Statistisk årbok for studievirksomheten ved SVTfakultetet

Transkript

1 Statistisk årbok for studievirksomheten ved SVTfakultetet 2009 Statistikkgrunnlag for kvalitetssikring av studiene ved SVT-fakultetet NTNU, SVT-fakultetet Dragvoll, Bygg 1, Nivå 4, 7491 Trondheim Telefon: , Faks: E-post: 1

2 2

3 Forord Denne rapporten presenterer statistikk for studievirksomheten ved SVT i tidsrommet Den er utformet med utgangspunkt i Statistisk årbok for SVT-fakultet 2007 og representerer en videreføring og oppdatering av statistikken presentert der. Statistikken er utarbeidet for å gi ett kvantitativt utgangspunkt for diskusjoner om kvalitetssikring, dimensjonering og virkemidler knyttet til studietilbudet ved SVT. Innholdsmessig er det endringer fra forrige utgave, noe er utelatt, nye indikatorer er introdusert. Begge rapportene deler dog en kjerne av statistikk som gjør det mulig å se utviklingen i studievirksomheten i et lengre tidsperspektiv enn denne utgaven tillater. En del av utelatelsene er en konsekvens av et ønske om å skille den statistiske årboka fra årsrapporten tematisk. Statistikk over internasjonalisering og etter- og videreutdanning er ofret som konsekvens av dette. Datamaterialet som presenteres i rapporten er hentet fra FS, DBH og samordna opptak. Det meste av statistikken er bearbeidet lokalt, mens noe er klippet fra offentlig tilgjengelig statistikk. Det er viktig at brukerne, på vegne av sine enheter, kjenner seg igjen i statistikken som presenteres her. Det er også viktig for utviklingen av denne rapporten av feil og mangler blir avslørt og korrigert. Statistikken skal være nyttig. Brukere som ønsker statistikk over andre områder eller indikatorer bes kontakte Ivar Pettersen (ivarp@svt.ntnu.no, tlf ). Trondheim 18. januar 2010 Jan Morten Dyrstad Dekanus 3

4 4

5 Statistisk årbok studievirksomheten ved SVT-fakultetet Innledning Inntakskvalitet Datagrunnlag Opptak og søknadsgrunnlag Generell utvikling årige bachelorstudier årige masterstudier årige masterprogram Årsstudier Opptaksgrunnlag Opptaksgrunnlag nasjonal opptaksmodell Opptaksgrunnlag 2-årige masterprogram Opptak profesjonsstudiet i psykologi Programkvalitet Datagrunnlag Gjennomstrømning bachelor Alternativ gjennomstrømningsstatistikk Rekruttering til mastergrad Gjennomstrømning 2-årige mastergradsstudier Gjennomstrømning 5-årige masterprogrammer Gjennomstrømning profesjonsstudiet i psykologi Uttak av grader Resultatkvalitet Datagrunnlag Karakterfordelinger Eksamensklager og begrunnelser. Utvikling og konsekvens Styringskvalitet Datagrunnlag Effekten av C-kravgaranti

6 Om overbooking av studieprogram Dimensjonering av studieprogram. Fra Primærsøker til møtende student Andel tilbud ja-svar og møtt Utviklingen i aggregert studiepoengproduksjon Spesialtema: om tverrfaglighet Innledning Datagrunnlag Empirisk framgangsmåte og avgrensninger Kryssproduksjon etter studenttilhørighet Tverrfaglighet store studieprogram Tverrfaglighet instituttnivå Appendiks Figurliste: Figur 1 Primærsøkere per studieplass gruppert etter type studieprogram. Kun kvalifiserte søkere Figur 2 Antall primærsøkere som andel av nivået i 2007, 2007= Figur 3 Primærsøkere per studieplass gruppert etter type studieprogram. Inkludert ikke-kvalifiserte søkere Figur 4 Kvalifiserte primærsøkere per studieplass BSV Figur 5 Kvalifiserte primærsøkere per studieplass. 2-årige masterprogrammer Figur 6 Kvalifiserte primærsøkere per studieplass. 5-årige masterprogram Figur 7 Kvalifiserte primærsøkere per studieplass. Årstudier Figur 8 Poengfordeling primærsøkere nasjonal opptaksmodell (NOM) høsten Figur 9 Søkergrunnlag primærsøkere, gruppert etter studieprogram. NOM-opptaket høsten Figur 10 Utviklingen i andel aktive studenter i 3-årige bachelorkull med start høsten Figur 11 Utviklingen i andel aktive i løpet av 1. år BSV-kullene Figur 12 Andel studenter som har fullført per høsten Gruppert etter opptakskull i 2-årige masterprogram Figur 13 Andel studenter som har fullført på normert tid. Gruppert etter opptakskull i 2-årige masterprogram Figur 14 Utvikling i karakterfordeling SVT totalt Figur 15 Utvikling i karakterfordeling masterstudier ved SVT Figur 16 Utvikling i karakterfordelig masteroppgaver SVT Figur 17 Karakterfordeling 2008 mellom enhetene ved SVT Figur 18 Andel møtt per studieplass i perioden Figur 19 Antall kvalifiserte primærsøkere etter studieprogramkategori og 2009 relativt til nivået i Figur 21 Fra primærsøker via tilbud, ja-svar til møtt. Etter studieprogramkategori Figur 22 Tverrfaglighetsindekser Figur 23 Indeks for utvalgte studieprogram ved NTNU Figur 24 Tverrfaglighetsindekser på instituttnivå

7 Tabelliste: Tabell 1 Opptakspoeng for marginalstudenten. Bachelorprogram og 5-årige masterprogram (NOMopptaket) Tabell 2 Opptaksgrunnlag 2-årig master fordelt på karakterene A, B og C Tabell 3 Opptaktsgrunnlag gjennomsnittlig 2-årig master. Sortert Tabell 4 Søkertall og opptaksgrenser for profesjonsstudiet i psykologi Tabell 5 Alternativ frafallsstatistikk BSV 2006-kullet Tabell 6 Alternativ frafallsstatistikk BSV 2007-kullet Tabell 7 Alternativ frafallsstatistikk dekomponert på instituttnivå BPOLØK 2006-kullet Tabell 8 Søkere til masterprogram 2009 fra BSV Tabell 9 Gjennomstrømning IØT Tabell 10 Gjennomstrømming ved profesjonsstudiet i psykologi Tabell 11 Antall mastergradsstudenter etter kull. Andel fullført per høst 2009 og på normert tid Tabell 12 Uttak av grader Tabell 13 Utvikling i antall klager og begrunnelser Tabell 14 Andel klager, begrunnelser og resultat av klagebehandling Tabell 15 Effekten av C-garanti. Antall møtt Tabell 16 Overbooking i studieprogramkategorier. Historisk og beregnet Tabell 17 Antall søkere, tilbud, ja-svar og møtt for opptaket høsten Tabell 18 Total studiepoengproduksjon instituttnivå SVT Tabell 19 Totalt antall studenter instituttnivå SVT Tabell 20 Total studiepoengproduksjon fakultetsnivå Tabell 21 Dokumentasjon tilrettelegging av produksjonsdata Tabell 22 Dokumentasjon tilrettelegging av studierettsdata Tabell 23 Total studiepoengproduksjon ved NTNU. Per fakultet i to dimensjoner Tabell 24 Kryssproduksjonsmatrise etter studenttilhørighet. Basert på produksjonen Tabell 25 Kryssproduksjonsmatrise etter studentenes programtilhørighet. Basert på produksjonen Tabell 26 Kryssmatrise studiepoengproduksjon etter instituttilhørighet Tabeller i appendiks: Appendiks tabell 1 Utviklingen i primærsøkere og studieplasser masterprogram Appendiks tabell 2 Utviklingen i primærsøkere og studieplasser årsstudier, bachelorstuder og yrkesfaglærerutdanning Appendiks tabell 3 Antall studieplasser fordelt på studieprogram master SVT Appendiks tabell 4 Antall studieplasser fordelt på studieprogram årsstudier og bachelor SVT Appendiks tabell 5 Antall primærsøkere fordelt på studieprogram master SVT Appendiks tabell 6 Antall primærsøkere fordelt på studieprogram bachelor og årsstudier SVT Appendiks tabell 7 Antall kvalifiserte primærsøkere fordelt på studieprogram masterprogram SVT Appendiks tabell 8 Antall kvalifiserte primærsøkere fordelt på studieprogram bachelor og årsstudier SVT

