Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Like dokumenter
Innspill fra Statens vegvesen. Tore Humstad, Vegdirektoratet

Informasjonssdag - Klima og transport Føre var testportal. Tore Humstad, Vegdirektoratet. Oslo, 31/3-2009

Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt

Skredregistreringer og vær historiske data og dagens kunnskap

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Tore Humstad, Geoteknikk og skredseksjonen

Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

Vær og vinterdrift. Vinterkonferansen 2012

Endringer i risiko og forløp av skred i Norge. Christian Jaedicke Fagansvarlig snøskred

Jordskredvarsling: Status etter en testsesong og vegen mot operativ drift. Hervé Colleuille

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

InfraRisk Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway. Oversikt, utvalgte resultater, veien videre

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Skredtyper og skredsikring

Uvær og hendelser på felles nettsted

Vegingeniørenes bruk av vær- og klimadata

Klima og transport. status på Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Samfunnsøkonomiske konsekvenser NGI, CICERO

FøreVar: Webportal for vær- og vegdata. Tore Humstad, Vegdirektoratet, Statens vegvesen

Skred. Heidi Bjordal Vegdirektoratet. Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Klima og transport resultater fra FoU prosjekt i Statens vegvesen

Varslingstjenesten for

Akseptabel risiko og varsling Dp 4. Overvåking og varsling. NIFS Møte - Oslo, 13 Juni 2013

Snøskredvarsling. Birgit K. Rustad NVE. Norges vassdrags- og energidirektorat

Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Beredskapsplan for naturfare i Hardanger

Skredtyper og skredsikring

Naturdata Nordområdene

Vegdrift sommerdrift

Tilpasning av beredskapen i SVV

Arktiske værfenomener

Péter Bakonyi VITUKI

Hvordan få bedre varsler Etablering av nye værstasjoner. Foto: met.no Knut Inge Orset, Vegdirektoratet

Seminar om sårbarhets- og risikoanalyser

Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK "Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway"

Vann og løsmasser på ville veier

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimaendringer og naturskade

Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme

Aktsomhetskart jordskred:

Nye metoder for skredovervåking, varsling og aktiv sikring.!

Hvor, når og hvorfor går det skred?

Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011

Norges vassdrags- og energidirektorat

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

Hvordan utarbeides snøskredvarslene?

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

Ny teknologi for overvåking av skredhendelser, erfaringer så langt

Skredvarsling og drift av veg

Forslag til endringer i håndbøker. Driftskontrakter

Evakuering i Tokheim i Odda mars 2017

Software applications developed for the maritime service at the Danish Meteorological Institute

Kunnskapsgrunnlag for tilpasning

VERKTØY FOR RISIKOANALYSE - SKRED, RAS OG FLOM I SKOG

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

Flom, jord- og flomskred:

Klimatilpasning i NVE

Forskningsprosjektet ClimTour

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

SKOG SOM VERN MOT NATURFARE

Regional varsling av flom- og jordskredfare i Norge. Hervé Colleuille seksjonssjef, Hydrologisk avdeling NVE

FOREBYGGING AV SKADER FRA FLOM OG SKRED. Aart Verhage NVE, skred- og vassdragsavdelingen

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Skred Status og utfordringar i Region vest

Utvikling av regional snøskredvarsling

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Landslide events in Gudbrandsdalen in June 2011 and May Søren BOJE, Graziella DEVOLI NVE workshop, 26 th -28 th October 2016 Oslo, Norway

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

Modellering av hydrologiske prosesser med høy oppløsning i tid og rom. Stein Beldring Norges vassdrags- og energidirektorat

Skredtyper og skredsikring

Vernskog kan førebyggje naturskade eit viktig element i arealplanlegging og naturressursforvaltning? Øyvind Armand Høydal,

SKREDFAREVURDERING LONANE, KNARVIK

Skred- og flomfare i kongeriket

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Lokal snøskredvarsling områder/operasjoner med høy risiko. Hedda Breien Norges Geotekniske Institutt - Naturfare

DOK NVE sine temadata

Thomas K. Thiis, UMB

Klimaet i endring: Forventet klimautvikling i Hedmark. Eirik J. Førland/ MET Inst./NCCS Kurs i klimatilpasning og overvann, Hamar, 4.

Stengte veger i 2011

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Klimascenarier og effekter for snøforhold i Norge i framtiden

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

ELRAPP R13 Skredfarevurdering

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø

SiS GO ELECTROLYTE POWDERS

Hytte/ fritidsbolig er naturlig å plassere i sikkerhetsklasse S2 iht byggteknisk forskrift (TEK 10).

Skredtyper og skredsikring

Gordana Petkovic /Kristine Flesjø Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Arne Bjørlykke Seminar 5 okt.- 06 Geologi for Samfunnet Geohazard ekspertise i Norge og internasjonalt utfordringer

Klimaendringer - Utfordringer og tiltak innen jernbanen. Trond A. Børsting Banedivisjonen Jernbaneverket

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Alternative sikringsformer

Transkript:

Kartportalen FøreVar - samordning av data -samarbeid mellom aktører Tore Humstad, Vegdirektoratet

Klima(endrings)tilpasning Datahåndtering? Flom og erosjon? Skred? Vegnedbryting? Vintervedlikehold? Sårbarhet og beredskap? Håndterer vi dagens klima? Hvis ja, så har du allerede gode verktøy til å håndtere morgendagens klima Så, hva trenger vi I dag?

