikke benyttes, må dette begrunnes og kommenteres særskilt i enhetens årlige rapport om kvalitetssikring av undervisningen. Rutiner og ansvar Etablering Mål: Sikre at evaluering av undervisningen kommer i gang og at emneansvarlig/ faglærer/referansegruppene/studentene kjenner sine oppgaver og ansvar. Tidspunkt: Semesterstart Ansvar: Emneansvarlig/faglærer og studentene Emneansvarlig/faglærer har ansvar for at det opprettes en referansegruppe ved semesterstart. Referansegruppen må bestå av minimum to studenter, som skal evaluere emnet og være bindeledd mellom faglærer og studentene. Deltagerne i referansegruppene velges av studentene eller utpekes av emneansvarlig/faglærer. Medlemmene i referansegruppen skal kunne kontaktes via internett, og emneansvarlig har ansvar for at e-postadressene til samtlige studenter som gir sine vurderinger til medlemme av referansegruppene. Emneansvarlig/faglærer tar initiativ til et kort møte hvor det innformeres om disse retningslinjene, emnebeskrivelse, pensumliste, semesterplan, punkter for evaluering og den avsluttende rapport. Det avtales tidspunkt for midtveisevaluering og sluttevaluering. Studentene i referansegruppen er ansvarlig for å orientere studentene i emnet om referansegruppens virksomhet. Midtveisevaluering Mål: Bidra til nødvendige justeringer i emneansvarlig/faglærers undervisning og studentenes aktivitet/deltagelse i undervisningen Tidspunkt: Slutten av februar eventuelt september Ansvar: Emneansvarlig/faglærer og studentene Emneansvarlig/faglærer tar initiativ til midtveisevalueringen og innkaller medlemmene i referansegruppen til et møte. Medlemmene i referansegruppen har på forhånd forespurt de øvrige studentene som gir sine tilbakemeldinger innen en frist fastsatt av referansegruppen. I drøftes oppfølging av fjorårets evaluering og for øvrig kan punktene for evaluering (se nedenfor) benyttes. Emneansvarlig /faglærer og referansegruppen står for øvrig fritt til å ta
opp andre forhold de synes er relevant. Referansegruppen skal informere de øvrige studentene, mens emneansvarlig/faglærer rapporterer til enhetsleder eller pedagogisk ansvarlig ved enheten. De avgjør selv om tilbakemeldingene skal være skriftlig. Begge parter har ansvar for følge opp og gjennomføre tiltak om forbedringer som de er enige om. Sluttevaluering: Mål: Sikre at erfaringer fra emneansvarlig/faglærer og studentene, blir registrert med tanke på utvikling av emne og undervisningen i kommende år Tidspunkt: Kort tid etter at undervisningen er avsluttet Ansvar: Emneansvarlig/faglærer og studentene Emneansvarlig/faglærer tar initiativ til sluttevalueringen og innkaller medlemmene i referansegruppen til et møte. Medlemmene i referansegruppen har på forhånd forespurt de øvrige studentene som gir sine tilbakemeldinger innen en frist fastsatt av referansegruppen. I møte kan punktene for evaluering (se nedenfor) benyttes og emneansvarlig /faglærer og studentene står for øvrig fritt til å ta opp andre forhold de synes er relevant. Etter sluttevalueringen skal det skrives en rapport hvor både studentrepresentantene og emneansvarlig/faglærer gir sine kommentarer. Rapporten skal fokusere på undervisning og studentenes innsats og ikke på personer. Den kan inneholde forhold som har fungert godt, forhold som kan forbedres og skal inneholde forslag til forbedringer/tiltak. Fakultetets skjema for sluttevaluering kan benyttes ved utforming av rapporten som oversendes pedagogisk ansvarlig eventuelt enhetsleder. Rapportering Midtveisevalueringer Normalt ingen skriftlig rapportering. Referansegruppen gir tilbakemelding til de øvrige studentene. Emneansvarlig gir tilbakemelding til pedagogisk ansvarlig/enhetsleder om at evaluering er gjennomført og om spesielle forhold. Sluttrapport Pedagogisk ansvarlig/enhetsleder har ansvaret for at det leveres sluttrapporter for alle emner som er undervist. Alltid skriftlig rapport og normalt benyttes fakultetets skjema for evaluering av undervisningen. Rapportene skal oppbevares i et eget arkiv ved enhetene. Pedagogisk ansvarlig/enhetsleder, emneansvarlig/faglærer og neste års referansegruppe gis tilgang til sluttrapportene. Referansegruppene først i forbindelse med midtveisevalueringen. Følgende punkter kan være tema i sluttrapport og i midtveisevalueringen: Pensum: Undervisning: Samsvar mellom pensum og fagets læringsmål/studieplan Omfang Nivå og vanskelighetsgrad Pedagogisk kvalitet Tilgjengeligheten til undervisningen (for eksempel om det er mulig å legge ut deler av undervisningen på nett) Progresjonen i forhold til oppsatt forelesningsplan Tidspunkt og lengde på forelesninger Øvinger Antall deltakere per gruppe Læringsassistenter
Utbytte av øvingene/gruppearbeidene Progresjon i forhold til pensum, oppgaver, eksamen og øvrig undervisning Oppgavetyper: Arbeidsmengde (antall øvinger / oppgaver) Tilbakemeldinger etter oppgaver Frister i forhold til progresjonen i undervisningen og/eller eksamen Diverse: Kontakt med faglærere Oppfølging/veiledning Emnet som helhet sammenheng, læringsmål osv. Hvordan har tekniske hjelpemidler fungert (it s:learning, levering av oppgaver osv.) Kontakten med instituttet, studieveiledning etc. Frammøte og frafall Studentenes egeninnsats og forberedelser I hvor stor grad har faglærerne fått respons på sin undervisning? Fysisk læringsmiljø (arbeidsplasser, utstyr, lokaler m.m) Enhetenes kvalitetssikringsrapporter Hvert år vil enhetene bli bedt om å levere en rapport om kvalitetssikring av undervisningen ved enheten. I denne rapporten vil enheten bli bedt om å gi tilbakemelding på enkelte forhold som vedrører evaluering av undervisningen ved enhetene. Dette vil kunne variere fra år til år og har sitt utgangspunkt i fakultetsledelsens årlige oppfølging av kvalitetssikringsarbeidet. Den er som følger: November/Desember: Møte med Fakultetets studentrepresentanter (FTR) og de enkelte enhetenes studentrepresentanter (ITR). Møtets hovedtema er hva studentenes tillitsrepresentanter mener bør ha spesiell oppmerksomhet i fakultetsledelsens videre dialog med enhetslederne om kvalitetssikring av studiet. Tidlig desember: Vinklingen av årets kvalitetssikringsrapport fra enhetene drøftes i fakultets ledermøte. Januar/Februar: Frist for enhetene å levere inn sin årlige oppsummering av kvalitetssikringen ved den enkelte enheten. Februar: Fakultetsledelsen med støtte fra fakultets studieseksjon besøker alle enhetene og gjennomføre samtaler med enhetslederne om oppfølging av kvalitetssikringen ved enheten og videre utvikling av kvalitetssikringsarbeidet ved enheten og fakultetet. Enhetens studentrepresentanter møter og forutsettes å gi sitt syn på kvalitetssikringen ved enheten. Mars: Fakultetsledelsens foreløpige oppsummering av status for kvalitetssikring ved SVT diskuteres i møte med FTR/ITR som også gir sitt syn på de skriftlige oppsummeringene fra møtene med enhetene. Mars: Fakultetets årsrapport for kvalitetssikringen ved SVT utarbeides med bakgrunn i enhetenes rapport samt fakultetsledelsens dialog med enhetene. Rapporten diskuteres i ledermøte for deretter å bli oversendt NTNUs ledelse.
1 av 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato 07.11.2007 Referanse 2005/11333/PST Notat Til: Kopi til: Fra: Forskningsenheten Voksne i livslang læring, Geografisk institutt, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for samfunnsøkonomi, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norsk senter for barneforskning, Pedagogisk institutt, Program for bevegelsesvitenskap, Program for lærerutdanning, Psykologisk institutt, Sosialantropologisk institutt Anne Marie Snekvik Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Nye retningslinjer og opphevelse av vedtak fra 19.10.07 - Retningslinjer for bruk av ekstern sensor ved disiplinstudiene og profesjonsstudiet i psykologi ved SVT-fakultetet Det vises til notat av 19.10.07. I det ovennevnte notat til enhetene, vedtok fakultetet nye retningslinjer for bruk av eksterne sensorer. Nye vurderinger og drøftinger i ledermøte 30.10.07, resulterte i forenklede regler. De nye utfyllende reglene erstatter de reglene som ble vedtatt 19.10.07 og er som følger (endringer fra de opprinnelige utfyllende reglene er ført i kursiv): Til 37 Sensorer 1. Det skal oppnevnes minimum én ekstern sensor på bachelornivå og masternivå innenfor alle studieprogram og fordypningene i Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag ved fakultetet, i tillegg til de eksterne sensorer som oppnevnes til bedømming av selvstendig arbeid på høyere grad (masteroppgaver ol.). 2. Dersom ekstern sensor deltar i bedømmingen av et emne, skal det gjelde samtlige besvarelser i emnet. Ved uenighet om karaktersetting er det ekstern sensor som fastsetter endelig karakter. 3. Dersom eksterne sensorer i liten grad benyttes i sensur av emnene i et studieprogram, skal sensorordningen i studieprogrammet evalueres av eksterne sensorer som ledd i den systematiske kvalitetssikringen av studietilbudet. En slik vurdering skal blant annet omfatte nivå og konsistens i karaktergivningen og faglig krav til ståkarakter i emnene. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 1, nivå 4, NTNU +47 73 59 19 00 Per Stene 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 19 01 Tlf: +47 73 59 19 04 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 07.11.2007 Referanse 2005/11333/PST 2 av 2 4. I forbindelse med sensur av skriftlig emneeksamen skal det utarbeides sensurveiledning. Denne skal være tilgjengelig ved eventuell klagesensur. 5. Det skal benyttes to sensorer ved bedømmelse av masteroppgaven og ved ny sensurering etter klage på sensur, en av disse skal være ekstern. 6. Det skal være minst to sensorer ved muntlige prøver og praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve. Det er ikke krav om at en av disse skal være ekstern. Andre tiltak for å avstemme og sikre nivå (jf pkt 3 ovenfor), som oppsummerende sensormøter, kartlegging av eventuelle systematisk avvik mellom intern og ekstern sensors karakterforslag mv., skal også inngå i det løpende kvalitetssikringsarbeidet ved enheten. De nye retningslinjene (utfyllende reglene) trer i kraft med en gang og de nye rutinene skal benyttes allerede ved eksamen høsten 2007. Med hilsen Jan Morten Dyrstad Dekanus Åse Berg seksjonssjef
2. Fakultetets kvalitetssikringsrapport 2008
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Vår dato 07.05.2009 Deres dato 1 av 13 Vår referanse 2009/492 Deres referanse Studieavdelingen Gløshaugen Melding - Kvalitetssikring av studiene ved SVT-fakultetet 2008 Det vises til Rektors brev av 23.01.09. Bakgrunn og rammer for årsmeldingen for 2008 Årsrapportene for kvalitetssikring av studiene ved SVT har til og med 2006 vært en direkte oppfølging og speiling av de forhold som ble vektlagt ved NOKUTs akkreditering av NTNU. Nytt ved fjorårets rapport var at den i større grad åpnet for at enhetene analyserte og ga synspunkter på ulike aspekt som har innflytelse på kvalitet og måloppnåelse i studievirksomhetene som enheten har ansvaret for. Det forutsatte at enhetene startet arbeidet med å utvikle eksplisitte læringsmål eller mål for forventet læringsutbytte. Årets kvalitetssikringsmelding følger samme struktur som fjorårets, men ved innhenting av informasjon fra enhetene er det lagt større vekt på å drøfte utfordringer, prioriteringer, tiltak og resultater av disse. I denne drøftingen har enhetene sett kvalitetssikring av studievirksomheten i lys av de prioriteringer som ble gjort og de handlingsplaner for 2009 som ble utarbeidet høsten 2008. SVT-fakultetet har funnet det hensiktsmessig å slå sammen kvalitetsdimensjonene programkvalitet og samfunnsrelevans. Kvalitetsmeldingens vurdering knyttes til følgende målepunkter: 1. Inntakskvalitet 2. Undervisningskvalitet 3. Programkvalitet og samfunnsrelevans 4. Resultatkvalitet 5. Rammekvalitet 6. Styringskvalitet Fakultetets enheter ble bedt om å ta utgangspunkt i fjorårets rapport, men denne gangen legge særlig vekt på: Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Førstekonsulent 7491 Trondheim E-post: Idrettssenteret, 4. etasje + 47 73 59 19 00 Jannicke Waage postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no/svt 7049 Trondheim + 47 73 59 19 01 Tlf: + 47 73 59 63 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 07.05.2009 2 av 13 Vår referanse 2009/492 Særskilte utfordringer for enhetens studievirksomhet Prioriteringer av tiltak Resultat av tiltak som er gjennomført Fakultetet ba dessuten enhetene om å intensivere arbeidet med å utvikle læringsmål for studieprogrammene som referanse og grunnlag for kvalitetssikringsarbeidet. Fakultetet viste til NOKUTs nylig reviderte Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten samt Kunnskapsdepartementets Fremdriftsplan for fastsetting av nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning og foreløpig skisse til dette. I tillegg viste vi til dokumentet Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren, en rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet. Enhetene ble oppfordret til å sette seg inn i disse dokumentene og å trekke dem aktivt inn i vurderingen av kvalitetssikringsarbeidet i rapporteringsåret.. For øvrig ba fakultetet enhetene diskutere prioriteringer og tiltak knyttet til spesifikke utfordringer listet under følgende målepunkter: 1. Inntakskvalitet Rekruttering og prinsipper for opptak til masterprogram. Vurdering av konsekvenser av innføring av C-krav for opptak til masterprogram. 2. Undervisningskvalitet Enhetenes system for oppfølging av referansegruppenes arbeid samt oppfølging av studentenes tilbakemeldinger. Vurdering av gjennomstrømming på master sett i lys av fakultetets planlagte satsning på å få på plass rammeverk for veiledning av masterstudenter, jf fakultetets plan- og budsjettdokument for 2009. 3. Programkvalitet og samfunnsrelevans I hvilket omfang spesifiserer studieplanene læringsmål og hvilken virkning har dette på drøfting, planlegging, endring og evaluering av studieaktivitet, spesielt innenfor bachelor i samfunnsvitenskapelige fag. Vurdering av programstruktur, herunder omfang av obligatoriske emner, progresjon og størrelsen på emnene. Vurdering av gjennomstrømming og frafall både for bachelor- og masterprogram. Nye studieprogram, har de gitt den virkningen som var forutsatt både når det gjelder søking og gjennomføring. 4. Resultatkvalitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 07.05.2009 3 av 13 Vår referanse 2009/492 Karakterfordeling i rapporteringsåret samt vurdering av gjennomstrømning i de forskjellige kategoriene studieprogram. Vurdering av karakterfordelingen på masterarbeider, om den er i samsvar med Departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen, jf vedlagte rapport. 5. Rammekvalitet Drøft fremtidige utfordringer for kvalitetssikring av studievirksomheten sett i lys av enhetenes handlingsplaner for 2009. Trekk inn vurdering av tilgjengelige ressurser i forhold til ønsket aktivitet. Fysiske rammer for undervisningen, herunder lesesaler, undervisningsrom, laboratorier, grupperom og teknisk undervisningsutstyr. Administrativ støtte på fakultetet og sentralt, inkluder it-baserte system. 6. Styringskvalitet Vurdering av studentmedvirkning i sammenhenger hvor viktige beslutninger vedrørende studievirksomheten blir tatt. Vurdering av råd og utvalg sammensetning, funksjon og myndighet knyttet til styring og ledelse av studievirksomheten.. Kvalitetssikringsprosessen ved SVT-fakultetet SVT-fakultetet startet kvalitetssikringsprosessen i november 2008, hvor det ble holdt møte med fakultetets og instituttenes studentrepresentanter. Som et resultat av møtet ble det besluttet at også studentrepresentantene skulle sende inn rapporter til fakultetet, rapporter hvor de gjorde kortfattet rede for deres inntrykk fra det studieprogrammet de har førstehånds erfaring fra, knyttet til de ulike målepunktene. I januar 2009 ble det i Ledermøtet drøftet rammer for enhetenes kvalitetssikringsrapporter, og det ble holdt informasjonsmøte med kontorsjefer og administrativt ansatte som skulle involveres i arbeidet. Frist for innsending av enhetenes rapporter var 27. februar. I mars og april 2009 har fakultetsledelsen hatt møter med hver enkelt enhet. Tema for møtene har vært innhold i rapportene for 2008 samt satsningsområder for kvalitetssikringsarbeidet i 2009. Utkast til fakultetets kvalitetsmelding ble gjennomgått og drøftet i møte med studentrepresentanter samt i Ledermøte i begynnelsen av mai før den nå sendes Rektor. I etterkant vil kontorsjefer og administrativt ansatte ved enhetene bli invitert til et avsluttende oppsummeringsmøte.
Vår dato 4 av 13 Vår referanse 30.04.2009 2009/492 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Deres dato Deres referanse Oppsummering og tiltak 1. INNTAKSKVALITET Bachelor Utfordring Nå-situasjon Tiltak Konsekvens/risiko Fakultetets strategiske mål er to primærsøkere per studieplass ved alle studieprogram. Fakultetets strategiske mål er oppnådd for alle studieprogram med unntak av bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV). Ved opptaket høsten 2008 var det i snitt 1,6 primærsøkere per studieplass på fakultetets bachelorprogram. Variasjonen mellom de ulike fordypningene i bachelor i samfunnsvitenskapelige fag er stor. Justering av opptaksrammer. Utdanningsmesser og skolebesøk. Enkelte enheter har markedsført sine studieprogram spesifikt. Fakultetet har satt i gang en utredning av bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) våren 2009. Bedre tilpassede opptaksrammer tror vi vil føre til bedre harmoni mellom tilbud og etterspørsel. Dersom søkingen til våre bachelorprogram går ned og inntakskvaliteten blir dårligere, risikerer vi økt frafall. God rekruttering til bachelor er viktig også for å ha et godt rekrutteringsgrunnlag for master. Eventuelle endringer i strukturen på BSV vil forhåpentligvis gjøre den enklere å markedsføre, og det vil igjen føre til Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Førstekonsulent 7491 Trondheim E-post: Idrettssenteret, 4. etasje + 47 73 59 19 00 Jannicke Waage postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no/svt 7049 Trondheim + 47 73 59 19 01 Tlf: + 47 73 59 63 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Vår dato 5 av 13 Vår referanse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.04.2009 2009/492 flere søkere. Master Utfordring Nå-situasjon Tiltak Konsekvens/risiko Rekruttering til master. Å fylle opptaksrammene har vist seg å være en utfordring for flere av disiplinstudiene samt for de toårige masterprogrammene i entreprenørskap og HMS. Mye positiv aktivitet i form av ulike tiltak på enhetene. Om lag 2/3 av masterstudentene på disiplinfagene er rekruttert internt fra NTNU. C-garanti ved opptak til enkelte program ble innført fra og med høsten 2009. Dette innebærer at søkere med minst C i snitt på fordypningen i opptaksgrunnlaget kan gå ut fra at de får tilbud om plass. En felles masterdag vurderes gjennomført i samarbeid med HF våren 2010. Justering av opptaksrammer. Direkte kontakt med et utvalg ingeniørhøgskoler for å rekruttere kandidater til toårig master i HMS. C-garantien tror vi vil føre til mindre frafall av søkere i perioden mellom søking og studiestart da det gir større grad av forutsigbarhet for studentene. Fagmiljøene vil gjennom en masterdag kunne synliggjøre seg og sitt tilbud samlet for bachelorstudentene, og vi tror det vil føre til bedre søkertall. Justering av opptaksrammer fører til bedre harmoni mellom tilbud og etterspørsel. 2. UNDERVISNINGSKVALITET Utfordring Nå-situasjon Tiltak Konsekvens/risiko Etablering og oppfølging av referansegruppene. Situasjonen er gjennomgående positiv, og det etableres Tilbud om kurs for referansestudenter startet opp høsten 2008, det vil Kurs og informasjon fører til bedre forståelse for referansegruppens
Vår dato 6 av 13 Vår referanse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.04.2009 2009/492 referansegrupper eller alternative evalueringsformer i de aller fleste emner. Ved flere enheter er administrasjonen gitt et særskilt ansvar for å få etablert og å følge opp gruppene, og det fungerer bra. Studentene melder likevel om at de ønsker bedre synliggjøring av hvordan innspill fra dem følges opp, og hvordan historikken sikres mellom kullene. bli videreført som et tilbud i starten av hvert semester. Tilbudet skal synliggjøres bedre, eksempelvis gjennom mer informasjon til enhetene, plakater etc. Tilbud om informasjon i fagmiljøene vurderes, ikke i form av kurs, men info på stabsmøter eller i lignende fora. Fakultetet vil utarbeide en mal for sluttrapporten som enhetene kan bruke som utgangspunkt. Fakultetet vil utarbeide retningslinjer for hvordan erfaringer fra arbeidet som gjøres i referansegruppene skal videreføres til neste kull. rolle og ansvar både blant studentene og i fagmiljøene. Spredning av beste praksis er en målsetning. Bedre samkjøring mellom enheter er ønskelig da man ser at det er en del forskjeller i måten dette håndteres på.. 3. PROGRAMKVALITET OG SAMFUNNSRELEVANS Bachelor Utfordring Nå-situasjon Tiltak Konsekvens/risiko Bachelorgradens identitet og egenverdi. Vi klarer ikke å kommunisere godt nok til studentene hva bachelorgraden er og hva de Fakultetet startet en utredning av bachelor i samfunnsvitenskapelige fag våren 2009, med Utredningsarbeidet kan få konsekvenser for fakultetets studieprogramportefølje.