8 Appendiks tabell 9 Antall møtt på studieprogram masterprogram SVT Appendiks tabell 10 Antall møtt på studieprogram bachelor, årsstudier og yrkesfaglærerutdanning SVT Appendiks tabell 11 Antall tilbud på studieprogram masterprogram SVT Appendiks tabell 12 Antall tilbud på studieprogram bachelor og årsstudier SVT Appendiks tabell 13 Overbooking gruppert på studieprogramnivå. Masterprogram Appendiks tabell 14 Overbooking gruppert på studieprogramnivå. Årsstudier, bachelorprogram og 5- årige masterprogram Appendiks tabell 15 Andel primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per studieplass Appendiks tabell 16 Andel primærsøkere, tilbud, ja-svar og møtt per studieplass Appendiks tabell 17 Karakterfordelinger gruppert på institutt Appendiks tabell 18 Karakterfordelinger gruppert på institutt Appendiks tabell 19 Karakterfordelinger gruppert på institutt

9 1. Innledning Denne årsrapporten har som formål å dokumentere studievirksomheten ved SVT-fakultetet. Den inneholder indikatorer som beskriver ulike aspekter ved produksjon og kvalitet som har relevans for planlegging av kapasitet og sammensetning av studieporteføljen ved fakultetet. Indikatorene vil også fange opp generelle trekk ved studentpopulasjonen ved SVT som kan ha betydning for forventninger om framtidige resultat og potensielle virkemidler for å nå fakultetets målsetninger. Målsetningene er dokumentert årlig i rapporter fra fakultetet. I rapporten dokumenteres effekten av allerede iverksatte tiltak, spesielt innføringen av den såkalte C-garantien som er relevant for opptaket til enkelte masterprogram ved SVT. Garantien er utløst av lave søkertall til programmene. NTNU sentralt utvikler ett sett med indikatorer som skal fange opp forhold som oppfattes som viktige i forhold til universitetets langsiktige mål. Over tid vil vi i denne rapporten legge vekt på å utvikle måleindikatorer som er kompatible med NTNUs sentrale indikatorer og samtidig bidra til kunnskap om standardisering og datakvalitet. Standardisering er spesielt viktig for å få på plass et sammenlikningsgrunnlag mellom fakultetene og på lengre sikt mellom sammenliknbare studier ved andre institusjoner. I statistikken vil det være avvik mellom det som presenteres offisielt i databasen for høyere utdanning (DBH) og statistikken presentert her. Det er viktig å ha en klar forståelse av avvikene og i et lengre perspektiv vil dokumentasjon av avvikene være en funksjon for denne rapporten. Utvikling over tid er viktig i forhold til indikatorene som presenteres i denne rapporten. I den grad det er mulig vil relevante indikatorer presenteres som tidsserier der vi beskriver utviklingen over tid. Det gjør oss i stand til å vurdere om målsetningene er innen rekkevidde eller identifisere utfordringer som krever tiltak. I tillegg til å utvikle og presentere ett sett indikatorer skal denne rapporten inneholde en fordypning i et tema som har relevans enten for utvikling av indikatorer eller i form av alternative framstillinger av en gitt problemstilling. I denne rapporten vil det fokuseres på tverrfaglighet. Indekser for tverrfaglighet er utviklet og presenteres fakultetsvis, mellom ulike studieprogram og mellom institutt ved SVT. Framtidige utvidelser av denne rapporteringen kan bidra til større innsikt i forbindelse med utvikling og formulering av læringsmål for ulike grader og fordypninger. NTNU har i løpet av høsten 2009 gjennomført en omfattende kandidatundersøkelse i samarbeid med Rambøll. Undersøkelsen vil bidra til større forståelse av overgangen til arbeidsmarkedet og vurderinger av studentenes kompetanse etter endt utdanning. 9

10 10

11 2. Inntakskvalitet Opptaket til NTNUs studier administreres av samordnet opptak (SO) eller NTNU lokalt. Samordnet opptak er et nasjonalt organ som tar for seg opptaksprosessen for bachelorstudiene og de 5-årige mastergradsstudiene ved NTNU. De 2-årige mastergradsopptakene er administrert av NTNU lokalt. I praksis betyr dette at studenter som søker opptak til 2-årige master ved NTNU også kan ha søkt om opptak til mastergradsstudier ved andre institusjoner, uten at denne informasjonen er tilgjengelig. I dette kapittelet fokuseres det på i hovedsak på to aspekter ved opptaket. Det ene er antall primærsøkere per studieplass og det andre er opptaksgrunnlaget til studentene. Første indikator er avhengig av utviklingen i antall studieplasser ved NTNU, så forholdet mellom antall primærsøkere og antall studieplasser suppleres med utviklingen i antall primærsøkere til de ulike studiene. Denne rapporten introduserer et brudd i forhold til indikatorer for opptak til 2-årige masterstudier. Der tidligere statistikk har basert søkergrunnlaget på både kvalifiserte og ikke-kvalifiserte søkere vil denne rapporten legge mest vekt på kvalifiserte søkere. For å opprettholde et sammenligningsgrunnlag med forrige statistiske årbok (Statistisk årbok for SVT-fakultetet 2007) vil begge definisjoner bli presentert i denne rapporten. Årsaken til denne endringen er at statistikken fra samordna opptak ikke teller antall ikke-kvalifiserte primærsøkere. På denne måten bidrar endringen til en standardisering i forhold til målepraksisen i bachelorstudiene og de 5-årige masterprogrammene. Opptaksgrunnlaget som rapporteres er karakterpoeng ved søketidspunkt. Beregningen av poeng endrer seg over tid så utviklingen i kvaliteten på søkerne kan ikke sammenliknes fra år til år. Fra 2008 til 2009 skjedde det betydelige endringer i beregningene av poengene som danner grunnlaget for opptak. De ulike studieprogrammene kan fremdeles sammenliknes innbyrdes i en gitt tidsperiode. I forhold til tidligere statistikk vil denne rapporteringen i større grad fokusere på marginalstudentens opptaksgrunnlag. Marginalstudenten en den studenten med lavest poengsum som ble tatt opp til studieprogrammet. Datagrunnlag Opplysninger om antall primærsøkere er hentet fra rapporten FS Denne rapporten gir tall som er identiske med statistikken som samordna opptak opererer med. I forhold til enkelte styringsdokumenter brukt internt i SVT-administrasjonen er tallene som presenteres her mer oppdaterte. Vara- og suppleringstiltak gjør at tallene kan endre seg i løpet av vår og sommer. Tidligere opptakstall presentert var fra april, tallene som her presenteres er registrert etter at opptaksprosessen er avsluttet. Antall studieplasser er hentet fra interne styringsdokument ved SVT. Informasjon om opptakspoeng er hentet fra samordna opptak og FS. Samordna opptak rapporterer tall for marginalstudenten, mens opptakspoeng for internt opptak til 2-årige mastergrader er registrert i FS-rapport FS

