Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007

Transkript

1 Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007 Institutt for samfunnsøkonomi er ansvarlig for følgende studieprogram: - Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i samfunnsøkonomi (BSØK) - Bachelor i politisk økonomi (BPOLØK) - Årsstudium i samfunnsøkonomi (ÅSØK) - 5-årig integrert master i samfunnsøkonomi (MSØK5) - 2-årig master i samfunnsøkonomi (MSØK) - 2-årig master i finansiell økonomi (MFINØK) - Ph.d. i samfunnsøkonomi (PHDSØK) Inntakskvalitet Inntak via samordnaopptak.no: Årsstudium Bachelor 5-årig integrert master Inntaket for Årsstudium i samfunnsøkonomi Bachelor i politisk økonomi Bachelor i samfunnsøkonomi 5-årig integrert master 47,7 poeng 47,5 poeng Tilbudet ikke opprettet 40,0 poeng 39,3 poeng Åpent 44,4 poeng 42,1 poeng 37,5 poeng 53,4 poeng 54,9 poeng 52,9 poeng Bachelor i Politisk økonomi (bpoløk) hadde 30 studieplasser, og 62 studenter fikk tilbud om plass. 40 takket ja. 18 av de som fortsatt er aktive på bpoløk og har tatt emner ut over ex.phil i løpet av høstsemesteret. 7 av de som ble tatt opp har tatt overgang til andre bachelorprogram (3 til samfunnsøkonomi og 3 til statsvitenskap). 161 søkere ble tatt opp til 80 plasser på bachelor i samfunnsøkonomi (bsøk). 102 takket ja, og 93 av disse er aktive studenter i februar Til årsstudiet i samfunnsøkonomi (åsøk) takket 31 studenter ja til plassen. Av disse er 20 aktive på dette studieprogrammet, 5 har tatt overgang til bachelor i samfunnsøkonomi og 6 har sluttet. Til 5-årig integrert master (msøk5) ble 50 studenter tatt opp til 25 plasser. 28 takket ja, 24 er fortsatt aktive. Flere av disse hadde grunnlag i samfunnsøkonomi fra før slik at de reelt sett er i klasse. 1

2 Opptakskravet økte på alle lavere grads studier i Det viser at våre studieprogram er i god utvikling. Når det gjelder den 5-årige masteren, økte antall studieplasser fra 15 i 2007 til 25 i Likevel gikk opptakskravet bare svakt ned. Studentene som blir tatt opp på dette studiet har svært høyt snitt fra videregående opplæring. Antall primærsøkere økte fra 50 i 2007 til 73 i Vi er ikke tilfreds med at NTNU i motsetning til universitetene både i Oslo og Bergen har avstått fra muligheten til å kreve matematikk ut over generell studiekompetanse for opptaket høsten Masterstudier 1. Rekruttering og prinsipper for opptak Master i Finansiell økonomi fikk økt rammen fra 10 til 15 studieplasser høsten 08, og 19 studenter fikk tilbud om plass. Alle takket ja til studieplassen. På master i samfunnsøkonomi ble det gitt tilbud om studieplass til de 15 søkerne som var kvalifisert. Ingen sa nei til studieplass her heller. Vi hadde gode erfaringer med opptaksarbeidet våren 2008, og tror det tidlige svaret ut til studentene var en medvirkende årsak til at ingen avslo studieplassen. 2. Konsekvenser av innføring av C-krav for inntak til master Karakterkravet for opptak til 2-årig master i samfunnsøkonomi (msøk) har i perioden variert mellom 2,4 og 3,4, tilsvarende har karakterkravet til master i finansiell økonomi (mfinøk) variert mellom 3,6 og 4. Innføring av karaktergrense C ved opptak til msøk fra og med 2007 har fungert som en aktiv grense, og alle de kvalifiserte fikk tilbud om plass også i Etter opptaket var da bare halvparten av plassene oppfylt, og kullet utgjorde 15 studenter mot 23 året før. Høsten 2008 ble det også tatt opp 15 studenter, og 9 av disse har tatt en eller flere eksamener første semester. Det er tidlig å trekke konklusjoner et halvt år før de første studentene etter ny ordning, og med normal progresjon, skal fullføre. Data fra FS vedrørende studentstatus for kullene fra er presentert i tabellen under. 2

