Statistisk årbok for SVT-fakultetet 2007

Transkript

1 Statistisk årbok 2007 Statistisk årbok 2007 Statistisk årbok for SVT-fakultetet 2007 Statistikkgrunnlag for kvalitetssikring av studiene ved SVT-fakultetet Trondheim, januar 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t

2 Statistisk årbok for SVT-fakultetet 2007 Statistikkgrunnlag for kvalitetssikring av studiene ved SVT-fakultetet NTNU, SVT-fakultetet Dragvoll, Bygg 1, Nivå 4, 7491 Trondheim Telefon: , Faks: E-post: 1

3 Forord Dette dokumentet gir statistiske oversikter innen studieområdet ved SVT-fakultetet, og er i stor grad utviklet med tanke på kvalitetssikringsrunden som gjennomføres hvert år ved fakultetet. Oversiktene vil også bli brukt i andre sammenhenger, som studieplanarbeid, dimensjoneringsdiskusjoner, studieveiledning, analyser, etc. Dette er et sentralt dokument for virksomhetsstyringen ved fakultetet og sånn sett et produkt av SESAP-prosjektet. Det er første gang fakultetet samler studierelatert statistikk i ett dokument. Vi har valgt å kalle dokumentet Statistisk årbok, fordi betegnelsen årbok signaliserer at den skal komme hvert år. Dokumentet skal være gjenkjennelig fra år til år, med samme struktur og inndeling, slik at brukerne av årboka lett finner ønskede oppdateringer. Eventuelt kan nye oversikter presenteres hvis vi finner det hensiktsmessig. Strukturen i årboka følger de sju dimensjonene i studiekvalitetsarbeidet ved fakultetet: Inntakskvalitet, undervisningskvalitet, programkvalitet, resultatkvalitet, samfunnsrelevans, rammekvalitet og styringskvalitet. 1 I tillegg inkluderes to andre sentrale områder innenfor studievirksomheten: Internasjonalisering og etter- og videreutdanning. Årboka inneholder i alt åtte kapitler. Det første kapittelet presenterer de sju dimensjonene, samt formål, kilder og struktur. Deretter kommer egne kapitler for hver av dimensjonene, med unntak av undervisningskvalitet og rammekvalitet. Når det gjelder kapitlet om styringskvalitet, innholder dette kun data knyttet til opptaksprosessen for de ulike studiene. For disse dimensjonene er det foreløpig ikke relevante data å presentere. Her er det derfor viktig utviklingsarbeid som må gjøres i årene framover. Årboka benytter ulike kilder. Felles studieadministrativt system (FS) og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), er de to viktigste. I tillegg benyttes Kandidatundersøkelsen 2002 for NTNU og rapportering foretatt av administrasjonen ved SVT-fakultetet og Internasjonal seksjon (IS). Kapitlene inneholder både figurer og tabeller, og tallgrunnlaget for disse finnes i appendiks bak i Årboka. Mange av tabellene er også oppsummeringer av mer detaljert informasjon som finnes i appendiks, for eksempel tabeller som viser resultatene for ulike studieprogram. 1 Se artikkelen Læringsmål for studieprogram fakultetets Årsrapport 2007, s

4 Årboka er utviklet og skrevet av rådgiver Geir Ivar Andreassen, fellesadministrasjonen ved SVT-fakultetet. Dette er viktig utviklingsarbeid både i forhold til studiekvalitet og virksomhetsstyring mer generelt! Årboka inneholder sikkert enkelte feil og mangler. Bruk Årboka og kom med forslag til forbedringer! Trondheim 18. januar 2009 Jan Morten Dyrstad dekanus 3

5 Innhold Kapittel 1: 1 Innledning Bakgrunn og formål Omfang Struktur Kilder og analysenivå. 22 Kapittel 2: 2 Inntakskvalitet Kilder og begrepsavklaring Kilder Begrepsavklaring Nøkkeltall for SVT-fakultetet Primærsøkere per ved Samordnet opptak Ett-årige studier Tre-årige studier Fem-årige studier Primærsøkere per ved to-årige masterprogrammer Søkere per ved Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning Konkurransepoeng (Samordnet opptak) Karakterfordeling (to-årige masterprogrammer) 27 Kapittel 3: 3 Programkvalitet Kilder, begrepsavklaring og problemstillinger Kilder Begrepsavklaring Problemstillinger knyttet frafall og fullføring Forklaring av tabeller Nøkkeltall Tre-årige bachelorprogrammer To-årige masterprogrammer Fem-årige programmer Ett-årige programmer Andre problemstillinger.. 35 Kapittel 4: 4 Resultatkvalitet Kilder og begrepsavklaring Kilder Begrepsavklaring Nøkkeltall Karakterer

6 Klager Klagefrekvens Resultat av klaging...41 Kappittel 5: 5 Samfunnsrelevans Kilder Begrepsavklaring Resultater 42 Kapittel 6: 6 Styringskvalitet 6.1 Kilder og begrepsavklaring Kilder Begrepsavklaring Nøkkeltall for SVT-fakultetet Samordnet opptak Ett-årige studier Tre-årige studier Fem-årige studier To-årige masterprogrammer Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning.. 49 Kapittel 8: 7 Internasjonalisering Kilder og begrepsavklaring Kilder Begrepsavklaring Nøkkeltall for SVT-fakultetet Innreisende/utreisende utvekslingsstudenter Internasjonale mastergrader og doktorgradsstudier 54 Kapittel 8: 8 Etter- og videreutdanning Kilder og begrepsavklaring Kilder Begrepsavklaring Nøkkeltall for SVT-fakultetet Kurs og årsenheter Master i organisasjon og ledelse (MOL) Karakterer og studiepoengproduksjon 58 5