Vår dato 7 av 13 Vår referanse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.04.2009 2009/492 Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Gjennomstrømming og frafall. kan forvente når det gjelder læringsutbytte. Mange studenter er opptatt av yrkesrelevans, og vi signaliserer ikke godt nok at vi tilbyr en universitetsutdanning, og ikke en spesifikk yrkesutdanning. Fakultetet har hatt fokus på læringsmål de siste årene, og har oppfordret fagmiljøene til å diskutere dette. I forbindelse med studieplanarbeidet for 2009/2010 utarbeidet flere enheter utkast til læringsmål for sine studieprogram. Studentene opplever fortsatt læringsmål som noe abstrakt og intetsigende. Av ca 1000 studenter ved opptak, har ca 300 gjennomført bachelorgraden i løpet av tre år. Av de som slutter er det kun ca 17 % som slutter å studere, de fleste går over til andre studieprogram, enten ved langsiktige planer om endringer i struktur og innhold. Det stilles krav om at planlegging og oppbygging av nye studieprogram som søkes etablert skal ta utgangspunkt i eksplisitte læringsmål (forventet læringsutbytte) for programmet. Fakultetet vil fokusere på kvaliteten i fagtilbudet for de studentene som velger å bli. En kandidatundersøkelse for å kartlegge hvilke faktorer som er viktige God oppfølging av troverdige læringsmål er avgjørende for at kvalitetsarbeidet skal kunne skje på en hensiktsmessig måte. For dårlig kopling mellom arbeid med læringsmål og kvalitetssikringsprosessen kan lede til at både arbeidet med læringsmål og kvalitetssikringen ender opp som byråkratiske øvelser. Bedre fagtilbud og studiemiljø for de studentene som gjennomfører bachelorstudiet er en målsetting.. Gjennom fokus på
Vår dato 8 av 13 Vår referanse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.04.2009 2009/492 NTNU eller ved andre læresteder. Frafallet er med andre ord ofte rett og slett studentmobilitet, noe som i seg selv kan være positivt. for de bachelorstudentene som gjennomfører studiet er nylig gjennomført, og resultater av denne er i ferd med å analyseres.. fagtilbud og studiemiljø vil vi beholde flere av bachelorstudentene som ellers ville gått til et annet universitetsstudium. Master Utfordring Nå-situasjon Tiltak Konsekvens/risiko Gjennomstrømming på masteroppgaven. Om lag halvparten gjennomfører masterprogrammet på normert tid. Det er relativt stor spredning mellom de ulike studieprogrammene. Det vil bli tettere oppfølging av masterstudentene gjennom mer strukturerte løp med mindre grad av valgfrihet. Et rammeverk for masterveiledning planlegges og er nedfelt i fakultetets handlingsplan. Fakultetet vil utarbeide en mal for masteravtale. Vi vil fortsatt praktisere terminering av studierett for studenter som ikke har tilstrekkelig progresjon i studiet, i samarbeid med enhetene. Et ryddigere og mer forpliktende veiledningsopplegg for studentene vil gi tydeligere oversikt over hva som kreves. Masteravtaler og mer strukturerte løp vil gi bedre mulighet for planlegging av ressursanvendelse ved enhetene. 4. RESULTATKVALITET
Vår dato 9 av 13 Vår referanse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.04.2009 2009/492 Utfordring Nå-situasjon Tiltak Konsekvens/risiko Systematisk skjevfordeling av karaktertrinn på mastergradsnivå. Det konstateres at det er noe skjev fordeling av karaktertrinnene, spesielt når det gjelder masteroppgaven. Skjevfordelingen går i retning av flere tilfeller av karakterene A og B på master. Et system med få trinn i utgangspunktet ser altså ut til å ha enda færre når det gjelder masteroppgaven. Bedre fordeling over de ulike karaktertrinnene er noe som må løses på nasjonalt nivå, men i samarbeid med lærestedene. Vi avventer videre utvikling på dette området. Problemstillingen tas opp og diskuteres med fagmiljøene i hver kvalitetssikringsrunde. Dersom mastergradsoppgaven skal bedømmes etter karakterregelen bestått/ikke bestått, er dette noe som vil implisere flere tilfeller av stryk. 5. RAMMEKVALITET Utfordring Nå-situasjon Tiltak Konsekvens/risiko Økonomiske rammebetingelser knyttet til studievirksomheten er en stor utfordring for fakultetet.. Fakultetet opplevde en realnedgang i 2008, noe som førte til trange rammer for mange av enhetene. Tilbud i antall emner er redusert med ca 8 % og tilbud i studiepoeng er redusert med ca 15 %. Et eventuelt pålegg om økt studentopptak høsten 2009 er det ikke rom for uten en ressurskompensasjon. En kritisk gjennomgang av studietilbudet i forhold til ressurstilgang er gjennomført på alle enheter. Kjernetilbudet i disiplinene er blitt prioritert, og valgfriheten innenfor studieprogrammene er betydelig redusert. Mindre rom for oppfølging av enkeltstudenten i form av seminarvirksomhet, øvinger, tilbakemelding. Konsekvensen er mindre valgmuligheter og mindre grad av tverrfaglighet. Trange økonomiske rammer vil føre til reduksjon i
Vår dato 10 av 13 Vår referanse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.04.2009 2009/492 studiekvaliteten i form av mindre bredde i studietilbudt gjennom et dårligere undervisningstilbud. Vi risikerer større frafall i form av at flere studenter velger et studium ved et annet universitet. Fysiske rammebetingelser. Enhetene melder om forbedringer i en god del undervisningsrom, men det er fortsatt en del som ikke er bra. Særlig pekes det på at det ikke er tenkt tilstrekkelig på hva som er pedagogisk funksjonelt ved plassering av tavler og teknisk utstyr.i tillegg burde AV-tjenesten være tilgjengelig større deler av dagen. Det er også til dels svært dårlig kvalitet på en del av lesesalene. Fakultetet vil følge opp dette gjennom etablert kontakt med driftsavdelingen. Spesielt i forhold til lesesalene vil fakultetet følge opp gjennom et tettere samarbeid med enhetene, både når det gjelder utnyttelse av plassene og det fysiske arbeidsmiljøet på salene. Dårlig fysisk arbeidsmiljø kan virke sterkt negativt inn på undervisningskvaliteten. 6. STYRINGSKVALITET Utfordring Nå-situasjon Tiltak Konsekvens/risiko Studentdeltakelse. Enhetene gir et positivt bilde av studentenes deltakelse i råd og utvalg samt i Studentenes deltakelse i råd og utvalg følges opp spesifikt i hver Kvalitetssikringsarbeidet blir enda bedre som følge av at man får et bredere
Vår dato 11 av 13 Vår referanse Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.04.2009 2009/492 kvalitetssikringsarbeidet. Dette er et direkte resultat av tidligere års arbeid. kvalitetssikringsrunde. bilde av situasjonen og kan sette inn tiltak der det trengs. Videreutvikling av kvalitetssikringsarbeidet. Dagens kvalitetssikringsprosess har fungert bra til nå, men prosessen må videreutvikles. Fakultetet vil innføre rutiner for evaluering av studieprogram ved såkalt kollegavurdering, kopling av fagmiljø innenfor samme fakultet som evaluerer hverandres kvalitetssikringsarbeid. Utvidet tilgang på data, eksempelvis i form av jevnlige kandidatundersøkelser er viktig for å kunne gjøre gode analyser av studietilbudet, og det vil bli prioritert av fakultetet. Gjennom kollegavurdering ønsker vi å få en bredere kommunikasjon samt større involvering fra de vitenskapelig ansatte i kvalitetsarbeidet. Kvalitetssikringen av studietilbudet blir mer troverdig når det bygger på analyser av gode datagrunnlag. Evalueringstretthet er en risiko. Opptak til internasjonale masterprogram. Opptaket i 2008 fungerte langt bedre enn tidligere år, og samarbeidet med Internasjonal Seksjon gikk bra. Tilbud om plass ble gitt tidligere, noe som førte til at man fikk fylt opp flere av plassene. Likevel er det fortsatt forbedringspotensiale når det gjelder dokumentasjon i form av søkertall samt involvering av Fakultetsadministrasjonen må involveres tidlig i prosessene. I samarbeid med enhetene vil vi ha fokus på hvordan vi kan løse dette på en god måte. Dersom ikke nye, ressurskrevende initiativ blir godt forankret i fakultetets beslutningsprosess, blir saksbehandlingen lett uklar og rotete. Dette øker risikoen for unødig tidstap og sløsing med administrativ innsats.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet fakultetsadministrasjonen ved opprettelse av nye program. Vår dato 30.04.2009 12 av 13 Vår referanse 2009/492
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Vår dato 30.04.2009 Deres dato 13 av 13 Vår referanse 2009/492 Deres referanse Med hilsen Jan Morten Dyrstad Dekanus Åse Berg Seksjonssjef Kopi: Enhetene ved SVT-fakultetet Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Førstekonsulent 7491 Trondheim E-post: Idrettssenteret, 4. etasje + 47 73 59 19 00 Jannicke Waage postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no/svt 7049 Trondheim + 47 73 59 19 01 Tlf: + 47 73 59 63 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
3. Brev
1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato 02.02.09 Referanse 2009/492 Notat Til: Enhetene ved SVT-fakultetet Kopi til: Seksjonssjef Åse Berg, prodekan Olav Fagerlid, Per Stene Fra: Dekanus Signatur: Jannicke Waage Kvalitetssikring studiene ved SVT- Bakgrunn og rammer for årsrapporten 2008 Årsrapportene for kvalitetssikring av studiene ved SVT har til og med 2006 vært en direkte oppfølging og speiling av de forhold som ble vektlagt ved NOKUTs akkreditering av NTNU. Nytt ved fjorårets rapport var at den i større grad åpnet for at enhetene analyserte og ga synspunkter på ulike aspekt som har innflytelse på kvalitet og måloppnåelse i studievirksomhetene som enheten har ansvaret for. Det forutsatte at enhetene startet arbeidet med å utvikle eksplisitte læringsmål eller mål for forventet læringsutbytte. Årets kvalitetssikringsrapport vil følge samme struktur som fjorårets, men det er ønskelig at enhetene legger større vekt på å drøfte utfordringer, prioriteringer, tiltak og resultater av disse. I denne drøftingen er det viktig at enhetene ser kvalitetssikring av studievirksomheten i lys av enhetenes prioriteringer og handlingsplaner utarbeidet høsten 2008. Sentrale føringer I S-sak 42/08 ble følgende vedtatt: 1. NTNUs styre tar Rektors årsrapport om utdanningskvaliteten ved NTNU i 2007 til etterretning, og ber Rektor utarbeide en handlingsplan for de tiltakene som er listet opp i rapporten, inkludert å bruke Utdanningsutvalget som arena for drøfting og oppfølging av kvalitetssikringstiltak gjennom året. Handlingsplanen skal ha sammenheng med og være knyttet til budsjettprosessen. 2. NTNUs styre ber om at neste års rapport om utdanningskvaliteten viser tydeligere hvordan den henger sammen med NTNUs strategi, og at denne sammenhengen blir gjort synlig i malen fakultetene skal rapportere etter. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E-post: Bygg 1, nivå 4 + 47 73 59 19 00 Jannicke Waage postmottak@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no/svt 7049 Trondheim + 47 73 59 19 01 Tlf: + 47 73 59 63 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 02.02.09 Referanse 2009/492 2 av 5 Rektor understreker at kvalitetsrapporten ikke skal være et kontrollredskap, men et middel til forbedring. Det understrekes også at rapporten som skal leveres innen 1. mai er fra fakultetet, og at det er opp til fakultetet selv å vurdere hvordan vi vil bruke våre fagmiljø for å skaffe grunnlaget for den. Rapporten skal vise hvilke tiltak som skulle settes i verk ut fra forrige års rapport, hvordan de er blitt fulgt opp og om det er registrert noen positiv virkning av tiltakene. I tillegg skal fakultetsrapporten i det omfang det er mulig omfatte temaene inntakskvalitet, undervisningskvalitet, programkvalitet, resultatkvalitet, samfunnsrelevans, rammekvalitet og styringskvalitet. Se for øvrig vedlagt notat Melding om arbeidet med kvalitetssikring av utdanningen i 2008, datert 23.01.09.. Nærmere om strukturen i årsrapporten for kvalitetssikring av studievirksomheten ved SVT i 2008 Fakultetet har funnet det hensiktsmessig å slå sammen kvalitetsdimensjonene programkvalitet og samfunnsrelevans. Kvalitetssikringsrapportens vurdering skal derfor knyttes til følgende målepunkter: 1. Inntakskvalitet 2. Undervisningskvalitet 3. Programkvalitet og samfunnsrelevans 4. Resultatkvalitet 5. Rammekvalitet 6. Styringskvalitet Fakultetet ber enhetene ta utgangspunkt i fjorårets rapport, men legge vekt på: Særskilte utfordringer for enhetens studievirksomhet Prioriteringer av tiltak Resultat av tiltak som er gjennomført Fakultetet ber dessuten enhetene om å intensivere arbeidet med å utvikle læringsmål for studieprogrammene som referanse og grunnlag for kvalitetssikringsarbeidet. Fakultetet viser til NOKUTs nylig reviderte Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten samt Kunnskapsdepartementets Fremdriftsplan for fastsetting av nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning og foreløpig skisse til dette. Begge dokumenter er vedlagt. NOKUTs reviderte kriteriegrunnlag ble vedtatt av styret 17.12.08, og de er utformet slik at evalueringene i fremtiden skal ha større fokus på institusjonenes bruk og nytte av egne systemer for kvalitetssikring i eget utviklings- og forbedringsarbeid.. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er foreløpig ikke vedtatt, men gir klare indikasjoner på videre utvikling og sier noe om hva man kan forvente. I tillegg vedlegges dokumentet Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren, en rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet. Gruppens mandat var å se nærmere på de generelle karakterbeskrivelsene i lys av undersøkelser av karaktersetting gjort de siste tre årene samt komme med forslag til nye beskrivelser dersom den finner det hensiktsmessig. Gruppen var bedt spesielt om å vurdere beskrivelsenes anvendelse for mastergradsnivået, og det ble avdekket klare tegn på at karakterfordelingen for masterarbeider ikke er i samsvar med Departementets retningslinjer. Enhetene oppfordres til å sette seg inn i disse dokumentene og å trekke dem aktivt inn i vurderingen av kvalitetssikringsarbeidet i rapporteringsåret..
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 02.02.09 Referanse 2009/492 3 av 5 For øvrig ber fakultetet enhetene diskutere prioriteringer og tiltak knyttet til spesifikke utfordringer listet under følgende målepunkter: 1. Inntakskvalitet Rekruttering og prinsipper for opptak til masterprogram. Vurdering av konsekvenser av innføring av C-krav for opptak til masterprogram. 2. Undervisningskvalitet Enhetenes system for oppfølging av referansegruppenes arbeid samt oppfølging av studentenes tilbakemeldinger. Vurdering av gjennomstrømming på master sett i lys av fakultetets planlagte satsning på å få på plass rammeverk for veiledning av masterstudenter, jf fakultetets plan- og budsjettdokument for 2009. 3. Programkvalitet og samfunnsrelevans I hvilket omfang spesifiserer studieplanene læringsmål og hvilken virkning har dette på drøfting, planlegging, endring og evaluering av studieaktivitet, spesielt innenfor bachelor i samfunnsvitenskapelige fag. Vurdering av programstruktur, herunder omfang av obligatoriske emner, progresjon og størrelsen på emnene. Vurdering av gjennomstrømming og frafall både for bachelor- og masterprogram. Nye studieprogram, har de gitt den virkningen som var forutsatt både når det gjelder søking og gjennomføring. 4. Resultatkvalitet Karakterfordeling i rapporteringsåret samt vurdering av gjennomstrømning i de forskjellige kategoriene studieprogram. Vurdering av karakterfordelingen på masterarbeider, om den er i samsvar med Departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen, jf vedlagte rapport. 5. Rammekvalitet Drøft fremtidige utfordringer for kvalitetssikring av studievirksomheten sett i lys av enhetenes handlingsplaner for 2009. Trekk inn vurdering av tilgjengelige ressurser i forhold til ønsket aktivitet. Fysiske rammer for undervisningen, herunder lesesaler, undervisningsrom, laboratorier, grupperom og teknisk undervisningsutstyr. Administrativ støtte på fakultetet og sentralt, inkluder it-baserte system. 6. Styringskvalitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 02.02.09 Referanse 2009/492 4 av 5 Vurdering av studentmedvirkning i sammenhenger hvor viktige beslutninger vedrørende studievirksomheten blir tatt. Vurdering av råd og utvalg sammensetning, funksjon og myndighet knyttet til styring og ledelse av studievirksomheten.. Tidsfrister og videre saksgang November Møte med fakultetets studentrepresentanter (FTR) og enhetenes studentrepresentanter (ITR). Januar Ledermøte 13.01.09 hvor rammene for enhetenes kvalitetssikringsrapporter drøftes. Møtet følges opp med brev til enhetene med nærmere informasjon i uke 4 eller 5. Med brevet vil det følge empirisk materiale i form av en statistisk årbok. Informasjonsmøte med kontorsjefer og evt andre administrativt ansatte ved enhetene som arbeider med kvalitetssikring av studiene og årsrapportene i uke 5 eller 6 (jan/feb). Februar Frist for innsending av enhetenes kvalitetssikringsrapporter til fakultetet: fredag 27. februar. Mars Møter med hver enkelt enhet. Fra fakultetet deltar Prodekanus samt representanter fra fakultetsadministrasjonen, fra enhetene deltar leder, kontorsjef samt ITR. Tema for møtene vil være innholdet i årsrapportene for 2008 og satsinger i kvalitetssikringsarbeidet i 2009. Nytt møte med FTR- og ITRene hvor innholdet i enhetenes årsrapporter og kvalitetssikringsmøter oppsummeres og drøftes. Nytt møte med kontorsjefer og evt andre administrativt ansatte ved enhetene. April Utkast til fakultetets årsrapport for 2008 drøftes i ledermøte 21.april før den oversendes NTNU sentralt. Frist: 1. mai Vedlegg: Statistisk årbok for SVT-fakultetet 2007. Statistikkgrunnlag for kvalitetssikring av studiene ved SVT-fakultetet.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 02.02.09 Referanse 2009/492 5 av 5 Kriteriegrunnlag for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten, vedtatt av NOKUTs styre 17. desember 2008. Framdriftsplan for fastsetting av nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning, Kunnskapsdepartementet, 17. november 2008. Generelle karakterbeskrivelser for UH-sektoren. Rapport om kvalitetssikring av utdanningen i 2008, brev fra Rektor. Handlingsplan for kvalitetssikring, sentralt nivå oppfølging av Rektors årsrapport for 2007. Plan- og budsjettdokument 2009 Med vennlig hilsen Jan Morten Dyrstad Dekanus Åse Berg seksjonssjef
4. Enhetenes og studentenes kvalitetssikringsrapporter - Referat fra møter med enhetene 2008
4.2 Geografisk institutt
1 av 6 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Geografisk institutt Dato 09.03.2009 Referanse 2009/492/BWO Notat Til: Kopi til: Fra: Jannicke Waage Geografisk institutt Kvalitetssikring av studiene 2008- Geografisk institutt Denne rapporten har tatt utgangspunkt i SVT-fakultetets mal: 1. Inntakskvalitet 2. Undervisningskvalitet 3. Programkvalitet og samfunnsrelevans 4. Resultatkvalitet 5. Rammekvalitet 6. Styringskvalitet 1. Inntakskvalitet Når det gjelder inntaket i 2008, ser vi at det var 1,1 primærsøkere pr. studieplass på fordypningen i geografi, 1,8 søkere på årsstudiet og 1,8 søkere på lektorutdanningen. Det var 1 søker pr. plass på master i geografi. Instituttet registrerer at antallet søkere pr. plass er stabilt. Fortsatt er det mange studenter som velger geografi som 2. fordypning, hvilket bidrar til at antallet studenter på fordypningen holder seg rundt 100 pr. år. Vi vil også nevne at det er 1,15 møtt pr. studieplass på BA-programmet, noe vi er fornøyd med. Rekruttering og prinsipper for opptak til masterprogram. Vi skulle gjerne sett at det var flere søkere til masterprogrammet i geografi, men så lenge vi fyller plassene og kravet om C ivaretas, må vi si oss fornøyde. På den internasjonale mastergraden er søkertallene fremdeles gode, men vi sliter med å fylle kvoten for norske studenter. Imidlertid ser vi at frafallet fra M.phil.studiet for norske studenter ikke påvirker det totale frafallet på master, i og med at mange går fra M.philstudiet til Master i geografi. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 7, nivå 4, NTNU +47 73 59 19 10 Bodil Vuttudal Wold 7491 Trondheim geo@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 18 78 Tlf: +47 73 59 18 77 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 09.03.2009 Referanse 2009/492/BWO 2 av 6 Vurdering av konsekvenser av innføring av C-krav for opptak til masterprogram. Det er ennå for tidlig å konkludere, idet C-kravet ble innført høsten 2007, og det første kullet med C- krav etter planen skal uteksamineres våren 2009. Vi forventer at gjennomstrømningen øker, og vil få svar på dette etter utgangen av vårsemesteret. Imidlertid er gjennomstrømningen vanskelig å få et umiddelbart inntrykk av, idet mange av masterstudentene har permisjoner i løpet av masterstudiet, samt at mange søker om ekstra tid fordi de har fått jobb før de har fullført masterstudiet. Vi har prøvd å være fleksible og gir som oftest ekstra tid. Det vanlige er at studentene blir ferdige innen utløpet av semesteret etter at normert tid er over, men noen er dessverre forsinket ut over dette. 2. Undervisningskvalitet Enhetenes system for oppfølging av referansegruppenes arbeid samt oppfølging av studentenes tilbakemeldinger. Det har hittil vært noe vanskelig å få på plass referansegrupper som normalordning, men i 2008 gikk dette lettere enn i 2007. Mye tyder på at bevisstheten både blant studenter og ansatte har økt år for år. Før 2008 var det særlig vanskelig å få på plass referansegrupper blant de utenlandske studentene. Mye av årsaken til dette er at denne gruppen studenter kommer fra kulturer hvor det ikke er like akseptabelt å fremsette kritikk i forhold til forelesere og undervisningen. Vi har jobbet med dette, og ser nå at også denne gruppen studenter ser fordelen med referansegrupper, og at tilbakemelding kan bestå av både ris og ros. Det virker også som at kvaliteten på rapportene er bedre nå enn før, og at referansestudentene har lært seg å se hva som er konstruktive tilbakemeldinger, og hva som ikke er det. De fleste emner har hatt referansegrupper i 2008. På emner med få studenter benyttes ofte andre løsninger, som femminutterslapper. Flere emner har spørreskjema som et supplement til referansegrupper, men ingen har kun spørreskjema som evalueringsform. Faglærerne rapporterer til instituttleder og kontorsjef, som sammen vurderer om det er grunnlag for å sette inn spesielle tiltak. Det forutsettes at den enkelte faglærer følger opp forslag til tiltak/endringer som framkommer i referansegruppemøter og rapporter, eksempelvis forslag endringer i pensum. Vurdering av gjennomstrømming på master sett i lys av fakultetets planlagte satsning på å få på plass rammeverk for veiledning av masterstudenter, jf fakultetets plan- og budsjettdokument for 2009. Vi registrerer at det skal jobbes med å få på plass et rammeverk for veiledning. Vi imøteser alt som kan bidra til å bedre gjennomstrømningen, men som nevnt tidligere, så forlenges mange studieløp på master av årsaker som veiledning ikke kan gjøre noe med. I 2008 fikk mange av våre studenter tilbud om jobb før de var ferdige med studiet. Dette bidrar til forsinkelser, men i det store og hele er det utelukkende positivt at studenter med utdanning i geografi er attraktive på arbeidsmarkedet. Når så mange studenter tilbys jobb før de har avsluttet studiet, viser det at studiet vårt er relevant for arbeidsmarkedet. I 2008 startet flesteparten av studentene enten i jobb før de hadde avsluttet studiet, eller de hadde tilbud om jobb ved endt studium. Det at så mange studenter har en ventende jobb påvirker gjennomstrømningen i positiv retning. 3. Programkvalitet og samfunnsrelevans
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 09.03.2009 Referanse 2009/492/BWO 3 av 6 I hvilket omfang spesifiserer studieplanene læringsmål og hvilken virkning har dette på drøfting, planlegging, endring og evaluering av studieaktivitet, spesielt innenfor bachelor i samfunnsvitenskapelige fag. Studieplanene i geografi inneholder læringsmål både for de ulike programmene og for det enkelte emne. Av læringsmålene på programnivå er læringsmålet for fordypningen det minst spesifikke. Imidlertid har vi fått inntrykk av at det fremdeles er knyttet usikkerhet rundt BA-gradens oppbygging generelt, og fordypningenes funksjon og plassering i selve graden. Vi mener at oppbyggingen på lavere grad er oversiktlig. Årsstudiet i geografi er identisk med det første året av fordypningen i geografi. For å få en fordypning i geografi må det bygges på med 22,5 sp. med valgfrie emner. Læringsmålene påvirker selvsagt rammene for studieplanen (for eksempel type emner som tilbys), men det kan også være omvendt, at en endring i emner påvirker læringsmålene for programmet. Vi jobber kontinuerlig med å tydeliggjøre hva utdanningen kan brukes til. Her er ikke bare det skriftlige materialet viktig, men selve studieveiledningen med studentene. Vi har blant annet en perm hvor vi fortløpende samler utlysningstekster til stillinger som vi ser er relevante for våre studenter å søke på. Vurdering av programstruktur, herunder omfang av obligatoriske emner, progresjon og størrelsen på emnene. I forbindelse med gjennomgangen av hele emneporteføljen i 2007, ble det ikke foreslått endringer i sammensetningen av studieprogrammene våre, og oppbygningen av studiene i geografi har vært mer eller mindre uendret siden 2003. Vi la i 2005 inn ett ekstra obligatorisk emne på BA-nivået (GEOG1006- geografifagets historie) og endret semester på ett av de obligatoriske emnene på masternivået i og med innføringen av EiT for alle masterstudenter. Vi har også delt opp et par 15 sp. emner i 7,5 sp emner. Vurdering av gjennomstrømming og frafall både for bachelor- og masterprogram. Oversikten over gjennomstrømning på BA-programmet viser at det ble tatt opp 48 studenter høsten 2007. Av disse står 21 igjen høsten 2008, noe som gir en gjennomstrømningsprosent på 43,8. Det er hele 22 som har sluttet eller fått inndratt studieretten, og det sies ikke noe om årsaken til at studieretten er inndratt. En vanlig årsak generelt er manglende betaling av semesteravgift, og hvis dette er tilfelle også for BA i geografi, er sannsynligheten stor for at denne gruppen ville ha falt ifra uansett hvilket studium de hadde meldt seg til. Oversikten over gjennomstrømningen på master i geografi viser at vi er oppe på en prosentandel på 92,9 % av forventet progresjon. Dette er i underkant av hva en del andre studieprogram kan vise til, på den annen side er datagrunnlaget så lite, at det ikke er like lett å få et korrekt bilde. Vårt institutt tok opp 14 studenter med forventet ordinær progresjon i 2008, og i november 2008 var tallet 13, noe som gir en prosent av forventet ordinær progresjon på 92,9. For M.phil in Development Studies var tallet 91,7. Når det gjelder studiepoengproduksjonen, så gikk den opp i 2008 sammenlignet med 2007 (fra 11677 til 12195 sp). Imidlertid skyldes dette at vi hadde flere studenter, idet studiepoengproduksjonen pr. student gikk ned i samme periode (fra 31,18 sp. til 30,76 sp).