12 Opptak og søknadsgrunnlag I figur 1 og figur 2 er utviklingen i hhv antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass og antall kvalifiserte primærsøkere illustrert. For detaljert oversikt på studieprogramnivå henvises det til tabellene i appendiks (se appendiks tabell 1 og appendiks tabell 2 for utvikling i studieplasser og primærsøkere på programnivå). Utviklingen i primærsøkere per studieplass avhenger av utviklingen i antall studieplasser så disse størrelsene må ses i sammenheng. I figur 3 illustreres utviklingen i antall primærsøkere per studieplass der også ikke-kvalifiserte søkere telles med. Denne figuren korresponderer definisjonsmessig med tilsvarende figur i Statistisk Årbok for Generell utvikling Totalt for alle studieprogram ved SVT er antall primærsøkere per plass 1,5 (2,1 inkludert søkere som ikke er kvalifiserte). Dette er identisk med søkertallene for høsten Søkertallene varier mellom de ulike studieprogramkategoriene fra 2,6 for de 5-årige masterprogrammene til 1,1 i yrkesfaglærerutdanningene. Den største reduksjonen er for 2- årige mastergrader i helse- og sosialfag. Reduksjonen har sammenheng med opprettelsen av et konkurrerende tilbud i helsevitenskap ved DMF. Det er verdt å merke seg at den 2-årige masteren i helsevitenskap, til tross for konkurransen, har 1,4 (2,0 inkludert søkere som ikke er kvalifiserte) primærsøkere per plass. Figur 1 Primærsøkere per studieplass gruppert etter type studieprogram. Kun kvalifiserte søkere Antall studieplasser ved SVT har økt med 8 prosent fra 2008 til Denne økningen er sammenfallende med økningen i antall kvalifiserte primærsøkere. Tar vi med søkere som ikke er kvalifiserte har økningen vært 10 prosent. Dette illustreres i figur 3 der vi observerer en økning i antall primærsøkere fra 2008 til 2009 for SVT totalt. Økningen i antall 12

13 studieplasser varierer mellom studieprogramkategoriene, se appendiks tabell 3 og appendiks tabell 4. De 5-årige masterprogrammene hadde en økning på 15 prosent der hele økningen drives av 30 ekstra studieplasser til industriell økonomi (en økning på 28 prosent). For de toårige masterprogrammene var økningen 16 prosent, mens antall studieplasser i 3-årige bachelorprogrammer var uforandret fra 2008 til Fra 2007 til 2009 har antall primærsøkere økt med nær 20 prosent. Økning i forhold til opptaket gjelder alle typer studieprogram bortsett fra 2-årig H/S master og yrkesfaglærerutdanningen. I forhold til opptaket i 2008 ser vi samme bilde med unntak av de 5-årige masterprogrammene der antall søkere per studieplass er redusert. Figur 2 Antall primærsøkere som andel av nivået i 2007, 2007=

14 Figur 3 Primærsøkere per studieplass gruppert etter type studieprogram. Inkludert ikke-kvalifiserte søkere årige bachelorstudier Utviklingen i søkertallene for de 3-årige bachelorprogrammene er illustrert i figur 4. BSV er gruppert etter fordypningsnivå. Vi ser at bachelor med fordypning i bevegelsesvitenskap har hatt flest søkere i perioden fordypninger i BSV har færre enn 1 primærsøker per plass i Dette gjelder sosiologi, sosialantropologi og geografi som også i 2007 og 2008 lå under 1 primærsøker per plass. Figur 4 Kvalifiserte primærsøkere per studieplass BSV Bevegelses- og idrettsvit: Psykologi: Samfunnsøkonomi: Samfunns- og idrettsvit. Afrikastudier: Statsvitenskap: Politisk økonomi: Pedagogikk: Series1 Series2 Series3 Sosiologi: Sosialantropologi: Geografi:

15 Vi observerer en betydelig økning over tid for enkelte fordypninger. Dette gjelder spesielt psykologi, samfunnsøkonomi og samfunns- og idrettsvitenskap. I 2007 hadde alle tre fordypning færre enn 1 primærsøker per plass. I opptaket for høsten 2009 hadde søkningen økt til ca 1,5 søkere per plass. 2-årige masterstudier For 7 av de 2-årige masterprogrammene i figur 5 er det innført en C-kravgaranti som sikrer alle søkere med minimum karakteren C i opptaksgrunnlaget plass. For programmene med garantien er antall studieplasser satt lik antall møtt (antall primærsøkere per studieplass satt lik 1). Programmene er merket CK i figuren. I kapittel 5 ser vi nærmere på utviklingen i antall primærsøkere i disse programmene. Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass er relativt stabil. Topp og bunn domineres av de samme studieprogrammene fra år til år. Vi observerer at programmene med C- kravgaranti i stor grad har opplevd lave søkertall. C-kravgaranti er et virkemiddel utløst av liten søkning til programmene. Av de 7 programmene som hadde færre enn 1 primærsøker per plass i 2008 har 4 av disse C-kravgaranti i

16 Figur 5 Kvalifiserte primærsøkere per studieplass. 2-årige masterprogrammer Psykologi - helse-, org og kom Pedagogikk - rådgivning Finansiell økonomi Helsevitenskap Bevegelsesvitenskap Statsvitenskap Sosialantropologi(CK) Pedagogikk - spesialpedagogikk (CK) Idrettsvitenskap Fagdidaktikk, estetiske fag Geografi Psykologi, sosial- og samfunnspsykologi (CK) Samfunnsøkonomi Funksjonshemming og samfunn Medier, kommunikasjon og Sosialt arbeid Fagdidaktikk, naturfag Voksne i læring Pedagogikk - førskolepedagogikk(ck) Fagdidaktikk, samfunnsfag Sosiologi (CK) Fagdidaktikk, fremmedspråk Afrikastudier Psykologi, kognitiv og biologisk psykologi (CK) Pedagogikk - utdanning og oppvekst (CK) Hovedinntrykket er at de fleste 2-årige masterprogrammene opplever en stabil rekruttering, men det noen program som skiller seg ut. Som vi allerede har vært inne på har DMF fått etablert et studieprogram innenfor klinisk helsevitenskap som kan konkurrere med SVTs eget program innenfor helsevitenskap. SVTs program har opplevd en reduksjon i antall primærsøkere per studieplass fra 2,7 til 1,4 fra 2008 til årige masterprogram De 5-årige masterprogrammene ved SVT har også en relativt stabil søkermasse fra år til år. Unntaket er masterprogrammet i industriell økonomi som har hatt en reduksjon fra 2008 til I den korte tidsserien i figuren ser vi imidlertid at 2008 var et år med spesielt høy søkning til programmet. I forhold til opptaket i 2007 er antall primærsøkere per studieplass 16

17 gått ned fra 3,4 til 3. Utviklingen forklares delvis av at industriell økonomi har blitt tilført 30 ekstra studieplasser fra Figur 6 Kvalifiserte primærsøkere per studieplass. 5-årige masterprogram Industriell økonomi Samfunnsøkonomi Lærer master i samfunnsfag Lærer master i geografi Figur 7 Kvalifiserte primærsøkere per studieplass. Årstudier Samfunnsøkonomi Samfunnskunnskap Intro.studiet i psykologi Geografi Emnestudier Årsstudier Årstudiene ved SVT hadde alle over 1,5 primærsøkere per studieplass ved opptaket høsten En del av endringene vi observerer fra år til år skyldes endringer i antall studieplasser fra år til år. For introduksjonsstudiet i psykologi observerer vi en sterk økning i antall søkere i løpet av de siste 3 årene. Dette studiet fikk tilført 20 ekstra studieplasser fra 2008 til

18 Opptaksgrunnlag Opptakspoeng er hentet fra FS for 2-årige masterstudier og fra samorda opptak for de andre studiene. Beregningen av opptakspoeng endret seg fra 2008 til Dette betyr at man ikke kan trekke konklusjoner om utviklingen i søkermassen fra 2008 til siste opptak. Endringene i poengbergningene fra 2009 kan oppsummeres slik: Skolepoeng - Karakterpoengene blir beregnet på grunnlag av alle karakterene i vitnemålet. Det vil ikke lenger bli beregnet middelverdi av fag med flere karakterer. - Fordypingspoeng vil ikke lenger bli gitt. Det gjelder også for søkere med utdanning fra Reform 94 og ordinger før Reform Realfagspoengene blir redusert fra 6 til 4. Det vil bli gitt 1 realfagspoeng for fagene matematikk R2 og fysikk 2 i Kunnskapsløftet, for 3MX og 3FY i Reform 94 og tilsvarende fag fra ordninger før Reform 94. Andre realfaglige fordypinger gir 0,5 poeng pr fag. Selv om det er mulig å ta realfag som ved summering gir mer enn 4 poeng, vil det være et tak på 4 realfagspoeng. - Alle programfag frå programområdet for realfag frå Kunnskapsløftet med minimum 140 årstimer vil gi realfagspoeng. Tilleggspoeng - For militær-/siviltjeneste eller folkehøgskole eller 60 studiepoeng/1 års høyere utdanning fra universitet eller høgskole vil tilleggspoengene bli reduserte frå 3 til 2. Spesielle krav til enkelt studieprogram Integrerte 5-årige lærarutdanningar (lektor- og adjunktprogram): - Fra og med opptaket til studieåret 2009/2010 blir det krav om minimum 35 skolepoeng og karakteren 3,0 i norsk og 3,0 i matematikk. For lærerutdanningene i realfag er det også krav om realfag slik som nå, men uten karakterkravet i matematikk over. Industriell økonomi: - Opptak forutsetter full fordypning i matematikk ved videregående med krav om karakteren 4 eller bedre. I tillegg kreves fysikk tilsvarende 2.klasse pensum ved videregående. 18