7 Tabeller Kapittel 2: Tabell 2.1. Oversikt over karakterfordeling blant primærsøkere ved to-årige masterprogrammer, opptaket SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent Kapittel 4: Tabell 4.1. Klagefrekvens. SVT-fakultet NTNU. Antall og prosent 41 Kapittel 7: Tabell 7.1. Antall mastergradsstudenter og doktorgradskandidater rekruttert fra utlandet. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Kapittel 8: Tabell 8.1. Videreutdanningskurs etter fagenhet. SVT-fakultetet NTNU Antall 57 Tabell 8.2. Antall deltakere på programmet MOL etter kjønn og alder SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent.57 Tabell 8.3. Antall deltakere på programmet MOL etter fylke SVTfakultetet NTNU. Antall og prosent. 58 Figurer Kapittel 2: Figur 2.1. Primærsøkere per (Bachelor), SVT-fakultetet NTNU.. 25 Figur 2.2. Primærsøkere per (2-årig master), SVT-fakultetet NTNU 26 Figur 2.3. Konkurransepoeng (opptak 2007), SVT-fakultetet NTNU.. 27 Kapittel 3: Figur 3.1. Oversikt prosent aktive bachelorstudenter tatt opp 2006 (etter hver terminering), SVT-fakultetet NTNU 33 Figur 3.2. Oversikt prosent bachelorstudenter som har sluttet eller fått inndratt studieretten tatt opp 2006 (etter hver terminering), SVT-fakultetet NTNU Kapittel 4: Figur 4.1. Karakterfordeling 2004 (høstsemesteret), SVT-fakultetet NTNU Figur 4.2. Karakterfordeling 2005, SVT-fakultetet NTNU.. 38 Figur 4.3. Karakterfordeling 2006, SVT-fakultetet NTNU.. 39 Figur 4.4. Karakterfordeling 2007, SVT-fakultetet NTNU.. 40 Figur 4.5. Oversikt klage og retning, SVT-fakultetet NTNU Kapittel 6: Figur 6.1. Opptak Introduksjonsstudiet i psykologi , SVT-fakultetet NTNU Figur 6.2. Opptak 5-årige programmer , SVT-fakultetet NTNU 48 6

8 Figur 6.3. Opptak 2-årige masterprogrammer , SVT-fakultetet.. 49 Figur 6.4. Opptak Profesjonsstudiet i psykologi , SVT-fakultetet NTNU Figur 6.5. Opptak Praktisk-pedagogisk utdanning , SVT-fakultetet NTNU Kapittel 7: Figur 7.1. Antall utreisende og innreisende studenter , SVTfakultetet NTNU Kapittel 8: Figur 8.1. Andel EVU-årsenheter av total årsenhetsproduksjon , SVT-fakultetet NTNU 56 Tabeller i appendiks Kapittel 2: Tabell A.2.1. Oversikt over antall primærsøkere per ved SVT Fakultetet NTNU. Samordnet opptak Antall. 59 Tabell A.2.2 Oversikt over antall primærsøkere per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall Tabell A2.3. Oversikt over antall søkere per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk- pedagogisk utdanning Antall 60 Tabell A2.4. Oversikt over antall primærsøkere per ved SVT Fakultetet NTNU. Samornet opptak Antall Tabell A2.5. Oversikt over antall primærsøkere per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall Tabell A2.6. Oversikt over antall søkere per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning Antall.. 61 Tabell A2.7. Oversikt over antall primærsøkere per ved SVT Fakultetet NTNU. Samordnet opptak Antall.. 62 Tabell A2.8. Oversikt over antall primærsøkere per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall Tabell A2.9. Oversikt over antall søkere per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning Antall.. 63 Tabell A2.10. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall Tabell A2.11. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Introduksjonsstudium Psykologi Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall Tabell A2.12. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) 7

9 for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Geografi Årsstudium Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall.. 64 Tabell A2.13. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Samfunnskunnskap Årsstudium Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall Tabell A2.14. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Årsstudium Samfunnsøkonomi Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall Tabell A2.15. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Åpne emner samfunnsvitenskapelige fag Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall. 65 Tabell A2.16. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Geografi Samordnet opptak. SVTfakultetet NTNU. Antall Tabell A2.17. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Bevegelses- og idrettsvitenskap Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall. 65 Tabell A2.18. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Samfunns- og idrettsvitenskap Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall. 65 Tabell A2.19. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Pedagogikk Samordnet opptak. SVTfakultetet NTNU. Antall Tabell A2.20. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Psykologi Samordnet opptak. SVTfakultetet NTNU. Antall Tabell A2.21. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Sosialantropologi Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall.. 66 Tabell A2.22. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Sosiologi. SVT-fakultetet NTNU Samordnet opptak. Antall. 66 Tabell A2.23. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Statsvitenskap Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall.. 67 Tabell A2.24. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Samfunnsøkonomi Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall.. 67 Tabell A2.25. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Samfunnskunnskap Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall.. 67 Tabell A2.26. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Politisk økonomi Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall.. 67 Tabell A2.27. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Yrkesfaglærerutdanning Helse- og 8

10 sosialfag Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall.. 68 Tabell A2.28. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Yrkesfaglærerutdanning Restaurantog matfag Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall.. 68 Tabell A2.29. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Samfunnsøkonomi 5-årig Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall. 68 Tabell A2.30. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 IØT Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall Tabell A2.31. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Lærerutdanning med Geografi Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall.. 69 Tabell A2.32. Frekvensfordeling over søknadspoeng (ordinære og primære) for primærsøkere. Opptak høsten 2007 Lærerutdanning med Rådgivning Samordnet opptak. SVT-fakultetet NTNU. Antall Kapittel 3: Tabell A3.1. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved tre-årig bachelorprogram ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent. 70 Tabell A3.2. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved tre-årig bachelorprogram ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent..70 Tabell A3.3. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved tre-årig bachelorprogram ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent..71 Tabell A3.4. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved tre-årig bachelorprogram ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent. 71 Tabell A3.5. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved tre-årige bachelorprogram ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent. 72 Tabell A3.6. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved to-årige masterprogrammer ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent..72 Tabell A3.7. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved to-årige masterprogrammer ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent..73 Tabell A3.8. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved to-årige masterprogrammer ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent..73 Tabell A3.9. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved fem-årige programmer ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent Tabell A3.10. Oversikt gjennomstrømming blant studenter som startet ved 9