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 09.03.2009 Referanse 2009/492/BWO 4 av 6 Nye studieprogram, har de gitt den virkningen som var forutsatt både når det gjelder søking og gjennomføring. Vi hadde ingen nye studieprogram i 2008. 4. Resultatkvalitet Karakterfordeling i rapporteringsåret samt vurdering av gjennomstrømning i de forskjellige kategoriene studieprogram. Rapporten FS581.001 gir en oversikt over antallet kandidater pr. emne og hvilket karaktersnitt som ble resultatet på hvert emne. For obligatoriske emner på BA-nivået (GEOG1000-1006) ligger snittet på C med unntak av GEOG1001, som hadde D i karaktersnitt. På valgfrie emner er snittet C, med unntak av ett emne, hvor snittet er B. På master har ett av de obligatoriske emnene C i snitt (GEOG3001), de øvrige obligatoriske emner har bestått/ikke bestått, noe som gjør det vanskelig å få noe godt bilde av karakterfordelingen. På valgfrie emner ligger snittet stort sett på C, men på små emner (mellom 6 og 10 studenter) har flertallet et snitt på B. Instituttet ser ingen klar kobling mellom gjennomstrømning og karakterfordeling, bortsett fra at vi har merket oss at studentene avlegger færre studiepoeng pr. semester i 2008 enn i 2007. Vurdering av karakterfordelingen på masterarbeider, om den er i samsvar med Departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen, jf vedlagte rapport. I 2008 avla 13 kandidater eksamen i emnet GEOG3900 (masteroppgave i geografi). Snittkarakteren var C, og vi så i 2008 en økning i antallet som fikk D og E. Ingen har fått F i 2008. På masteroppgave i studieprogrammet M.phil in Development Studiet lå snittet på B, det samme på lektorutdanningen. På sistnevnte program er tallmaterialet lite (kun 4 eksamener i 2008 hvor 2 fikk C og 2 fikk B). Vi ser at bruken av hele karakterskalaen har bedret seg, med unntak av F. Vi stiller allikevel spørsmålstegn ved hensikten av retningslinjene, og om disse bidrar til å si noe om kvaliteten på masteroppgavene og læreprosessen som ender opp med en avsluttende mastereksamen. 5. Rammekvalitet Drøft fremtidige utfordringer for kvalitetssikring av studievirksomheten sett i lys av enhetenes handlingsplaner for 2009. Trekk inn vurdering av tilgjengelige ressurser i forhold til ønsket aktivitet. Instituttets økonomiske situasjon i 2008 var preget av et svært stramt budsjett, samt at studiekonsulentstillingen sto ledig i 2008. Med opp i mot 90% av budsjettet bundet opp i lønn, har det ikke vært til å unngå at undervisningen har blitt rammet, blant annet ble tre valgfrie emner på masternivået tatt ut av planen. Vi måtte også innskrenke bruken av læringsassistenter til et
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 09.03.2009 Referanse 2009/492/BWO 5 av 6 minimum, men stipendiater med arbeidsplikt ble til dels satt inn i stedet, blant annet på øvinger i GIS og metodeøvinger. I tillegg har selvsagt faglærerne måttet ta et ekstra tak. Også i 2009 er de økonomiske rammene stramme, men vi har fått besatt studiekonsulentstillingen, og ser dermed muligheten til tett oppfølging av handlingsplanen. Vi har en intensjon om å spesifisere rutinene for kvalitetssikringsarbeidet i større grad, og ser at studiekonsulenten vil ha en viktig rolle i dette arbeidet. Fysiske rammer for undervisningen, herunder lesesaler, undervisningsrom, laboratorier, grupperom og teknisk undervisningsutstyr. Det har blitt klare forbedringer i tilgangen til undervisningsrom og lesesaler etter at bygg 6 B ble tatt i bruk. En oppgradering av utstyret i rommene har også bidratt i positiv retning, men det er ønskelig at tempoet i oppgraderingen av det eldste utstyret økes. I tillegg må det påpekes at AV-tjenesten ved NTNU med fordel kunne ha vært tilført flere ressurser. Vi har selv ansvaret for laboratoriene i bygg 7 (naturgeografi-lab, GIS-forskningslab. og GIS-undervisninglab), og status for disse rommene er at de er tilfredsstillende utstyrt, og at utstyret er tilfredsstillende oppdatert. Administrativ støtte på fakultetet og sentralt, inkludert it-baserte system. Instituttet er tilfreds med den støtte vi får på fakultetet og ved eksamenskontoret. Servicen hos Internasjonalt kontor har blitt bedret i 2008. IT-baserte system har blitt bedre, men antallet systemer å forholde seg til er stort. 6. Styringskvalitet Vurdering av studentmedvirkning i sammenhenger hvor viktige beslutninger vedrørende studievirksomheten blir tatt. Studentene har to representanter i Instituttrådet, og studieplanen blir alltid behandlet der. I tillegg diskuteres også andre saker som har både direkte og indirekte betydning for studievirksomheten, slikt som tilsettinger, budsjett, regnskap m.m. Vurdering av råd og utvalg sammensetning, funksjon og myndighet knyttet til styring og ledelse av studievirksomheten. Instituttet opprettet et utvalg for gjennomgang av studieporteføljen i 2007, men vi har i 2008 ikke hatt en lignende gjennomgang, da behovet for et slikt utvalg ikke har vært til stede. Instituttet har en phd-komite, som behandler saker knyttet til phd-programmet, men dette er en rådgivende komite for instituttleder, hvor vi ikke har funnet det naturlig å ha studentrepresentanter til stede. I forhold til NTNU s strategi fokuserer vi særlig på internasjonalisering og tverrfaglighet. Vi har i 2008 videreutviklet vår internasjonale profil ved opprettelsen av en ny spesialisering innen M.phil.- programmet (spesialicing in Urban Challenges in East Africa). De første studentene på dette programmet vil komme først høsten 2009.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 09.03.2009 Referanse 2009/492/BWO 6 av 6 Når det gjelder tverrfaglighet, er vi fortsatt involvert i følgende studieprogram: 1) Master in Globalization (hvor vi tilbyr to masteremner samt veiledning på masteroppgaven), 2) Kulturminneprogrammet (hvor vi tilbyr ett kurs på BA-nivå og ett kurs på MA-nivå), 3) BAprogrammet i Naturressursforvaltning (hvor vi tilbyr ett fellesemne), 4) Master of Science in Natural Resources Management (hvor vi tilbyr ett obligatorisk emne, 3 valgemner, samt veiledning på masteroppgaven og bistand til emnet Special Syllabus for Master Degree), 5) Fordypning i Afrikastudier (hvor vi tilbyr 2 emner med tilhørende fjernundervisningsversjoner). Med vennlig hilsen Nina Gunnerud Berg instituttleder Bodil Wold kontorsjef
KVASS-rapport Dette er en kvalitetssikringsrapport fra studentrepresentantene på Geografi. 1. Inntakskvalitet. Det gjeldene c-kravet for opptak til masternivå mener vi er en god løsning, da dette er med på å sile ut ikke kvalifiserte studenter. 2. Undervisningskvalitet. Når det gjelder bruk av referansegrupper synes vi at dette er en bra ordning, men det har også svakheter. Problemet med referansegruppene er at i fag hvor det er stort behov for en referansegruppe, kan det være problematisk å få studenter til å stille til dette vervet. Det er problematisk på grunn av at studentene tror at arbeidsmengden blir stor og de har for liten gjennomslagskraft. Mens i tilfeller hvor en referansegruppe ikke er så nødvendig (lite arbeid) er det mye lettere å få studenter til å stille. Andre svakheter ved referansegruppene er mangel hos foreleser på hvordan referansegruppen skal fungere og hva deres oppgaver går ut på. Kvaliteten på en referansegruppe avhenger veldig av personene som sitter i gruppa og ikke alle studenter vet hvor viktig det er å ha en god referansegruppe. 3. Programkvalitet og samfunnsrelevans Vi er godt fornøyd med undervisningsopplegg etc pr dags dato. Vi ser av handlingsplanene til instituttet at de vil opprettholde den gode utdanningskvaliteten og håper at dette vil bli fulgt opp. Vi tror at gjennomstrømmingen på geografi skyldes at geografifaget er svært bredt dette gjør kanskje at studentene ikke ser arbeidsrelevansen til faget i begynnelsen av studieperioden. 4. Rammekvalitet For å skape et bedre studiemiljø på geografi, mener vi det burde være flere lesesalsplasser og generelt bedre ventilasjon. Støtten geografistudentene møter på instituttet er meget god, både faglig og administrative problemer blir løst fort.
1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato 14.04.2009 Referanse 2009/492 Møtereferat Til stede: Nina Gunnerud Berg og Bodil Wold fra GEO Olav Fagerlid, Geir Ivar Andreassen og Jannicke Waage fra fakadm. Kopi til: Gjelder: Kvalitetssikring ved Geografisk institutt - Oppfølging av rapportering fra kvalitetsarbeidet i 2008 Møtetid: 17.03.2009 kl. 10:00 Møtested: GEO Studieprogram ved Geografisk institutt: Bachelorfordypning i geografi, årsstudium i geografi, master i geografi, master i geografi med studieretning naturressursforvaltning, femårig lærerutdanning med master i geografi, MPhil in Development Studies, specialising in Geography, PhD i geografi. Inntakskvalitet Instituttet har en rimelig stabil inntakssituasjon, og instituttet er egentlig på grensen av hva kapasiteten tåler. Ca halvparten av studentene tar geografi som 2. fordypning, noe som kan være et konkret resultat av at instituttet har lagt stor vekt på å presentere seg på fagvalgsdagen og at det brukes mye tid på studieveiledning underveis i semesteret. I tillegg er geografi et typisk modningsfag, mer enn et førstefag. Fornøyde studenter er god reklame i seg selv, det ryktes at instituttet har et godt studiemiljø og at spesielt feltkursene er gode Undervisningskvalitet Det er planer for videre utvikling av kvalitetssikringsarbeidet ved enheten, og den nytilsatte studiekonsulenten er tiltenkt en rolle her. Dette skal også frigjøre litt tid hos kontorsjefen til å kunne jobbe mer konsentrert med lederstøtte og virksomhetsstyring. Systemet med referansegrupper går i riktig retning, og rapportene kommer oftest inn automatisk. Emner på 1000-nivå evalueres samlet i form av en rapport som baserer seg på en undersøkelse via It`s Learning. Det er særlig pensum det kommer tilbakemeldinger på i referansegruppene. Samtidig merker man en stadig større forståelse blant studentene for hvorfor instituttet prioriterer som de gjør. Det ansvarliggjør også studentene i forhold til å bruke den arenaen som referansegruppene er til saklig diskusjon med fokus på forbedring og felles mål. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Idrettssenteret, 4. etasje, +47 73 59 19 00 Jannicke Waage 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 19 01 Tlf: +47 73 59 63 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 14.04.2009 Vår referanse 2009/492/JWA 2 av 3 Det at ITR og FTR er tatt aktivt med i kvalitetssikringsarbeidet tror man har hatt en gor og oppdraende effekt som instituttet merker i holdningen blant studentene. Programkvalitet og samfunnsrelevans Instituttets samlede emneporteføje ble grundig gjennomgått i 2007, noe det er gjort rede for i fjorårets rapport. Inntil videre venter man på det nasjonale rammeverket og på BSVutredningen. Gjennomstrømningsprosenten er på 43,8 %, det er vanskelig å vite om det er problematisk eller ikke. Dersom studentene fortsetter å studere et annet sted er det ikke det. I tillegg kan det skyldes at det er relativt få plasser på årsstudiet, og det har da følgelig høyere inntakssnitt. En del bachelorstudenter er i realiteten årsstudenter, og har derfor et planlagt frafall. Kontorsjef og instituttkonsulent planlegger en uformell, intern undersøkelse for å forsøke å kartlegge hvorfor studenter slutter. Innen tre år har ca 65 70 % av studentene falt ut av studiet, men noen må også komme til, gjennom innpassing av utdanning fra andre læresteder osv. En undersøkelse fra UiO viser at de mister en del studenter til høgskolene, det kan sikkert gjelde for NTNU også. Det som er viktig for instituttet fremover, er at man kommer ut av synseriet, det fører ingen steder hen. Man ønsker seg empirisk funderte betraktinger, som man faktisk kan bruke til å finne ut hvor og hvordan man skal sette inn tiltak. Mphil-programmet har noe frafall blant de norske studentene, noe som kan skyldes det obligatoriske utenlandsoppholdet som kan gjøre det praktisk vanskelig å gjennomføre. Kvotestudentene, som særlig kommer fra Asia og Afrika er ressurssterke og har høye faglige ambisjoner. Gjennomstrømmingen på master er ikke så god som den burde være, man ser særlig at det er mange permisjoner og at det kan være vanskelig for mange å komme i gang igjen etterpå. Eksempelvis gjelder det for studenter som tar permisjon fordi de har fått tilbud om jobb. Det er vanskelig for instituttet å vite hvor strenge eller fleksible man skal være i slike tilfeller. Det er ressurskrevende både for veileder og administrasjonen med dem som er veldig til og fra, og kanskje er det behov for å stramme inn litt. C-kravet virker nok positivt, det samme gjelder reglene rundt terminering av studierett førstnevnte bidrar til at studentene som tas opp har bedre faglige forutsetninger for å klare å gjennomføre på normert tid, og sistnevnte øker trykket. Resultatkvalitet En forskyvning mot A og B er vanlig på master, og spesielt på masteroppgaven. På Geografisk institutt er det imidlertid en større bruk av skalaen enn på flere andre institutt, kanskje fordi to av de ansatte har sittet i det nasjonale karakterpanelet. Panelet er viktig, det sikrer samkjøring med de andre universitetene. For noen studenter er det viktigere å bli ferdig enn å få en god karakter, og dette er noe også instituttet støtter dem i. Man ser at en del studenter jobber mye ved siden av studiene for å kunne ha en økonomi som tillater et høyere forbruk enn det studielånet alene gir, og da velger de gjerne bevisst å bruke mindre tid på faget og godtar da at karakteren ikke blir veldig gode. Det er i det hele tatt et mer sammensatt bilde enn før.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 14.04.2009 Vår referanse 2009/492/JWA 3 av 3 Rammekvalitet Gjennomgangen av porteføljen som ble foretatt i 2007 gikk mye på kalibrering av undervisningsbelastningen emnene imellom. Man skar ned på en del undervisning og tok bort en del ressurskrevende vurderingsformer etc. Studieplanen ble enklere og logistikken ble bedre. Internasjonalisering er ressurskrevende, med en kostnadsside som ikke skal undervurderes. Instituttet er involvert i så mye nå, mange tverrfaglige satsninger, at det er på grensen til hva det er mulig å håndtere. Enkelte initiativ har man måttet si nei til, det har ikke vært så enkelt, men nødvendig dersom man skal sikre helheten. Det er ikke aktuelt å opprette noe nytt nå uten å samtidig legge ned noe annet. Mphil-programmet har imidlertid vært en suksess for instituttet, det var et godt strategisk valg å satse på det. Styringskvalitet Dersom man skal gjennomføre en større evaluering av studieprogrammene ved instituttet, vil fagmiljøene i Bergen og Trondheim være godt egnet til å evaluere hverandre. Imidlertid står fagmiljøet overfor en større nasjonal fagutredning i regi av Forskningsrådet, og regner med at det vil gå en del tid og ressurser til det. En eventuell evaluering av studiesiden vil da måtte gjøres på en hensiktsmessig måte, ikke som revisor-aktig skippertak, men med fokus på læring.
4.2 Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse
Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Førsteamanuensis Tim Torvatn Postadresse Alfred Getz vei 3 N-7491 Trondheim Telefon 73 59 34 93 Telefax 73 59 35 65 13. mai 2009 Re: Kvalitetsrapport for IØT for 2008 Dette dokumentet skal inngå i fakultetets årsrapport for kvalitetssikring for 2008, og gjelder arbeidet med kvalitetssikring som er utført ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Fakultetet ønsker at årets rapport skal fokusere på utfordringer, prioriteringer, tiltak og resultater av disse. Vi starter derfor rapporten med å se på hva vi anser som de tre viktigste utfordringene vi må jobbe med i 2009. Deretter følger status for 2008 på de seks kvalitetsdimensjonene fakultetet jobber med. Som appendix følger en oversikt over strategiske prioriteringer i 2008 og de viktigste tiltakene som ble prioritert da, samt effekten av disse. Utfordringer, prioriteringer og tiltak for 2009: IØT er i allmennhet fornøyd med sine studieprogram og kvalitetssikringen av disse. Som den klart sterkeste siden har vi et prestisjestudium i det 5-årige studieprogrammet i industriell økonomi og teknologiledelse (MTIØT). Her tar vi inn kun de aller beste studentene i Norge, og bearbeider dem til et produkt markedet (samfunnet) gir svært gode tilbakemeldinger på. I mellomtiden rekker de også å gi vesentlige bidrag til så vel faglige som sosiale aktiviteter. For eksempel er studentene ved MTIØT blant de beste ved NTNU når det gjelder å inkorporere utenlandsopphold i sin utdannelse, og det er vanligvis studenter fra MTIØT representert i sentrale roller i så vel studentdemokratiet som ISFiT og UKA. For de andre studieprogrammene står vi overfor utfordringer. Dette gjelder særlig rekruttering til MIHMS og til dels MIENTRE, samt å ivareta styringskvaliteten for fire ulike studieprogram på en hensiktsmessig måte. For 2009 har vi identifisert tre hovedutfordringer vi skal jobbe med: 1) Den internasjonale evalueringen av siv.ing.utdanningene ved NTNU (Steinbach-rapporten). Dette er en omfattende rapport med mange handlingspunkter. Delvis skal disse implementeres av andre (FUS eller universitetsledelse) med iverksettes av oss, og delvis vil vi selv utforme tiltak.