19 Yrkesfaglærerutdanningene: - I tillegg til de gjeldende kravene for de ulike yrkesfaglærerutdanningene, blir det stilt krav om autorisasjon ved opptak dersom det er krav om autorisasjon for å praktisere i yrket. Endringene i opptakssystemet reduserer uttellingen for tidligere høyere utdanning i forbindelse med opptak. I det tidligere systemet kunne en søker få godkjent opp til 8 ekstrapoeng for utdanning utover videregående skole. Fra og med 2009 er maksimal uttelling 2 poeng. Større vekt legges på vitnemål fra videregående skoler i og med at alle karakterer i vitnemålet teller i grunnlaget for søknaden. I praksis betyr dette at poengsummene i 2009-opptaket gjennomgående er lavere enn tilsvarende for 2007 og 2008, alt annet likt. Opptaksgrunnlag nasjonal opptaksmodell I figur 8 ser vi fordelingen av konkurranse- og primærpoeng blant søkermassen til SVT administrert av nasjonal opptaksmodell (NOM). Spriket mellom topp og bunn for konkurransepoeng er større enn for primærpoeng. Dette reflekterer ulik sammensetning aldersmessig og i forhold til godkjenning av tidligere utdanning. Figur 8 Poengfordeling primærsøkere nasjonal opptaksmodell (NOM) høsten Konkurransepoeng Primærpoeng Det er relativt stor sprik i opptaksgrunnlaget mellom studieprogrammene. I figur 9 har vi illustrert minimum, maksimum og gjennomsnittlig antall konkurransepoeng for primærsøkere, gruppert etter studieprogram. Det høyeste gjennomsnittsnivået observerer vi for industriell økonomi (MTIØT). Størst spredning ser vi at bachelorprogrammet i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) har, yrkesfagutdanningen (BYRK) har minst spredning. Tallene i figuren er basert på alle primærsøkere, der vi observerer at det er en seleksjon inn i ulike typer program etter konkurransepoeng. 19

20 I tabell 1 har vi rapportert poengsummene for marginalstudenten. Marginalstudenten er den studenten med lavest poengsum som ble tatt opp på et gitt studieprogram. Vi observerer at det er en klar sammenheng mellom poengsummen marginalstudenten ble tatt opp med og antall søkere per studieplass. I de 5-årige masterprogrammene rekrutterer MTIØT studentene med høyest poengsummer. I den andre enden av skalaen ligger lærerutdanningen i geografi. Figur 9 Søkergrunnlag primærsøkere, gruppert etter studieprogram. NOM-opptaket høsten 2009 ÅSØK BPOLØK BSV 60 ÅSAM BYRK Minimum ÅGEOG 0 EMNE/SV Snitt Maksimum PSYPROG MLGEOG MTIØT MLSAM MSØK/5 Årsstudiene rekrutterer i større grad studenter med høye poengsummer enn den 3-årige bachelorutdanningen. Marginalstudentenes gjennomsnittlige poengsummer for de studieprogramkategoriene er hhv 48,8 og 43,3 for årsstudier og bachelorstudier. Innenfor den 3-årige bachelorutdanningen er det store variasjoner. Fra 48,1 i bevegelses- og idrettsvitenskap til under 40 for geografi og sosialantropologi. 20

21 Tabell 1 Opptakspoeng for marginalstudenten. Bachelorprogram og 5-årige masterprogram (NOM-opptaket) Program MASTER 5-ÅRIG Ind. øk: Lærer master i geografi: Lærer master i samfunnsfag Samfunnsøkonomi: ÅRSSTUDIER Emnestudier i samfunnsvitenskap: Geografi Intro.studiet i psykologi: Samfunnskunnskap Samfunnsøkonomi BACHELOR 3-ÅRIG Afrikastudier: 42.4 Geografi: Pedagogikk: Politisk økonomi: Psykologi: Samfunns- og idrettsvit Samfunnskunnskap: 39.0 Samfunnsøkonomi: Sosialantropologi: Sosiologi: Statsvitenskap: Bevegelses- og idrettsvit: Totalt Opptaksgrunnlag 2-årige masterprogram Poenggrunnlaget for de 2-årige mastergradsstudiene er rapportert i tabell 2 og tabell 3. Tabellene er sortert fra høyeste til laveste opptaksgrunnlag. Tabell 2 inneholder en oversikt over opptaket gruppert etter gjennomsnittskarakterer, mens tabell 3 inneholder gjennomsnittlig opptakspoeng i tillegg til en markør for programmer med C-kravgaranti. Vi ser at masterprogrammene i fagdidaktikk dominerer i den øverste delen av tabellen. Programmene med C-kravgaranti er overrepresentert i nedre del av tabellen der 4 av de 5 programmene med lavest opptaksgrunnlag har denne garantien. De andre programmene med opptaksgaranti ligger spredt i rangeringen og 2 ligger på øvre halvdel av den sorterte tabellen. Toppen av tabellen domineres av masterprogrammene i fagdidaktikk. I enkelte av fordypningene har over 20 prosent av kandidatene karakteren A som opptaksgrunnlag. Dette kan skyldes at studentene er rekruttert fra høyskolesektoren med annen praksis for karaktersetting enn NTNU. 21

22 Tabell 2 Opptaksgrunnlag 2-årig master fordelt på karakterene A, B og C A B C Studieprogramnavn Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel Fagdidaktikk, studieretning fremmedspråk % 4 50 % 2 25 % Pedagogikk - fordypning utdanning og oppvekst % 7 39 % 7 39 % Fagdidaktikk, studieretning estetiske fag % 8 40 % 8 40 % Fagdidaktikk, studieretning samfunnsfag % 5 45 % 4 36 % Fagdidaktikk, studieretning naturfag % % 1 6 % Medier, kommunikasjon og informasjonstek % 7 37 % 9 47 % Statsvitenskap % % % Voksne i læring % 5 63 % 2 25 % Sosiologi % % % Samfunnsøkonomi % 9 38 % % Pedagogikk - fordypning rådgivning % % % Bevegelsesvitenskap % % % Pedagogikk - fordypning førskolepedagogikk % 8 47 % 8 47 % Psykologi - helse-, organisasjon og komm % % % Psykologi, sosial- og samfunnspsykologi % % % Sosialantropologi % % 9 29 % Finansiell økonomi % % % Pedagogikk - fordypning spesialpedagogikk % % % Geografi 28 0 % % % Idrettsvitenskap 19 0 % % 7 37 % Psykologi, kognitiv og biologisk psykologi 17 0 % % 6 35 % Totalt % % % 22

