1 Deling av digitale læringsressurser Et institusjonelt helhetsperspektiv med mange utfordringer Kirsti Rye Ramberg, Seniorrådgiver, Rektors stab
2 Deling av digitale læringsressurser Norgesuniversitetets IKT-monitor: Foreløpig finnes det ingen større slike satsinger i Norge, men flere universitet og høgskoler, og andre institusjoner jobber med planer for samling av fritt tilgjengelige digitale læringsressurser Her følger en presentasjon av NTNUs satsing
3 Tre innfallsvinkler Om NTNU Open CourseWare: Deling av NTNUs digitale læringsressurser Om å drive nybrottsarbeid i UH-sektoren Lærer studentene noe av å se undervisningsvideoer? Slutter de å gå på forelesninger?
4 Innfallsvinkel 1 Om NTNU Open CourseWare: Deling av NTNUs kunnskapsproduksjon NTNU Open Courseware (NTNU OCW) er navnet på satsingen. Vi var innom andre alternativ, blant annet Open NTNU (nynorsk og engelsk) og NTNU for all (trøndersk og engelsk) Den 4. august 2009: Lansering på itunes U: Første trinn i satsingen NTNU Open CourseWare
5 NTNU på itunes U http://itunes.ntnu.no/pc.html
6 NTNU OCW: Målsetting Å vise samfunnsansvar: NTNUs kunnskapsproduksjon skal deles med allmennheten Å profilere NTNU
7 Satsingen ble en suksess fra første stund
8
9
10
11 NTNU på itunes U Stor oppmerksomhet - 109 nyhetsoppslag. Over 14000 nedlastinger første dag Masse tilbakemeldinger Fra forelesere som vil bidra Fra brukere som ikke vil bruke itunes
12 På vei mot målsettingen NTNUs kunnskapsproduksjon ut til allmennheten, jfr over 14 000 nedlastinger første dag. Profilering av NTNU: Mediedekningens reklameverdi ble beregnet til nesten 1 mill kroner (Retriever). Tilsvarende mediedekning har NTNU tidligere bare opplevd ved skandalesaker.
13 itunes U Åpnet for norske universitet i 2009 NTNU og UiS som første universitet på itunes U i Norden.
14 Innfallsvinkel 2: NTNU OCW som nybrottsarbeid i UH-sektoren Hvorfor gikk det galt når vi gjorde alt rett? Hvorfor gikk det godt når vi gjorde alt galt?
15 Ingen helter, ingen skurker Vi som ikke fikk det til i første omgang, er de samme som hadde suksess på andre forsøk.
16 Begynnelsen. Vi gjorde alt rett Vi definerte et prosjekt (sommeren 2008) Prosjektet var forankret i NTNUs ledelse Definert prosjektleder Definert målsetting Definert varighet Definerte rapporteringsrutiner Definert budsjett (200 000)
17 Tilbakeslag I mars 2009, to måneder på overtid kom resultatet av prosjektet: NTNU OCW lar seg ikke realisere nå fordi De opphavsrettslige spørsmålene er for kompliserte NTNU mangler et CMS (Content Management System) Prosjektet hadde ikke brukt noen av de tildelte midlene
18 Fortsettelsen: Vi gjorde alt galt ( med ledelsens velsignelse) Vi gjorde jobben uten noen formell prosjektorganisering Slagord: Vi lar oss ikke stoppe av jussen! CMS-problematikken lot vi ligge - i første omgang
19 Alt galt strategien virket og den 4. august kom altså lanseringen av NTNU OCW på itunes U. Som en del av satsingen har vi utarbeidet Avtale om publisering på Internett som alle foreleserne må skrive under på før publisering. Vi har vasket materiale for 3. parts stoff som vi ikke har rettigheter til - i samarbeid med faglærer ( ca 50 000 brukt til dette).
20 Avtale om tilgjengeliggjøring på internett AVTALE OM TILGJENGELIGGJØRING PÅ INTERNETT Mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet v/ Rektor (heretter NTNU) og navn:. Institutt / arbeidssted:.. E-postadresse:.. Tlf.:... nedenfor kalt opphavsmannen, er det inngått følgende avtale: 1. Tillatelse til å tilgjengeliggjøre materiale på Internett 1.1 Opphavsmannen gir NTNU en vederlagsfri, ikke-eksklusiv rett til å gjøre følgende innlevert elektronisk materiale og/eller forelesningsopptak (nedenfor kalt materialet) tilgjengelig på Internett:... 1.2 Materialet gjøres tilgjengelig på NTNUs hjemmeside eller på andre nettsider som ledd i kunnskapsformidling...