3 Gjennomstrømming Andel av opptatte studenter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Fullført Aktiv Avsluttet 0 % Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Høst 2007 Tallene viser at en mindre andel av studentene tatt opp høsten 2006 og 2007 har avsluttet 1 studiene enn de to foregående årene, henholdsvis 6 av 23 og 4 av 15. Av 04-kullet sluttet 4 av 10 våren 07, dvs et år etter at de med normal framdrift skulle levert oppgaven sin. Tilsvarende tall for 05-kullet er 4 av 12. Antallet sluttere i 06- og 07-kullene kan dermed øke. I skrivende stund ser 2 og 1 i disse kullene ut til å ha stoppet opp. For enkelte av studentene har vi tilgang til nærmere informasjon om den faglige bakgrunnen. Her er det indikasjoner på at studenter med et annet opptaksgrunnlag enn bachelor i samfunnsøkonomi, og studenter som har svake faglige resultater, har dårligere framdrift og i mindre grad fullfører masterutdanningen. På den andre siden ser vi også at det er studenter med et snitt på A som avslutter uten å skrive masteroppgaven. Vi har også gått gjennom leveringstidspunkt for de som ble tatt opp høsten 2004 og senere, og som har fullført masterutdanningen i samfunnsøkonomi. Resultatene er presentert i diagrammet under. Søylen for 2007 tar utgangspunkt i vurderingsmeldingene i FS. 1 Avsluttet omfatter studenter med studentstatus Inndratt, Sluttet, Overgang. 3

4 Leveringstidspunkt ift normert tid Andel fullført februar % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % +2 semester +1 semester Normert tid -1 semester -2 semester 0 % Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Høst studenter fra 2007-kullet leverte sin masteroppgave allerede våren En student planlegger en forsinkelse på et semester, mens resten av kullet (7 studenter) er meldt opp våren Av 2006-kullet har 56 % (9 studenter) levert til normert tid, 19 % (3 studenter) brukte ett semester ekstra og 19 % planlegger å fullføre masteroppgaven våren For og 2005-kullet fullførte henholdsvis 79 % og 69 % på normert tid (levering innen 1. september regnes innenfor normen). Instituttet har hatt Masterkontrakt i flere år, men vi har nå økt innsatsen for å få tatt kontrakten i bruk. Vi ser på denne som et viktig administrativt redskap - ved at vi kan følge opp studentene bedre i forhold til fremdrift og planlagt slutt på masteroppgaven. Ingen av ISØs masteremner (med unntak av oppgaven) er adgangsbegrenset. Vi har også tatt i mot utenlandske søkere som har ønsket å følge emnene, noe som påvirker undervisningssituasjonen både i forhold til språk og oppfølging. I den senere tid har vi sett at noen av disse studentene ikke har godt nok faglig grunnlag til å være i stand til å fullføre kursene. Vi vil derfor endre på rutinene slik at vi kun underviser på engelsk når det er engelsktalende studenter med et tilstrekkelige faglig grunnlag som ønsker å følge forelesningene. Undervisningskvalitet 1. Oppfølging av referansegrupper og tilbakemeldinger Instituttets kvalitetssikringssystem har et eget avsnitt om kvalitetssikring av emnene som tilbys. Kurs med mer enn 40 studenter på forelesning oppretter referansegruppe (foreleser, øvingslærere og tre studenter), og det skal evalueres midtveis og på slutten av semesteret. 4