23 Tabell 3 Opptaktsgrunnlag gjennomsnittlig 2-årig master. Sortert Studieprogramnavn Totalt Menn Kvinner Antall C-garanti Fagdidaktikk, studieretning fremmedspråk Fagdidaktikk, studieretning naturfag Pedagogikk - fordypning utdanning og oppvekst Bevegelsesvitenskap Pedagogikk - fordypning rådgivning Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi Fagdidaktikk, studieretning estetiske fag Sosialantropologi Voksne i læring Finansiell økonomi Psykologi - helse-, organisasjon og komm Geografi Samfunnsøkonomi Psykologi, kognitiv og biologisk psykologi Statsvitenskap Fagdidaktikk, studieretning samfunnsfag Sosiologi Idrettsvitenskap Psykologi, sosial- og samfunnspsykologi Pedagogikk - fordypning førskolepedagogikk Pedagogikk - fordypning spesialpedagogikk Opptak profesjonsstudiet i psykologi Profesjonsstudiet i psykologi har opptak både høst og vår på 24 kandidater per semester. I tabell 4 er både søkertall og poenggrenser rapportert. I 2009 lå antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass på 8,5. Dette gjør studiet til det mest ettertraktede ved SVT. Dette reflekteres også i opptaksgrensene som ligger på 5 eller noe i underkant for våropptaket. Tabell 4 Søkertall og opptaksgrenser for profesjonsstudiet i psykologi HØST Antall søkere Antall kvalifiserte søkere Karaktergrense VÅR Antall søkere Antall kvalifiserte søkere Karaktergrense

24 24

25 3. Programkvalitet Det er mange dimensjoner som er relevante i forhold til måling av prestasjoner i studieprogram. I dette kapittelet skal vi se på ulike indikatorer for gjennomstrømning, studiepoengproduksjon og kandidatproduksjon. Gjennomstrømningen i studieprogram vil være forskjellig gitt at rekrutteringen til studieprogram er ulik, i tillegg til at studentenes formål med studiene varierer. Åpne program på lavere grad fungerer som første kontakt med høyere utdanning, som et springbrett inn i annen høyere utdanning, som rekruttering til mastergrad eller som en selvstendig grad med generisk kompetanse. Kandidatproduksjon er veldefinert i statistisk forstand, men kan ikke sammenliknes mellom program uten å forstå særpreg enten i forhold til kandidatene, krav til gjennomføring, opptaksgrunnlag eller registreringspraksis. I denne framstillingen legges liten eller ingen vekt på årsaker til forskjeller i gjennomstrømning. Det kan være åpenbare årsaker til forskjellene, men disse årsakene er ikke fokusert på i denne rapporteringen. Gjennomstrømningsstatistikken tar utgangspunkt i allerede etablerte rutiner for måling av aktive studenter samtidig som nye måter å illustrere frafall på presenteres (se Statistisk årbok fra 2009). Frafall kan studeres ut fra mer eller mindre strenge definisjoner og avgrensninger. Hva er viktig? Er det kulltilhørighet innenfor et studieprogram, tilhørighet til studieprogrammet eller lojalitet til institutt, fakultet eller universitet? Svaret avhenger av hvilket perspektiv man har i problemstillingen. I denne framstillingen vil flere slike perspektiver belyses. Resultatoppnåelsen innenfor bachelorgradene ved SVT kan ikke måles ved uttak av grad. Opptak til NTNUs masterprogram forutsetter ikke uttak av graden, men oppfyllelse av krav til fordypning og bredde. Bachelorstudiene ved NTNU representerer en selvstendig utdanning, men er vel så viktig i forhold til rekruttering til mastergradsstudier. Et mål på produksjon som presenteres i denne rapporten er derfor knyttet til intern rekruttering til mastergradsstudier. Hvor stor andel av mastergradsstudentene som tas opp høsten 2009 er rekruttert fra 2006-kullet i bachelorprogrammet BSV? Datagrunnlag I all hovedsak er alle data basert på enkeltrapporter fra FS eller fra sammenstillinger av data fra ulike FS-rapporter. Hovedkilden er data om studierett i periode (FS ), men i tillegg benyttes informasjon om uttak av grader fra FS , studiepoengproduksjon (FS ), emneopplysninger (FS ) og studieprogramtabell (FS ). Informasjonen som utnyttes i forhold til studieretter er studieprogramtilhørighet, kulltilhørighet, startår og når en eventuell inndragelse av studierett skjer. Dette er mest relevant i forhold til bachelor-studenter. Når det gjelder gjennomføring i masterprogram er studierettsinformasjon per program og kull koblet til uttak av grader. Gradfangst av bachelorgrader, i form av formell mulighet til å ta ut en bachelorgrad ved SVT basert på bredde- og fordypningskrav, praktiseres ikke ved SVT-fakultetet. Dette betyr at flere enn de 25

26 som er registrert som fullført i FS faktisk har fullført bachelorgraden. Uttak av bachelorgrad er som nevnt over ikke et krav til opptak til masterstudier ved SVT. Gjennomstrømning bachelor Statistikken over gjennomstrømning i bachelorprogram presenteres på to ulike måter. Først som en kronologisk oversikt over antall aktive studenter i studieprogrammene BSV, BPOLØK og BAFR. Utviklingen i antall aktive studenter tar utgangspunkt i ett bestemt kull fra 2006, men for å illustrere eventuelle forskjeller mellom kullene sammenliknes BSV-kullene fra 2006, 2007 og 2008 i perioden fra studiestart og et år fram i tid. Tidshorisonten begrenses naturlig av kullet fra Den andre framstillingen ser på utviklingen i total studiepoengproduksjon for BSV-kullene fra 2006 og 2007 og for BPOLØK-kullet fra Denne alternative framstillingen fordeler produksjonen på de ulike fakultetene ved NTNU og fanger dermed opp overganger til andre fakultets studieprogram. Produksjonen presenteres semestervis og sammenliknes med produksjonen i startsemestrene. I FS registreres følgende koder for studierett: - Aktiv: Studenten har betalt semesteravgift, jobber med studiene og tar eksamener i programmet. - Trukket: Studenten har takket ja til tilbud om plass på programmet, men melder selv fra til opptakskontoret om at de trekker seg fra programmet tidlig i semesteret. Vanligvis har ikke studentene begynt å følge undervisningen. - Sluttet: Studenten har selv meldt fra om at han/hun har avbrutt studiet. Studenten har startet studiet og betalt semesteravgift, men avslutter studiet før det er fullført. - Inndratt: Fakultet har terminert studieretten fordi studenten ikke har oppfylt sine forpliktelser i forhold til å betale semesteravgift og/eller progresjon i programmet. - Overgang: Studenten har søkt om og fått innvilget overgang til et annet studieprogram ved NTNU. Ved bachelorprogrammene/lavere grad gjelder overgang både internt mellom programmene, eller ut av SVT-fakultetet (men ikke mellom de ulike fordypningene innenfor BSV-programmet). - Permisjon: Studenten har søkt om og fått innvilget permisjon. Det er ulike årsaker til søknaden, ikke en spesiell grunn. - Fullført: Studentene har fullført studieprogrammet, og studenter på masternivå/ PPU/profesjonsstudier får vitnemålet automatisk (og registreres i FS som fullført), mens bachelorstudentene bestiller vitnemål. Det betyr at det kan være flere av studentene på bachelorstudiene i aktivkategorien som faktisk er ferdig, men som ikke har bestilt vitnemål. - Ikke aktiv: Gammel kategori på sovende studenter som ikke brukes mer. - Utgått: Studenter som får studierett for en begrenset tidsperiode, og som senere er utløpt. Eksempler på dette er gamle cand. mag programmer. 26