11 ett-årige programmer ved SVT-fakultetet NTNU i SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent Tabell A3.11. Antall studenter på to-årig masterprogrammer tatt opp SVT-fakultet NTNU. Situasjon per Antall og prosent. 74 Tabell A3.12. Antall studenter på to-årig masterprogrammer tatt opp SVT-fakultet NTNU. Situasjon per Antall og prosent. 75 Tabell A3.13. Antall studenter på to-årig masterprogrammer tatt opp SVT-fakultet NTNU. Situasjon per Antall og prosent. 75 Tabell A3.14. Oppnådd studiene på normert tid fordelt på kjønn blant masterstudentene. SVT-fakultetet NTNU Antall og andel 75 Tabell A3.15. Gjennomstrømning etter størrelse på oppgave 2003-kullet. SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent 76 Tabell A3.16. Gjennomstrømning etter størrelse på oppgave 2004-kullet. SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent.76 Tabell A3.17. Gjennomstrømning etter størrelse på oppgave 2005-kullet. SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent.76 Tabell A3.18. Antall emner meldt opp til eksamen høstsemesteret 2006 blant bachelorstudentene etter ulike resultatgrupperinger. SVT - fakultet NTNU. Antall og prosent..76 Tabell A3.19. Oversikt over produserte studiepoeng etter etter kjønn og studieprogram høstsemesteret SVT-fakultetet NTNU 2006-kullet bachelorprogram. Gjennomsnitt Tabel A3.20. Oversikt over oppnådde studiepoeng og frekvensfordeling høstsemesteret SVT-fakultetet NTNU 2006-kullet bachelorprogrammer. Antall og andel.. 77 Tabell A3.21. Gjennomsnittlig karakter blant masterstudentene etter gjennomføring som startet å studere 2003 og SVT-fakultetet NTNU. Gjennomsnitt og antall 77 Tabell A3.22. Sammenhengen mellom antall studiemåneder og karakterer blant masterstudentene som startet å studere 2003 og SVT-fakultetet NTNU. Pearsons`r Kapittel 4: Tabell A4.1. Karakterer fordelt etter institutt og studieprogram. SVT- Fakultetet NTNU Antall og prosent 78 Tabell A4.2. Karakterer fordelt etter nivå. SVT-Fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A4.3 Karakterer fordelt etter institutt og studieprogram. SVT- Fakultetet NTNU Antall og prosent 80 Tabell A4.4. Karakterer fordelt etter nivå. SVT-Fakultetet NTNU Antall og prosent.. 81 Tabell A4.5. Karakterer fordelt etter institutt og studieprogram. SVT- Fakultetet NTNU Antall og prosent 82 Tabell 4.6. Karakterer fordelt etter nivå. SVT-Fakultetet NTNU Antall og prosent.. 83 Tabell A4.7. Karakterer fordelt etter institutt og studieprogram. SVT- 10

12 Fakultetet NTNU Antall og prosent 84 Tabell A4.8. Karakterer fordelt etter nivå. SVT-Fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A4.9. Klage og retning. SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent. Tabell A4.10. Fordeling av klagebehandlingsutfall. SVT-fakultet NTNU. Antall.. 85 Tabell A4.11. Viser antall studenter som fikk endret karakter fra stryk til bestått etter klage, og antall studenter som fikk endret karakter fra bestått til stryk etter klage. SVT-fakultetet NTNU. Antall og prosent. 85 Kapittel 6: Tabell A.6.1. Oversikt over antall tilbud per ved SVT Fakultetet NTNU. Samordnet opptak Antall.. 86 Tabell A.6.2 Oversikt over antall tilbud per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall.86 Tabell A6.3. Oversikt over antall tilbud per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk- pedagogisk utdanning Antall 87 Tabell A6.4. Oversikt over antall tilbud per ved SVT Fakultetet NTNU. Samornet opptak Antall 87 Tabell A6.5. Oversikt over antall tilbud per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall 88 Tabell A6.6. Oversikt over antall tilbud per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning Antall 88 Tabell A6.7. Oversikt over antall tilbud per ved SVT Fakultetet NTNU. Samordnet opptak Antall Tabell A6.8. Oversikt over antall tilbud per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall 90 Tabell A6.9. Oversikt over antall tilbud per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning Antall.. 90 Tabell A Oversikt over antall ja-svar per ved SVT Fakultetet NTNU. Samordnet opptak Antall. 91 Tabell A Oversikt over antall ja-svar per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall 91 Tabell A6.12. Oversikt over antall ja-svar per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk- pedagogisk utdanning Antall.. 91 Tabell A6.13. Oversikt over antall ja-svar per ved SVT Fakultetet NTNU. Samornet opptak Antall 92 Tabell A6.14. Oversikt over antall ja-svar per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall 92 Tabell A6.15. Oversikt over antall ja-svar per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning Antall 93 Tabell A6.16. Oversikt over antall ja-svar per ved SVT Fakultetet 11