Noen viktige aktiviteter her blir utvikling av K-emner for andre teknologiprogram, vurdering av NTNU s studiekultur, vurdering av arbeidsmåter og evalueringsformer og det å videreføre arbeidet med læringsmål på programnivå. 2) Rekruttering fra bachelor-nivå til våre 2-årige masterutdanninger. Vi ser at vi ikke har god nok kjennskap til hvordan vi kan rekruttere fra ingeniørutdanningene til våre 2-årige masterprogram. Her kreves det en prosess for å bli bedre kjent med hvordan vi kan gjøre dette på en god måte, og det kreves deretter tiltak for å få til økt rekruttering. 3) Gjennomstrømming på våre studieprogram og tiltak i forhold til dette. I løpet av 2008 har vi tatt tak i dette området, og jobbet med ulike varianter av rapporter som skal gi oss bedre oversikt over gjennomstrømmingen på våre studieprogram. Dette arbeidet må videreføres i 2009, og vi må se på tiltak som kan øke gjennomstrømmingen. Alle tiltak i 2009 vil bli vurdert opp imot instituttets strategiplan, arbeidet på instituttets strategisamling og de hovedutfordringene som er identifisert over. Kvalitetsdimensjonene: Kvalitetssikringsarbeidet grupperes ved fakultetet i arbeidet med seks ulike kvalitetsdimensjoner, og vi behandler dem etter tur. Dimensjon 1: Inntakskvalitet I 2008 hadde enheten 557 primærsøkere til 110 studieplasser på det femårige studieprogrammet i industriell økonomi og teknologiledelse. Dette gir et gjennomsnitt på 5.06 primærsøkere pr. studieplass og representerer en stigning i antall primærsøkere til studieprogrammet for tredje år på rad. Dette betyr at poengkravet for å komme inn er 66.3.IØT-studieprogrammet er dermed helt i toppen, både ved NTNU (#3 etter Medisin og Nanoteknologi) og i Norge (#16) når det gjelder inntakskvalitet. Et interessant tilleggspoeng kan være at ser vi på primærvitnemålskvoten, har MTIØT 64.5, og dette er #3 i Norge etter Nanoteknologi (66.0) og UiO Medisin (65.2). Vi anser derfor ikke at det er nødvendig å gjøre noen tiltak for å øke inntakskvaliteten. Samtidig er vi fullt klar over at det er viktig å opprettholde kvaliteten på inntaket. Instituttet videreførte derfor satsningen på rekrutteringstiltak i 2008, blant annet med ny studieprogrambrosjyre for MTIØT og MIHMS, oppdaterte nettsider, en rekrutteringsgruppe på tre stud.ass.er som jobber med ulike rekrutteringstiltak og et stort budsjett på markedsføring av studieprogrammene. De øvrige studieprogrammene sliter imidlertid mer med rekrutteringen, og her varierer det mye fra program til program. Det 2-årige internasjonale masterprogrammet i Prosjektledelse (MSPROMAN) er for første gang oppe i det antall studenter som man så for seg når programmet startet høsten 2005 (16 kvalifiserte søkere sa ja, 13 har kommet). Vi tror dette hovedsakelig skyldes bedre rutiner hos internasjonal seksjon, og vil gi mye ros til dette miljøet for de endringene de har gjennomført i rutiner og arbeidsmåter i 2008. Kvaliteten på disse studentene er høy, men noen av dem sliter mer enn andre med å tilpasse seg Norge og norsk studiekultur. Også vår innsats i fakultetets etterutdanningsmaster i Organisasjon og Ledelse (MOL) har merket en betydelig økning i opptaket av studenter, mens instituttets egen
etterutdanningsmaster Master of Technology Management har en negativ trend i 2008 fra et bra opptak i 2007. Det 2-årige studieprogrammet i Entreprenørskap (MIENTRE) har derimot stagnert, og ligger fortsatt under rammen som er satt for studieprogrammet (13 tatt opp i 2008, men en ramme på 18), og det nye 2-årige masterprogrammet i Helse, Miljø og Sikkerhet (MIHMS) hadde en opptaksramme på 20 men fikk ingen kvalifiserte søkere! Inntakskvaliteten overvåkes i henhold til strategiplanen ved hjelp av indikator for rekruttering, som er antall primærsøkere pr. studieplass (strategisk mål for MTIØT er 5.0) og jenteandel (strategisk mål for MTIØT er 30%). Vi er godt i rute på disse indikatorene, og de har hatt en positiv utvikling de seneste tre årene. Dimensjon 2: Undervisningskvalitet IØT har i de seneste tre årene jobbet aktivt med en ny struktur for kvalitetssikring. I 2005 og 2006 kom systemer for sikring av kvaliteten på enkeltemner på plass, og i 2007 fikk vi på plass et system for kvalitetssikring av studieprogram. Et system for kvalitetssikring av veiledning ble laget i løpet av våren 2008. Deretter ble alle delene samlet i instituttets kvalitetshåndbok, som ble lagt ut på nett for de ansatte høsten 2008 og dessuten distribuert til alle vitenskapelig ansatte. IØT sitt system for kvalitetssikring av undervisningen er basert på følgende hovedtiltak: 1) Alle emner skal ha to ansvarlige personer for å sikre faglige diskusjoner omkring hva emnet skal gå ut på, og hvilke metoder som skal anvendes. Dette er gjennomført for alle emner med unntak av 3 stk. Disse tre er emner som det ikke finnes to personer med kompetanse på, eller emner som snart skal utgå fra emneporteføljen. 2) Alle emner skal være vurdert av en kvalitetssikringssensor med hensyn på pensum, nivå og pedagogisk opplegg. IØT har gjennomført dette for alle emner. Nye emner, eller emner som har vært utsatt for vesentlige endringer skal også vurderes, og for det formål har IØT en stab med ca 15 oppnevnte kvalitetssikringssensorer som til sammen dekker alle våre fagområder. 3) Alle emner skal ha løpende kvalitetssikring gjennom referansegrupper eller annet godkjent system. I 2008 ble dette gjennomført for 92% av våre emner. Alle unntak (6 stk) er godkjent av ledelsen og skyldes hovedsaklig at emnet gjennomføres med innleid personell og/eller at emnet undervises for siste gang. Referansegrupper er den klart foretrukne metoden, og pedagogisk koordinator laget i 2008 en egen rapportmal som har hjulpet på arbeidet for referansegruppene. Noen emnekoordinatorer rapporterer imidlertid om at det kan være vanskelig å få studenter til å stille opp i referansegrupper. 4) Alle emner skal ha full sensur ca. hvert femte år. I 2008 plukket vi ut 8 emner til full sensur. KVASS benyttes ved vårt institutt først og fremst som ressursbase. Dimensjon 3: Programkvalitet og samfunnsrelevans Som nevnt i forrige rapport gjennomførte IØT en omfattende selvevaluering av sitt 5- årige studieprogram i 2007. En viktig følge av denne prosessen var utarbeidelsen av eksplisitte og konkrete læringsmål for MTIØT. Dette dokumentet ble benyttet ved utarbeidelsen av studieplaner for 2009/20010 på høsten 2008, og spesielt når det gjelder diskusjonen av rekkefølge av emner innenfor hovedprofilene, og for
rekkefølgen og typen av tekniske emner. Dokumentet vil være en fast ingrediens i studieplanarbeidet i årene fremover. Et annet viktig område med betydning for programkvaliteten er gjennomstrømming. I 2008 har vi satt mer trykk på dette med å måle gjennomstrømming, og har gjort måling av kullstørrelsen i mars 2008 og i oktober 2008. Vi har nå utviklet et verktøy for å følge gjennomstrømming som vi er fornøyd med, og håer å få en første skikkelig måling av gjennomstrømming i mars 2009 som kan gi grunnlag for å diskutere eventuelle tiltak for å øke gjennomstrømmingen. Programkvaliteten overvåkes i henhold til strategiplanen ved hjelp av indikator for gjennomstrømming. System for dette ble utviklet i 2008. Når det gjelder samfunnsrelevans har IØT ingen direkte målinger av dette. Vi har indirekte målinger, blant annet gjennom den undersøkelsen Bindeleddet gjør hver høst av de som går ut den sommeren og av de som gikk ut for fem år siden. Denne undersøkelsen forteller at våre kandidater blir vel tatt imot av næringslivet, og at de er ettertraktet (får gode betingelser og høy lønn). Tidlig i 2009 vil det også bli foretatt to undersøkelser i relasjon til samfunnsrelevans. Den ene er en undersøkelse av hva tidligere studenter ved MTIØT nå mener om studiet, mens den andre er en undersøkelse av hva bedrifter mener om kandidater fra MTIØT. Dimensjon 4: Resultatkvalitet Vi overvåker rutinemessig strykprosent og karakterfordeling for våre emner. Strykprosenten er svært lav, noe vi tror er en naturlig konsekvens av det høye inntakskravet. Vi har en del studenter som leverer blankt, noe som antagelig er taktisk i forhold til å ta kontinuasjonseksamen. Spesielt gjelder dette studenter med verv i UKA eller ISFiT. Når det gjelder karakterfordelingen, er den stort sett på C i emnene for 1.-3. årskurs, men nærmere B enn C i 4. årskurs emnene og fordypningene. På fordypning/master er det i tillegg noen skjevheter i karaktergivningen mellom hovedprofilene. Når det gjelder karakterfordelingen på master/fordypningsprosjekt har vi som nevnt innført tiltak for å sikre kvaliteten på veiledningen i løpet av våren 2008. Disse tiltakene vil bli evaluert høsten 2009. Vi har for øvrig et systemproblem når det gjelder karakterfordeling i egne emner, og det er at vi har så høy inntakskvalitet at våre studenter gjør det merkbart bedre enn snittet av siv.ing.studentene i emner de tar sammen med disse, enn de gjør i emner der det kun er IØT-studenter. Dette betyr i praksis at for mange av våre studenter vil vitnemålet stort sett bestå av A og B, unntatt i IØT-emnene, og det ser litt rart ut for en tilfeldig leser av vitnemålet når studentene søker om jobb. Hvorfor har studentene fått de svakeste karakterene i sine antatt beste emner, nemlig IØT-emnene? Det er vanskelig å si hvordan dette problemet skal løses. Resultatkvaliteten overvåkes i henhold til strategiplanen ved hjelp av indikator for kvalitet på enkeltemner. Her måles strykprosenter, karakterfordeling, antall og utfall av klage- og begrunnelsessaker. Dimensjon 5: Rammekvalitet
IØT har, som alle andre produksjonsenheter, en generell utfordring i at andelen av NTNU sitt budsjett som fordeles til produksjonsenhetene synker. Dette betyr at gapet mellom IFM-modellens estimat for ressursinnsats i undervisningen (og dermed kostnadsnivået for undervisningen) og de inntektene den genererer til produksjonsenhetene øker. I praksis kan dette på sikt bare løses ved å redusere kvaliteten på undervisningen (for eksempel ved å ta bort en forelesningstime i uka og erstatte den med øvingsarbeid, eller ved å ta bort innleveringer underveis i semesteret). Denne debatten er det imidlertid lite vi kan gjøre med på instituttnivået. På Gløshaugen er vi godt fornøyd med den fysiske infrastrukturen rundt undervisningen når det gjelder undervisningsrom og utstyr på disse, men det trengs en ansvarsavklaring rundt studentområdene med hensyn på hvem som skal betale for datasaler og lesesalsplasser (fakultet eller institutt), og hvilke standarder som er akseptable for å skape en god læringssituasjon. Dimensjon 6: Styringskvalitet IØT er i en situasjon der vi går over fra å ha ett studieprogram (5-årig integrert siv.ing.utdanning innenfor IØT) til å ha flere studieprogram (fra høsten 2008 har vi tre 2-årige masterprogram i tillegg til den 5-årige siv.ing.utdanningen). Evaluering av hvilke effekter dette kan få for hvordan vi organiserer vårt studiearbeid vil bli gjort i 2009. IØT har som prinsipp at vi skal øke deltagelsen blant ansatte ved å ha rådgivende utvalg. Blant annet har vi et studieutvalg og et forskningsutvalg som begge er rådgivende innenfor sine områder. Vi har også et interim instituttråd (rådgivende for strategiske saker) og flere uformelle arenaer for deltagelse. Studentene er representert i alle de utvalgene der det er relevant. Spesifikt er studentene representert i interim instituttråd med tre representanter, og i studieutvalget med to representanter. I tillegg er en av studentenes hovedtillitsvalgte (FTR) med på ledermøtene. Av uformelle fora kan nevnes dialogmøtene, der representanter for ledelsen møter alle studentenes tillitsvalgte (2xFTR og 5xKTR) samt lederne for studentorganisasjonene (JANUS, Bindeleddet og Estiem) og studentrepresentantene til interim instituttråd. Kvalitetssikringsrutiner har det vært jobbet mye med, både i utvalgene og i daglig drift. Sommeren 2008 ble de seneste tre årenes arbeid med å rutinisere kvalitetssikringen fullført, og resultatet er nedskrevet i instituttets kvalitetssikringshåndbok. Referansegruppene skal levere rapport til pedagogisk koordinator, som har fullmakt til å iverksette tiltak selv dersom det synes nødvendig. Dersom innholdet i rapportene er så alvorlig at pedagogisk koordinator ikke vil håndtere det selv, eller der emnekoordinator ikke samarbeider med pedagogisk koordinator, skal pedagogisk koordinator varsle ledelsen, som vil iverksette nødvendige tiltak. I 2008 var det ingen saker der ledelsen ble trukket inn. Med hilsen Tim Torvatn Nestleder IØT studentsaker
APPENDIX 1: Oversikt over prioriterte tiltak innenfor studieområdet i 2008 Saksdokument behandlet i interim instituttråd 5/3-2008: Oppsummering av strategiseminaret og tiltak for området Undervisning og grunnutdanning Utgangspunkt for oppsummeringen har vært presentasjonen fra gruppearbeidet, samt strategiplanen og pågående prosjekter i STU. Undervisning og grunnutdanning, tema 1: Gjennomstrømming og antall studenter på emnene Det er lite vi kan gjøre på dette temaet. Frihetsgraden er opptaket og gjennomstrømmingen. Når det gjelder opptaket, var det delte meninger om hvor stort det bør være. Opptaksrammen for IØT-studiet har lenge ligget rundt 100 studenter, men ble i 2006 presset opp av NTNU til 110 (115 med opptak fra ingeniørhøgskole til 3. årskurs). Det samme antallet ble tatt opp i 2007. For 2008 har NTNU vedtatt at opptaksrammen er 80! (dog med mulighet for å få flere fra den sentrale kvoten på 300, som blir delt ut til de miljøene som har gode søkere. Vi forventer derfor å komme opp i 100 eller 110, alt etter hva vi ønsker). Under plenumsdebatten kom det sterke innvendinger mot å øke opptaksrammene. Det vi diskuterte i gruppen var å være sikker på at opptaksrammen er reell. Det vi ser er nemlig at mange studenter (5-10 stk) sier ja til opptak hos oss, men senere går over til andre studier i løpet av første semester. Dette er i og for seg ikke noe problem, fordi vi bruker svært lite ressurser på disse studentene (i og med at vi ikke har egne emner i første semester), men fører til at det reelle opptaket er lavere enn rammen. Dette kan justeres ved å si ja til noen flere, evt. sende ut noen flere tilbud om studieplass, slik at det reelle opptaket blir nærmere opptaksrammen ETTER at disse studentene har byttet studieprogram. Andre tiltak som ble nevnt var å tydeliggjøre hva studiet går ut på, og sørge for at studentene opplever at forventningene blir møtt. Det første forslaget må altså møtes med tiltak innenfor rekruttering, mens det andre har å gjøre med hvordan vi møter studentene med informasjon og emner når de først er kommet. Førsteklasseturen er viktig her. Ingen konkrete tiltak ble foreslått for disse områdene. Gjennomstrømming ble diskutert, og gruppen slo fast at vi ikke har nok kunnskap om hvor mange som slutter, og hvorfor de gjør det. Et viktig tiltak her er å samle inn slik kunnskap. Studentene har gjort sin egen undersøkelse, og den antyder at det sosiale miljøet ikke er bra nok. Et forslag for å samle inn kunnskap er å ha medarbeidersamtaler med studentene. En annen side av gjennomstrømming er at mange studenter får problemer med gjennomføring av utenlandsstudiene. Kanskje kan dette ordnes med mer systematiske avtaler som forenkler emnevalg og sikrer kvaliteten i studiet. Særlig kan dette være viktig for andre fordypninger enn IFØ. En ulempe med et slikt tiltak er at studentene da har færre valgmuligheter. Mulig at dette også blir påvirket av beslutningen om å flytte utenlandsoppholdet til 3. årskurs. Til slutt kan nevnes på gjennomstrømming at noen av fagstaben mener at studentene drar for tidlig fra byen (gjelder særlig 5. årskurs). De gjør masteroppgaven og noen ganger fordypningen med base i andre byer, og får dermed for lite kontakt og faglig utbytte med fagstab og andre studenter i denne kritiske fasen av studiet. Ingen tiltak ble foreslått, men heller ikke her vet vi noe om hvor mange dette eventuelt gjelder. Undervisning og grunnutdanning, tema 2: IKKETEK-emner De IKKETEK-emnene vi underviser for andre studenter har sunket betydelig i popularitet. Gruppen mente at vi vet for lite om grunnene til dette, men noen ble antydet. Er det studentene som tar et hvileskjær og derfor velger andre, enklere emner enn våre? Har vi et markedsføringsproblem? Vet studentene for lite om våre emner? Har vi plassproblemer (gjelder særlig de emnene som går i 8. semester og som har vist seg vanskelige å passe inn for studentene)? Gir Teknologiledelse 1 et dårlig inntrykk? Kan vi utnytte Teknologiledelse 1 bedre til å markedsføre oss? Gruppen foreslo å lage et Prosjekt IKKETEK for å se nærmere på hvilke emner vi skal gi, hvilken struktur vi skal ha, hvordan de kan markedsføres og hvordan vi kan bruke Teknologiledelse 1 til markedsføring/informasjon. Dette tiltaket passer godt sammen med det som skjer rundt IKKETEK i FUS, i og med at det har vært en komité som har jobbet med dette, og at man kan anta at dette blir en del av den internasjonale evalueringskomiteens rapport (som skal evaluere hele siv.ing. utdanningen til NTNU, i løpet av 2008). Undervisning og grunnutdanning, tema 3: Bruk av andre ressurser (enn FVA) Det er store muligheter for å øke tilgangen på gjesteforelesere ved systematisk å ta i bruk Bindeleddet og alumniforeningens kontaktnett. Studentene i gruppen synes at dette er positivt, men understreker at det gjesteforeleserne sier må være satt inn i en kontekst som gjør at det er faglig viktig og pensumrelevant. Dette må være emnekoordinators ansvar.
Foreslåtte områder og prioriterte tiltak Område Tiltak Prioritering/ Ansvarlig Tidsfrist Gjennomstrømming System for å overvåke Våren 2008 Nestleder studiesaker/stu gjennomstrømming Gjennomstrømming Sørge for at Under opptak Nestleder studiesaker/svt opptaksrammen blir fylt Gjennomstrømming Medarbeidersamtaler Utredes Nestleder studiesaker Gjennomstrømming Tydeliggjøre hva studiet Utredes Rekrutteringsforum er/går ut på Gjennomstrømming Avtaler med utenlandske Våren 2008 Nestleder studiesaker universitet Gjennomstrømming Tilstedeværelse i 5. Undersøkes Studiegruppen årskurs IKKETEK-emner Prosjekt IKKETEK Høsten 2008 Nestleder studiesaker/stu Bruk av andre ressurser Utnytte Bindeleddets kontaktnett Våren 2008 Nestleder studiesaker/ Bindeleddet Bruk av andre ressurser Utnytte alumniforeningen Utredes Nestleder studiesaker Effekt av tiltak: System for å overvåke gjennomstrømming: Dette har vi jobbet med hele 2008, senest også i samarbeid med fakultetsadministrasjonen, men vi er enda ikke fornøyd med registreringen av gjennomstrømmingsdata. Dette vil det bli jobbet videre med i 2009. Sørge for at opptaksrammen blir fylt: Dette ble fulgt opp i forbindelse med opptaket i juli 2008, og vi fikk fylt opptaksrammen. Medarbeidersamtaler med studenter: Dette ble ikke diskutert som planlagt, da vi venter på gjennomstrømmingsdata. Saken vil utredes i 2009. Tydeliggjøre hva studiet går ut på: Dette ble det jobbet mye med i instituttets rekrutteringsforum der studentene, administrasjonen og nestleder studentsaker sitter. Det har blant annet resultert i en omlegging av nettsidene, ny brosjyre og intensivering av skolebesøksordningen. Avtaler med utenlandske universitet: Det ble som planlagt gjort avtaler med alle våre europeiske samarbeidspartnere angående flytting av utveksling til 3. årskurs og mottak av våre studenter. Tilstedeværelse i 5. årskurs: Utredning utsatt til masteruttaket våren 2009 (er gjennomført i januar 2009). Prosjekt IKKETEK: Instituttet jobber med en fagpakke for K-emnene, men avventer foreløpig vedtak i FUS om utforming og opplegg for K-emnene. Preliminær planlegging ble gjennomført høsten 2008 i forbindelse med studieplanarbeidet. Utnytte Bindeleddets kontaktnett: En undersøkelse ble vedtatt gjennomført blant bedrifter Bindeleddet har kontakt med for å se på hvordan våre kandidater blir oppfattet hos bedriftene. Selve undersøkelsen vil bli gjennomført i 2009. Utnytte alumniforeningen bedre: Vi har innledet et samarbeid med alumniforeningen om utlysning av stillinger (faste, post.doc.- og stipendiat-stillinger på Alumniforeningens nettsider. Vi har også oppfordret aluminer til å sende inn forslag til fordypningsprosjekt og master-oppgaver, og har fått inn noen få slike oppgaver. Saksdokument behandlet i interim instituttråd 5/3-2008:
Oppsummering av strategiseminaret og tiltak for området Etter- og videreutdanning (EVU) Gruppen som diskuterte dette området tok frem at samarbeidet med NTNU Videre går bra for de emnene som er etablert. Likevel ble det understreket at en EVU Håndbok der disse rutinene er oppsummert vil være svært nyttig. NTNU Videre bør komme på en torsdagslunsj for å orientere om hva de gjør og hvordan de jobber. Derimot ser ikke gruppen noen nytte av NTNU Videre i markedsføring av kurs. Her ble det nevnt at vi muligens kan bruke alumniforeningen som grunnlag for kurs innenfor våre områder, eventuelt som markedsføringsverktøy. Gruppen ser også at store programmer er det som har effekt når det gjelder å få opp aktiviteten. Her ble det stilt spørsmål om det er mulig å trekke inn personer i II-stillinger fra SINTEF eller på annen måte utvide ressursgrunnlaget for å holde på med EVU-aktiviteter. Vi kan eventuelt gjøre endringer i grunnutdanningen som frigjør noe mer ressurser til EVUaktiviteter. Til slutt ble det trukket frem at det økonomiske incentivet for å gjennomføre EVU-kurs er svakt. Siden kursene ikke regnes med til arbeidsplikten, er vi avhengig av at enkeltpersoner tar av sin fritid for å gjøre dette. Dermed burde det utvikles en incentivordning for EVU. En mulighet er å ta av det overskuddet enkeltkurs genererer. Fra instituttets side (strategiplanen) er det også viktig at denne aktiviteten knyttes til vår forskning og øvrige aktiviteter. Foreslåtte områder og prioriterte tiltak Område Tiltak Prioritering/ Ansvarlig tidsfrist EVU Håndbok Våren 2008 Nestleder studiesaker/ Studiegruppen EVU Markedsføring og alumni Utredes Nestleder studiesaker/ Alumniforeningen EVU Endringer i Utredes Nestleder studiesaker/stu grunnutdanning (variert arbeidsplikt) EVU Økonomiske incentiver Våren 2008 Instituttledelsen EVU Kobling til forskning Utredes Nestleder studiesaker/ nestleder forskning Effekt av tiltak: Håndbok: Håndboken ferdigstilt og publisert april 2008. Også lagt ut på nett. Markedsføring og alumni: Saken diskutert. Ikke en viktig markedsføringskanal. Endringer i grunnutdanning (variert arbeidsplikt): Saken er fortsatt under utredning. Vil bli diskutert videre i 2009. Økonomiske incentiver: En incentivordning er opprettet der emneansvarlig får deler av overskudd for EVU-kurs. Incentivordningen gjelder for vitenskapelig ansatte med stilling ved IØT. Kobling til forskning: En gjennomgang av EVU-virksomheten har vært gjort og den er funnet å være i godt samsvar med forskningsområdene til de som kjører emnene. Behovet for kobling er vektlagt i strategiplanen og håndboken for EVU-virksomheten. Ikke behov for yterligere tiltak.
NTNU Trondheim Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Høringssuttalelse Til: Fra: Jannicke Waage Studentrådet IØT Kopi til: - Gjelder: Kvalitetssikring ved IØT Saksbehandler: Petter Ulset (ITR) og Johan Røthe (ITR) Dato: 27.02.09 Signatur : Arkiv: Kvalitetssikringsarbeidet ved SVT Innspill fra Studentrådet IØT Vi viser til deres notat av 05.02 hvor dere ber oss kortfattet og oversiktelig besvare punkter relatert til vårt institutts kvalitetsarbeid. Refleksjonene som fremkommer er i sin helhet de undertegnendes. Påtross av at vi i så stor grad som mulig har forsøkt å fremstille den jevne students oppfatning, kan ingen andre studenter, det være seg tillitsvalgte eller andre, holdes ansvarlig for eventuelle feil, mangler eller misforståelser som fremkommer. Ad inntakskvalitet Siv. ing studiet i Industriell Økonomi (Indøk) er kjent for å ha svært høye inntakskrav relativt til andre linjer. I Studiekatalogen 2009 er estimert opptakskrav for studiet 64,5 og 66,3 for henholdsvis primær og ordinær kvote. Det er også en generell oppfatning blant studentene at nivået er svært høyt på de som kommer inn. Vi tror dette mer enn dekker fakultets krav om C i karakter for inntak til masterstudium, og at dette heller ikke vil være et problem i fremtiden om studiets renommé holdes i hevd. Vår mening er at det høye karakterkravet studenter ved Indøk har ved avsluttet videregående skole fører til et svært prestasjonsfokusert miljø. Det gjør at flinke og motiverte studenter kan studere sammen og lære av hverandre, noe som gir et læringsmiljø hvor studentene hjelper hverandre til gode prestasjoner. Ad undervisningskvalitet Referansegruppene fungerer adekvat ved IØT. Det har siste år ikke vært rapportert til tillitsmannsapparatet om problemer med faglærere som har nektet å etablere referansegrupper. Studenter har derimot i flere tilfeller gitt tilbakemeldinger om at de i større grad ønsker å se at deres innspill gir konsekvenser for emnets utforming. En mulig løsning kan være at referansegruppenes konklusjoner samt forbedringstiltak fra tidligere år blir gjort tilgjengelig via it learning. Det har også kommet innspill at man ønsker seg et forum for å gi tilbakemeldinger av en mer anonym karakter. Dette kan gjøres via et papir- eller web-basert tilbakemeldingsskjema. Undertegnende bekjent har ingen studenter ved IØT deltatt på fakultetets kurs for referansegruppemedlemmer. Ad programkvalitet og samfunnsrelevans Diplomundersøkelsen fra 2007 gir et objektivt mål på hvor fornøyd studentene er med Indøk. 89% ville gitt studiet karakterene A eller B, her er det altså ikke snakk om en Gaussfordeling. Videre svarer 72 % av de spurte ved Alumniundersøkelsen fra 2008 at de ville gått studiet om igjen om de kunne valgt på nytt. Ut av dette kan man slutte at studentene i stor grad er fornøyd med studiets faglige innhold, men det er også viktig å påpeke at respondenter trekker frem et godt sosialt miljø samt ressurssterke medstudenter som grunner til å velge studiet. Studiets samfunnsrelevans bekreftes av Diplomundersøkelsen fra 2007 hvor 94 % av diplomkullet svarte at de var i fast arbeid. Alumniundersøkelsen fra 2008 viser at 97 % av de uteksaminerte indøkerne er i fulltidsjobb. Samtidig mener vi det vil være galt å øke antallet studenter ved Indøk kraftig. Et eksistensielt spørsmål vi mener man bør stille seg er hvor mange indøkere trenger
næringslivet egentlig, og om en økning i antallet studenter vil vanne ut vårt gode varemerke? Det er vår mening at Indøk ikke bør være av de største siv. ing. studiene, og at antallet studenter derfor må være balansert opp mot inntaket til andre siv. ing. linjer. Det er vår overbevisning og erfaring at studenter ved Indøk sier seg fornøyd med de fleste aspekter ved undervisningen; det være seg forelesninger, øvingsopplegg og veiledning. Derimot mener vi at en økning av antallet studenter ved IØT vil være et faux pas. Vi mener at dette vil gi for mange studenter i de obligatoriske fagene for Indøkstudenter i de tre første årskursene. Det gode læringsmiljøet vil lide om klassene blir for store og uoversiktlige, og dette vil spesielt ramme de første årene hvor læringsutbyttet skapes i små grupper heller enn på enkelthånd. Samtidig vil det sprenge veiledningskapasiteten ved enkelte hovedprofiler, spesielt hovedprofilen innen Investering, Finans og Økonomistyring, noe som vil studentene en dårlig avslutning på det femårige løpet.