27 Andel aktive studenter Inndragelse av studieretter registreres etter en av kodene over. For denne framstillingen er det ikke viktig hvorfor studieretten inndras bare at studenten ikke lengre er aktiv. Informasjonen suppleres i FS med registrering av en dato for når inndragelsen skjer. Denne datoen kan benyttes til å beregne antall aktive i et kull tilbake i tid. Tidligere statistikk har basert seg på uttakk av studieretter 3 ganger i året, i praksis etter hver av de 3 såkalte termineringsrundene. Studieretter termineres 3 ganger per år, to ganger i løpet av våren og en gang i løpet av høsten. Årsakene til termineringene er manglende innbetaling av semesteravgift eller manglende oppmøte på eksamener i løpet av de to siste semestrene. En fordel med den nye framstillingen er at den fortløpende fanger opp eventuelle overganger og studenter som trekker seg fra studieprogrammene. Basert på tidspunkt for inndragelse av studieretter kan man beregne antall aktive studenter tilbake i tid. I figur 10 ser vi utviklingen i andel aktive studenter for 2006 kullene ved BSV, BPOLØK og BAFR. I tidsaksen er observasjonene månedlige. En relativt stor gruppe studenter starter ikke studiene i det hele tatt. Studierettene til disse studentene er inndratte før 1. semester er over. Denne gruppa representerer ca 17 prosent av kullene totalt for BSV og BAFR og over 20 prosent for BPOLØK. Startpopulasjonen er definert uten denne studentgruppa (hvis de i det hele tatt kan kalles studenter). Figur 10 Utviklingen i andel aktive studenter i 3-årige bachelorkull med start høsten % 100 % 80 % 60 % 40 % BSV BPOLØK BAFR 20 % 0 % Antall måneder etter studiestart Etter 1 års studier observerer vi det mest dramatiske frafallet. I løpet av de 2 første semestrene er det relative lite frafall. Dette kan tolkes som om en relativt stor gruppe studenter benytter opptak til 3-årige bachelorstudier som et friere alternativ til årsstudier. Hvis studentenes ambisjoner er opptak til andre studier med strengere opptakskrav bidrar et 27

28 Andel aktive studenter års ekstra studier til flere konkurransepoeng. Uttelingen av slike studier i forhold til konkurransepoeng er imidlertid sterkt redusert fra og med opptaket høsten Bachelorprogrammet i politisk økonomi har et markant større frafall enn de to andre bachelorprogrammene. Dette studieprogrammet er et tverrfaglig samarbeid mellom ISØ og ISS. I den alternative framstillingen under skal vi se nærmere på dette kullet. Både ISØ og ISS har egne fordypninger under BSV. Det kan tenkes at frafallet er overganger til en av disse fordypningene. Er det forskjeller mellom kullene? For å illustrere dette ser vi på utviklingen i andel aktive studenter i 3 årganger av BSV, se figur 11. Tidshorisonten er begrenset gitt at studenter i 2008-kullet kun har vært aktive i 2 semester. Figuren viser indikasjoner på at 2008-kullet har mindre frafall enn de to foregående. Etter 14 måneder er nær 80 prosent av 2008-kullet registrert som aktive. Tilsvarende for de to foregående kullene var under 60 prosent. Det er uansett spor av relativt stort frafall et år inn i studiene for alle kull. Figur 11 Utviklingen i andel aktive i løpet av 1. år BSV-kullene % 100 % 80 % 60 % 40 % % 0 % Antall måneder etter studiestart Alternativ gjennomstrømningsstatistikk Statistikken rapportert over fokuserer på hodetellinger der flere forhold bidrar til å så tvil om de faktiske frafallsratene. For det første gir den ingen indikasjon på hvorvidt frafallet er ett uttrykk for studentmobilitet eller reelt frafall. Fokuset er nært, i den forstand at utgangspunktet er et gitt kull i et gitt studieprogram. Alternativet har andre svakheter men tillater et mer nyansert bilde med ulike perspektiver på frafallet. Drives det observerte frafallet av frafall fra NTNU, fra fakultet eller studieprogram? Vi har ingen anledning til å følge studenter som forlater NTNU, men vi kan følge studiepoengproduksjonen innenfor 28

29 NTNU. I tabellene under har vi valgt fakultet som hovedenhet i grupperingen. Enkelte framstillinger vil også dekomponere SVTs produksjon på instituttnivå. I tabell 5 og tabell 6 er utgangspunktet som over, startpopulasjonen er definert av BSVs og 2007-kull. I stedet for å telle studenter er studiepoengproduksjonen aggregert og dekomponert etter emnenes fakultetseierskap. Under en forutsetning er andel aktive studenter en lineær funksjon av aggregert studiepoengproduksjon. Hvis alle studenter tar et likt antall studiepoeng per semester vil denne sammenhengen gjelde. Dette er sannsynligvis en urealistisk forutsetning. En mer realistisk antagelse er at de studenter som ikke faller fra i gjennomsnitt har en høyere produksjon enn de som etter hvert faller fra. Frafallsraten som kan leses ut av tallene er derfor påvirket av at de flittige kompenserer for de som etter hvert faller fra. Tabellene under rapporterer andel av aggregert studiepoengproduksjon som skjer ved SVT og relaterer all produksjon til startsemestrene. I tabell 5 ser vi at 16 prosent av studiepoengproduksjonen for BSV-2006 er registrert ved HF. Dette reflekterer at studentene tar ex. phil. i første semester. Fra høst 2006 til vår 2007 ser vi at frafallet er på kun 5 prosent. Dette er i sterkt kontrast til framstillingen over. Tabell 5 Alternativ frafallsstatistikk BSV 2006-kullet Semester AB HF IME IVT DMF NT SVT Totalt Andel SVT Relativt til 2006H-prod 2006H % 100 % 2007V % 95 % 2007H % 67 % 2008V % 65 % 2008H % 54 % 2009V % 54 % Sum Andel 0.3 % 10.9 % 0.9 % 0.5 % 2.2 % 0.5 % 84.8 % 100 % Ut av tabellene kan vi lese at frafallet våren 2009 er på 54 prosent. Tilsvarende tall fra figur 10 var nær 80 prosent. Det er med andre ord et stort sprik mellom frafall sett fra BSV 2006 og sett fra NTNUs perspektiv. Husk at disse studentene er ikke nødvendigvis har studieretter ved BSV i semestrene etter høsten Vi ser at frafallet i all hovedsak skjer etter 1 års studier, totalproduksjonen relativt til startsemesteret reduseres til 67 prosent. Dette resultatet gjelder også 2007, se tabell 6. Et annet resultat er at frafallet i stor grad er fra NTNU. Andelen av produksjon ved SVT er relativt konstant i alle semester for begge kull. Hovedresultatet er at en stor del av det registrerte frafallet er et uttrykk for studentmobilitet. Lojaliteten til ett bestemt kull i et bestemt studieprogram er liten, men ikke nødvendigvis viktig. Det er liten grad av frafall fra SVT til andre fakultet ved NTNU, men en signifikant lekkasje fra BSV ut av utdanning eller til 29

30 andre institusjoner. Ytterligere studier av studentmobilitet forutsetter innsyn i andre institusjoners studierettsdata. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig i dag. Tabell 6 Alternativ frafallsstatistikk BSV 2007-kullet Semester AB HF IME IVT DMF NT SVT Totalt Andel SVT Relativt til 2007H-prod 2007H % 100 % 2008V % 93 % 2008H % 66 % 2009V % 66 % Sum Andel 0.3 % 9.6 % 0.8 % 0.4 % 1.8 % 0.4 % 86.7 % 100 % I figur 10 observerte vi at frafallet fra BPOLØK var enda mer dramatisk enn fra BSV og BAFR. Med samme tilnærming som over skal vi se nærmere på produksjonen blant studentene som ble tatt opp på BPOLØK i I tabell 7 er produksjonen ved SVT dekomponert også til instituttnivå. Kun institutt som har registrert produksjon for dette kullet er tatt med i tabellen. Det er flere interessante poenger i tabellen. Først er den totale produksjonen lav. Dette betyr at andel som faller fra før studiestart er stor. I de to første semestrene produseres det kun 13,6 årsenheter. 24 studenter var registrert som aktive ved utgangen av høsten 2006, mens kun 12 var registrert aktive etter våren Tabell 7 Alternativ frafallsstatistikk dekomponert på instituttnivå BPOLØK 2006-kullet Semester AB HF IME IVT DMF NT PED ISS ISØ IØT PSY Totalt 2006H % 0 % 76 % 100 % 2007V % 35 % 41 % 137 % 2007H % 36 % 38 % 115 % 2008V % 26 % 42 % 150 % 2008H % 21 % 38 % 104 % 2009V % 24 % 29 % 74 % Sum Andel 1 % 15 % 2 % 3 % 2 % 1 % 1 % 25 % 44 % 1 % 8 % 100 % 78 % 25 % 44 % Andel SVT Andel ISS Andel ISØ Rel til H2006 Blant studentene som faktisk starter studier er det mange som faller fra BPOLØK, men som vi ser i tabell 7 reduseres ikke totalproduksjonen til denne gruppa. Totalproduksjonen er faktisk større i de 4 semestrene etter startsemesteret. Dette viser at studentene har valgt en overgang fra BPOLØK til andre studieprogram. De velger bort studieprogrammet, men ikke kjernefagene i det tverrfaglige programmet. I gjennomsnitt er totalproduksjonen 78 prosent innenfor SVT, og hhv 25 og 44 prosent er ved ISS og ISØ. Dette kan tolkes som om studentene i stor grad har fortrukket fordypninger i BSV heller enn tilhørighet til BPOLØK. Rekruttering til mastergrad Bachelorstudier er en selvstendig utdanning med generisk kompetanse. For NTNU representerer de også den viktigste rekrutteringskanalen for mastergradsstudier. Med 30

