Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007

Transkript

1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for samfunnsøkonomi Deres dato Deres referanse 2008/585 1 av 8 SVT-fakultetet Dragvoll Kvalitetssikring av studier på Institutt for samfunnsøkonomi Årsrapport 2007 Institutt for samfunnsøkonomi er ansvarlig for følgende studieprogram: - Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i samfunnsøkonomi (BSØK) - Bachelor i politisk økonomi (BPOLØK) - Årsstudium i samfunnsøkonomi (ÅSØK) - 5-årig integrert master i samfunnsøkonomi (MSØK5) - 2-årig master i samfunnsøkonomi (MSØK) - 2-årig master i finansiell økonomi (MFINØK) - PhD i samfunnsøkonomi (PHDSØK) 1. Inntakskvalitet Årsstudium/bachelorgrad Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag med fordypning i samfunnsøkonomi (BSØK) har gjennomgående et lavt antall primærsøkere pr. tilbudt studieplass. I 2007 var dette tallet 0,94, noe som er lavere enn for SVT-fakultetet samlet. På den annen side har søkere til BSØK gjennomgående høyere konkurransepoeng enn for samlet SVT. 41% av søkerne til BSØK har 50 konkurransepoeng eller mer, mens tilsvarende tall for SVT samlet er 30%. Dette gjenspeiles også i at poenggrensen på opptak ikke er spesielt lav. Den er på 45,0 for primærvitnemålskvoten, på samme nivå som for eksempel statsvitenskap og psykologi, men klart høyere enn for eksempel sosiologi og pedagogikk. Antall primærsøkere til BSØK var om lag uendret i 2007 (økte med 3), mens poenggrensen økte fra 37,3. Bachelor i politisk økonomi hadde 1,27 primærsøkere pr. studieplass. Det er en liten økning fra Poengrensen for primærvitnemålskvoten var på 42,0, mens i 2006 var studiet åpent. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Kontorsjef 7491 Trondheim E-post: Bygg 7, nivå Øystein Røkke econ@svt.ntnu.no NTNU Dragvoll Telefaks Trondheim Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 2 av 8 Årsstudium i samfunnsøkonomi er nytt i 2007, og opplevde en bedre søkning enn forventet. Som følge av det ble antall studieplasser økt fra 10 til 30. Likevel var det 1,13 søkere per studieplass, og poengrensen for primærvitnemålskvoten var på 46,7. Samlet sett er det en økning i interessen for lavere grads studier i samfunnsøkonomi. Mastergrad Vi tilbyr et toårig masterstudium i samfunnsøkonomi (MSØK) og et toårig masterstudium i finansiell økonomi (MFIN). Forholdstallet for søkere pr. studieplass på toårig masterstudium i samfunnsøkonomi (MSØK) har de siste årene ligget på 1,7 søkere. Karakterkravet for opptak til MSØK har i perioden variert mellom 2,4 og 3,4, tilsvarende har karakterkravet til MFINØK variert mellom 3,6 og 4. Innføring av karaktergrense C ved opptak til MSØK har fungert som en aktiv grense, ettersom alle kvalifiserte fikk tilbud om plass. Etter opptaket 2007 var kun halvparten av plassene på MSØK oppfylt, og vi sitter igjen med et kull som er under halvparten så stort som tidligere kull. For det toårig masterstudium i finansiell økonomi (MFINØK) har det de siste to årene vært over 6 søkere pr. studieplass. Den store og gode søkermassen betyr at karaktergrensen C ikke påvirket opptaket i Etter opptaket satt vi igjen med et kull på 15 studenter som er 50% høyere enn tidligere år, og med et karaktersnitt på 3,4. Innføring av karaktergrensen har medført bedre inntakskarakterer og en vridning av studentmassen fra MSØK til MFINØK. Det lave opptaket på MSØK er ikke ønskelig. Profesjonsstudier / femårige integrerte mastergrader Antall primærsøkere på den femårige integrerte mastergraden i samfunnsøkonomi (MSØK5) har vært jevnt stigende siden oppstart i 2005, og det var i ,33 primærsøkere pr. studieplass. Poengrensen for primærvitnemålskvoten var på hele 53,4, noe som er høyt når det ikke stilles krav til mer enn generell studiekompetanse. Vi anser inntakskvaliteten som så god at vi mener antall plasser på studiet bør økes fra 15 til 25.