Undertegnede har ikke satt seg grundig inn i gjennomstrømningssituasjonen ved Indøk. Om vi tar for oss de som slutter kom det frem av samtaler med medstudenter at man hovedsakelig slutter fordi studiet ikke er hva man trodde. Veien ut blir da et relatert studium som en annen siv. ing linje eller NHH. Andre studium med høye opptakskrav er også et alternativ. Det er mange eksempler på at Indøkstudenter tar tunge verv utenfor skolen for å få organisasjonserfaring, noe som sinker studieprogresjon, men samtidig gir erfaring som gjør studentene enda mer ettertraktet i næringslivet. Når det gjelder utveksling har studiet fra og med neste skoleår flyttet oppholdet til femte og sjette semester fra sjuende og åttende semester. Det er derfor for tidlig å gjøre opp en mening om hvordan detter påvirker den faglige kvaliteten på utenlandsoppholdet, men undertegnende er positive til at Indøkstudenter vil tilbringe 4. årskurs i Norge og dermed vil få en sterkere tilknytning til fagstaben spesielt og instituttet generelt. Det har vært rapport om noen problemer med søknadsprosessen i forbindelse med utveksling siste år. I stor grad skyldes dette at korrekt informasjon ikke har nådd studentene, samt at det i år er ekstraordinært mange søknader om utveksling ettersom to kull skal ut samtidig neste år. Ad resultatkvalitet Motiverte studenter kombinert med et prestasjonsfokusert miljø gir gode prestasjoner. Dette vises godt i fag hvor Indøkstudenter deltar sammen med studenter fra andre linjer. Her gjør Indøkstudenter det generelt svært godt i forhold til gjennomsnittet. Derimot oppnår ikke Indøkstudenter de samme karakterene når de tar indøkfag (som beskrevet i figurene under). Det er derfor slik at indøkstudenter som oppnår godt resultater i kamp med ikke-indøkstudenter, scorer dårligere når de blir sammenlignet innbyrdes. Hypotesen er at dette skjer pga. normalfordeling av karakterer innad i fag. Det later derfor til å være slik at Indøkstudenter må jobbe mer for å oppnå samme karaktergjennomsnitt som ikke-indøkstudenter, noe som fører til en god del misnøye innad i studentmassen. Tillitsmannsapparatet har også ved flere anledning fått tilbakemeldinger fra studenter som mener deler av eksamensbesvarelsen som har vært irrelevante for faget har vært brukt til å skille mellom karakterer. Dette gjør at mange føler seg urettferdig behandlet i karaktersettingen. Videre kan denne misnøyen føre til at studenter i større grad benytter seg av den nye, og etter vår mening alt for lite restriktive, muligheten til å ta opp igjen fag. I tillegg brukes aktiv konting av mange for å redusere antallet eksamener i hver eksamensperiode. Dette bidrar til flere eksamensavviklinger og økte utgifter for NTNU. Om studenter i større grad benytter tid på å ta opp tidligere beståtte fag vil dette i ytterste konsekvens kunne få konsekvenser for gjennomstrømningen. Bedadm 1 Høsten 2003 Regnskap Høsten 2005
Mikroøkonomi og optimering Høsten 2005 Kilder: KVASS Det er også vært en god del klager på saksbehandlingen vedrørende sensur. Her finnes det flere eksempler på klagebehandlinger som er kritikkverdige og hvor studentene er blitt behandlet useriøst. Det er veldig beklagelig at dette skjer, og at det later til at det ikke eksisterer gode nok rutiner vedrørende saksbehandling. Et svært skremmende eksempel har blitt beskrevet for tillitsrepresentantene angående en karakterklagesak høsten 2007. Det følgende er en beskrivelse av saken fra studenten som opplevde den: 1. 17.06.07: Klage sendt 2. 23.10.07: Studenten oppsøker instituttkontoret for å sjekke status på klagen. Fikk til svar at den var under behandling. 3. 21.11.07: Sendt mail til instituttet med forespørsel om status. Henvendelsen blir ikke besvart. 4. 03.12.07: Sender ny forespørsel om status. Får ikke svar fra vedkommende, men 20 minutter etter mailen er sendt får studenten svar: Ny karakter F. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. 5. Sent desember 2007: Studenten be om å få innsyn i saksgangen. Vedkommende får da vite 3 ting: a. Klage datert 17.06.07 sendt til sensur 24.10.07 (dagen etter pkt. 2). b. Sensur mottatt 03.12.07 Studenten påpeker 2 graverende feil i denne saksbehandlingen som oppleves som et alvorlig tilfelle: - Saksbehandlingstiden: Det tok 4-5 måneder å få svar på klagen. Studenten er midt inne i neste eksamensperiode. Studenen mistet også muligheten til å ta konteeksamen siden saksbehandlingen tok så lang tid. - Korrespondanse med saksbehandler: Henvendelser besvares ikke. Når svar endelig foreligger er svaret at avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Det er såpass grov forsinkelse i saksbehandlingen at en formell klage er berettiget. Det som kritikkverdig her er at studenten 23.10.07 får tilbakemelding på at klagen er under behandling, mens vedkommende ved henvendelse i desember 2007 får vite at den ble sendt til sensur dagen etter. Det later altså til at det har tatt 4 måneder å få sendt klagen til ny sensur, og at en påminnelse om saken var nødvendig. Det tok videre nesten 6 uker å få gjennomført ny sensur, noe som også er for lang tid. Når studenten 03.12.07 henvender seg til instituttet, og uttrykker sin utålmodighet, foreligger svaret i løpet av 20 minutter, uten videre forklaring eller beklagelse på at saksbehandlingen har tatt så lang tid. At dette eksempelet i det hele tatt er mulig gjør at man må spørre seg om systemet vedrørende klagesaker faktisk fungerer.
Ad rammekvalitet Tilgang på arbeidsrom og lesesalplasser oppfattes ikke som tilstrekkelig av indøkstudentene. Så vidt studentrådet bekjent har alle studenter i 5.klasse og 4. klasse tilgang på fast lesesalplass. Videre har studenter i 1., 2. og 3. klasse tilgang til lesesalsplasser men her står antallet plasser ikke i forhold til antall studenter. Standarden på plassene som tilbys er heller ikke optimal. Pultene er store, gamle og lite egnet til bruk som lesesalsplasser. Nye pulter av samme type som man benytter på Realfagsbygget vil heve standarden, samt øke antallet tilgjengelige plasser betraktelig. Videre er det et utbredt ønske blant studenter i 5. klasse at man får tilgang til arbeidsrom. Prosjekt- og diplom-oppgave gjennomføres i stor grad i grupper på to eller tre studenter. Dette samarbeidet betinger dermed kommunikasjon som kan bli vanskelig på en stille data- eller lese-sal. Det overstående reiser et grunnleggende problematisk forhold i forbindelse med forslaget om å utvide opptaket til Indøk. Studentene ser at rammevilkårene i forhold til arbeidsplasser ikke er tilfredsstillende med dagens situasjon. Hvis man skal utvide opptaket vil presset på dette området bli enda større. Konsekvensutredningen av økt opptak viser at flere Indøkstudenter ikke vil gi betydelig inntektsøkning for instituttet før i 5. semester. Problemet er at de ekstra studentene også vil trenge arbeidsplasser de første årene i studiet. Studentrådet har stilt spørsmålstegn ved dette tidligere, og det later til at det verken finnes penger eller tiltak for å ta hånd om dette problemet. Det stilles derfor spørsmålstegn ved den praksis som eksisterer ved allokering av inntekter og kostnader i forhold til studenter. Kostnadene ved å ha studenter er lagt på det institutt eller studieprogram som studentene tilhører. Derimot er inntektene som skapes i løpet av studiet allokert til den avdelig (institutt) hvor studentene genererer studiepoeng. Dette er svært ugunstig for Indøkstudiet, siden store deler av studiet gjennomføres ved eksterne institutter. Det etterspørres derfor en revisjon av denne ordningen. Dette kan f.eks. løses ved at IØT mottar en godtgjørelse/provisjon fra de institutter der Indøkstudenter genererer studiepoeng for kompensere for de kostnader studentene skaper for instituttet. Dette hadde også gjort det enklere for IØT å allokere disse inntektene til studentrelaterte aktiviteter og investeringer. Det er også ansett som et problem at IØT tilhører et fakultet som holder til på Dragvoll. Svært mange Indøkstudenter er ikke klar over at de tilhører SVT-fakultetet. Studentrådet IØT ønsker derfor mer at SVT kan gjøre seg mer synlig for Indøkstudenter. Samtidig ønsker Studentrådet IØT bedre samarbeid og dialog med fakultetsledelsen i saker som angår Indøkstudenter. Ad styringskvalitet Undertegnende vil berømme instituttet for å gi studentene tilgang til alle møter og råd som fremstår som viktige i beslutningsøyemed. Oss bekjent savner denne unike muligheten til innsyn sidestykke ved fakultetet. Derimot vil vi få påpeke at deltagelse ikke er det samme som medbestemmelse. I konkrete saker som flytting av utenlandsopphold til tredje årskurs samt økning av studentantallet mener vi at våre syn ikke ble godt nok ivaretatt i beslutningsprosessen. I det siste tilfellet mener vi det er spesielt urovekkende at studentene kun fikk 48 timer til å forfatte sitt synspunkt på saken. Petter Ulset /s/ Instituttrådsrepresentant (ITR) Johan Røthe /s/ Instituttrådsrepresentant (ITR)
1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato 23.04.2009 Referanse 2009/492 Møtereferat Til stede: Tim Torvatn, Monica Rolfsen, Fredrik Sellevold og Ole Helliesen (student) fra IØT. Olav Fagerlid, Åse Berg og Jannicke Waage fra fakultetsadministrasjonen. Kopi til: Gjelder: Kvalitetssikring ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse - Oppfølging av rapportering fra kvalitetsarbeidet i 2008 Møtetid: 01.04.2009 kl. 12:00 Møtested: IØT Studieprogram ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse: Master i teknologi, studieretning industriell økonomi og teknologiledelse, 2-årig master i entreprenørskap (Entreprenørskolen), 2-årig master i helse, miljø og sikkerhet, Master of Science in Project Management, Master of Technology Management, PhD i industriell økonomi og teknologiledelse. Inntakskvalitet Det er ingen problemer med rekruttering til indøk-studiet, da dette er ett av de mest populære studietilbudene både ved NTNU og på landsbasis. Det internasjonale masterprogrammet i prosjektledelse rekrutterte langt bedre i 2008 enn tidligere, og instituttet er godt fornøyd med måten Internasjonal Seksjon håndterte opptaket på. Det var store forbedringer sett i forhold til tidligere år, og tilbud om plass ble sendt ut i april, ikke i juni, som i årene før. Instituttet opplever en nedgang i antallet søkere til videreutdanningsmasteren Master of Technology Management. Dette kan ha sammenheng med finanskrisen, et slikt studieprogram vil naturlig nok være følsom for konjunktursvingninger. Det var dårlig søking til de toårige masterprogrammene i 2008, og et bredere rekrutteringsarbeid er gjort for å bøte på dette. Spesielt bredt har man gått ut mot ingeniørhøgskolene. Undervisningskvalitet Studentene gir tilbakemeldinger om en noe monoton og ensformig undervisningsform. Det er viktig å komme videre fra tavleundervisning og å åpne for at studentene kan delta i underviningen på en bedre og mer aktiv måte. Dette er også noe som Steinbachkomiteen pekte på i sin evaluering. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Idrettssenteret, 4. etasje, +47 73 59 19 00 Jannicke Waage 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 19 01 Tlf: +47 73 59 63 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 23.04.2009 Vår referanse 2009/492/JWA 2 av 3 Instituttet har utarbeidet en håndbok for kvalitetssikring av emner, studieprogram og veiledning (sensurveiledning i forhold til masteroppgaver). Denne er distribuert til alle faglærere og er tilgjengelig på nett. Det forventes at alle bruker håndboka aktivt. Man går ut fra at dette ikke er et statisk system, men noe som må utvikles videre og som stadig vil ha rom for forbedring. Kvalitetssikring av veiledning er ikke enkelt, og det ble diskutert utførlig i Stu før det ble nedfelt i håndboka. Man ble først enige om hva som kjennetegner en god oppgave, og så laget man maler for hhv kvantitative og kvalitative oppgaver. Det ble et skriftlig underlag som skal være til hjelp for både student, veileder og sensor. Instituttet har et godt system rundt referansegrupper, og har hatt det i en årrekke. Det har vært jobbet med å standardisere og systematisere tilbakemeldinger og rapporter, noe som skal gjøre det enklere å håndtere. Det har tidvis vært vanskelig å rekruttere studenter til å være med i referansegrupper. I store studentgrupper er det en utfordring å finne studenter som er representative for hele gruppen. Instituttet ønsker ikke at rapportene skal være offentlig tilgjengelig, men åpner for at den enkelte faglærer kan offentliggjøre rapporter fra sine emner, dersom han ønsker det. Programkvalitet og samfunnsrelevans I kjølvannet av den store, eksterne evalueringen av sivilingeniørutdanningen ved NTNU, er det naturlig å ta tak i elementer som kom frem der, som studiekultur, næringslivsfokus vs forskningsfokus samt femårig integrert løp vs 3 + 2. Instituttet har stort fokus på gjennomstrømmingsproblematikk, noe som er et direkte resultat av funn gjort gjennom kvalitetssikringsarbeidet i fjor. Statistikkrådgiver ved fakultetet er koplet på, og samarbeider med studiekonsulent ved enheten om å gjennomføre målinger. Lindeforeningen bindeleddet er aktive, og kjører årlige undersøkelser for å kartlegge hvor studentene får jobb, hvor fornøyde de er med studiet osv. Instituttet har god kontakt med næringslivet, og studentene får raskt godt betalte jobber etter studiet. Det er en større utfordring for instituttet å rekruttere forskere, da næringslivet kan friste med høy lønn og gunstige betingelser. Det vurderes å innføre en forskerskole i femte år, etter modell av DMF. Slik håper man å kunne rekruttere flere av egne folk og dermed få en god miks av forskere med og uten bakgrunn fra IØT. Instituttet har kommet langt i prosessen med å utforme konkrete læringsmål. Innspill fra den eksterne evalueringen ble brukt i studieplanarbeidet i fjor og er nå evaluert i Stu. Det er en viss skepsis mot byråkratiet i dette, men man fikk til en god diskusjon og ser nytteverdien av det. Målet er at argumenter for og imot studieplanendringer i Stu skal være knyttet opp mot læringsmål. Læringsmålene skal på den måten brukes aktivt som evalueringsverktøy, og ikke bare legges i en skuff og glemmes. Slik blir læringsmålene med på å styrke den faglige identiteten. Resultatkvalitet Tilbakemeldinger på karakterer er vanlig, studentene reagerer negativt på at de får dårligere karakterer i indøk-emnene enn i fellesemnene. Dette er en fordelingsproblematikk som er vel kjent, men likevel frustrerende. I diskusjonen om bruk av ekstern sensor er det instituttets klare oppfatning at faglærer er den best egnede til å sensurere da han kjenner faget og konteksten best.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 23.04.2009 Vår referanse 2009/492/JWA 3 av 3 Rammekvalitet De økonomiske rammene blir stadig dårligere da det holdes igjen mer sentralt og på fakultetsnivå før det fordeles videre til enhetene enn tidligere. Dette spiller negativt inn på kvaliteten, da det fører til at det må kuttes i undervisnings- og veiledningstilbud. Styringskvalitet Instituttet har økt sin portefølje av studieprogram betraktelig de senere år, og det reiser en del spørsmål og utfordringer. Eksempelvis er det vanskelig å vite hvilke studenter som skal trekkes inn i arbeidet med kvalitetssikring, hvilke studenter som skal representeres i instituttets studieutvalg, studentenes egne organer som tillitsmannsvalg samt studentrådet. Det har vist seg vanskeligere å inkludere de tillitsvalgte studentene på de toårige masterprogrammene. Dette kan skyldes at de føler de har liten reell innflytelse fordi de er så få sammenlignet med det femårige programmet. Instituttet reagerer på at utvalgte studentrepresentanter er bedt om å rapportere direkte til fakultetet uten å gå via instituttet først. Instituttet støtter fullt ut tanken om å få mer aktive studenter inn i kvalitetssikringsarbeidet, men mener at den metoden fakultetet har valgt IKKE er formålstjenlig (i hvert fall ikke for IØT). Å la studentene rapportere direkte til fakultetet setter studentene opp mot instituttet og åpner dessuten for muligheten til politisk omkamp der studentene måtte ha et annet syn enn instituttet. For IØT er det derfor viktig at studentene skriver sin egen rapport og sender denne til instituttets studieutvalg, som deretter lager en felles rapport til fakultetet der studentenes rapport gjerne kan være et vedlegg. Dette er viktig fordi det er instituttet og studentene som faktisk skal sette i verk eventuelle tiltak og derfor trenger å være i direkte dialog, heller enn indirekte via fakultetet. Fremgangsmåten som ble benyttet i år er dessuten problematisk ut fra et representasjonssynspunkt. Ved IØT produseres rundt 40% av studiepoengene ved MTIØT, men studentrapporten omtaler KUN forhold som vedrører MTIØT. Her må institutt, fakultet og studenter finne frem til metoder som fremmer reell medvirkning fra ulike studentgrupper og fra flest mulig studenter.
4.3 Institutt for samfunnsøkonomi
Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007 Institutt for samfunnsøkonomi er ansvarlig for følgende studieprogram: - Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i samfunnsøkonomi (BSØK) - Bachelor i politisk økonomi (BPOLØK) - Årsstudium i samfunnsøkonomi (ÅSØK) - 5-årig integrert master i samfunnsøkonomi (MSØK5) - 2-årig master i samfunnsøkonomi (MSØK) - 2-årig master i finansiell økonomi (MFINØK) - Ph.d. i samfunnsøkonomi (PHDSØK) Inntakskvalitet Inntak via samordnaopptak.no: Årsstudium Bachelor 5-årig integrert master Inntaket for 2008 2007 2006 Årsstudium i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Bachelor i samfunnsøkonomi 5-årig integrert master 47,7 poeng 47,5 poeng Tilbudet ikke opprettet 40,0 poeng 39,3 poeng Åpent 44,4 poeng 42,1 poeng 37,5 poeng 53,4 poeng 54,9 poeng 52,9 poeng Bachelor i Politisk økonomi (bpoløk) hadde 30 studieplasser, og 62 studenter fikk tilbud om plass. 40 takket ja. 18 av de som fortsatt er aktive på bpoløk og har tatt emner ut over ex.phil i løpet av høstsemesteret. 7 av de som ble tatt opp har tatt overgang til andre bachelorprogram (3 til samfunnsøkonomi og 3 til statsvitenskap). 161 søkere ble tatt opp til 80 plasser på bachelor i samfunnsøkonomi (bsøk). 102 takket ja, og 93 av disse er aktive studenter i februar 2009. Til årsstudiet i samfunnsøkonomi (åsøk) takket 31 studenter ja til plassen. Av disse er 20 aktive på dette studieprogrammet, 5 har tatt overgang til bachelor i samfunnsøkonomi og 6 har sluttet. Til 5-årig integrert master (msøk5) ble 50 studenter tatt opp til 25 plasser. 28 takket ja, 24 er fortsatt aktive. Flere av disse hadde grunnlag i samfunnsøkonomi fra før slik at de reelt sett er i 2.-4. klasse. 1
Opptakskravet økte på alle lavere grads studier i 2008. Det viser at våre studieprogram er i god utvikling. Når det gjelder den 5-årige masteren, økte antall studieplasser fra 15 i 2007 til 25 i 2008. Likevel gikk opptakskravet bare svakt ned. Studentene som blir tatt opp på dette studiet har svært høyt snitt fra videregående opplæring. Antall primærsøkere økte fra 50 i 2007 til 73 i 2008. Vi er ikke tilfreds med at NTNU i motsetning til universitetene både i Oslo og Bergen har avstått fra muligheten til å kreve matematikk ut over generell studiekompetanse for opptaket høsten 2009. Masterstudier 1. Rekruttering og prinsipper for opptak Master i Finansiell økonomi fikk økt rammen fra 10 til 15 studieplasser høsten 08, og 19 studenter fikk tilbud om plass. Alle takket ja til studieplassen. På master i samfunnsøkonomi ble det gitt tilbud om studieplass til de 15 søkerne som var kvalifisert. Ingen sa nei til studieplass her heller. Vi hadde gode erfaringer med opptaksarbeidet våren 2008, og tror det tidlige svaret ut til studentene var en medvirkende årsak til at ingen avslo studieplassen. 2. Konsekvenser av innføring av C-krav for inntak til master Karakterkravet for opptak til 2-årig master i samfunnsøkonomi (msøk) har i perioden 2004-2007 variert mellom 2,4 og 3,4, tilsvarende har karakterkravet til master i finansiell økonomi (mfinøk) variert mellom 3,6 og 4. Innføring av karaktergrense C ved opptak til msøk fra og med 2007 har fungert som en aktiv grense, og alle de kvalifiserte fikk tilbud om plass også i 2007. Etter opptaket var da bare halvparten av plassene oppfylt, og kullet utgjorde 15 studenter mot 23 året før. Høsten 2008 ble det også tatt opp 15 studenter, og 9 av disse har tatt en eller flere eksamener første semester. Det er tidlig å trekke konklusjoner et halvt år før de første studentene etter ny ordning, og med normal progresjon, skal fullføre. Data fra FS vedrørende studentstatus for kullene fra 2004 2007 er presentert i tabellen under. 2
Gjennomstrømming Andel av opptatte studenter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Fullført Aktiv Avsluttet 0 % Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Høst 2007 Tallene viser at en mindre andel av studentene tatt opp høsten 2006 og 2007 har avsluttet 1 studiene enn de to foregående årene, henholdsvis 6 av 23 og 4 av 15. Av 04-kullet sluttet 4 av 10 våren 07, dvs et år etter at de med normal framdrift skulle levert oppgaven sin. Tilsvarende tall for 05-kullet er 4 av 12. Antallet sluttere i 06- og 07-kullene kan dermed øke. I skrivende stund ser 2 og 1 i disse kullene ut til å ha stoppet opp. For enkelte av studentene har vi tilgang til nærmere informasjon om den faglige bakgrunnen. Her er det indikasjoner på at studenter med et annet opptaksgrunnlag enn bachelor i samfunnsøkonomi, og studenter som har svake faglige resultater, har dårligere framdrift og i mindre grad fullfører masterutdanningen. På den andre siden ser vi også at det er studenter med et snitt på A som avslutter uten å skrive masteroppgaven. Vi har også gått gjennom leveringstidspunkt for de som ble tatt opp høsten 2004 og senere, og som har fullført masterutdanningen i samfunnsøkonomi. Resultatene er presentert i diagrammet under. Søylen for 2007 tar utgangspunkt i vurderingsmeldingene i FS. 1 Avsluttet omfatter studenter med studentstatus Inndratt, Sluttet, Overgang. 3
Leveringstidspunkt ift normert tid Andel fullført februar 09 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % +2 semester +1 semester Normert tid -1 semester -2 semester 0 % Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Høst 2007 2 studenter fra 2007-kullet leverte sin masteroppgave allerede våren 2008. En student planlegger en forsinkelse på et semester, mens resten av kullet (7 studenter) er meldt opp våren 2009. Av 2006-kullet har 56 % (9 studenter) levert til normert tid, 19 % (3 studenter) brukte ett semester ekstra og 19 % planlegger å fullføre masteroppgaven våren 2009. For 2004- og 2005-kullet fullførte henholdsvis 79 % og 69 % på normert tid (levering innen 1. september regnes innenfor normen). Instituttet har hatt Masterkontrakt i flere år, men vi har nå økt innsatsen for å få tatt kontrakten i bruk. Vi ser på denne som et viktig administrativt redskap - ved at vi kan følge opp studentene bedre i forhold til fremdrift og planlagt slutt på masteroppgaven. Ingen av ISØs masteremner (med unntak av oppgaven) er adgangsbegrenset. Vi har også tatt i mot utenlandske søkere som har ønsket å følge emnene, noe som påvirker undervisningssituasjonen både i forhold til språk og oppfølging. I den senere tid har vi sett at noen av disse studentene ikke har godt nok faglig grunnlag til å være i stand til å fullføre kursene. Vi vil derfor endre på rutinene slik at vi kun underviser på engelsk når det er engelsktalende studenter med et tilstrekkelige faglig grunnlag som ønsker å følge forelesningene. Undervisningskvalitet 1. Oppfølging av referansegrupper og tilbakemeldinger Instituttets kvalitetssikringssystem har et eget avsnitt om kvalitetssikring av emnene som tilbys. Kurs med mer enn 40 studenter på forelesning oppretter referansegruppe (foreleser, øvingslærere og tre studenter), og det skal evalueres midtveis og på slutten av semesteret. 4