13 NTNU. Samordnet opptak Antall Tabell A6.17. Oversikt over antall ja-svar per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall 94 Tabell A6.18. Oversikt over antall ja-svar per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning Antall 94 Tabell A6.19. Oversikt over antall nei-svar ved SVT Fakultetet NTNU. Samordnet opptak Antall Tabell A6.20. Oversikt over antall nei-svar ved SVT Fakultetet NTNU. 2-årige masterprogram Antall 96 Tabell A6.21. Oversikt over antall nei-svar ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk- pedagogisk utdanning Antall. 96 Tabell A Oversikt over antall møtt per ved SVT Fakultetet NTNU. Samordnet opptak Antall.. 97 Tabell A Oversikt over antall møtt per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall 97 Tabell A6.24. Oversikt over antall møtt per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk- pedagogisk utdanning Antall.. 97 Tabell A6.25. Oversikt over antall møtt per ved SVT Fakultetet NTNU. Samornet opptak Antall 98 Tabell A6.26. Oversikt over antall møtt per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall 98 Tabell A6.27. Oversikt over antall møtt per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning Antall 99 Tabell A6.28. Oversikt over antall møtt per ved SVT Fakultetet NTNU. Samordnet opptak Antall 99 Tabell A6.29. Oversikt over antall møtt per ved SVT Fakultetet NTNU. To-årige masterprogram Antall 100 Tabell A6.30. Oversikt over antall møtt per ved SVT Fakultetet NTNU. Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning Antall Tabell A6.31. Oppsummering av antall primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per. SVT-fakultetet NTNU Årsstudier Tabell A6.32. Oppsummering av antall primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per. SVT-fakultetet NTNU Introduksjonsstudiet i psykologi Tabell A6.33. Oppsummering av antall primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per. SVT-fakultetet NTNU Åpne emner i samfunnsvitenskapelige fag Tabell A6.34. Oppsummering av antall primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per. SVT-fakultetet NTNU Bachelorprogrammer Tabell A6.35. Oppsummering av antall primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per. SVT-fakultetet NTNU Yrkesfaglærerutdanning. 12

14 Tabell A6.36. Oppsummering av antall primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per. SVT-fakultetet NTNU fem-årige programmer Tabell A6.37. Oppsummering av antall primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per studieplass. SVT-fakultetet NTNU to-årige programmer Tabell A6.38. Oppsummering av antall primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per. SVT-fakultetet NTNU Profesjonsstudiet i psykologi Tabell A6.39. Oppsummering av antall primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per. SVT-fakultetet NTNU Praktisk-pedagogisk utdanning Kapittel 7: Tabell A7.1. Antall utreisende og innreisende studenter SVT-fakultetet NTNU. Antall Kapittel 8: Tabell A8.1. Andel EVU-årsenheter etter fagenhet. SVT-Fakultetet NTNU Tabell A8.2. Antall eksamener bestått/ikke-bestått etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 107 Tabell A8.3. Antall som møtte opp til en eller flere eksamener høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 107 Tabell A8.4 Antall som møtte opp til en eller flere beståtte eksamener høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 108 Tabell A8.5 Frekvensfordeling over karakterer etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent. 108 Tabell A8.6 Frekvensfordeling over studiepoengproduksjon etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent. 108 Tabell A8.7. Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet 108 Tabell A8.8. Antall eksamener bestått/ikke-bestått etter kjønn våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 109 Tabell A8.9. Antall som møtte opp til en eller flere eksamener våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 109 Tabell A8.10. Antall som møtte opp til en eller flere beståtte eksamener våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 109 Tabell A8.11. Frekvensfordeling over karakterer etter kjønn våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent. 110 Tabell A8.12. Frekvensfordeling over studiepoengproduksjon etter kjønn våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent. 110 Tabell A8.13. Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon etter kjønn våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet Tabell A8.14. Antall eksamener bestått/ikke-bestått etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 111 Tabell A8.15. Antall som møtte opp til en eller flere eksamener høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent

15 Tabell A8.16. Antall som møtte opp til en eller flere beståtte eksamener høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent Tabell A8.17. Frekvensfordeling over karakterer etter kjønn høsten SVTfakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent Tabell A8.18. Frekvensfordeling over studiepoengproduksjon etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 112 Tabell A8.19. Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet Tabell A8.20. Antall eksamener bestått/ikke-bestått etter kjønn våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent. 113 Tabell A8.21. Antall som møtte opp til en eller flere eksamener våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent. 113 Tabell A8.22. Antall som møtte opp til en eller flere beståtte eksamener våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 113 Tabell A8.23. Frekvensfordeling over karakterer etter kjønn våren SVTfakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 114 Tabell A8.24. Frekvensfordeling over studiepoengproduksjon etter kjønn våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet. Antall og prosent 114 Tabell A8.25. Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon etter kjønn våren SVT-fakultetet NTNU MOL-programmet 114 Tabell A8.26. Antall eksamener bestått/ikke-bestått etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU, studenter på MOL-programmet. Antall og prosent 115 Tabell A8.27. Antall som møtte opp til en eller flere eksamener høsten SVT-fakultetet NTNU, studenter på MOL-programmet. Antall og prosent 115 Tabell A8.28. Antall som møtte opp til en eller flere beståtte eksamener høsten SVT-fakultetet NTNU, studenter på MOL-programmet. Antall og prosent Tabell A8.29. Frekvensfordeling over karakterer etter kjønn høsten SVTfakultetet NTNU, studenter på MOL-programmet. Antall og prosent. 116 Tabell A8.30. Frekvensfordeling over studiepoengproduksjon etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU, studenter på MOL-programmet. Antall og prosent Tabell A8.31. Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon etter kjønn høsten SVT-fakultetet NTNU, studenter på MOL-programmet Figurer i appendiks Kapittel 6: Figur A6.1. Opptak Årsstudier 2007, SVT-fakultetet NTNU Figur A6.2. Opptak Samfunnskunnskap (Årsstudier) 2007, SVT-fakultetet NTNU Figur A6.3. Opptak Samfunnsøkonomi (Årsstudier) 2007, SVTfakultetet NTNU Figur A6.4. Opptak Geografi (Årsstudier) 2007, SVT-fakultetet NTNU 119 Figur A6.5. Opptak Åpne emner i samfunnsvitenskapelig fag , SVT-fakultetet NTNU. 119 Figur A6.6. Opptak Bachelorprogrammer , SVT-fakultetet NTNU