31 utgangspunkt i BSV 2006-kullet er informasjon om kullet koblet sammen med søkerlistene til masterstudier høsten Fra dette kullet er det 167 som har søkt opptak til masterstudier med ulike prioriteter. 152 har søkt opptak på masterprogram ved SVT og 102 har programmet som 1. prioritet. De 152 studentene er unike, men blant de 167 studentene kan det forekomme duplikater. Studenter som har søkt opptak til masterstudier ved SVT kan samtidig ha søkt program ved andre fakultet. Tabell 8 Søkere til masterprogram 2009 fra BSV 2006 Fakultet Prioritet Total AB HF IME IVT 0 0 NT SVT Total Gjennomstrømning 2-årige mastergradsstudier I motsetning til bachelorprogrammene registreres fullført mastergrad automatisk i FS, både i studierettsrapporter og gradsprotokoller. Sammen med denne registreringen logges datoen en dato for endt studie. Denne datoen kan relateres til startår i studieprogrammene. Denne informasjonen sammen gjør oss i stand til å beregne andel mastergradsstudenter som har fullført på normert tid. Informasjonen i studierettsfilene er også koblet opp mot gradsuttak. Det er godt samsvar mellom registrering av fullført i studierett og uttak av grader. 31

32 Andel fullført Figur 12 Andel studenter som har fullført per høsten Gruppert etter opptakskull i 2-årige masterprogram 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % % 0 % Studieprogram Figur 12 inneholder en oversikt over andel fullførte mastergrader i forhold til antall studenter i hvert kull per studieprogram. Figuren er sortert etter gjennomsnittlig fullføringsandel fra venstre mot høyre. Tellingspunktet er høsten 2009 uavhengig av når studentene startet studiene. Dette medfører at studentene i tidlige kull har hatt lengre tid på å fullføre studiene. Dette vises også tydelig i figuren. Andelen fullført i 2007-kullet er stort sett lavere sammenliknet med kullene fra 2005 og Det er store forskjeller i antall studenter i hvert program så tilfeldige variasjoner innenfor små program kan gi store utslag i statistikken. Oversikt over antall studenter i hvert kull er rapportert i tabell 11. En andel fullført på over 70 prosent observerer vi for 4 av de 15 programmene. Dette gjelder utvalgte kull i MFINØK, MMEDIE, MIDR og POL. Dette er alle program som ligger høyt i forhold til gjennomstrømning for årgangene fra 2005 og For MFINØK ser vi også at 2007-kullet har den høyest registrerte gjennomstrømningen av de tre kullene. Programmene med lav gjennomstrømning er preget av mange studenter som studerer deltid. Dette gjelder særlig masterprogrammene i sosialt arbeid og helsevitenskap. Figur 13 viser en oversikt over andel masterstudenter som fullfører på normert tid. Vi ser at det er sterk korrelasjon mellom generell fullføringsandel og fullføring på normert tid. Det ser imidlertid ut til at det skjer en form for konvergens mellom programmene som tidligere har hatt lav og høy gjennomføringsandel. Programmene som har hatt lav normert gjennomstrømming ligger gjennomgående høyere i forhold til 2007-kullene, mens de som 32

33 Andel fullført har ligget høy har en noe lavere gjennomstrømning for det kullet. Unntaket er 2007-kullet i MFINØK som får 70 prosent av masterstudentene gjennom studiene på normert tid. For masterprogrammene SANT, BEV og MFAGD ser vi en markant økning i andel studenter som fullfører på normert tid. Figur 13 Andel studenter som har fullført på normert tid. Gruppert etter opptakskull i 2-årige masterprogram 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % % 0 % Studieprogram Gjennomstrømning 5-årige masterprogrammer Blant de 5-årige masterprogrammene er det bare industriell økonomi ved IØT som har et tilstrekkelig datagrunnlag for å beregne indikatorer for gjennomstrømning. Tabell 9 viser at MTIØT-studentene har relativt høy gjennomstrømning. I 2004-kullet var det 13 studenter som tok ut grad før normert tid. Dette skyldes overganger til IØT fra andre masterprogram i teknologifag. Faktisk startår for disse studentene er derfor tidligere enn startåret som er registrert ved opptaket til masterprogrammet ved IØT. Tabell 9 Gjennomstrømning IØT Antall i kull Antall fullført Antall fullført på normert tid Andel fullført totalt 83 % 84 % Andel fullført normert 60 % 84 % 33

34 Gjennomstrømning profesjonsstudiet i psykologi Profesjonsstudiet i psykologi har 24 plasser som skal fylles hvert sementer, men overbooking kan øke tallene noe. I tabell 10 er gjennomstrømmingsstatistikk rapportert etter opptakskull. Tallene angir antall og andel studenter som har fullført studiet på normert tid, og per høsten Tallene for høst 2003 er preget av at det er registrert hele 60 studenter med studieretter på programmet den aktuelle terminen. Dette er sannsynligvis en feilregistrering i FS. Gjennomsnittstallene for gjennomstrømning er beregnet uten denne terminen. I gjennomsnitt er 55 prosent av studentene ferdige med studiene på normert tid. Totalt er gjennomføringsraten på ca 80 prosent. Det er signifikante forskjeller mellom kullene. Andel gjennomført per høst 2009 uansett kull varierer fra ca 70 til 96 prosent. Tabell 10 Gjennomstrømming ved profesjonsstudiet i psykologi Antall fullført Andel fullført Antall fullført per Andel fullført per Startår Starttermin Antall studieretter normert normert høst 2009 høst HØST % % 2001 VÅR % % 2002 HØST % % 2002 VÅR % % 2003 HØST % % 2003 VÅR % % Totalt % % 34

35 Tabell 11 Antall mastergradsstudenter etter kull. Andel fullført per høst 2009 og på normert tid. Masterprogram Gjennomsnitt MBEV Antall i startår Andel ferdig 40 % 50 % 33 % 41 % Andel ferdig normert 5 % 21 % 33 % 20 % MFAGD Antall i startår Andel ferdig 30 % 30 % 53 % 38 % Andel ferdig normert 0 % 30 % 53 % 28 % MFINØK Antall i startår Andel ferdig 50 % 64 % 62 % 71 % 61 % Andel ferdig normert 50 % 45 % 46 % 71 % 53 % MFUNKSAM Antall i startår Andel ferdig 8 % 8 % Andel ferdig normert 0 % 0 % MGEOG Antall i startår Andel ferdig 79 % 52 % 44 % 45 % 35 % 51 % Andel ferdig normert 54 % 43 % 31 % 40 % 20 % 38 % MHLS Antall i startår Andel ferdig 58 % 53 % 56 % 37 % 5 % 42 % Andel ferdig normert 6 % 8 % 6 % 14 % 5 % 8 % MIDR Antall i startår Andel ferdig 43 % 33 % 58 % 80 % 18 % 47 % Andel ferdig normert 14 % 0 % 33 % 80 % 18 % 29 % MMEDIE Antall i startår Andel ferdig 77 % 68 % 68 % 71 % 31 % 63 % Andel ferdig normert 50 % 50 % 55 % 43 % 31 % 46 % MPED Antall i startår Andel ferdig 48 % 52 % 48 % 40 % 36 % 45 % Andel ferdig normert 20 % 19 % 22 % 25 % 20 % 21 % MPOL Antall i startår Andel ferdig 90 % 65 % 73 % 50 % 31 % 62 % Andel ferdig normert 60 % 42 % 43 % 15 % 26 % 37 % MPSY Antall i startår Andel ferdig 79 % 79 % 58 % 40 % 16 % 54 % Andel ferdig normert 26 % 18 % 26 % 20 % 10 % 20 % MSANT Antall i startår Andel ferdig 50 % 81 % 37 % 40 % 43 % 50 % Andel ferdig normert 6 % 48 % 5 % 20 % 36 % 23 % MSARB Antall i startår Andel ferdig 41 % 19 % 21 % 9 % 12 % 20 % Andel ferdig normert 14 % 3 % 4 % 4 % 8 % 7 % MSOS Antall i startår Andel ferdig 58 % 62 % 48 % 54 % 24 % 49 % Andel ferdig normert 27 % 36 % 30 % 34 % 24 % 30 % MSØK Antall i startår Andel ferdig 47 % 62 % 52 % 65 % 40 % 53 % Andel ferdig normert 36 % 46 % 26 % 43 % 27 % 36 % Totalt i startår