Erfaringene er at etablering av referansegrupper nå går av seg selv. Gruppene publiseres på Its learning, der også midtveisevalueringen skal gjøres tilgjengelig for hele studentgruppen. Tilbakemeldingene benyttes både av den aktuelle foreleseren og av instituttet. På Its Learning er det også gjennomført evalueringer blant alle studenter på emner både på bachelor- og masternivå. Her spørres det om studentens eget arbeid og deres deltakelse på forelesning og øving, forelesernes innsats, pensumlitteratur og kvalitet på øvingene. Resultatene herfra gjennomgås av foreleserne, og kommer til uttrykk i sluttrapporten. Studenter på innføringsemnene er spurt hva som er viktig for dem for at de skal trives med studiene. Naturlig nok utmerker interesse for fagområdet og gode forelesere seg i denne undersøkelsen. På de neste plassene kommer gode jobbmuligheter, venner blant medstudenter og gode øvingslærere. Nyttige tilbakemeldinger på emner og progresjon i studieprogrammene kommer også i Kontaktutvalget, der instituttledelsen møter representanter fra alle studieprogrammene. Kontaktutvalget har gitt positiv tilbakemelding på at øvingene også blir evaluert på It s learning. Utvalget kom også med ønske om samling/ oppstartsmøte med stud.ass ene ved semesterstart for å avklare hva som forventes av dem. Møtet ble gjennomført i januar og tilbakemeldingene har vært gode. 2. Gjennomstrømming på master i forhold til SVT-fak s satsing på å få på plass rammeverk for veiledning Instituttet anser ikke at utfordringen i forhold til gjennomstrømming nå ligger på veiledningen av masterstudentene. Vi har fått etablert en god holdning blant veiledere om at det er unormalt å bruke mer enn normert tid på oppgaven, noe som krever tydelig veiledningsinnsats tidlig. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven på 30 studiepoeng siste semester, eller om de vil gjennomføre denne parallelt med masterkurs det siste studieåret. Det ser ut som flertallet velger å konsentrere seg om oppgaven det siste semesteret, og det later til at studentene som begynner på oppgaven også avslutter den. Vi vil ha bedre grunnlag til å si om denne antakelsen stemmer når vi har lengre erfaring med masterkontrakten. Programkvalitet og samfunnsrelevans Høyere utdanning skal ha yrkes- og arbeidslivsrelevans, men samfunnsrelevansen inkluderer mye mer. Vitenskapen er sentral som grunnlag for vår forståelse av oss selv, av naturen og av samfunnet. Samfunnsøkonomistudiet har fokus på forståelse av samfunnet, og søker å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Samfunnsrelevansen er kritisk avhengig av at studiet bidrar i den retning. Det er instituttet svært bevisst på og prøver å leve opp til i utformingen av forelesninger, emner og studieprogram. Yrkesrelevans kan synes lettere å ha konkrete oppfatninger om enn de andre elementene i begrepet samfunnsrelevans. Studier i samfunnsøkonomi skal kvalifisere til en rekke yrker, fra 5
utformingen av økonomisk politikk for landet, til ledelse av avgrensete virksomheter og analyse av konkrete markeder og data. Det krever at utdanningen har et abstraksjonsnivå som gjør det relevant i mange sammenhenger, men samtidig konkret nok til at det er relevant uten særlig lang opplæring i et arbeidsforhold. Det er et mål at studiene både skal kvalifisere til et bredt spekter av yrker, inkludert yrker som krever stor forståelse av faget (forskerutdanning og jobb i sentrale nasjonale institusjoner). Det siste har blitt svekket som følge av innføring av Eksperter i Team, uten at vi foreløpig kan se at det har bedret situasjonen for andre yrkeskarrierer. Vi utdanner studenter til et yrkesliv på 40 år. For i best mulig grad å bidra til at et studie gjennomført i dag er relevant i framtiden, kreves et vist abstraksjonsnivå på bekostning av bransjekunnskap. Vi vet ikke i dag hvordan arbeidslivet vil være om 10-30 år, og hvilke arbeidsoppgaver samfunnet da vil etterspørre. Studieprogrammene på bachelornivå har et mye mindre yrkesfokus enn masterstudiet. Studiet er tenkt å ha sterkt innslag av allmenndannelse og evne til kritisk refleksjon. Et viktig mål med bachelorstudier er at de skal kvalifisere for masterstudier. Vi mener å ha opplevd at kvalifikasjonene er blitt redusert etter kvalitetsreformen. Vi har ikke evnet å øke lesetiden per år tilstrekkelig for å hindre dette. Yrkesrelevansen for dette studiet har vi dessverre lite kunnskap om. Det skyldes blant annet at de dyktigste studentene i hovedsak fortsetter med masterstudier. Vi har de siste årene opplevd at studieprogrammene på masternivå har høy yrkesrelevans. Det store flertallet av samfunnsøkonomistudentene har fått godt betalte og viktige jobber rett etter avsluttet studie. Studentforeningen på instituttet, Pareto, har i samarbeid med instituttet gjennomført undersøkelser høsten 2002 og høsten 2007 av yrkesmuligheter og lønn som grunnlag for å vurdere hvordan utdanningen er til nytte i arbeidslivet. Disse er tilgjengelige på instituttets nettside. 1. Omfang på spesifiserte læringsmål, og hvordan brukes de, spesielt for bachelor I forbindelse med studieplanarbeidet som ble gjennomført høsten 2008 ble det utarbeidet utkast til læringsmål for bachelor i samfunnsøkonomi, 2-årig master i samfunnsøkonomi og 5- årig integrert master. Disse er oversendt SVT-fakultetet sammen med studieplanene for 09-10. Læringsmål har vært tema for et personalmøte, men utkastene vi sitter med i dag er ikke gjennomdrøftet av den vitenskapelige staben. En slik diskusjon vil nok la vente på seg til vi gjør en mer grunnleggende revisjon av studieplanen. Instituttet savner en felles overbygging fra fakultets side når det gjelder læringsmål for bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV). Vårt bidrag må ligge innenfor kunnskaps- og ferdighetssiden, mens holdningsmålene bør være de samme for alle bachelorprogrammene. Det betyr at de felles læringsmålene for BSV bør være kortfattet og generelle, mens de fagspesifikke læringsmålene kan være lengre og mer spesifikke. 6
2. Vurdering av programstruktur, omfang progresjon og omfang størrelse på obligatoriske emner Innhold i kurs og studieprogram, både temamessig og pensummessig, diskuteres kontinuerlig. Instituttet imøteser fakultetets bebudede revisjon av BSV-en, og vil følge opp med en gjennomgang av fordypningene i samfunnsøkonomi og politisk økonomi. Mye taler for at dette bør starte i 2009. Første semester hos oss ligner mye på oppstarten på teknologiske studier, der det i budsjettmodellen forutsettes en større ressursbruk enn det som forutsettes hos oss. For våre studenter er det ikke opptakskrav, noe som bidrar til at det er krevende å heve dem opp på et nivå som er nødvendig for påfølgende kurs. På den andre siden har kontaktutvalget gitt tilbakemelding om manglende progresjon fra 1000- til -2000-emner, noe om også er innspill som tas med i revisjonen. Innføring av Eksperter i Team har redusert tiden som er disponibel til faglig fordypning for masterstudentene, noe vi fortsatt er veldig kritisk til. Instituttet ser også med undring på ressursbruken knyttet til dette emnet. Vi er spent på en evaluering av effekten av dette tiltaket i normal drift og med alle studenter involvert. Resultatkvalitet Instituttet har prioritert ressurser til å prøve ut ulike tiltak med tanke på å bedre læringen i starten på studiet og redusere strykandelene. Vi har hatt høy andel stryk på introduksjonskursene, spesielt er matematikk krevende. Høstsemesteret 2008 ble det gjort forsøk med tettere oppfølging av studentene i SØK1001, Innføring i matematikk for økonomer, i form av tidlig semesteroppgave med tilbakemelding, ekstra forelesninger og tilrettelegging for felles arbeidsøkter for studentene. 184 studenter møtte til eksamen, 172 besto (93 %) og gjennomsnittskarakteren var B. Dette resultatet er bedre enn i 2007 og 2006 da hhv 84 % og 66 % besto, og gjennomsnittskarakteren var C. Vi registrerer at det er en diskusjon rundt den høye snittkarakteren på masteroppgaven, og at en endring til Bestått/ Ikke bestått er foreslått. Ved ISØ er karakterene på masteroppgavene fra 04-07-kullene fordelt som følger: Karakter A B C D Antall (msøk / mfinøk) 12 / 5 22 / 9 11 / 5 1 / 0 Vi ser en stor andel A og B på masteroppgaven som et tegn på at det er dialog mellom student og veileder, og at det foregår læring. Vi ønsker å beholde en gradering. Karakteren kan være nyttig informasjon for potensielle arbeidsgivere inklusive oss selv når ph.d.-kandidater skal ansettes. Sorteringen vil i enda større grad være en sortering blant likemenn blant de som er 7
tatt opp til master etter at C-kravet ble innført. Det kan derfor være grunn til å tro at fordelingen blir enda jevnere de neste årene. Nivået på sensuren ved instituttet kvalitetssikres blant annet ved at faglærere fra ISØ deltar på sensurseminar med fagmiljø fra andre universitet. Rammekvalitet Institutt for samfunnsøkonomi har 13,2 vitenskapelige stillinger og er ansvarlig for 7 studieprogram. De fleste av disse inkluderer et sett av kursene som inngår i det integrerte 5- årige masterprogrammet. Kjernen i tilbudet er likevel bachelor pluss 2-årig master. I tillegg er vi ansvarlig for et 2-årig masterprogram i finansiell økonomi. Når den 5-årige masteren nå er i fullt gjenge, det første kullet vil avslutte våren 2010, ser vi at våre ressurser ikke strekker til for å gi et minimum av kurstilbud både i den integrerte masteren og masteren i finansiell økonomi. Hvert år av den 5-årige masteren krever to vitenskapelig ansatte altså 10 stillinger totalt. I tillegg kommer Finansmaster, spesialemner i Politisk økonomi og emner som tilbys andre studentgrupper - og forskningstermin for 20 % av staben. Vi har gjort ulike grep for å få balanse mellom undervisningstilbudet og tilgjengelige fagpersoner. To kurs (22,5 studiepoeng) legges ned fra neste studieår, og antallet valgemner på masternivå er redusert fra seks til fem. Vi arbeider også med å få lyst ut nye fast vitenskapelige stillinger. De økonomiske rammebetingelsene har endret seg. Å flytte økonomifunksjonen bort fra instituttet har gitt oss dårlig totaloversikt, men vi håper dette bare vil være en overgang. De siste årene har instituttet forbrukt mer enn rammen vi er tilført. En hovedutfordring i 2009 blir å overholde budsjettet og drive i balanse. En planlagt ombygging (fra masterlesesal til kontor) er lagt på is i påvente av budsjettmessig dekning. Sist sommer ble auditorier og seminarrom oppgradert med teknisk utstyr. For vårt fagområde er mangel på store tavler et like stort savn. Det optimale ville være løsninger der tavle og prosjektør ikke konkurrerer om samme veggplass. Administrativt bys vi på utfordringer knyttet til ulike dataverktøy og rutiner vi bør ha oversikt over. Det kreves stor breddekompetanse, og problemet ligger gjerne i at man ikke får den nødvendige mengdetreningen. Her verdsetter vi den serviceinnstilling og kompetansen vi møter på fakultetsnivå. Vi har likevel ønsker om forbedringer: - Det administrative arbeidet ville for eksempel vært enklere dersom vi fikk større rettigheter til å administrere egne emner i It s Learning. - En felles rutinehåndbok kunne vært grei å slå opp i når oppgaver man ikke utfører til daglig skal løses. 8
Styringskvalitet Instituttet opplever at ordningen med valgt instituttleder, tid til personalmøter hver uke og kontaktutvalg med to møter per semester fungerer tilfredsstillende. Betenkningen i forhold til denne ordningen kan være at instituttleder blir stående alene dersom det blir behov for upopulære avgjørelser, for eksempel i en situasjon med knappe ressurser. Kontaktutvalget fungerer som møteplass mellom instituttledelsen og representanter fra de ulike studieprogrammene, og vi opplever at det er god dialog og en åpen tone på møtene. Vi så gjerne at studentrepresentantene hadde flere saker de ønsket å ta opp i dette forumet. Instituttet gjennomfører oppstartseminar separat for hvert studieprogram, med informasjon og sosialisering. Dette ble etablert allerede i 2006. Vi ser ikke behov for å endre vårt kvalitetssikringssystem, men det er elementer i dette som ikke følges godt nok opp i dag. ISØ er et lite institutt, noe som gir fleksibilitet og oversikt. Samtidig kan det ha konsekvenser for kvaliteten på enkelte av de administrative oppgaver. Når det arbeides med Emner på Nett sitter for eksempel kontorsjef med både godkjenning og kvalitetssikring av informasjonen som legges i systemet. Vi setter derfor pris på gode støttespillere på fakultetsnivået. 9
Kvalitetssikringsrapport for Samfunnsøkonomi 1. inntakskvalitet De signalene som vi har mottatt fra våre med studenter er at C- kravet for opptak til masterprogrammet er helt greit. De fleste synes at kravet for å kunne begynne på et masterprogram bør ligge mellom karakterene B og C. Dersom det skal innføres et nytt opptakskrav bør kravet være høyere enn C for å øke nivået blant master studentene. Sett fra en annen side er det mange som er godt fornød med C- kravet og synes at dette kravet bør ikke endres. 2. Undervisningskvalitet Undervisningskvalitet er et stort team. Mye av dette skyldes at undervisningen som blir gitt på universitet er som oftest enveiskommunikasjon. Under dette teamet er det veldig mange studenter som har mange forskjellige meninger og syn vinkler om hvordan en god undervisning bør være. Derfor er det viktig at instituttet for samfunnsøkonomi satser videre på referansegrupper slik at studentene kan få gitt tilbakemeldninger om de forskjellige kursene. Instituttet har vært veldig flinke til å skaffe referansestudenter til de fleste kursene som de tilbyr. Dette skal instituttet ha mye skryt for, Men det mangler forsatt noen referansestudenter til noen få kurs. En tilbakemeldningsprosedyre som instituttet kunne utnyttet bedre er midtveisvuderinger eller andre form for vurderinger. For her er det mye informasjon som lett kan gå tapt. Dette skyldes at det er egentlig mange studenter som har mange forskjellige meninger om kurs de tar og kurs som de har tatt. Men disse meningen og deres syn på den undervisningen de har fått kommer som oftest ikke fra i lyset på grunn av at de ikke har tatt seg tid til å svare på f.eks. midtveisvurderingene på de forskjellige kursene. Dette kan unngås ved at midtveisvurderinger eller andre form for vurderinger av kurs blir obligatorisk. 3. Programkvalitet og Samfunnsrelevans Veldig mange av de kursene som vi ITR er kjenner til er veldig godt planlagt og dette med hensyn på pensum. I tillegg er det mange studenter som studerer samfunnsøkonomi og tar fag innenfor samfunnsøkonomi som er veldig godt fornød med de forskjellige kursene og synes at det er god kvalitet på dem. i dagens situasjon med finanskrise er de fleste kursene som instituttet tilbyr svært samfunnsrelevant. Dette er igjen avhengig av hva foreleseren gjør det til. Det er mange årsaker til frafall. Men dersom man skal redusere frafall på de forskjellige studieprogrammene er det viktig at instituttene samarbeider godt med linjeforeningen. Et aktivt og sosialt linjeforning kan være med på å redusere frafallet. linjeforningen Pareto er et godt eksempel på dette. Pareto har gjort et fabelaktig arbeid, derfor er det mye som tider på at frafallet i år på første års studentene er mindre i år enn i fjord. Gode tiltak for å redusere frafall er å sørge for at studentene føler tilhørighet til det studieprogrammet de studer og tilhørlighet i student miljøet. Det kan oppnås ved sosiale og faglige studieturer der studentene blir bedre kjent med hverandre og deres studieprogram. Dette er noe linjeforningen Pareto har vært veldig gode på og her har kanskje noen andre linjeforeninger noe å lære. 4. Rammekvalitet Masterstudentene er godt fornøyd med at alle masterstudenter har fast leseplass. Det er noen studenter som er litt misfornøyd med tavlene på de forskjellige undrevisningsrommene. De ønsker seg større tavler, for det er noen undervisningsrom med alt for små tavler. De fleste
lesesalene på Dragvoll er alt for dårlig isolert. Isoleringen av lesesalene er noe man bør portiere høyt neste gang man planlegger å opprette nye lesesaler. 5. Styringskvalitet Vi ITR`er synes at det er et god samarbeid mellom oss og instituttet. Vi synes også at kontaktutvalget funger meget bra. I tillegg er vi meget god fornød med at instituttet tar så godt hensyn til deres studenter når det gjelder å ta viktige beslutninger.
1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato 09.04.2009 Referanse 2009/492 Møtereferat Til stede: Torberg Falch, Anne Larsen Viken, Egil Matsen og Sverre Vatnøy (student) fra ISØ. Olav Fagerlid, Per Stene, Geir Ivar Andreassen og Jannicke Waage fra fakadm. Kopi til: Gjelder: Kvalitetssikring ved Institutt for samfunnsøkonomi - Oppfølging av rapportering fra kvalitetsarbeidet i 2008 Møtetid: 12.03.2009 kl. 13:30 Møtested: ISØ Studieprogram ved ISØ: Bachelorfordypning i samfunnsøkonomi, Bachelor i politisk økonomi, Årsstudium i samfunnsøkonomi, 5-årig integrert master i samfunnsøkonomi, 2-årig master i samfunnsøkonomi, 2-årig master i finansiell økonomi, PhD i samfunsøkonomi. Inntakskvalitet 5-årig integrert master i samfunnsøkonomi har hatt problemer med utvanning av førsteårskullet, da mange i realiteten har en del samfunnsøkonomi fra før, og dermed rykker opp. Dette er noe bedret etter at opptaksrammen ble økt fra 15 til 25 studenter, men det er fortsatt svært ønskelig å komme til enighet med Opptakskontoret om en ordning med intern overgang fra bachelorfordypningen til den integrerte masteren. Fakultetet vil følge opp dette. Det er noe frafall på femårig master, antakelig fordi noen av studentene får tilbud om plass ved andre læresteder hvor de har stått på venteliste. Instituttet er svært fornøyd med studentene på femårig, og ønsker å beholde så mange som mulig av dem. De har høyt snitt fra vgs, er flinke og faglig motiverte. Flere av studentene har svakere grunnlag i matte enn det som er ønskelig. Opptakskravene til integrert master i samfunnsøkonomi er endret i regelverket publisert på samordna opptak, og Matematikk R1 eller Matematikk (S1 + S2) er blitt opptakskrav for alle søkere. Opptakskontoret ved NTNU har ikke tatt inn denne regelendringen, men er bedt av Fakultetet om å ta hensyn til dette ved årets opptak. Det er ingen stor rivalisering mellom studieprogrammene ved instituttet, men den femårige masteren inneholder flere emner i økonomi, og regnes som tyngre. Utfordringen er at PhD-grunnlaget eroderes da det blir lite faglig å hente for studentene på PhD-nivå. Det er vanskelig å skaffe nok emner. Likevel er det viktig å beholde den femårige masteren rett og Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 1, nivå 4, Dragvoll +47 73 59 19 00 Jannicke Waage 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 19 01 Tlf: +47 73 59 63 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 09.04.2009 Vår referanse 2009/492/JWA 2 av 3 slett som markedstilpasning og for å være med i kampen om de beste studentene, da konkurrentene har tilsvarende studietilbud Bachelorfordypningen utvikler seg i positiv retning, det ser ut til å være færre i den dårligere enden. Nå er det et visst politisk trykk i forbindelse med arbeidsmarkedssituasjonen, så det blir interessant å se hvordan det vil påvirke situasjonen.. Undervisningskvalitet Systemet med referansegrupper ser ut til å fungere godt. Det etableres konsekvent referansegrupper i emner med mer enn 40 studenter, men ofte også i emner med færre enn 40. Instituttet purrer på de emnene som mangler evaluering i en eller annen form. Sluttrapporter skal lages for alle emner, uavhengig av evalueringsform. I noen tilfeller har ting som har kommet frem i sluttrapporter blitt tatt med inn i studieplanarbeidet. I kontaktutvalget diskuteres ting som kommer frem i referansegruppene. Som insentiv deler instituttet ut en årlig undervisningspris til den beste foreleseren. Dette oppleves som et sterkt insentiv av faglærerne og det signaliserer også overfor studentene at instituttet synes god undervisning er viktig. Det er ønskelig med tall på undervisningskvalitet, og Geir Ivar skal undersøke videre om det er mulig å ta ut data av It`s Learning. Det er en indikator som det er vanskelig å måle hvordan måle hvor mye studentene faktisk lærer? Det å legge mest mulig opp i hendene på studentene er ikke nødvendigvis det som fremmer best læring heller. Studenten har fått et foreløpig inntrykk av at mange av masterstudentene ønsker å ha intensiv fremfor langsgående landsby i eksperter i Team. I etterkant av møtet er det bestemt at landsbyen instituttet tilbyr går som intensiv landsby våren 2010, og studentene skal også velge intensiv landsby. Programkvalitet og samfunnsrelevans Diskusjonen rundt læringsmål har kommet et godt stykke på vei, og enheten utarbeidet utkast i forbindelse med studieplanarbeidet i fjor høst. Videre diskusjon vil det være naturlig å knytte opp mot en større revisjon av BSV. Det er viktig at bachelor kvalifiserer for master, men hva med dem som ikke går videre til master? Hva er bachelorgradens egenverdi? Bachelorprogrammet er et tydelig kompromiss mellom egenverdi og masterforberedende. Å ha bare profesjonsløp er ikke en bra utvikling for nasjonen. Det er viktig med bredde, og for mye spesialisering går på bekostning av det anvendelige og allmenndannende. Gjennomstrømming på master har aldri vært noe stort problem, de fleste gjennomfører på normert tid. Instituttet har jobbet en del med holdningsendring blant veilederne på dette punktet. Innføring av fire innleveringsfrister i året har vært et vellykket grep, og det har ført til økt gjennomstrømming. På master i finansiell økonomi har det vært et problem (i gjennomstrømmingssammenheng) at studenter har fått jobb før det har blitt ferdig. De purringene og advarslene som fakultetet har sendt ut i forbindelse med terminering av studierett har ført til at flere har sluttet. Instituttet ønsker å vite om det er mulig å ta ut lister over BSV-kandidater med fordypning i samfunnsøkonomi gjennom eksempelvis FS eller vitnemålsdatabasen. Det er ønskelig for å
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 09.04.2009 Vår referanse 2009/492/JWA 3 av 3 kunne sende ut undersøkelser og finne ut hva bachelorutdanningen brukes til; videre studier eller jobb, og i tilfelle hva slags jobb. Geir Ivar følger opp dette. Resultatkvalitet Instituttet ønsker at studentene har bedre grunnlag i matte. Tendensen er mindre stryk på SØK1000 etter at undervisningsopplegget er endret, men annen foreleser, færre forelesninger til fordel for flere øvinger samt to semesteroppgaver fremfor en. Det er også mulig at bedre inntakskvalitet har hatt en betydning her. Instituttet har utstrakt bruk av ekstern sensor både på bachelor og master. Av ressurshensyn er bruk av ekstern sensor redusert på innføringskurset. Karakterfordeling på masteroppgaven det ligger mye informasjon i en bokstavkarakter dersom skalaen brukes skikkelig. Dessuten er det et klart insentiv for studentene å få en bokstavkarakter. Samtidig er det jo en klar forskjell på en oppgave utført under veiledning og en vanlig skoleeksamen. Det foregår en kontinuerlig kommunikasjon om karakterfordeling mellom de ulike lærestedene som tilbyr utdanning i samfunnsøkonomi. Rammekvalitet Instituttet opplever at 13 fast vitenskapelige stillinger er for lite. Det lyses ut ytterligere en stilling i disse dager, men det er ennå usikkert hvordan den skal finansieres. Det oppleves som vanskelig og frustrerende å drive økonomisk planlegging når bildet endrer seg så mye fra måned til måned. Det har vært en utfordring med en kombinasjon av ny kontorsjef og manglende oversikt og oppfølging fra fakultetets side, men dette er bedret etter jul med en controller som deltar på ledermøter og som følger opp i forhold til budsjett. Styringskvalitet Kontakturvalget er det formelle møtepunktet mellom studentene og instituttet. Hovedinntrykket er at dette fungerer bra. De fleste sakene i kontaktutvalget initieres av instituttet. Instituttet ønsker å satse på å følge opp bedre i forhold til referansegruppene. Instituttleder er positiv i forhold til en større evaluering av studieprogrammene, og kan i den forbindelse tenke seg en evaluering utført av eksterne fagfeller, eksempelvis fra Sverige og/eller Danmark.