16 Figur A6.7. Opptak Afrikastudier (Bachelor) 2006, SVT-fakultetet NTNU 120 Figur A6.8. Opptak Geografi (Bachelor) , SVT-fakultetet NTNU. 121 Figur A6.9. Opptak Pedagogikk (Bachelor) , SVT-fakultetet NTNU 121 Figur A6.10. Opptak Politisk økonomi (Bachelor) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.11. Opptak Psykologi (Bachelor) 2006, SVT-fakultetet NTNU Figur A6.12. Opptak Samfunnskunnskap (Bachelor) , SVTfakultetet NTNU Figur A6.13. Opptak Sosialantropologi (Bachelor) , SVTfakultetet NTNU Figur A6.14. Opptak Sosiologi (Bachelor) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.15. Opptak Statsvitenskap (Bachelor) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.16. Opptak Idretts- og bevegelsesvitenskap (Bachelor) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.17. Opptak Samfunnsøkonomi (Bachelor) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.18. Opptak Samfunns- og idrettsvitenskap (Bachelor) 2007, SVTfakultetet NTNU Figur A6.19. Opptak Bevegelses- og idrettsvitenskap (Bachelor) 2007, SVTfakultetet NTNU Figur A6.20. Opptak Yrkesfaglærerutdanning 2007, SVT-fakultetet NTNU. 127 Figur A6.21. Opptak Bygg- og anleggsteknikk (Yrkesfaglærerutdanning) 2007, SVT-fakultetet NTNU Figur A6.22. Opptak Helse- og sosialfag (Yrkesfaglærerutdanning) 2007, SVT-fakultetet NTNU Figur A6.23. Opptak Restaurant- og matfag (Yrkesfaglærerutdanning) 2007, SVT-fakultetet NTNU Figur A6.24. Opptak IØT , SVT-fakultetet NTNU. 129 Figur A6.25. Opptak fem-årig Samfunnsøkonomi , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.26. Opptak fem-årig lærerutdanning (rådgivning) , SVTfakultetet NTNU Figur A6.27. Opptak fem-årig lærerutdanning (geografi) , SVTfakultetet NTNU Figur A6.28. Opptak Bevegelsesvitenskap (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.29. Opptak Finansiell økonomi (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU 131 Figur A6.30. Opptak Geografi (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.31. Opptak Idrettsvitenskap (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU. 132 Figur A6.32. Opptak MKI (to-årige masterprogrammer) , SVTfakultetet NTNU 133 Figur A6.33. Opptak Pedagogikk - Førskolepedagogikk (to-årige 15

17 masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU. 133 Figur A6.34. Opptak Pedagogikk - Rådgivning (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.35. Opptak Pedagogikk - Spesialpedagogikk (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.36. Opptak Pedagogikk - Skoleutvikling (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.37. Opptak Psykologi - Helse, organisasjons- og Kommunikasjonspsykologi (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.38. Opptak Psykologi - Sosial- og samfunnspsykologi (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.39. Opptak Psykologi - Kognitiv- og biologisk psykologi (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU. 136 Figur A6.40. Opptak Samfunnsøkonomi (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.41. Opptak Sosialantropologi (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.42. Opptak Sosiologi (to-årige masterprogrammer) , SVTfakultetet NTNU Figur A6.43. Opptak Statsvitenskap (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.44. Opptak Afrikastudier (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU. 139 Figur A6.45. Opptak Fagdidatikk - Samfunnsfag (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.46. Opptak Fagdidatikk - Naturfag (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU 140 Figur A6.47. Opptak Funksjonshemming og samfunn (to-årige masterprogrammer) 2007, SVT-fakultetet NTNU Figur A6.48. Opptak Helsevitenskap (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU Figur A6.49. Opptak Sosial arbeid (to-årige masterprogrammer) , SVT-fakultetet NTNU

18 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Hvert år gjennomføres en systematisk gjennomgang av studiene ved fakultetet, ofte omtalt som kvalitetssikringsrunden. Sammen med enhetene gjennomgår fakultetets studieadministrasjon i denne runden ulike forhold og faktorer som kan ha innvirkning på kvaliteten i studievirksomheten. Viktige temaer vil være: Gjennomstrømming, studentrekruttering, evaluering og karaktersetting, etter- og videreutdanning, internasjonalisering etc. Resultatene fra kvalitetssikringsrunden presenteres i fakultetets årsrapport for kvalitetssikring av studietilbudene. Som en viktig del av dette arbeidet benyttes statistiske oversikter som skal bistå enhetene med relevant empiri som gir grunnlag for analyser og vurdering av tiltak. 2 Administrasjonen og enhetene har behov for oversikter som gjør det mulig å sammenlikne utviklingen i programmene over tid og med hverandre. Det forutsetter at tallmaterialet er sammenliknbart (tidsserier), og at indikatorene operasjonaliseres likt fra år til år. Hovedmålet til Årboka er derfor å: Presentere tabeller og figurerer over ulike områder innenfor studieområdet i den årlige kvalitetssikringsrunden ved fakultetet. Dokumentet skal være gjenkjennelig i form og innhold fra år til år. Videre har Årboka til hensikt å: Vise nøkkeltall 3 for ulike områder innenfor studievirksomheten ved SVT-fakultetet, hovedsakelig på bachelor- og masternivå, og innen våre profesjonsutdanninger. Drøfte indikatorene med hensyn til problemstillinger, datakvalitet og operasjonalisering. En slik gjennomgang vil variere etter behov, avhengig av kilde og indikator. Årbok referer til at den skal komme ut på årlig basis med de samme kapittelinndelinger, figurer og tabeller. Endringer vil først og fremst skyldes oppdateringer av tabeller og figurer, eventuelt nye når det viser seg å være behov for det. Det kan også bli aktuelt å gå mer i dybden på enkelte av statistikkene, men poenget er at brukerne av årboka enkelt skal kunne finne oversikter. Enkelte oversikter vil ikke bli oppdatert. Det har sammenheng med at oversiktene ble laget i forbindelse med en bestilling, og at vi ikke ser det som hensiktsmessig å lage disse tabellene på årlig basis. Dette gjelder enkelte problemstillinger innenfor gjennomstrømming. Dessuten vil endringer i kildene fra år til år påvirke muligheten til å lage tidsserier. 2 Se rapport Rapport - Kvalitetssikring av studiene ved SVT-fakultetet 2007 for mer informasjon. 3 Oversiktene er blitt laget på grunnlag av bestillinger fra fakultetsledelsen, ansatte ved instituttene eller fakultetsadministrasjonen, eller i sammenheng med tabeller som trengs i årsrapporten for fakultetet eller rapporter om studiekvalitet. 17