5 Erfaringene er at etablering av referansegrupper nå går av seg selv. Gruppene publiseres på Its learning, der også midtveisevalueringen skal gjøres tilgjengelig for hele studentgruppen. Tilbakemeldingene benyttes både av den aktuelle foreleseren og av instituttet. På Its Learning er det også gjennomført evalueringer blant alle studenter på emner både på bachelor- og masternivå. Her spørres det om studentens eget arbeid og deres deltakelse på forelesning og øving, forelesernes innsats, pensumlitteratur og kvalitet på øvingene. Resultatene herfra gjennomgås av foreleserne, og kommer til uttrykk i sluttrapporten. Studenter på innføringsemnene er spurt hva som er viktig for dem for at de skal trives med studiene. Naturlig nok utmerker interesse for fagområdet og gode forelesere seg i denne undersøkelsen. På de neste plassene kommer gode jobbmuligheter, venner blant medstudenter og gode øvingslærere. Nyttige tilbakemeldinger på emner og progresjon i studieprogrammene kommer også i Kontaktutvalget, der instituttledelsen møter representanter fra alle studieprogrammene. Kontaktutvalget har gitt positiv tilbakemelding på at øvingene også blir evaluert på It s learning. Utvalget kom også med ønske om samling/ oppstartsmøte med stud.ass ene ved semesterstart for å avklare hva som forventes av dem. Møtet ble gjennomført i januar og tilbakemeldingene har vært gode. 2. Gjennomstrømming på master i forhold til SVT-fak s satsing på å få på plass rammeverk for veiledning Instituttet anser ikke at utfordringen i forhold til gjennomstrømming nå ligger på veiledningen av masterstudentene. Vi har fått etablert en god holdning blant veiledere om at det er unormalt å bruke mer enn normert tid på oppgaven, noe som krever tydelig veiledningsinnsats tidlig. Studentene kan velge om de vil skrive masteroppgaven på 30 studiepoeng siste semester, eller om de vil gjennomføre denne parallelt med masterkurs det siste studieåret. Det ser ut som flertallet velger å konsentrere seg om oppgaven det siste semesteret, og det later til at studentene som begynner på oppgaven også avslutter den. Vi vil ha bedre grunnlag til å si om denne antakelsen stemmer når vi har lengre erfaring med masterkontrakten. Programkvalitet og samfunnsrelevans Høyere utdanning skal ha yrkes- og arbeidslivsrelevans, men samfunnsrelevansen inkluderer mye mer. Vitenskapen er sentral som grunnlag for vår forståelse av oss selv, av naturen og av samfunnet. Samfunnsøkonomistudiet har fokus på forståelse av samfunnet, og søker å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Samfunnsrelevansen er kritisk avhengig av at studiet bidrar i den retning. Det er instituttet svært bevisst på og prøver å leve opp til i utformingen av forelesninger, emner og studieprogram. Yrkesrelevans kan synes lettere å ha konkrete oppfatninger om enn de andre elementene i begrepet samfunnsrelevans. Studier i samfunnsøkonomi skal kvalifisere til en rekke yrker, fra 5

6 utformingen av økonomisk politikk for landet, til ledelse av avgrensete virksomheter og analyse av konkrete markeder og data. Det krever at utdanningen har et abstraksjonsnivå som gjør det relevant i mange sammenhenger, men samtidig konkret nok til at det er relevant uten særlig lang opplæring i et arbeidsforhold. Det er et mål at studiene både skal kvalifisere til et bredt spekter av yrker, inkludert yrker som krever stor forståelse av faget (forskerutdanning og jobb i sentrale nasjonale institusjoner). Det siste har blitt svekket som følge av innføring av Eksperter i Team, uten at vi foreløpig kan se at det har bedret situasjonen for andre yrkeskarrierer. Vi utdanner studenter til et yrkesliv på 40 år. For i best mulig grad å bidra til at et studie gjennomført i dag er relevant i framtiden, kreves et vist abstraksjonsnivå på bekostning av bransjekunnskap. Vi vet ikke i dag hvordan arbeidslivet vil være om år, og hvilke arbeidsoppgaver samfunnet da vil etterspørre. Studieprogrammene på bachelornivå har et mye mindre yrkesfokus enn masterstudiet. Studiet er tenkt å ha sterkt innslag av allmenndannelse og evne til kritisk refleksjon. Et viktig mål med bachelorstudier er at de skal kvalifisere for masterstudier. Vi mener å ha opplevd at kvalifikasjonene er blitt redusert etter kvalitetsreformen. Vi har ikke evnet å øke lesetiden per år tilstrekkelig for å hindre dette. Yrkesrelevansen for dette studiet har vi dessverre lite kunnskap om. Det skyldes blant annet at de dyktigste studentene i hovedsak fortsetter med masterstudier. Vi har de siste årene opplevd at studieprogrammene på masternivå har høy yrkesrelevans. Det store flertallet av samfunnsøkonomistudentene har fått godt betalte og viktige jobber rett etter avsluttet studie. Studentforeningen på instituttet, Pareto, har i samarbeid med instituttet gjennomført undersøkelser høsten 2002 og høsten 2007 av yrkesmuligheter og lønn som grunnlag for å vurdere hvordan utdanningen er til nytte i arbeidslivet. Disse er tilgjengelige på instituttets nettside. 1. Omfang på spesifiserte læringsmål, og hvordan brukes de, spesielt for bachelor I forbindelse med studieplanarbeidet som ble gjennomført høsten 2008 ble det utarbeidet utkast til læringsmål for bachelor i samfunnsøkonomi, 2-årig master i samfunnsøkonomi og 5- årig integrert master. Disse er oversendt SVT-fakultetet sammen med studieplanene for Læringsmål har vært tema for et personalmøte, men utkastene vi sitter med i dag er ikke gjennomdrøftet av den vitenskapelige staben. En slik diskusjon vil nok la vente på seg til vi gjør en mer grunnleggende revisjon av studieplanen. Instituttet savner en felles overbygging fra fakultets side når det gjelder læringsmål for bachelor i samfunnsvitenskapelige fag (BSV). Vårt bidrag må ligge innenfor kunnskaps- og ferdighetssiden, mens holdningsmålene bør være de samme for alle bachelorprogrammene. Det betyr at de felles læringsmålene for BSV bør være kortfattet og generelle, mens de fagspesifikke læringsmålene kan være lengre og mer spesifikke. 6