4.4 Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap
1 av 5 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap Dato 26.02.2009 Referanse 2009/492/HHH Notat Til: Kopi til: Fra: Jannicke Waage Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap Kvalitetssikring av studiene ved SVT - Årsrapport fra Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap 2008 1. Inntakskvalitet Rekruttering og prinsipper for opptak til masterprogram. Det opprettes stadig nye studietilbud innenfor helse- og sosialfeltet, i helsevitenskap også innenfor egen institusjon. Noen av disse vil fungere som konkurrenter til ISH sitt tilbud. Ut i fra tabellen nedenfor ser det ikke ut til søkertallene til ISHs masterprogrammer går ned, men dette må følges opp i årene som kommer. ISH vil satse på, og har for så vidt også kommet i gang med, enda mer målretta markedsføring mot bachelorstudenter i høgskolesystemet, men vurderer også markedsføring retta mot ansatte i helse- og sosialsektoren og kommunene. ISH vurderer kontinuerlig opptaks- og rangeringsreglene for studieprogrammene, for å sikre at vi retter oss inn mot den riktige målgruppa. Vurdering av konsekvenser av innføring av C-krav for opptak til masterprogram. Se tabell nedenfor. Tallene for 2007 angir primærsøkere, nyere tall angir søkere totalt. Tallene gir altså ikke grunnlag for å si at søknaden gikk ned i 2007, selv om tabellen kan se slik ut. Søkertallene ser ut til å holde seg relativt stabile. ISH har hatt god søkning til sine studier, og innføring av karaktergrense har sånn sett ikke stor betydning så lenge man har ventelister til studieprogrammene. ISH ser likevel positivt på at det settes en karaktergrense. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Bygg 11, nivå 5, NTNU +47 73 59 19 30 Hallgerd Hoff Helgetun 7491 Trondheim ish@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 18 85 Tlf: +47 73 59 57 57 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 26.02.2009 Referanse 2009/492/HHH 2 av 5 Utvikling av søkertall (P = antall søkere per plass): 2009 2008 2007 2006 2005 Søkere P Søkere P Søkere P Søkere P Søkere P SARB 91 87 49 2,9 67 3,4 81 4,1 HLS 124 139 97 3,6 125 4,2 151 5,0 FUH 44 56 22 2,2 25 2,5 Snitt SVT 2,4 2,1 1,9 2. Undervisningskvalitet Enhetenes system for oppfølging av referansegruppenes arbeid samt oppfølging av studentenes tilbakemeldinger. ISHs system for oppfølging av referansegrupper og tilbakemeldinger er beskrevet i dokumentet 2007/9208-5 i ephorte. Emnerapporter/tilbakemeldinger leveres KVASS-kontakt og behandles av instituttleder. Vurdering av gjennomstrømming på master sett i lys av fakultetets planlagte satsning på å få på plass rammeverk for veiledning av masterstudenter, jf fakultetets plan- og budsjettdokument for 2009. Gjennomstrømmingen av masterstudenter er lavere enn instituttet ønsker. Gjennomføringshastigheten er lav gjennom hele studieforløpet, delvis fordi flere av studentene er voksne, etablerte familiemennesker og noen deler tiden sin mellom studier og arbeid. Instituttet har diskutert tiltak, og vil fokusere på det vi kan gjøre noe med; å få studentene tidlig i gang med arbeidet med masteroppgaven. Vi utvider det obligatoriske skriveseminaret som arrangeres hver høst med et halvdags forberedende seminar våren 2009 (dette blir ikke obligatorisk). Her vil vi fokusere på prosessen med å finne et tema og komme i gang med tankearbeidet for å komme fram til en problemstilling. Et annet, beslekta tiltak er å lage en oversikt, trykt eller på nettet, over temaer som det arbeides med ved instituttet og som kan velges av studentene. Dersom studentene i større grad velger temaer det forskes på ved instituttet, kan vi også tilby mer fokusert veiledning, gjerne i veiledningsgrupper der noe av hensikten er at studentene også skal lære av hverandre. Instituttet innfører fire frister per år for tildeling av veileder. Tidligere har dette vært gjort fortløpende. Ved å innføre frister håper vi å stimulere framdrift, samtidig som det blir enklere å få en god fordeling av veiledningsoppgavene mellom de ansatte. Det er gjort godt rede for bakgrunn for gjennomstrømmingen i 2008-rapporten. 3. Programkvalitet og samfunnsrelevans I hvilket omfang spesifiserer studieplanene læringsmål og hvilken virkning har dette på drøfting, planlegging, endring og evaluering av studieaktivitet, spesielt innenfor bachelor i samfunnsvitenskapelige fag. Fra studieåret 2009-2010 har alle masterprogrammene ved ISH læringsmål på programnivå som del av studieplanteksten.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 26.02.2009 Referanse 2009/492/HHH 3 av 5 Vurdering av programstruktur, herunder omfang av obligatoriske emner, progresjon og størrelsen på emnene. Instituttet vurderer kontinuerlig sammensetningen av studieprogrammene. En vurdering av emneporteføljen i 2008 medførte en sterkere strømlinjeforming av tilbudet i valgkurs. Med dette menes at en fikk en valgkursportefølje om i sterkere grad reflekterer mannskapsstørrelsen. Porteføljen av valgkurs var før denne gjennomgangen nesten det dobbelte av hva vi har mannskap til. I studieplanforberedelsene for undervisningsåret 2010/2011 ser vi også på om vi kan finne større grad av tverrkoblinger mellom studieprogrammene. Dette har vi i stor grad fått til når det gjelder metodeemnene der de generelle metodeemnene er felles for studieprogrammene. Størrelsen og omfanget på de obligatoriske emnene synes å være omtrent riktig. Vi vil imidlertid også for studieprogrammet 2010/2011 foreta korrigeringer i metodeundervisningen for å gjøre de ulike metodefagene mer integrerte. Vurdering av gjennomstrømming og frafall både for bachelor- og masterprogram. Instituttet har bare masterstudier (studieprogrammer). Vurdering av frafall og gjennomstrømming er gjort under 2, kulepunkt 2. Nye studieprogram, har de gitt den virkningen som var forutsatt både når det gjelder søking og gjennomføring? Masterstudiet i funksjonshemming og samfunn tok opp studenter første gang høsten 2006. Det har vært tilfredsstillende søknad til studiet. Den første studenten ble uteksaminert fra dette programmet i februar 2009. Det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner, men den første studenten som uteksamineres har brukt innpå 3 år på å bli ferdig. Dette er et masterprogram hvor styret ikke ga med basisfinansiering, hvilket er meget uheldig slik en ser det i ettertid. 4. Resultatkvalitet Karakterfordeling i rapporteringsåret samt vurdering av gjennomstrømning i de forskjellige kategoriene studieprogram. Karakterfordeling: A B C D E F Totalt 2006 Antall 55 147 178 66 21 4 471 Prosent 11,68 31,21 37,79 14,01 4,46 0,85 100 2007 Antall 60 163 237 81 25 13 579 Prosent 10,4 28,2 40,9 14 4,3 2,2 100 2008 Antall 60 188 327 144 59 8 793 Prosent 7,6 23,7 41,2 18,2 7,4 1,9 100 I 2006 hadde instituttet kun eksamener på høyere nivå. I 2007 avviklet vi for første gang ett emne på bachelornivå (perspektivmne). Dette forklarer mesteparten av økninga som har vært i løpet av de tre siste årene. Vi vurderer karakterfordelinga til å være tilstrekkelig spredt.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 26.02.2009 Referanse 2009/492/HHH 4 av 5 Vurdering av karakterfordelingen på masterarbeider, om den er i samsvar med Departementets retningslinjer for bruk av karakterskalaen, jf vedlagte rapport. Vi mener at vi her er i tråd med gjeldende retningslinjer. 5. Rammekvalitet Drøft fremtidige utfordringer for kvalitetssikring av studievirksomheten sett i lys av enhetenes handlingsplaner for 2009. Trekk inn vurdering av tilgjengelige ressurser i forhold til ønsket aktivitet. Den største utfordringen for studiekvalitet er å ha ansatt tilstrekkelig med arbeidskraft til enhver tid. De siste årene har vi vært i den situasjon at flere av instituttets ansatte har vært syke på samme tid. Dette både tærer på de øvrige ansatte og gir ofte økonomisk krevende ad hoc løsninger. Vi har også der hvor nytilsettinger har vært effektuert brukt for lang tid. Dette må vi bedre. Men i små institutter der strikken tøyes langt tar mange ting lengre tid enn hvor en har en stor mengde mennesker å trekke på. Fysiske rammer for undervisningen, herunder lesesaler, undervisningsrom, laboratorier, grupperom og teknisk undervisningsutstyr. Dette har for andre halvdel av 2008 blitt langt bedre. De fleste av rommene har nå fått AV-utstyr som er enkelt å operere. Men det burde muligens ha vært pedagogisk og ikke kun teknisk ekspertise tilstede ved monteringen. Rommene har fått noen løsninger som er langt fra pedagogisk ideelle. Det må også nevnes at AV-tjenesten stenger kl. 15.00, mens undervisninga ofte foregår lenger utover ettermiddagen. Administrativ støtte på fakultetet og sentralt, inkludert it-baserte system. Det er ingen tvil om at SESAP har brakt oss et steg i riktig retning. Institutt og fakultet er blitt mer integrerte i å finne løsninger for undervisningsproblematikk. Det er mer samtenkning enn tidligere. IT-baserte læringssystem synes å fungere bedre siste semester enn tidligere. It s learning brukes i utstrakt grad i undervisningen ved instituttet. 6. Styringskvalitet Vurdering av studentmedvirkning i sammenhenger hvor viktige beslutninger vedrørende studievirksomheten blir tatt. Studentdeltagelse i utvalg og råd: Studentene er representert i instituttråd og programråd (for master i helsevitenskap) ved studentrepresentanter. Representantene har møter med instituttleder og blir tatt med på råd også i undervisningsutvalg. Tilbakemeldingene sier at studentene føler de blir hørt og har påvirkningskraft ved instituttet Vurdering av råd og utvalg sammensetning, funksjon og myndighet knyttet til styring og ledelse av studievirksomheten. Studiene hos oss styres av instituttleder ved hjelp av undervisningsutvalget (med studentrepresentasjon) og alle saker av mer prinsipiell interesse tas opp i stabsmøter (nedleggelse/omgjøring av emner eller deler av program). Hvert studieprogram koordineres av en koordinator. Den mer detaljerte delen avgjøres i faggruppene der koordinator rapporterer til og fra. Instituttleder føler nok at vi ikke har klart å nyttiggjøre oss instituttrådet i tilstrekkelig grad når det gjelder råd og innspill på undervisningen.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato 26.02.2009 Referanse 2009/492/HHH 5 av 5 Samlet vurdering: ISH er godt fornøyd med kvalitetssikringsarbeidet som blir gjennomført på undervisningssiden. Det er gjennomgående godt, og alle i organisasjonen kjenner de enkelte leddene godt. Det er noe ulik bruk av KVASS men da brukes andre og gode evaluerings- og kvalitetssikringstiltak. Det er viktig å få god spredning av kvalitetssikringstiltakene. Tiltak: De viktigste tiltakene ved ISH nå vil være: 1. En større programevaluering våren 2009 med påfølgende tiltak. 2. Tiltak knyttet til gjennomstrømming med tiltak for å få studentene raskere inn i masteroppgavearbeidet. Sørge for at studentene i størst mulig grad velger masteroppgaver på områder det drives forskning på ved instituttet. 3. I studieplanrulleringen for 2010/2011 vil det bli gjort en større gjennomgang av obligatoriske emner og hvordan disse i enda større grad kan utnyttes på tvers av programmene. Det vil også bli gjort en stor gjennomgang av metodeundervisningen. 4. Gjennomgang av læringsmålene for enkeltkursene for å få laget klare, konsise og etterprøvbare læringsmål. 5. Tiltak for å skape en god start for nye studenter vurderes å være av stor betydning for å unngå frafall og etablere et godt studiemiljø. Det prøver vi å gjøre ved å legge til rette for kollokviegrupper og samlinger av studenter allerede fra første stund samt ha gode oppstartsdager i studiene 6. Overbooke ved opptak for å være sikker på å ha tilstrekkelig antall studenter.
Kvalitetssikringsarbeidet ved SVT våren 2009 Høringsvar fra ITRene ved Institutt for Sosialt arbeid og Helsevitenskap 1 Inntakskvalitet Inntaksreglementet ved ISH er svært omfattende og er utarbeidet for å kunne inkludere søkere fra høgskolesystemet og fra arbeidslivet. Vi vil tro at flere av våre medstudenter setter pris på muligheten til en mastergrad i et akademia som sjelden tar hensyn til punkter som arbeidserfaring som en måte å heve seg på inntakslistene, og instututtet bør bli prissatt for dette sikkert omfattende rangeringsarbeidet. Vi opplever våre medstudenter som engasjerte og læringsvillige i den tiden vi har sammen på skolen, dog flere kombinerer mastergraden med fulltidsansettelser ved bl.a. St. Olavs Hospital. Når dette er sagt er vi prinsipielt skeptisk til den nye senkningen av opptakskravet til C-gjennomsnitt, da vi frykter det kan bidra til å senke kvaliteten på mastergraden blant en studentgruppe som allerede generelt har relativt lite kunnskap og erfaring med først og fremst metode. 2 Undervisningskvalitet Referansegruppe-systemet er noe vi som studenter setter pris på, og vi føler dette er godt implementert på instituttet og blant de emne-ansvarlige. Vi tillitsvalgte jobber for å synliggjøre referansegruppenes mandat blant studentene, og har opprettet et prosjekt på Its-Learning hvor hele årskullet deltar hvor vi blant annet kan diskutere emnene og gi innspill til referansestudentene. Ang. kurset har vi personlig ikke hatt anledning til å delta på dette, men anser det som et positivt tiltak som viser fakultetets vilje til å konkretisere fine ord om kvalitetssikring og å øke studentens stemme. 3 Programkvalitet og samfunnsrelevans Vårt samlede inntrykk av studiet er svært godt, og vi føler vi blir gitt rom for å fokusere min arbeidsinnsats, ved for eksempel obligatoriske aktiviteter, mot områder innen fagfeltet som vi er spesielt interessert i og vil jobbe videre med i fremtiden. Denne friheten gir en selvtillit innen et stort og sammensatt fag- og arbeidsområde. Forbedringsområder: Masterprogrammene har 3 / 4 forskjellige emner som delvis eller helt omhandler metode og vitenskapsfilosofi. Som demografisk gruppe tror vi helsearbeidere trenger mye metode for å kunne fullføre en mastergrad med god samvittighet, da vi har mindre metodeundervisning og fokus på bachelornivå enn de fleste universitetsbachelorgrader. Derimot opplever vi at pensum og temaer på forelesningene ofte overlapper andre emner, samt at progresjon kan gå i utakt. Evalueringsarbeid av metodefagene er noe instituttet allerede har jobbet med en stund. Samarbeidet mellom ISH og ISM ved medisinsk fakultet om mastergraden i helsevitenskap fungerer ikke optimalt, tross begge parters vilje og innsats, og dette har vært merkbart også blant studentene. Den opplagte progresjon i masterforløpet føler vi er tilfredsstillende, likeledes aktivitetene og vurderingsformene i de fleste emnene. Flere av våre medstudenter har uttrykt misnøye over det de opplever som en skjev fordeling mellom krevd arbeidsmengde og antall studiepoeng blant de obligatoriske emnene. Personlig tror jeg en evt. skjevfordeling går i vår favour (enkelte emner har for liten obligatorisk innsats kontra noen emner har for mye). 4 Rammekvalitet Vi opplever våre undervisningsrom som tilfredstillende fysisk sett, med god størrelse, adekvat AV-utstyr som sjelden byr på problemer, og god tilgjengelighet (vi får rom nært instituttkontorene og på gode tider på dagen). Luftkvaliteten oppleves derimot av mange som dårlig etter flere timers undervisning i samme rom, og temperaturen i rommene oppleves som ujevn.
Vi setter pris på å bli prioritert i tildelingen av lesesalsplasser, men har ønsker om bedre fysisk miljø på lesesalsrommene samt å kunne samles på lesesaler i nærheten av instituttet og ikke på tre-fire forskjellige saler på forskjellige plasser på campus, slik situasjonen er i dag. Vi trenger lesesalsplassene våre. Angående den administrative støtten fra institutt og fakultet har vi ingenting å utsette. Vi har opplevd å bli godt tatt i mot med alle våre henvendelser og innspill både som tillitsvalgt direkte og via studentdemokratiet, og setter stor pris på det. Dere gjør alle en god jobb 6 Styringskvalitet Instituttet har inkludert oss som studentrepresentanter på en veldig fin måte blant annet gjennom å ha invitert oss til å delta på møter og i diskusjoner og beliggenheter som angår studentvirksomheten. Dette oppfordrer vi instituttet til å fortsette med i de kommende år. Det samme gjelder fakultetet, som oppleves å lytte til og ta hensyn til studentenes meninger primært gjennom kontakten med studentdemokratiet. Dekanus møter med fakultetets ITR er og FTR er hvert semester har gitt oss en mulighet til å komme med spørsmål, innspill og kommentarer, og har gitt fakultetsledelsen et ansikt. Med vennlig hilsen ITR David Rodrigues Eusébio, Master i Funksjonshemming og Samfunn ITR Gro Nicoline Mikalsen, Master i Helsevitenskap
1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato 14.04.2009 Referanse 2009/495 Møtereferat Til stede: Geir Arild Espnes, Hallgerd Hoff Helgetun, og Gro Nicoline Mikalsen (student) fra ISH. Olav Fagerlid og Jannicke Waage fra fakadm. Kopi til: Gjelder: Kvalitetssikring ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap - Oppfølging av rapportering fra kvalitetsarbeidet i 2008 Møtetid: 02.04.2009 kl. 10:00 Møtested: ISH Studieprogram ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap: Master i sosialt arbeid, Master i helsevitenskap, Master i funksjonshemming og samfunn, PhD i sosialt arbeid, PhD i helsevitenskap Inntakskvalitet Søknadstallene svinger litt fra år til år, men det er ingen tydelige tendenser å spore. Markedsføring av studieprogrammene er viktig for instituttet, det er helt avgjørende å være tydelig utad på opptakskrav og hva vi kan tilby studentene da målgruppen er en annen enn for mange andre studieprogram. Undervisningskvalitet Instituttet er ikke fornøyd med gjennomstrømmingen på master, og har satt i verk tre tiltak i den forbindelse: o Det obligatoriske skriveseminaret på høsten er utvidet med et frivillig halvdags forberedende seminar på våren o Det er utarbeidet en oversikt over temaer det forskes på ved instituttet og som kan velges av studentene o Det er innført fire frister per år for tildeling av veileder Det er spesielt på Master i sosialt arbeid at gjennomstrømmingen er dårlig, muligens skyldes det at dette studieprogrammet har flere studenter på deltid enn de øvrige. Instituttet har jobbet mye med det å skape mer lagånd rundt undervisningen, dette er noe som har tatt tid da det tidligere har vært svært individualisert. Referansegruppesystemet har modnet mye siden starten, og skepsisen er mye mindre nå som man har lært noe om ufarligheten i evalueringer og kvalitetssikringsarbeid. Det stemmer ikke nødvendigvis alltid at alt var bedre før. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Idrettssenteret, 4. etasje, +47 73 59 19 00 Jannicke Waage 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 19 01 Tlf: +47 73 59 63 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 14.04.2009 Vår referanse 2009/495/JWA 2 av 3 Programkvalitet og samfunnsrelevans I arbeidet med å formulere læringsmål er det fagmiljøet som setter agendaen og har som utgangspunkt dette skal studentene kunne når de er ferdige. Det er en utfordring å få læringsmålene kvasse nok, de blir lett så rundt formulert at de ikke kan brukes til noe. Klare rammer i form av læringsmål er ikke noe instituttet har hatt før, nå diskuteres det hvordan de ønsker å fremstå samt hva de utdanner til. Læringsmålene skal komme som en følge av denne diskusjonen. Instituttet jobber med å gå gjennom hele emneporteføljen. Tilbudet er strømlinjeformet noe i tilbudet av valgemner, og man jobber også med metodeemnene og det å finne tverrkoplinger mellom studieprogram. Det diskuteres å samle mer av metoden i ett, større emne, dette vil også kunne hjelpe i forhold til koordinering med Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet. Instituttet har hatt møter med forskningsenheten Voksne i livslang læring, og kommer tid å samarbeide mer med dem både om metodeemner og om utveksling av valgemner i større målestokk enn det som har vært gjort hittil. Eksperter i Team er ikke obligatorisk i instituttets masterprogrammer da det i stor grad er tverrfaglige team i studentmassen allerede. Mangfoldet og den seriøse, tverrfaglige kompetansen dette gir bør med i læringsmålene. En større evaluering av studieprogrammene var planlagt gjennomført i 2008, men måtte utsettes på grunn av at man fikk for få respondenter. Rapporten er planlagt å ferdigstilles i august i år. Resultatkvalitet Karakterfordelingen er overraskende normal til å være på masternivå. Dersom man ser på fordelingen over flere år var det mer topptungt tidligere, men nå har det jevnet seg ut av seg selv. Rammekvalitet AV-tjenesten kunne med fordel vært tilgjengelig lenger enn til kl 15.00 på ettermiddagen, all den tid vi tilbyr undervisning ut over dette tidspunktet. Det fysiske arbeidsmiljøet er rimelig bra, men det påpekes noe dårlig luftkvalitet i enkelte undervisningsrom. Også når det gjelder lesesalene er det forbedringspotensiale. Et bedre samarbeid mellom tekniske løsninger og det pedagogiske er ønskelig. Enkelte rom har tekniske løsninger som slett ikke er pedagogisk gode. De økonomiske rammene har vært tøffe i 2008, men det har man kanskje hatt litt godt av? Det tvinger en til å tenke annerledes og til å gjøre noen prioriteringer. Styringskvalitet Instituttet har studentrepresentanter på plass, og dere medvirkning og innspill oppleves som svært nyttig. Instituttets ulike tiltak står for øvrig også beskrevet i plan- og budsjettdokumentet. Ledelsen ved instituttet går inn for kvalitetssikring med engasjement og ser på det som et viktig stykke kulturarbeid. Det har vært avgjørende at man har fått på plass en kontorsjef som samler trådene.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 14.04.2009 Vår referanse 2009/495/JWA 3 av 3 En større eksternevaluering av studieprogram er noe instituttet stiller seg positive til, men det er viktig å få de vitenskapelige med og å skape diskusjon og engasjement blant dem. Det er et poeng å få en egenmotivert prosess, hvor kvalitetsindikatorer bygges inn i virksomheten gjennom samhandling med studenter og mellom ansatte, ikke som noe som gjøres som et skippertak. Instituttet har en koordinator for hvert studieprogram samt et undervisningsutvalg med en leder. Ledere for undervisningsutvalg eller lignende utvalg ved ulike enheter burde møtes av og til for å utveksle erfaringer og diskutere felles problemstillinger.