3 3 av 8 2. Undervisningskvalitet Fagmiljøets kjennskap til og bruk av enhetenes kvalitetssikringsrutiner ISØ har lagt ut sitt kvalitetssikringssystem på KVASS og instituttets hjemmeside. Instituttets kvalitetssikringsrutiner er formidlet i egne stabsmøter og e-post. Faglærers oppgaver og frister når det gjelder kvalitetssikring blir formidlet i forkant av hvert semester og ved oppfølging gjennom semesteret. Fagmiljøets kjennskap til rutinene vurderes som god. Fagmiljøets kjennskap til og bruk av KVASS KVASS benyttes som overordnet støttesystem og fungere som referansebase for løpende kvalitetssikring. Evaluering av undervisning og bruk av referansegrupper All undervisning evalueres. Det skal opprettes referansegrupper i alle emner, med unntak av emner med få studenter hvor referansegruppe ikke nødvendigvis er hensiktsmessig. I slike emner kan faglærer i samråd med studenter velge å bruke alternative evalueringsformer. Anonyme spørreskjema benyttes i de aller fleste kurs. 3. Programkvalitet Årsstudium/bachelorgrad For BSØK er det 54,2% av studentene som ble tatt opp høsten 2006 som er aktive studenter høsten Nesten halvparten av studentene er altså ikke aktive i sitt tredje semester. Andelen aktive studenter på BSØK er likevel marginalt høyere enn for SVT-fakultetet samlet (51,5%). Det må også tas i betraktning at strykprosenten er dobbelt så stor på BSØK som for SVT samlet. Høy strykprosent skal isolert sett bidra til færre aktive studenter. For BPOLØK er andelen aktive studenter i tredje semester på 20%. Det er svært lavt. En stor andel av studentene som starter på BPOLØK har imidlertid gått over til andre studieprogram fortrinnsvis til BSV med fordypninger i statsvitenskap eller samfunnsøkonomi. Studieprogrammet er dermed blitt en rekrutteringsportal til disse studiene. I forbindelse med studieplanen 2008/09 er det foreslått å etablere spesialkurs for studenter på BPOLØK tidlig i studiet for å motvirke dette noe.

4 4 av 8 Samlet sett er frafallet av studenter på lavere grad for stort. Det synes som at mye av frafallet skjer veldig tidlig, etter tre måneder synes det allerede å være på 15%. Inntakskvalitet vurderes som det som er viktigst for å redusere frafallet av studenter. Mastergrader For MSØK og MFINØK har instituttet de siste årene foretatt enkelte grep for å bedre gjennomstrømningen og minske frafallet fra studiet. Dette går delvis på en tettere oppfølging av studenter og etablering av mer eksplisitte retningslinjer for gjennomføring av masteroppgaven. Tallene for gjennomstrømning og frafall som fakultetet har laget for perioden indikerer at gjennomstrømning har blitt bedre når vi ser på utvikling i antall studenter som gjennomfører mastergraden på normert tid. Profesjonsstudier og femårige integrerte mastergrader MSØK5 foretok det første opptaket høsten 2005, og vi har derfor begrenset erfaringsgrunnlag til å vurdere programkvaliteten inngående. Men vi prioriterer tett oppfølging av dette studietilbudet for å skape noe klassefølelse og for å ta vare på gode studenter. Våre data for gjennomstrømning og frafall viser at kullene som startet i 2005 og 2006 har en andel på hhv. 55% og 80% aktive studenter. Av de aktive studentene fra kull 2005 så har 64% en progresjon på mer enn 75% av normert studieprogresjon, tilsvarende så tall fra kull 2006 er 50%. Hvor står man i forhold til diskusjonen om eksplisitte læringsmål for studieprogram. Det er uformelle diskusjoner internt på instituttet. Læringsmål er implisitt fastsatt ved utformingen av dagens studieprogram Hvor står man i diskusjonen om sammenheng i emneportefølje i studieprogram sett i lys av læringsmål for studieprogrammet Dette er systematisk gjennomtenkt ved utformingen av studieprogrammene. Hvor står man i diskusjonen om sammenheng mellom undervisning, øvinger og vurderingsformer. Dette forholdet er avklart. Vurdering av studieprogrammets forankring i fagmiljøets forskningsvirksomhet Valgfrie emner på masternivå har en slagside mot fagmiljøets forskningsvirksomhet.