Skredfare? Hvilke data trenger vi? Ugunstig terreng Hvor? Når? Ustabilt materiale Utløsningsmekanisme

Klima og transport / SeNorge Klima og transport, 2007-2010 Nytt ansvar innen skredforvaltning videreutvikling FøreVar gjennomførbarhetsvurdering senorge faregrad, 2010-2012 Natufare-verktøy FøreVar arbeidspakke, 2009-2012 snø løsmasser Off. varslingstjeneste

HBV-Modellen hjelper oss å sortere rådata RR (nedbør) T (temperatur) FSW (nysnø [mm]) RR-FSW (regn [mm]) QSW (snøsmelting [mm]) LWC (vann i snøen [%]) QTT (regn og snøsmelting SD (snødybde [cm]) SWE (snøens vannekvival ent [mm])

Rutenett beregnes ut fra nærmeste værstasjon Hvordan data presenteres I SeNorge Værstasjon Kvaliteten avhenger av avstanden til nærmeste værstasjon FSW (nysnø [mm]) < 10 mm = 10-25 mm = 25-50 mm > 50 mm 1 km 1 km

og kobles mot terskelverdier Precipitaion during temperatures below 0 C shown as f.x. snowfall last 24 hours Avalanche danger due to f.x. the parameter snowfall last 3 days E136 E136

E136 E136 Ørskogfjellet March 16, 2010

Avalanche danger due to the parameter snowfall last 3 days Terskelverdier i hver celle Threshold values based on Bakkehøi (1987) FSW (fresh snow [mm]) = 0 mm 0 60 mm 60 80 mm 80 100 mm >100 mm 1 km Stressless Regardless Awareness Preparedness Restlessness 1 km

gir farekart basert på modellvær.. Based on the Meteorological Institutes stations only Included Temperature: 155 stations Precipitation: 455 stations (most of them in the lowland) Not included yet: Railway adm.:28 Road adm.: 250+50 NVE:? Bioforsk:? Svalbard:?? Wind data (coming up)

Snøskred Hvordan vite på forhånd Jordskred, flomskred Steinskred Viktigste parametere: Nedbør, temperatur, vind. Regn og snøsmelting. Vann, frysing/tining Almost possible Almost impossible

Snøskred: Testvarsling 2010/2011 Figur: Solveig Kosberg Drawing: Andrew McLean, Utah Avalanche Center

Erfaringer fra i fjor Snowfall, last 3 days Generelle varsel fra NGI: 3) Considerable 4) High E136 Involved maintenance areas

Nye metoder Observatørkorps Fra vegen I felt På faste plasser Nye temalag Begerkrystaller Snøomvandling Lagdeling Time series Fra enhver celle Observorgram

Testområder 2010/2011 Nord-Troms (NVE) Romsdalen- Trollheimen (SVV) Strynefjellet- Sunnmøre (NGI) Langfjella Bergensbanen (JBV) Langfjella Øst (NVE)

1503 1505 1604 1502 501

Dekningsområde (1503, 1505 ++) Molde Sunndal kommune 1503 1505 1604 1501 1502 Sunnmøre skal dekkes av NGI? Snøskredvarsel.no + Bjorli + Storlidalen, Gråura

Varsling av jordskred/flomskred

Debris flow danger due to the parameter rain and snowmelt last day as proportion of yearly precipitaion. Terskelverdier, flomskred Threshold value suggested by Sandersen et. al., (1996); - 5 % of yearly precipitation in 12 hours - 8 % in 24 hours - 16 % in 3 days QTT rain and meltwater [mm] = 0 mm = 0-40 % = 40-60 % = 60-80 % > 80 % of threshold QTT 1 km Stressless Regardless Awareness Preparedness Restlessness 1 km

Other models require smaller time steps? F.x.: Guzzetti F, Peruccacci S, Rossi M, Stark CP (2008) The rainfall intensity-duration control of shallow landslides and debris flows: an update. Landslides 5: 3-17

Varsling, steinsprang? Why not? Why?

Steinsprang når skjer det? Analyse of 3,595 rockslides in Hordaland and Sogn & Fjordane counties 1963-2005 (Dunlop, 2010). Figures from Dunlop (2010)

Steinsprang; helningsretninger 1. Solstråling (frysing/tining, termisk utvidelse) 2. MernedbørI vestvendte fjellsider (Sandersen et. al., 1996, Benestad, 2005, Dunlop, 2010) Dunlop, 2010

Steinsprang, hvilke værforhold Shear strength reduction > 60 mm / 3 days of rain on snow occurred 3 % of the days but it gave 40 % of the natural rock slope slides! Other rainfall gave 18 % of the slides Frost wedging 15 % of the slides (Dunlop, 2010)

Index: Water access and freeze/thaw Water access, i.e. rain and snowmelt (QTT) [mm] last 10 days or last 3 days Freeze/thaw-index, i.e. sudden freeze or thaw deviation last 10 days [degree*days]

Diagram: Number of rockslides in Western Norway, Steinsprang i Norge i perioden 10.-21. januar 2003 january 2003 60 50 40 30 20 10 Tid 21.01.03 20.01.03 19.01.03 18.01.03 17.01.03 16.01.03 15.01.03 14.01.03 13.01.03 12.01.03 11.01.03 0 10.01.03 Antall registrerte steinsprang på veg Index: Water access and freeze/thaw Awareness Very high High Moderate Low None

Snøskred Noe vet vi på forhånd Jordskred, flomskred Steinsprang Almost possible Almost impossible Full varslingstjeneste? Varsle tiltaksbehov? OBS-varsling?

Videre arbeid? Testvarsling 2010/2011 Snøskred Erfaringsrapport Klima og transport Samarbeid med NVE om løsmassekskred Kontakt: Tore.Humstad@vegvesen.no