4.5 Institutt for sosiologi og statsvitenskap
KVASS årsrapport 2008 Institutt for sosiologi og statsvitenskap hadde følgende studieprogram i 2008: Bachelorfordypning i sosiologi, Bachelorfordypning i statsvitenskap, Bachelorfordypning i samfunns- og idrettsvitenskap, Årsstudium i samfunnskunnksap, Master i sosiologi, Master i statsvitenskap, Master i idrettsvitenskap, Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, 5-årig lærermaster i samfunnsfag, PhD i sosiologi og PhD i statsvitenskap. 1. Inntakskvalitet Bachelornivå: Vurdering av inntakskvalitet Tabell 1: Primærsøkere pr studieplass Fag Antall primærsøkere pr studieplass Sosiologi 1,2 Statsvitenskap 1,7 Samfunns- og idrettsvitenskap 2.0 Samfunnskunnskap Nedlagt Tabell 2: Primærsøkere pr studieplass, årsstudium Fag Antall primærsøkere pr studieplass Samfunnskunnskap årsstudium 1,4 Tabellene ovenfor viser at vi er et stykke unna målet om 2 søkere per studieplass på to av våre bachelorstudier, mens årsstudiet i samfunnskunnskap har en halvering i søkermassen fra 2,83 i 2007, noe som delvis skyldes en øking i 10 nye studieplasser. På bachelorstudiene er det imidlertid en økning i antall søkere i forhold til 2007, noe som delvis henger sammen med reduksjon i antall studieplasser, men samtidig har vi høyere antall søkere. Det har også vært en jevn økning i perioden fra 2006 til 2008. Tabell 3: Fordeling av konkurransepoeng Sosiologi Statsvitenskap Samfunn- og idrettsvitenskap Samfunnskunnskap Ordinær Primær Ordinær Primær Ordinær Primær Ordinær Primær 25-29 1 1 1 30-34 6 4 4 4 3 4 1 2 35-39 18 20 9 11 16 21 2 3 40-44 28 20 20 26 36 33 7 11 45-49 27 15 54 32 37 27 19 8 50-54 21 9 38 27 25 8 15 5 54-59 4 17 4 4 7 60-64 5 10 2 4 6 1 65-69 2 3 3 70-74 1 Totalt 112 69 156 107 125 93 60 30
Statsvitenskap har flest søkere med konkurransepoeng, noe som reflekterer studiets popularitet og konkurransen om studieplasser. Det samme gjelder studiet i samfunns- og idrettsvitenskap. Alle fagene har økt søknad. Institutts studenttillitsvalgt representanter (ITR) pekte på at innføringen av C-krav for opptak til masterstudier ikke har gitt noen merkbare konsekvenser, slik de ser det. Masternivå: Vurderingen av konsekvensen av karaktergrensen C: I årsrapporten for 2007 ble dette kravet ansett som kjempebra fordi at man merker at det er et ujevnt nivå på bachelorstudentene, noe som fører til at de dyktige studentene kommer videre og at man får en faglig stolthet for faget man studerer. Dette kan føre til en bedre rekruttering på master, samtidig som at gjennomstrømningen blir bedre på masternivå. Studentrepresentantene mente da at det må være et visst nivå på studiet. Faglærerne mente at man ikke har tapt studenter på den nye karaktergrensen. I tillegg ble det pekt på at også læringsmiljøet og kvaliteten på studiet blir bedre i form av mer motiverte studenter. Høyere krav for opptak til master fører også til mer motiverte studenter på lavere grads studier. For 2008 så har instituttet lite data som kan støtte disse antagelsene ettersom innføringen av C- kravet er relativt nytt, og at flere av konsekvensene man nevnte i 2007 rapporten omhandler langsiktige konsekvenser som vi enda ikke har fått svar på. Dette er noe vi vil følge over tid. I årsrapporten for 2007 ble målsetningen om 2 søkere per studieplass, sammen med karatergrense C, sett på som farlig dersom det fører til at vi må avvise halvparten av studentene, selv om de er gode. Men i forhold til målsettingen om 2 primærsøkere per studieplass tilfredsstiller alle masterprogram denne målsettingen i 2008, med unntak av sosiologi. Sosiologi har en økning fra 2007, men noe av forklaringen på dette er at en reduksjon i antall studieplasser. Studiet har normalt hatt en ganske stor variasjon i antall søkere hvor man i 2007 hadde en nedgang fra 2006. Vi har ingen god forklaring på det. Søkertallene til masterstudiene i statsvitenskap og medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi viser en reduksjon i antall primærsøkere sammenlignet med 2007, men noe av forklaringen er en økning i antall plasser. Tabell 4: Søkere per studieplass Fag Antall søkere pr studieplass Sosiologi 1,4 Statsvitenskap 2,7 Idrettsvitenskap 2,8 MKI 2,3 Lærer-samfunnsfag 2,5 Studentene pekte i fjorårets rapport på at masterstudiene må synliggjøres bedre for bachelorstudenter, slik at de fra et tidlig tidspunkt i studiene kjenner til hvilke muligheter en mastergrad vil gi blant annet på arbeidsmarkedet. Dette jobber instituttet med innefor de ulike studieprogrammene med, og hvor instituttet har fått verdifull hjelp av svt-fakultetet når det gjelder opprettelsen av nye websider. Instituttet jobber også med brosjyrer for å kunne informere studenten så godt som mulig.
2. Undervisningskvalitet Fagmiljøets kjennskap til og bruk av enhetenes kvalitetsrutiner er fortsatt noe variabel. Instituttet har klare rutiner på hvordan rapportering skal foregå, men alle fagpersoner forholder seg ikke like klart til disse rutinene. De aller fleste kurs har referansestudenter og utarbeider rapport fra inneværende semester. Tall for vårsemesteret 2008 tyder på at tilnærmet alle fag har denne type evaluering. Bruken av alternative kvalitetssikringsrutiner er utbredt blant masteremnene, mens de aller fleste bacheloremnene har hatt referansegrupper. ITR ene synes at ordningen med referansegrupper er et viktig hjelpemiddel i kvalitetssikringsarbeidet ved instituttet. Det gir studentene en mulighet til å gi både positiv og negativ tilbakemelding på en konstruktiv måte, og dermed påvirke undervisningskvaliteten på de respektive emnene. ITR ene peker også på at fakultetets satsning på referansestudenter er et godt tiltak. Det er viktig å kurse referansestudentene slik at de vet hva det er oppgaven deres går ut på og slik at de kan utføre oppgaven på best mulig måte. Vi opplever at enkelte undervisere er usikre på hvordan referanseordningen fungerer, og vi tror derfor at en kursing av forelesere også kunne vært nyttig. I 2008 har instituttet forbedret sine rutiner når det gjelder arbeidsfordelingen mellom læringsassistenter, vitenskapelige assistenter og faglærere. Dette har foregått via møter mellom de ulike gruppene for å bli enig om arbeidsfordelingen og ansvarsområde. Erfaringene fra denne endringen har vist seg å være meget positivt, hovedsakelig i form av mindre rolleforvirring og større forståelse av ansvarsfordelingen. Instituttet er godt fornøyd med dette tiltaket. 3. Programkvalitet Bachelornivå: Tabell 5: Gjennomstrømming, årsstudium Fag Aktive Trukket Samfunnskunnskap årsstudium?? Tabell 6: Aktive studenter av de studentene som startet i 2006, 2007 og 2008. Fag 2006 2007 2008 Sosiologi 31,1 43,5 97,7 Statsvitenskap 45,4 62,7 99,3 Samfunns- og idrettsvitenskap - 64,5 100 Gjennomstrømningen ved de ulike bachelorfordypningene viser at rundt to av tre studenter på fordypningen i statsvitenskap og samfunns- og idrettsvitenskap fortsatt er aktive studenter 1 år etter at de startet. Denne andelen er noe lavere på fordypningen i sosiologi hvor to av fem fortsatt er aktive 1 år etter. Som tallene viser så er de fleste studentene fortsatt aktive etter 1 semester ved fordypningen.
Noe av utfordringen rundt tallene for gjennomstrømning er at en del studenter kun planlegger et eller to års studie ved SVT som avslutning eller som start på et annet studie. Denne gruppen kommer ikke klart fram i gjennomstrømningstallene for BSV graden. Dette gjør at det kan være vanskelig å tolke tallene for gjennomstrømning. ITR ene uthever dette: Når vi begynte ved ISS forventet vi å få en grad i for eksempel statsvitenskap (en bachelor i statsvitenskap). Det er for få emner (særlig på 2000-nivå) på instituttet og derfor vanskelig å fordype seg innen sin disiplin. Men slik vi ser det er dette punktet unødvendig i årets rapport da fakultetet er i ferd med å endre strukturen på BSVen. Studentene kommer med ønsker om flere emner på 2000 nivå, men instituttet har ut ifra dagens situasjon ikke mulighet til å tilby flere emner enn de som allerede tilbys. Studentene peker på betydningen av informasjon om hva bachelorgraden ved SVT inneholder og hvordan denne kan settes sammen. Studentene jobber med tiltak for introduksjonsukene ved semesterstart i høstsemesteret. Her ønsker studentene at de ferske studentene får mer informasjon om gradsoppbygging og framtidige jobber på basis av utdanningen de har startet på. Konkretisering er et ord som står sentralt for studentene. Studentene bør derfor få mer informasjon om tilbudet om studieveiledning både ved instituttet og ved fakultetet. Masternivå: Tabell 7: Gjennomstrømming på de ulike masterprogrammene 2004 2005 2006 Fullført Fullført Fullført Normert Fullført Normert Sosiologi 51,3 22,2 22,2 15 48,5? Statsvitenskap 64,5 46,7 46,7 35 61,8? Idrettsvitenskap 33,3 33,3 33,3-60,0? MKI 59,1 50 50 53,8 81,8? Sammenlignet med i 2006 så har alle studieprogrammene en økning i andel som har fullført mastergraden. I hvilken grad dette er innenfor normert tid er ukjent på basis av statistikken som foreligger. Dette må ansees som en forbedring hvor over halvparten av alle masterstudentene som startet i 2006 har fullført graden. 4. Resultatkvalitet Det kan være vanskelig å vurdere kandidatenes læringsutbytte sett i lys av studieprogrammets læringsmål. Instituttet er også pålagt å se på læringsmålene for de ulike emnene, men også for hele studieprogrammet. Det jobbes nå med dette ved instituttet. Karakterfordeling Hvis vi sammenligner karakterfordelingen mellom 2007 og 2008 så er det relativt like resultat.
Tabell 8: Karakterfordeling på lavere og høyere grad for hele instituttet A B C D E F Lavere 8,3 22,4 30,0 23,0 9,6 6,7 grad Høyere 17,6 34,9 34,8 9,5 1,9 1,3 grad Samlet 9,7 24,4 30,8 20,9 8,4 5,8 5. Samfunnsrelevans Hva man legger i samfunnsrelevans vil variere noe mellom de ulike studieprogrammene instituttet tilbyr. De fleste knytter nok samfunnsrelevans til arbeidslivet og mulighetene for å få en jobb relatert til utdanningen etter endt studie. De studiene som skiller seg noe ut i denne sammenheng er idrettsstudiet og MKI studiet som har en noe mer profesjonsrettet utdanning, noe som gjør at man har klarere jobbalternativer sammenlignet med sosiologi og statsvitenskapsstudiet. Som vi har pekt på tidligere så savner ITR ene mer informasjon om oppbyggingen av bachelorgraden. Som vi tidligere hav vist til Når vi begynte ved ISS forventet vi å få en grad i for eksempel statsvitenskap (en bachelor i statsvitenskap). Det er for få emner (særlig på 2000-nivå) på instituttet og derfor vanskelig å fordype seg innen sin disiplin. Men slik vi ser det er dette punktet unødvendig i årets rapport da fakultetet er i ferd med å endre strukturen på BSVen. En måte å vurdere måloppnåelse når det gjelder studiets samfunnsrelevans er hvor mange av studentene som får jobb etter endt studie. Som vist i 2007 rapporten viser en undersøkelse gjennomført av fagutvalget ved institutt for sosiologi og statsvitenskap at våre masterstudenter får jobb relativt raskt etter endt utdanning. 6. Rammekvalitet Også for 2008 ønsker instituttet å peke på utfordringen rundt forhold som undervisningsrom, lesesalsplasser og IT-utstyr. Instituttet har store problemer med å få romkabalen til å gå opp. Dette har sammenheng med at instituttet har en stor emneportefølje og at man må forholde seg til kollisjonsmatriser som blir veldig avanserte både for instituttet og fakultetet. En del av de mindre undervisningsrommene ved Dragvoll begynner å bli i dårlig forfatning. Instituttet ønsker å peke på behovet for bedre rutiner rundt romfordelingen for undervisningen, med utgangspunkt i at: Store auditorium står tomme i hele undervisingsperioden Når romfordelingen kommer er den for låst (dette bør være foreløpig fordeling, slik at ikke man i liten grad kan endre oppsettet) det er en kjensgjerning at når man får gode tidspunkt og rom vil man nødig gi slipp på disse Flere auditorium står ledig på gode tidspunkt på grunn av noen få ukers undervising eller at de ikke har blitt fordelt
Også i år ønsker vi å påpeke at vi har et ønske om tilgang på 1 undervisningsrom som instituttet kan disponere og planlegge emner internt. Dette ville lette mulighetene for å kunne blokklegge noe undervisning. Vurderingen av den administrative støtten er at den er god. Instituttet vil i midlertidig peke på at det bør være en større planlegging og sammenheng mellom arbeidet med studieplanlegging og økonomi, noe som også ble påpekt i fjor. Disse to forholdene henger nært sammen og skaper konsekvenser for hverandre. ITR ene mener at: Vår opplevelse av det fysiske arbeidsmiljøet ved NTNU Dragvoll er blandet. Materielt sett er det tilfredsstillende. De nye lokalene på 6B fungerer godt på mange punkter, med i likhet med de eldre lesesalene og auditoriene er luftkvaliteten alt for dårlig. I de rommene hvor det ikke er mulighet til å åpne vinduer og lufte, blir det fort dårlig luft. I de største auditoriene og på enkelte lesesaler har vi fått tilbakemelding på at det er kaldt i vinterhalvåret. Det er ingen tvil om at inneklimaet på Dragvoll generelt er for dårlig! 7. Styringskvalitet Instituttet har gode ledere av studieprogrammene både med tanke på drift og videreutvikling. Vi har en programsansvarlig for hvert studieprogram, samt et undervisningsutvalg med representanter fra alle fagområdene, studiekonsulenter og studentrepresentanter. Leder av utvalget er for tiden Bente Rasmussen. Det tverrfaglige masterstudiet i MKI kan i midlertidig være en utfordring, hovedsakelig på grunn av at mange institutt er involvert og det har vært tilfeller av kommunikasjonsproblemer. I fjorårets rapport ble det i midlertidig påekt på at dette var på bedringens vei, noe som blir bekreftet også for 2008. Studentene er representert i alle utvalgene til instituttet, samt at de sitter i ledergruppen. Instituttet har klare ansvarsforhold knyttet til kvalitetssikringen, hvor administrasjonen har en klar arbeidsfordeling med tanke på dette. Vi mener det er en klar ansvarsfordeling, men at det muligens er en noe uklar ansvarsfølelse til dette blant vitenskapelig ansatte. ITR ene: Når det gjelder styringskvalitet synes vi instituttet er flinke til å involvere ITR og dermed også studentene, og håper de vil fortsette med dette.
Kvalitetssikringsrapport fra ITRene fra statsvitenskap og sosiologi Inntakskvalitet Innføringen av C krav for opptak til masterstudier ikke slik vi ser det noen merkbare konsekvenser. Undervisningskvalitet Vi synes ordningen med referansegrupper er et viktig hjelpemiddel i kvalitetssikringsarbeidet ved instituttet. Det gir studentene en mulighet til å gi både positiv og negativ tilbakemelding på en konstruktiv måte, og dermed påvirke undervisningskvaliteten på de respektive emnene. Fakultetets satsning på referansestudenter er et godt tiltak. Det er viktig å kurse referansestudentene slik at de vet hva det er oppgaven deres går ut på og slik at de kan utføre oppgaven på best mulig måte. Vi opplever at enkelte undervisere er usikre på hvordan referanseordningen fungerer, og vi tror derfor at en kursing av forelesere også kunne vært nyttig. Programkvalitet og samfunnsrelevans Når vi begynte ved ISS forventet vi å få en grad i for eksempel statsvitenskap (en bachelor i statsvitenskap). Det er for få emner (særlig på 2000 nivå) på instituttet og derfor vanskelig å fordype seg innen sin disiplin. Men slik vi ser det er dette punktet unødvendig i årets rapport da fakultetet er i ferd med å endre strukturen på BSVen. Rammekvalitet Vår opplevelse av det fysiske arbeidsmiljøet ved NTNU Dragvoll er blandet. Materielt sett er det tilfredsstillende. De nye lokalene på 6B fungerer godt på mange punkter, med i likhet med de eldre lesesalene og auditoriene er luftkvaliteten alt for dårlig. I de rommene hvor det ikke er mulighet til å åpne vinduer og lufte, blir det fort dårlig luft. I de største auditoriene og på enkelte lesesaler har vi fått tilbakemelding på at det er kaldt i vinterhalvåret. Det er ingen tvil om at inneklimaet på Dragvoll generelt er for dårlig! Styringskvalitet Når det gjelder styringskvalitet synes vi instituttet er flinke til å involvere ITR og dermed også studentene, og håper de vil fortsette med dette. Mvh Martin Gjelten og Gunhild Foss Heggem
1 av 3 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Dato 20.04.2009 Referanse 2009/492 Møtereferat Til stede: Bente Rasmussen, Berit Skog, Stig Arve Sæther, Rune Hoff, Martin Gjelten (student), Gunhild Foss Heggem (student) og William Throndsen (student) fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Olav Fagerlid, Åse Berg og Jannicke Waage fra Fakultetsadministrasjonen. Kopi til: Gjelder: Kvalitetssikring ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap - Oppfølging av rapportering fra kvalitetsarbeidet i 2008 Møtetid: 01.04.2009 kl. 08:30 Møtested: ISS Studieprogram ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap: Bachelorfordypning i sosiologi, Bachelorfordypning i statsvitenskap, Bachelorfordypning i samfunns- og idrettsvitenskap, Årsstuium i samfunnskunnskap, Master i sosiologi, Master i statsvitenskap, Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi, Master i idrettsvitenskap, 5-årig lektorutdanning i samfunnsfag, PhD i sosiologi og PhD i statsvitenskap. Inntakskvalitet Instituttet har fått redusert opptaksrammen på sosiologi, mens den er økt på statsvitenskap. Årsaken er at det har vært vanskeligere å rekruttere til sosiologi, og her har man en utfordring når det gjelder det å tydeliggjøre faget sosiologi bedre, samt hva det konkret kan brukes til. Studentene og linjeforeningen jobber sammen om et opplegg for oppstartsuke, med skrivekurs, kurs i studieteknikk, informasjon osv. Instituttet har ikke ressurser til å stille opp så mye på dette i denne runden, men håper å komme sterkere tilbake neste år. Det er ønskelig å ha et studieprogram som heter Bachelor i sosiologi, ikke Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i sosiologi, det oppleves som forvirrende for mange søkere. Innføring av C-krav på master oppleves som svært positivt på Master i sosiologi. Kullet som startet høsten 2008 ser ut til å være et kull som står sterkere faglig sett, og som er mer motiverte og har bedre forutsetninger for å gjennomføre på normert tid. Undervisningskvalitet Studiekonsulenten har ansvar for å koordinere arbeidet med å få på plass og følge opp referansegruppene. Studentene ønsker større grad av tydeliggjøring overfor faglærerne hvordan referansegruppen er ment å skulle fingere, da de opplever at det skorter litt på kunnskap om det hos enkelte. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Idrettssenteret, 4. etasje, +47 73 59 19 00 Jannicke Waage 7491 Trondheim postmottak@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 19 01 Tlf: +47 73 59 63 87 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 20.04.2009 Vår referanse 2009/492/JWA 2 av 3 I slutten av hvert semester arrangerer instituttet evalueringsmøte, hvor det oppsummeres erfaringer fra undervisningen og hvor man kan lære av hverandre. Her er både vitenskapelige assistenter, læringsassistenter, faglærere og referansestudenter med. Det er stor etterspørsel etter sosiologer, noe som har gjort det vanskelig å rekruttere læringsassistenter. Som et tiltak har det vært arrangert kurs for læringsassistenter, både for å øke kvaliteten, men også for å høyne statusen noe. Det er en jobb som kan bli både ensom og tung dersom ikke faglærer er flink til å backe opp, og her ser man at det er svært ulik holdning og prioritering blant faglærerne. Programkvalitet og samfunnsrelevans Det er ønskelig at studentene lærer å jobbe sammen, å være i et fagmiljø og å utvikle seg sammen. Det er ikke profesjonsutdanninger instituttet tilbyr, men det er heller ikke hva det er ment å være. Arbeidet med læringsmål er godt i gang, og det lages nå utkast til tekster som omhandler konkrete læringsmål for alle studieprogram. Arbeidet vil fortsette i forbindelse med studieplanarbeidet for 2010/2011 og implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Bachelorfordypningen i sosiologi har, som den eneste, en bacheloroppgave som er et individuelt forskningsprosjekt. Dette er en viktig konkurransefordel for sosiologi som instituttet må markedsføre for å rekruttere flere til bachelorfordypningen. Semesteroppgaver generelt utføres under veiledning, og den har det som følge av dårligere rammebetingelser blitt faglærerne som har måttet ta mer av. Det er ressurskrevende. Det er utfordrende å synliggjøre at en bachelorgrad har en verdi i seg selv, ikke bare som opptaksgrunnlag for master. Både struktur og innhold oppleves som problematisk, og det er store forventninger til resultatet av utredningsarbeidet rundt bachelor i samfunnsvitenskapelige fag. Studentene opplever at det er for mange valg og muligheter innenfor bacheloren, og at det blir vanskelig å orientere seg. Mange ender opp med en litt rar og tilfeldig fagsammensetning. Studiekonsulentene ved instituttet gjør en god jobb med veiledning, de har bakgrunn i faget selv. En eventuell ekstern evaluering av studieprogram må foregå på en slik måte at det har egenverdi for fagmiljøet. Ofte bærer slike evalueringer preg av skippertak og lite involvering fra de vitenskapelig ansatte, og det er uheldig. Egenmotivasjon er viktig, og instituttet kan tenke seg å lage en plan for hvordan en slik evaluering kan foregå. Sosiologi som fagområde står foran en større evaluering på forskningssiden, sammen med antropologi og geografi, så det er ønskelig at det er statsvitenskap man konsentrerer seg om først, i en fremtidig evaluering. Resultatkvalitet Dette punktet ble i liten grad diskutert på møtet. Rammekvalitet Som følge av stramme rammer har man i større grad enn tidligere måttet sette tæring etter næring, og det har vært nødvendig å kutte en del i tilbudet for å få budsjettet til å gå i balanse. På bachelor har man på mange måter gått back to basic, valgfriheten er blitt mindre og tilbudet tynnere. Programmet som sådan har blitt tydeligere, men det går ut over studenter som ønsker mer fordypning i sosiologi i bachelorstudiet.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vår dato 20.04.2009 Vår referanse 2009/492/JWA 3 av 3 De vitenskapelig ansatte er hardt presset og har mye undervisning. Spesielt utfordrende hat det vært å skape et godt og inkluderende miljø for stipendiatene. De kommentarer som enhetene har vedrørende fysiske arbeidsforhold vil samles opp i et eget notat og tas videre derfra. Styringskvalitet Studentene uttrykker at de er godt fornøyd med måten de inkluderes på av instituttet. Det oppleves som tungt å få sosiologi-studentene på banen, men det er mulig at man som følge av C-kravet får mer motiverte og engasjerte studenter. Instituttet ønsker å videreføre ordningen med Undervisningsutvalg. Tverrfakultært samarbeid i forbindelse med globaliseringsmasteren oppleves som problematisk fordi HF-studentene mangler nødvendige forkunnskaper i metode. Her er det ønskelig at fakultetet kommer inn og forhandler med HF.
4.6 Norsk senter for barneforskning
1 av 7 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Norsk senter for barneforskning Dato 28.04.2009 Referanse 2009/492/LHE Notat Til: Kopi til: Fra: Jannicke Waage Norsk senter for barneforskning Kvalitetssikring av studiene 2008 - Norsk senter for barneforskning - revidert versjon Norsk senter for barneforskning tilbyr ett masterprogram: MPhil in Childhood Studies. Rapporten omhandler kun dette programmet, og punkter som ikke er relevante mht programmet er utelatt. Nestleder Vebjørg Tingstad og studiekonsulent Line Hellem har deltatt i utarbeidelse av denne rapporten. INNTAKSKVALITET Rekruttering og prinsipper for opptak til masterprogram MPhil in Childhood Studies har god søkning fra alle tre søkergrupper. I 2008 fordelte søkerne seg slik: Norske/nordiske søkere: 25 (16 kvalifiserte) Internasjonale søkere med egen finansiering: 11 (preliminary: 28) Kvoteprogramsøkere: 11 (preliminary: 55) Hvis man inkluderer alle søkere, også de internasjonale som søkte til preliminary frist 1. desember, var det altså totalt 108 søkere. Studieprogrammet har 15 plasser. Tilbud ble sendt til 5 kvotesøkere, 6-7 egenfinansierte søkere og 11 norske/nordiske søkere. Dette resulterte i at nøyaktig 15 takket ja og møtte opp, og alle disse 15 går fremdeles på studiet. Av disse er 5 kvoteprogramstudenter, 4 av dem er internasjonale studenter med egen finansiering, og 6 er norske. Overbooking er altså helt nødvendig for å få fylt opp plassene. Programmet hadde 5 kvoteprogramplasser i fjor, dette er blitt økt til 6 fra høsten 2009. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Saksbehandler E-post: Paviljong C, 1. etg., NTNU +47 73 59 62 40 Line Hellem 7491 Trondheim noseb@svt.ntnu.no Dragvoll Telefaks http://www.ntnu.no +47 73 59 62 39 Tlf: +47 73 59 63 57 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.