7 2. Vurdering av programstruktur, omfang progresjon og omfang størrelse på obligatoriske emner Innhold i kurs og studieprogram, både temamessig og pensummessig, diskuteres kontinuerlig. Instituttet imøteser fakultetets bebudede revisjon av BSV-en, og vil følge opp med en gjennomgang av fordypningene i samfunnsøkonomi og politisk økonomi. Mye taler for at dette bør starte i Første semester hos oss ligner mye på oppstarten på teknologiske studier, der det i budsjettmodellen forutsettes en større ressursbruk enn det som forutsettes hos oss. For våre studenter er det ikke opptakskrav, noe som bidrar til at det er krevende å heve dem opp på et nivå som er nødvendig for påfølgende kurs. På den andre siden har kontaktutvalget gitt tilbakemelding om manglende progresjon fra til emner, noe om også er innspill som tas med i revisjonen. Innføring av Eksperter i Team har redusert tiden som er disponibel til faglig fordypning for masterstudentene, noe vi fortsatt er veldig kritisk til. Instituttet ser også med undring på ressursbruken knyttet til dette emnet. Vi er spent på en evaluering av effekten av dette tiltaket i normal drift og med alle studenter involvert. Resultatkvalitet Instituttet har prioritert ressurser til å prøve ut ulike tiltak med tanke på å bedre læringen i starten på studiet og redusere strykandelene. Vi har hatt høy andel stryk på introduksjonskursene, spesielt er matematikk krevende. Høstsemesteret 2008 ble det gjort forsøk med tettere oppfølging av studentene i SØK1001, Innføring i matematikk for økonomer, i form av tidlig semesteroppgave med tilbakemelding, ekstra forelesninger og tilrettelegging for felles arbeidsøkter for studentene. 184 studenter møtte til eksamen, 172 besto (93 %) og gjennomsnittskarakteren var B. Dette resultatet er bedre enn i 2007 og 2006 da hhv 84 % og 66 % besto, og gjennomsnittskarakteren var C. Vi registrerer at det er en diskusjon rundt den høye snittkarakteren på masteroppgaven, og at en endring til Bestått/ Ikke bestått er foreslått. Ved ISØ er karakterene på masteroppgavene fra kullene fordelt som følger: Karakter A B C D Antall (msøk / mfinøk) 12 / 5 22 / 9 11 / 5 1 / 0 Vi ser en stor andel A og B på masteroppgaven som et tegn på at det er dialog mellom student og veileder, og at det foregår læring. Vi ønsker å beholde en gradering. Karakteren kan være nyttig informasjon for potensielle arbeidsgivere inklusive oss selv når ph.d.-kandidater skal ansettes. Sorteringen vil i enda større grad være en sortering blant likemenn blant de som er 7