19 1.2 Omfang Valg av statistikker som skal inngå i Årboka baserer seg på følgende syv dimensjoner (jfr. Studiekvalitetsutvalget (1990) og Norgesnettrådet (1999)) innenfor lærings- og undervisningsprosesser: Inntakskvalitet, undervisningskvalitet, programkvalitet, resultatkvalitet, samfunnsrelevans, rammekvalitet og styringskvalitet. I tillegg er det hensiktsmessig å inkludere ytterligere to sentrale områder innenfor studievirksomheten: Internasjonalisering og Etter- og videreutdanning. Inntakskvalitet: Omfatter rekrutteringen til utdanning, studentenes forutsetninger og forkunnskaper. Det er to forhold som er viktige i forbindelse med rekruttering: Antall studenter som søker, og det faglige nivået på søkerne til studieprogrammene. Det første punktet omhandler antall søkere som har et av programmene til SVT-fakultetet som førsteprioritet. Dette blir målt opp mot antall er de ulike programmene. Historikken viser om studieprogrammene blir mer eller mindre populære over tid, og hvilke program som er mest populære. Det faglige nivået til studentene som søker til studieprogrammene er en viktig dimensjon ved rekruttering. Det faglige nivået kan måles ved forkunnskapene og forutsetningene hos studentene. Problemet med denne innfallsvinkelen er at det er vanskelig å finne data og lage oversikter over forkunnskapene til studentene. I årsrapporten til UiO om studiekvalitet 2005/2006, antar man at økt søking til studieprogrammene de senere år har ført til større konkurranse blant studentene, som igjen har at gjort at universitetet rekrutterer bedre studenter på mange områder. Årboka konsentrerer seg om antall studenter som søker til studier ved fakultetet. Oversiktene viser antall primærsøkere/søkere per, antall søkere på masterprogrammene som innfridde C-kravet og oversikter over konkurransepoeng. Undervisningskvalitet: Omfatter kvaliteten på undervisning og veiledning slik at læringsutbyttet blir best mulig for studentene. På universitets- og høgskolenivå er det forventet at studentene tar ansvar for egen læring. Universitetets utfordringer knyttet til denne forventningen ble forsterket på 1990-tallet med den sterke veksten i søkingen til universiteter og høgskoler, noe som har gitt et meget stort antall studenter. Samtidig kan innhenting av informasjon fra en rekke nye informasjonskilder ha gjort studentene mer uavhengige av undervisningskreftene på lærestedene. På den annen side fortsetter undervisningen å være kjernen i formidling av det faglige innholdet og overføring av holdninger ( dannelseselementet ) til studentene. Studentene vil alltid være avhengige av formidling i forbindelse med problematisering av hva kunnskap er, hvordan den innhentes og bearbeides. 18

20 Dette forutsetter at det vitenskapelige personalet har kunnskap og innsikt i sitt fagfelt. Det forventes også at de som underviser behersker formidlingen av faglig innsikt og kan overføre kunnskapen til studentene. Derfor blir evnen til å utføre undervisning og veilede studentene en nøkkelfaktor for læringsutbyttet. Under dette punktet er det i dag vanskelig å finne gode indikatorer og kilder som kan si noe om hvordan vitenskapelige ansatte utfører formidlingsrollen (undervisning og veiledning). Programkvalitet: Omfatter kvalitet i studieplanen (både programplan og emnebeskrivelser) og organisering av læringsarbeidet. Studieplanen virker som en arbeidskontrakt mellom student og læringssted. Studieplanen beskriver de faglige mål for studiene (læringsmål) og er retningsgivende for studentens arbeid med lærestoffet. De faglige målene er avgjørende for den avsluttende vurdering av studenten og angir hvilken sluttkompetanse studentene skal oppnå. I tillegg sier studieplanen noe om arbeidsformer, arbeidskrav til studentene og eksamensordning. Undervisningen kan organiseres på ulike måter, både ved forelesninger og ved undervisning i mindre grupper, prosjekter og problemløsning. Selve vurderingen av studentene kan variere fra skriftlig eksamen eller oppgaveinnlevering til muntlig utspørring. Fakultetet er helt i starten av en prosess med å utvikle nye og bedre læringsmål for studiene, og det er fortsatt et stykke igjen før vi har tallmateriale som måler om studentene klarer å oppnå de ulike kravene i studiet. For fremtiden vil det også ligge en utfordring i hvordan disse indikatorene skal operasjonaliseres. Når det gjelder indikatorer på organisering av arbeidet, er studiemengde en umulig masse å måle, og det samme gjelder riktig undervisningsmengde. Det som imidlertid er mulig å si noe om er i hvilken grad fakultetet klarer å få studentene gjennom studiene sine. Gjennomstrømming kan brukes som en indikator på organisering av læringsarbeidet, og her har vi oversikter over frafall og fullføring, både for bachelor-, master- og fem-årige programmer. Gjennomstrømming følger studentene over et tidsrom, fra starten til slutten av studieprogrammet. Problemstillingene knyttet til gjennomstrømming vil variere mellom studienivåene. I hovedsak vil fokuset på bachelornivå være frafall, mens på master- og profesjonsnivå måler vi fullføring. Resultatkvalitet: Omfatter studentenes læringsutbytte, personlig utvikling og gjennomføring i forhold til studieplanenes mål. Resultatkvalitet uttrykkes ved eksamener. Det skjer ved at resultatet av eksamen indikerer grad av måloppnåelse i studiet. Det er to forhold ved denne tilnærmingen 19