5 5 av 8 4. Resultatkvalitet Vurdering av kandidatenes læringsutbytte sett i lys av studieprogrammets læringsmål Læringsutbytte avspeiles i karakterene. For innhold i emnene og sammensetning av emner i studieprogrammene, se over. Kvalitetssikring av sensur gjennom sensorordningen. Ansvarlig faglærer i det enkelte emnet har ansvar for at det utarbeides eksamensoppgaver og sensorveiledning. For alle eksamensoppgaver er det flere enn en person som vurderer oppgaver. På alle SØK- og FIN-emner gjennomføres sensur av en ekstern og en intern sensor, med av emner i matematikk/statistikk/økonometri som kun har en intern sensor. I tillegg er det vil det på større typisk flere interne sensorer på emner med over 50 studenter, og disse utveksler erfaringer innbyrdes og avstemmer karakternivå. Endelig sensur bestemmes i samråd med eksterne sensorer. Innen faget gjennomføres det nasjonalt sammenlikninger av karakter på tvers av institusjoner i regi av det nasjonale fagrådet. Karakterfordeling med de begrensninger som ligger i denne målemetoden Emner i samfunnsøkonomi har en høy strykprosent, på lavere grad er strykprosenten 19,2% mens strykprosenten for alle andre lavere grads emner ved SVT er 11%. For høyere grads emner som tilbys av instituttet er strykprosent på 6,4%, mot 2,5% for andre emner ved SVT. 5. Samfunnsrelevans Hva legges i begrepet samfunnsrelevans for det aktuelle studieprogrammet? Høgre utdanning skal ikke bare kvalifisere profesjonelle fagmennesker og kompetente yrkesutøvere, men også ha som mål å bidra til å utvikle selvstendige og innsiktsfulle mennesker. Mennesket tester sine grenser i en dannelsesprosess der det oppøver og tøyer sine evner. (Mjøsutvalget (NOU 2000:14) s. 12). Dette sitatet understreker at høyere utdanning skal ha yrkesog arbeidslivsrelevans, men at samfunnsrelevansen inkluderer mye mer. Videre skriver utvalget at I det moderne samfunn er vitenskapen sentral som grunnlag for vår forståelse av oss selv, av naturen, av samfunnet (s. 13). Samfunnsøkonomistudiet har fokus på forståelse av samfunnet, og søker å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Samfunnsrelevansen er kritisk avhengig av at studiet

6 6 av 8 bidrar i den retning. Det er instituttet svært bevist på og prøver å leve opp til i utformingen av forelesninger, emner og studieprogram. Men i hvor stor grad vi lykkes er selvfølgelig svært vanskelig å måle. I denne sammenheng er det interessant å reflektere over systemet for høyere utdanning i USA. USA er det land i verden som har hatt sterkeste økonomisk vekst de siste 100 år og har vært økonomisk og teknologisk ledende de siste 65 år. De har nesten ikke profesjonsstudier som er gjennomgående var bachelor til master nivå. Masterstudier bygger på 4-årig college der studentene studerer en rekke fag uten nødvendigvis å spesialisere seg i det faget de senere velger å ta master i. Mange studenter avslutter studiet etter college uten ha en mastergrad. Dette systemet har sannsynligvis bidratt det svært fleksible arbeidslivet USA har, som igjen har bidratt til den sterke økonomiske utviklingen. Yrkesrelevans kan synes lettere å ha konkrete oppfatninger om enn de andre elementene i begrepet samfunnsrelevans. Studier i samfunnsøkonomi skal kvalifisere til en rekke yrker, fra utformingen av økonomisk politikk for landet, til ledelse av avgrensete virksomheter og analyse av konkrete markeder og data. Det krever at utdanningen har et abstraksjonsnivå som gjør det relevant i mange sammenhenger, men samtidig konkret nok til at det er relevant uten særlig lang opplæring i et arbeidsforhold. Samtidig skal man være bevist at vi utdanner studenter til et yrkesliv på 40 år. For i best mulig grad sikre at studiet er relevant i framtiden, kreves også et vist abstraksjonsnivå. Vi vet ikke i dag hvordan arbeidslivet vil være om år, og hvilke arbeidsoppgaver samfunnet da vil etterspørre. Studieprogrammene på bachelornivå har et mye mindre yrkesfokus enn masterstudiet. Studiet er tenkt å ha sterkt innslag av allmenndannelse og evne til kritisk refleksjon. Et viktig mål med bachelorstudier er at de skal kvalifisere for masterstudier. Vi mener å ha opplevd at kvalifikasjonene er blitt redusert etter kvalitetsreformen. Vi har ikke evnet å øke lesetiden per år tilstrekkelig for å hindre dette. Yrkesrelevansen for dette studiet har vi lite kunnskap om. Det skyldes blant annet at de dyktigste studentene i hovedsak fortsetter med masterstudier. Vi opplever i dag at studieprogrammene på masternivå har høy yrkesrelevans. Studentene går raskt ut i gode og godt betalte jobber. Studentforeningen på instituttet, Pareto, har i samarbeid med instituttet gjennomført undersøkelser av yrkesmuligheter og lønn som grunnlag for å vurdere hvordan utdanningen er til nytte i arbeidslivet høsten 2002 og høsten Resultatene fra den siste undersøkelsen vil foreligge snart. Det er et mål at studiene både skal kvalifisere til et bredt spekter av yrker samt yrker som krever stor forståelse av faget (forskerutdanning og jobb i sentrale nasjonale institusjoner). Det siste vil bli svekket som følge av innføring av Eksperter i Team.