8 tatt opp til master etter at C-kravet ble innført. Det kan derfor være grunn til å tro at fordelingen blir enda jevnere de neste årene. Nivået på sensuren ved instituttet kvalitetssikres blant annet ved at faglærere fra ISØ deltar på sensurseminar med fagmiljø fra andre universitet. Rammekvalitet Institutt for samfunnsøkonomi har 13,2 vitenskapelige stillinger og er ansvarlig for 7 studieprogram. De fleste av disse inkluderer et sett av kursene som inngår i det integrerte 5- årige masterprogrammet. Kjernen i tilbudet er likevel bachelor pluss 2-årig master. I tillegg er vi ansvarlig for et 2-årig masterprogram i finansiell økonomi. Når den 5-årige masteren nå er i fullt gjenge, det første kullet vil avslutte våren 2010, ser vi at våre ressurser ikke strekker til for å gi et minimum av kurstilbud både i den integrerte masteren og masteren i finansiell økonomi. Hvert år av den 5-årige masteren krever to vitenskapelig ansatte altså 10 stillinger totalt. I tillegg kommer Finansmaster, spesialemner i Politisk økonomi og emner som tilbys andre studentgrupper - og forskningstermin for 20 % av staben. Vi har gjort ulike grep for å få balanse mellom undervisningstilbudet og tilgjengelige fagpersoner. To kurs (22,5 studiepoeng) legges ned fra neste studieår, og antallet valgemner på masternivå er redusert fra seks til fem. Vi arbeider også med å få lyst ut nye fast vitenskapelige stillinger. De økonomiske rammebetingelsene har endret seg. Å flytte økonomifunksjonen bort fra instituttet har gitt oss dårlig totaloversikt, men vi håper dette bare vil være en overgang. De siste årene har instituttet forbrukt mer enn rammen vi er tilført. En hovedutfordring i 2009 blir å overholde budsjettet og drive i balanse. En planlagt ombygging (fra masterlesesal til kontor) er lagt på is i påvente av budsjettmessig dekning. Sist sommer ble auditorier og seminarrom oppgradert med teknisk utstyr. For vårt fagområde er mangel på store tavler et like stort savn. Det optimale ville være løsninger der tavle og prosjektør ikke konkurrerer om samme veggplass. Administrativt bys vi på utfordringer knyttet til ulike dataverktøy og rutiner vi bør ha oversikt over. Det kreves stor breddekompetanse, og problemet ligger gjerne i at man ikke får den nødvendige mengdetreningen. Her verdsetter vi den serviceinnstilling og kompetansen vi møter på fakultetsnivå. Vi har likevel ønsker om forbedringer: - Det administrative arbeidet ville for eksempel vært enklere dersom vi fikk større rettigheter til å administrere egne emner i It s Learning. - En felles rutinehåndbok kunne vært grei å slå opp i når oppgaver man ikke utfører til daglig skal løses. 8

9 Styringskvalitet Instituttet opplever at ordningen med valgt instituttleder, tid til personalmøter hver uke og kontaktutvalg med to møter per semester fungerer tilfredsstillende. Betenkningen i forhold til denne ordningen kan være at instituttleder blir stående alene dersom det blir behov for upopulære avgjørelser, for eksempel i en situasjon med knappe ressurser. Kontaktutvalget fungerer som møteplass mellom instituttledelsen og representanter fra de ulike studieprogrammene, og vi opplever at det er god dialog og en åpen tone på møtene. Vi så gjerne at studentrepresentantene hadde flere saker de ønsket å ta opp i dette forumet. Instituttet gjennomfører oppstartseminar separat for hvert studieprogram, med informasjon og sosialisering. Dette ble etablert allerede i Vi ser ikke behov for å endre vårt kvalitetssikringssystem, men det er elementer i dette som ikke følges godt nok opp i dag. ISØ er et lite institutt, noe som gir fleksibilitet og oversikt. Samtidig kan det ha konsekvenser for kvaliteten på enkelte av de administrative oppgaver. Når det arbeides med Emner på Nett sitter for eksempel kontorsjef med både godkjenning og kvalitetssikring av informasjonen som legges i systemet. Vi setter derfor pris på gode støttespillere på fakultetsnivået. 9