21 som er problematisk. For det første vil eksamensresultatene bare gi grunnlag for å vurdere om noe er godt eller svakt, og ikke si noe om hvilke sider ved studiene som har gitt de utslagene som registreres. Det betyr at vi ikke vet hva som bør forbedres eller fastholdes i undervisningsopplegget. Dernest er det ikke direkte sammenheng mellom studieresultat og studiekvalitet. Forhold som kan påvirke eksamensresultater, er nivået til studentene ved rekruttering (forkunnskaper) og ulik vurdering av kriterier i eksamensevalueringa. Det er også sannsynlig at ulike eksamensformer påvirker resultatet. Oversikter over karakterer gir en pekepinn om hvor mange studenter som klarer å ta et fag, og hvor mange som stryker i løpet av et år. Oversiktene gir også informasjon om hvilke karakterer som blir hyppigst brukt og om frekvensfordelingen av karakter varierer mellom studieprogrammene. Resultatene fra ny sensur (klager) gir informasjon om hvor mange som klager på sensur i løpet av et semester og hvor mange som får dårligere/bedre eller uendret karakter. Den gir også informasjon om hvor mye bedre eller dårligere karakteren blir hvis den endres. Samfunnsrelevans: Med samfunnsrelevans menes om kunnskapen som studentene oppnår i løpet av studiet sitt er relevant for det yrkeslivet de utdanner seg til. Det er blitt gjennomført studentundersøkelser på NTNU, som spør kandidatene om studieprogrammet har gitt dem nødvendig faglig bakgrunn for jobben, og om de tror arbeidsgivere setter pris på den utdanningen de har fra universitetet. I dette tilfellet er det tilgjengelige tall fra Kandidatundersøkelsen Rammekvalitet: Omfatter kvaliteten på det helhetlige læringsmiljøet, både på materielle og ikke-materielle ressurser. Organiseringen av studiene er delt mellom materielle og ikke-materielle forhold. De materielle forholdene omhandler ressurser som IT-utstyr, bibliotek, PC-utstyr, eller ytre sider ved studiesituasjonen som finansiering, boforhold og kantineforhold. Enkelte fag er mer avhengig av ressurser enn andre, men det er antatt at disse forutsetningene påvirker læringsutbyttet i stor grad. Når det gjelder de ikke-materielle forholdene, dreier det seg om organisering og kompetanse. Effektiv ledelse er en forutsetning for god tilrettelegging for læring og trivsel blant studentene. Det samme gjelder det faglige nivået til faglærere og evnen til å undervise og veilede studentene. Det er vanskelig å finne gode indikatorer som er operasjonaliserbare under dette punktet i dag, men det bør være en ambisjon å etablere data også på dette området Styringskvalitet: Omfatter i denne sammenheng fakultetets/ntnus evne til å styrke kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av egen virksomhet innen studieområdet. 20

22 Med styringskvalitet forstås: Administrativ støtte, herunder dokumentasjon, statistikk for vurdering av målsettinger og tiltak for måloppnåelse (jamfør Statistisk årbok for SVT som en del av dette). Ledelse og styring på de ulike studieområdene (Hvordan behandles studieplanrevisjonene, pensumlitteratur, system for oppfølging av studentenes tilbakemeldinger? Har instituttet undervisningsledere? Brukes studieutvalg og instituttråd?). Medvirkning (Hvordan sikres studentenes medvirkning i studiesaker? Hvordan trekkes staben med i kvalitetssikringsprosessen?). Internasjonalisering Internasjonalisering omfatter i hovedsak oversikt over antall utreisende og innreisende studenter ved fakultetet. I tillegg er det mulig å vise antall utenlandske studenter på de internasjonale programmene. Etter- og videreutdanning Oversikter over etter- og videreutdanning gir en pekepinn på hvor mange fag fakultetet tilbyr til personer som ønsker å ta emner for å øke kompetansen. Oversikter på dette området gir også informasjon om hvor mange som deltar på kurs, som møter opp til eksamen, og som dermed produserer studiepoeng. 1.3 Struktur Årbokas struktur baserer seg på hovedpunktene fra forrige avsnitt, og er oppsummert på neste side. Det betyr at kapitlene får navn etter de ulike statistikkområdene, med unntak av to: Undervisningskvalitet og rammekvalitet. Det er vanskelig å finne statistikker som passer inn under disse to områdene, og de er derfor utelatt fra Årboka. Kapitlene inneholder en del som tar for seg kilder, begrepsavklaringer eller ulike problemstillinger knyttet til statistikkområdet, en del som oppsummerer de overordnede resultatene, samt en del som går igjennom resultatene for de ulike statistikkområdene. Denne strukturen varierer noe avhengig av behovet for avklaring. Tilnærmingen er deskriptiv ved at Årboka beskriver endringer for de enkelte studieprogrammene fra år til år. Hvis endringen skyldes brudd i statistikken, 4 er det påpekt, da det påvirker sammenlikningsgrunnlaget. Årboka vurderer ikke kvaliteten til studieprogrammene ved uttrykk som tilfredsstillende, svakt, godt, etc. Formålet er som nevnt å presentere statistikk som skal brukes til vurderinger og analyser av ulike sider ved kvalitetssikringsarbeidet over tid. 4 Et brudd betyr at kilden ikke eksisterer mer eller at innholdet i kilden er vesentlig endret. 21