36 Uttak av grader Basert på statistikk over uttak av grader gir tabell 12 en oversikt for årene Statistikken er fra et uttak fra FS som danner grunnlaget for innkalling til kandidatundersøkelsen NTNU gjennomfører i løpet av Tallenes kvalitet er prisgitt registreringspraksis i FS på tidspunktet for uttaket. Utviklingen i uttak av grader er påvirket av endringer i gradsstruktur og preferanser i forhold til utskriving av vitnemål for bachelorgrader. Totalt viser tallene er reduksjon i uttak av grader fra 2006 til Dette kan i stor grad forklares av at betydelig færre velger å ta ut bachelorgrader. Som forklart over er ikke uttaket av grad et krav for opptak for mastergrad. Tvert i mot kan dette tolkes som om flere bachelorkandidater velger mastergradsutdanning i 2008 sammenliknet med Perioden preges også av at cand. polit.-graden ble faset ut. I praksis betyr dette at et unormalt høyt antall cand.polit.-grader ble gitt i Fra 2006 til 2008 har uttaket av mastergrader ved SVT økt med ca 8 prosent. Blant de store instituttene ved SVT ser vi at PED og PSY har hatt en økning i uteksaminering på henholdsvis 89 og 117 prosent fra 2006 til Blant de mellomstore instituttene utmerker BEV, FINØK og HLS seg i forhold til utvikling i antall mastergrader. Uttaket av profesjonsgrader er høyt i forhold til studieplasser i hele perioden. Dette skyldes dels at gradsuttaket registreres uavhengig av startår og overgangen til ny gradsstruktur. Antall fullførte PPU-utdanninger fra 2006 til 2007 økte med 33 prosent for så å stabilisere seg. Vi registrerer også at de første lektorene i geografi fullførte graden sin i

37 Tabell 12 Uttak av grader Type Gradkode År Totalt Bachelorgrad B.SAM B.SV C.MAG/ØA Bachelorgrad totalt Doktorgrad DR.ING/S DR.PHILOS DR.POLIT PH.D Doktorgrad totalt Mastergrad C.POLIT M.AFR M.BEV M.ENTRE M.FAGD M.FINØK M.GEOG M.HLS M.IDR M.INNOV M.MEDIE M.ORG M.PED M.PH/S M.POL M.PROSJ M.PSY M.SANT M.SARB M.SC.ENG M.SKOL M.SØK M.SOS M.TM Mastergrad totalt Mastergrad lektor M.LGEOG Mastergrad lektor totalt PPU PPU PPU Totalt Profesjonsgrad C.PSYCHOL M.TEK SIV.ING Profesjonsgrad totalt Totalt

38 38

39 Prosent 4. Resultatkvalitet Dette kapittelet inneholder en oversikt over karakterfordelinger og klagesaker / begrunnelser. Data presenteres som tidsserier over tre år. Statistikken er rapportert etter emnetilhørighet. Dette betyr at det er emners eierskap som er viktig for gruppering av resultatene, ikke studentene tilhørighet til studieprogram, institutt eller fakultet. Datagrunnlag Alle karakterdata er hentet fra databasen for høyere utdanning (DBH). Data presenteres som andel av kandidater som har oppnådd karakterene A-F. Oversikt over klagesaker / begrunnelser er hentet fra FS-rapport FS Alle data presenteres som tidsserier fra 2006 til 2008, men inkluderer 2009 i den grad data er tilgjengelige. For mer detaljerte oversikter over karakterfordelinger på instituttnivå, se appendiks tabell 17 - appendiks tabell 19. Karakterfordelinger I figur 14 er utviklingen i karakterfordelingene for alle emner ved SVT illustrert. Figur 15 viser tilsvarende kun for emner knyttet til masterstudier ved SVT. For alle emner er distribusjonen som forventet sentrert rundt karakteren C. Fordelingene er stabile fra år til år. Det er en viss tendens mot færre stryk til fordel for økt andel E-vurderinger. Andelen F har blitt redusert med 2,3 prosentpoeng fra 2006 til Figur 14 Utvikling i karakterfordeling SVT totalt % 30 % 25 % 24.7 % 31.4 % 20 % 15 % 10 % 10.4 % 17.1 % 9.3 % 7.1 % % 0 % A B C D E F Karakter Ser vi utelukkende på emner som sorterer under mastergradsstudier er fordelingene sentrert rundt karakteren B. Omtrent 45 prosent av eksamensbesvarelsene ble vurdert til karakteren B i Andelene for A og F ligger stabilt rundt hhv 17 og 3,3 prosent i hele perioden. 39

40 Prosent Prosent Figur 15 Utvikling i karakterfordeling masterstudier ved SVT A B C D E F Karakter Fordelingen av karakterer for avlagte masteroppgaver er rapportert i figur 16. I perioden er det ikke registrert noen oppgaver vurdert til karakteren E eller dårligere. Karakterene B og C er i særklasse mest brukt og representerer nær 85 prosent av besvarelsene. I 2008 fikk 10 prosent av besvarelsene karakterene A, mot 13 prosent i Figur 16 Utvikling i karakterfordelig masteroppgaver SVT % 55 % 55 % 52 % 50 % 40 % 30 % 35 % 32 % 31 % % 10 % 0 % 13 % 9 % 10 % 4 % 5 % 1 % Andel A Andel B Andel C Andel D Karakter 40

41 Prosent Figur 17 Karakterfordeling 2008 mellom enhetene ved SVT Karakterene A/B Karakterene C/D/E Karakteren F 10 0 Enhet Totalt for SVT-fakultetet i 2008 er fordelingen A/B på ca 35 prosent mens C/D/E er på ca 57 prosent. Vi ser i figur 17 at det er store variasjoner i karakterfordelingen. Dette kan skyldes ulik vurderingspraksis, kjennetegn ved studentene eller tilfeldigheter knyttet til lave studenttall. De minste enhetene skiller seg ut med relativt stor andel A eller B. IØT, som rekrutterer studentene med høyest poengsummer i opptak, har lavest strykandel av de store studieprogrammene. Eksamensklager og begrunnelser. Utvikling og konsekvens Eksamensklager er ressurskrevende for eksamensarrangør, men samtid en rettighet studentene har i universitetssystemet. I tabellene under er utviklingen i antall saker tallfestet sammen med resultatet av klagene de siste 5 semester. Hovedresultatet er at det ikke ser ut til å være noen eksplosiv utvikling i verken klagesaker eller begrunnelser. Å klage innbærer også en viss risiko for kandidatene. I høstsemesteret 2008 fikk nær 24 prosent av klagerne dårligere karakter enn i utgangspunktet, mens 28 prosent fikk bedre. Sannsynligheten for å beholde eller forbedre karakteren er betydelig større enn å få en dårligere karakter. Det er sannsynligvis mange begrunnelser og klagesaker som ikke registreres i FS. Bruk av muntlige tilbakemeldinger utløser ikke registrering i FS. 41