21 Institusjonelt helhetsperspektiv Alt galt strategien virket fordi prosjektet hele tiden hadde solid forankring NTNU OCW har hatt prorektor som pådriver NTNU OCW har hatt ildsjeler og engasjerte medarbeidere Jfr Norgesuniversitetets IKT-monitor: Forhold som fremmer IKT: Ildsjeler og engasjerte medarbeidere Engasjement og støtte fra ledelsen
22 NTNU har høy kompetanse Årsaken til suksessen med NTNU OCW ligger også i medarbeidernes kompetanse: Multimediesenteret Infoavdelingen 3 jurister
23 NTNU OCW en suksess så langt Men vi merker trøkken Vi kan ikke la oss stoppe av suksessen!
24 Veien videre med NTNU OCW NTNU på YouTube Edu Egen portal for NTNU OCW Alle læringsressurser ut på emnesidene NRKs kunnskapskanal It s learning forblir forbehold studenter på emner, men vi har mekanismer for enkel publisering fra it s learning til emnesidene
25 Alt galt strategien er forlatt ( det var en nødløsning) Satsingen skal forankres bedre i NTNUs undervisningsledelse (de 7 fakultetenes undervisningsdekaner) Juridiske problemstillinger må fremdeles få høy oppmerksomhet Ildsjeler + ildmiljø. Hvilke ildmiljø?
26 Matematikk som ildmiljø?
27 Deling: Viktig for UH-sektoren framover Norgesuniversitetets monitor: Viktige utfordringer fremover i høyere utdanning: 1/5 mener det er viktig å få de fagansatte til å utvikle og dele digitale læringsressurser/undervisningsopplegg
28 Innfallsvinkel 3: Lærer studentene noe av å se undervisningsvideoer? Slutter de å gå på forelesninger? Fokus på studenter ved NTNU, ikke på allmennheten
29 Video i undervisningen - statistikk Kilde: NTNU/MMS/Hallén
30 Video som supplement til liveforelesninger i SOS 1000 (15 stp). Høst 2008. 320 oppmeldte kandiater Kilde: NTNU/MMS/Hallén
31 Bedre læring? Hvordan har tilbudet om videoforelesninger påvirket din læring generelt? 3 % 3 % 13 % 24 % 57 % Kilde: NTNU/MMS/Hallén Mye bedre læring Bedre læring Ingen forskjell Dårligere læring Mye dårligere læring
32 Oppmøte Kilde: NTNU/MMS/Hallén
33 Virker teknologien? Kilde: NTNU/MMS/Hallén
34 Hjelper det? Kilde: NTNU/MMS/Hallén
35 Sammenlikning med IKT-monitoren Studentene har stor nytte av tilgang til forelesningsplansjer Tilgang til forelesningsplansjer fører ikke til lavere oppmøte på forelesningene
36 Videoforelesning som eneste alternativ i SOS 1000 (15 stp) Vår 2009. 77 oppmeldte kandidater Forelesningene blir tilgjengelige i form av videoopptak på nett, og legges ut i tematiske blokker gjennom semesteret. Forelesningsnotater legges ut samtidig, sammen med detaljerte læringsmål for de enkelte blokkene.
37 To typer gruppearbeid i SOS 1000 Som støtte i arbeidet organiseres to typer gruppearbeid: 1) Ordinære grupper på campus, ledet av undervisningsassistenter, med tilknyttet veiledning i forbindelse med obligatorisk semesteroppgave. 2) Nettgrupper, der mindre grupper av studenter samarbeider om øvingsoppgavene ved bruk av blogg-teknologi, og der en kan samarbeide om utarbeiding av semesteroppgaver med wikiteknologi. Veiledning for disse gruppene blir nettbasert.
38 Forskning på SOS 1000 vår 09 50 000 avsatt til formålet Datagrunnlag: Spørreundersøkelse til studentene Karakterstatistikk