7 7 av 8 Hvordan vurderer man måloppnåelse når det gjelder studiets samfunnsrelevans? God på master, vanskelig å måle på bachelor. Hva bygger man denne vurderingen på? Tilbakemelding fra kandidater og arbeidsgivere. Det er foretatt egne arbeidslivsundersøkelser for uteksaminerte masterstudenter en undersøkelse i 2002 og en i Undersøkelsen fra 2007 viser at halvparten av masterstudentene har fast jobb før de er ferdig med studiene. 6. Rammekvalitet Vurdering av økonomiske rammebetingelser for kvaliteten i studieprogrammene De økonomiske rammer begrenser kvaliteten på studieprogrammene. Vi har bygd opp en 5-årig integrert master i samfunnsøkonomi som rekrutterer gode studenter. Dette studiet krever flere kurs på masternivå enn vi har gitt før. Vi opplever nå at vi ikke klarer å bygge opp dette som vi hadde tenkt fordi de økonomiske rammene er blitt mindre enn forventet. Vi leier inn timelærere til undervisning i enkelte emner, men må likevel begrense antall emner. Vurdering av tilgang på og kvaliteten av undervisningsrom, lesesalsplasser, IT-utstyr mm. Det er misnøye blant flere ansatte ved at bygg 6B mangler dataprosjektører i undervisningsrommene. Det finnes ikke elektronisk kart over undervisningsrommene på Dragvoll, kart fra gamle forelesningskataloger tas jevnlig i bruk for å finne frem. Vurdering av administrativ støtte. Støtten fra fakultetet. For eksempel har vi mast i over ett år om hvordan det skal foretas suppleringsopptak på den 5-årige integrerte masteren, men fremdeles er det slik at når vi tar kontakt er svaret at det skal undersøkes. 7. Styringskvalitet Vurderer ledelse av studieprogram drift og videreutvikling Dette fungerer godt.

8 8 av 8 Vurdere studentdeltagelse i utvalg og råd Det er et utvalg ved instituttet, kalt Kontaktutvalget, med studentrepresentanter fra hvert studieprogram som instituttet gir (med unntak av årsstudiet og PhD). Disse fem studentene inkluderer instituttillitsvalgt på bachelor- og master. Klare ansvarsforhold knyttet til kvalitetssikring Ja, det er beskrevet i Kvalitetssikringssystemet. Klare og godt kjente kvalitetssikringsrutiner Ja, det er beskrevet i Kvalitetssikringssystemet. Oppfølging av resultat fra referansegrupper Ja, det gjøres som oftest av faglærer Med vennlig hilsen Torberg Falch Instituttleder Øystein Røkke Kontorsjef