23 Kvalitetsområde Inntakskvalitet: Undervisningskvalitet: Programkvalitet: Resultatkvalitet: Samfunnsrelevans: Rammekvalitet: Styringskvalitet: Oversikter Primærsøkere per Konkurransepoeng C-kravet Gjennomstrømming Karakterer Klager Faglig bakgrunn Arbeidsgivers vurdering Tilbud om Ja-svar Nei svar Møtt I tillegg inkluderes Internasjonalisering og Etter- og videreutdanning. Internasjonalisering: Etter- og videreutdanning: Utreisende/innreisende Utenlandske studenter (to-årige internasjonale masterprogrammer) Fagtilbud Kurs Eksamen Studiepoeng 1.4 Kilder og analysenivå Kildene er hovedsakelig Felles studieadministrativt system (FS) og Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). I tillegg benyttes Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU og rapportering gjort ved administrasjonen ved SVT-fakultetet og Internasjonal seksjon (IS). Felles for kildene er at tallmaterialet er hentet på individnivå, men for fremstillingsformål er de aggregert på studieprogrammer eller på enhetsnivå. Analysenivået er i hovedsak studieprogramnivå, men i enkelte sammenhenger er det lagt på fakultetsnivå. 22

24 2 Inntakskvalitet Kapittel 2 skiller mellom kilder og begrepsavklaring (2.1), nøkkeltall (2.2), primærsøkere per ved Samordnet opptak (2.3), primærsøkere per ved to-årige masterprogrammer (2.4), søkere per ved Profesjonsstudiet i psykologi og Praktisk-pedagogisk utdanning (2.5), konkurransepoeng ved Samordnet opptak (2.6) og karakterfordelingen blant søkere på to-årige masterprogrammer (2.7). 2.1 Kilder og begrepsavklaring Kilder Kilden til data er FS 5 og interne vedtak ved NTNU. I FS benyttes ulike rapporter på antall søkere med førsteprioritet, masterstudenter som oppfyller C-kravet og konkurransepoeng. Interne styrevedtak ved NTNU (rammefordelingen) gir oversikt over antall er som ble fordelt på ulike studieprogram Begrepsavklaring Primærsøkere/søkere per : Primærsøkere refererer til antall søkere som hadde et gitt studieprogram som førstevalg ved Samordnet opptak. Søkeren behøver ikke ha tilfredstilt kravet om å være kvalifisert, det er nok at søkeren hadde studieprogrammet som førsteprioritet. I Årboka benyttes også begrepet i forbindelse med søking til studieprogram utenom Samordnet opptak, som for eksempel toårige masterprogrammer. Det er viktig å presisere at primærsøkere her uttrykker populariteten til programmene internt på fakultetet, og at oversiktene ikke kan sammenliknes med andre universiteter. En tredje gruppe er antall søkere til studieprogram uten alternativer, som profesjonsstudiet i psykologi og PPU (praktisk-pedagogisk utdanning). Her måler indikatoren antall søkere per og egner seg til å vise endring over tid. Konkurransepoeng: Konkurransepoeng er summen av karakterer og andre tilleggspoeng som gis ved alder, spesielle fag fra videregående skoler, kjønn, etc., når studentene søker på samordnet opptak. Et hovedskille går mellom ordinære og primære søknadspoeng. I primærvitnemålskvoten teller bare skolepoengene, mens i ordinærvitnemålskvoten blir tilleggspoeng for alder, militærtjeneste, kjønn, etc., inkludert. Bare personer som er 21 år eller yngre og som har gjennomført videregående skole på normert tid, oppnår primære konkurransepoeng. 5 FS-rapporter FS og FS

25 2.2 Nøkkeltall for SVT-fakultetet Primærsøkere/søkere per : Antall primærsøkere ved Samordnet opptak økte fra 1,59 i 2006 til 1,75 i Antall primærsøkere ved to-årige masterprogrammer økte fra 1,88 i 2005 til 2,33 i Profesjonsstudiet i psykologi hadde 16,85 søkere per i Primærsøkere per ved Samordnet opptak Dette avsnittet presenterer statistikk over antall primærsøkere ved Samordnet opptak. Enkelte resultater vises i figurer når hvor det er naturlig å sammenlikne programmene. Tallmaterialet finnes i appendikstabeller A2.1-A Ett-årige studier Årsstudier: I gjennomsnitt var antall primærsøkere per for årsstudier 1,72 i Høyest indikator hadde samfunnskunnskap med 2,83 primærsøkere per. For Samfunnsøkonomi var indikatoren 1,13 og for Geografi var indikatoren 1,2. Introduksjonsstudiet i psykologi: Antall primærsøkere per for Introduksjonsstudiet i psykologi har økt for hvert år siden 2005: 0,86 i 2005, 1,63 i 2006 og 2,08 i Det har sammenheng med at antall er er blitt redusert med 450 plasser i samme periode. I 2005 var det 601 søkere på 700 er, i 2006 var det 652 primærsøkere fordelt på 400 er, mens i 2008 sant antall søkere til 521 fordelt på 250 er. Åpne emner (samfunnsvitenskapelige fag): I 2006 tilbød åpne emner 129 er, som ble redusert til 100 i Samtidig søkte antall primærsøkere fra 194 i 2006 til 231 i Det gir en indikator på 1,5 i 2006 og 2,31 i Tre-årige studier Bachelor: Det er totalt 1,3 primærsøkere per 2006 og Samtidig er det store variasjoner mellom programmene. Høyest ligger Idretts- og bevegelsesvitenskap og Bevegelses- og idrettsvitenskap med henholdsvis 3,8 (2006) og 2,9 (2007) primærsøkere per. Til sammenlikning hadde for eksempel Sosiologi en indikator på 0,7 (2006), mens Geografi hadde en indikator på 0,8 i