Medier og ny teknologi

Like dokumenter
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT februar Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Medier og ny teknologi Medieøkonomi. Dagens tekst - en plan. Et eksempel fra riktig gamle dager... MEVIT1310, V08. Mediepanikk ved ny teknologi

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)

1. Medier, makt og demokrati

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

LOV nr 53: Lov om eierskap i medier (medieeierskapsloven)

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

Medier, makt og demokrati

Høringsnotat om endring av den øvre grensen for nasjonalt eierskap i medieeierskapsloven

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul

Medieøkonomi. Plan for forelesningen

NJ og medieeierskapsloven

MEVIT oppsummering

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

Polaris Media ASA Trondheim. Til. Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett

Vedtaket er påklaget av NTV, RiksTV og TV 2 ved klager datert 16. januar 2009.

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/ Tanja Storsul

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER LOV OM EIERSKAP I MEDIER

VERTIKAL INTEGRASJON - KOMMENTARER TIL ECON PÖYRYS RAPPORT

Digitalisering av radiomediet i Norge

KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Pressestøtten i Norge

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Innspill til Medietilsynet i forbindelse med FM-utredningen

Innspill til FM-utredning

Medietilsynet NORWEGIAN MEDIA AUTHORITY

Statusrapport for radiolytting 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit Kantar Media Kvartal 2017

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting

Digital Grid: Powering the future of utilities

Digital teknologi i skolen - hvordan øke inkludering og

SØK som en del av mediemixen

Statusrapport 2017 Knut-Arne Futsæter og Salve Jortveit, Kantar Media

Høringsnotat. Om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting Vederlag ved tildeling av kringkastingskonsesjon

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD

VELKOMMEN INN I DITT NYE TV-UNIVERS. Foto: Jens Haugen / ANTI

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo

DMPRO Stein G Lillemoen 31 august Oversikt: Mediebransjen/Kulturnæringer Medieøkonomi Prosjektledelse Eksempler

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310

Radiolytting i Norge er godt dokumentert

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne.

Skolelinux og forslag til ÅVL

Totalrapport. Underrapport NRK-oppdrag februar 2018

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

FJERNSYN MEVIT Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

HØRINGSUTTALELSE OM FORSLAG OM ENDRING AV DEN ØVRE GRENSEN FOR NASJONALT I MEDIEEIERSKAPSLOVEN

A Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro konkurranseloven 3-10

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Høring av vilkår til anleggskonsesjon i Lokalradioblokka

A Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir.

Vedtak V Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Strategisk plan

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK

Høring opphevelse av medieeierskapsloven

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Digital-TV i Norge. Prosjektets virksomhet i 2007

HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORSKRIFT OM MEDIEREGIONER

Medieeierskapsloven høring utkast til forskrift om medieregioner

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Høring forslag til endringer i medieeierskapsloven

Informasjon om anleggskonsesjoner i lokalradioblokka

Vedtak i klage over Medietilsynets forbud mot etableringen av Media Norge ASA

ESTABLISHING A EUROPEAN HIGH POWER CHARGING NETWORK JAN HAUGEN IHLE, REGIONSDIREKTØR NORTHERN EUROPE, IONITY. IONITY Präsentation October 2018

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

Hvor er fremtidens arbeidsplasser? Paul Chaffey, Abelia

Digitalisering. Fra frykt til praksis. Research and Education Network seminar BI, Nydalen 15. februar Espen Andersen

Hårfagre ITS Konferanse 2013

Høringsnotat - forslag til endringer i kringkastingsforskriften - forslag til nye regler om fastsetting av gebyr

Deres ref: Vår ref: 03/111 EJ/aw Dato: HØRINGSSVAR UTKAST TIL ENDRINGER I ÅNDSVERKLOVEN

Arbeidstakernes syn på organisasjonsutviklingen i bransjen

Konsesjonsvilkår for xx i perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2016 (eventuelt 31. desember 2018)

Høringsuttalelse om forslag til endringer i medieeierskapsloven. Schibsted ASA takker for muligheten til å uttale seg som høringsinnstans:

Ny personvernlov ett år hva har det betydd? Bjørn Erik Thon direktør

Seniornett Norge - Fremtid

FULLKOMMEN KONKURRANSE

Hva? Disposisjon. Digitalt førstevalg hva hvorfor hvordan?

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Transkript:

Medier og ny teknologi MEVIT1310, V07 07.02.07, Audun Beyer Men først resten av forrige forelesning, vi skulle i gang med eierskap... 1

Hva sier loven? Eierskapslovgiving 1. Lovens formål Lovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud. 9. Inngrep mot erverv av eierandel Medietilsynet kan gripe inn mot erverv av eierandel i foretak som driver dagspresse, fjernsyn eller radio dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt eller regionalt, og dette er i strid med formålet i lovens 1.Vedtak om inngrep etter første ledd kan blant annet gå ut på å: a)forby ervervet, b)påby avhendelse av eierandeler som er ervervet og gi pålegg som er nødvendige for at formålet med påbudet blir oppnådd, eller c)tillate erverv på slike vilkår som er nødvendige for å motvirke at ervervet kan stride mot formålet i lovens 1. Medietilsynet kan vedta midlertidig forbud mot å gjennomføre et erverv eller vedta andre tiltak dersom det er rimelig grunn til å anta at vilkårene for inngrep er oppfylt og Medietilsynet anser det som nødvendig for å gjennomføre et eventuelt senere vedtak om inngrep. http://www.lovdata.no/all/hl-19970613-053.html Eierskapslovgiving 2

Eierskapslovgiving Eierskapslovgiving 3

De største eierne av aviser Eierskapslovgiving Schibsteds eierinteresser 4

Lovens implementering Medietilsynet (fram til 2005: Eierskapstilsynet) føre tilsyn med markeds- og eierforhold i dagspresse, fjernsyn, radio og elektroniske medier, bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet og kunnskap om eierforholdene i norske medier treffe vedtak Vedtak Forby erverv (oppkjøp) Pålegge salg av erverva eiendeler Sette vilkår Aktuelle nettsteder Departementene: odin.dep.no Stortinget: www.stortinget.no Norske lover: www.lovdata.no Medietilsynet: www.medietilsynet.no Post- og teletilsynet: www.npt.no enorge: www.enorge.org EU: www.europa.eu.int 5

Et par småting... Seminaroppgaver legges ut på sidene for seminarundervisning - seminarledere koordinerer og fordeler Følg også med i beskjedfeltet for øvrig Responsgruppe Dagens tekst - en plan Mediepanikk ved ny teknologi Perspektiver på teknologien og det sosiale (Williams) Teknologi som drivkraft og premissleverandør for regulering og politikk Teknologi og medieøkonomi - en liten smakebit Eksempler underveis 6

Et eksempel fra riktig gamle dager... Kinomatograferne trækker dem bort fra hjemmet og fra sund lek og sport og slapper deres interesse for pligt og arbeide.... Barn og unge vænner sig til ødselhet og fordringsfuldhet, og sparesansen hos dem ødelægges. Den tiltrækning kinematograferne øver paa barnene er, siger man, saa sterk, at den ikke sjelden frister dem til at skaffe sig penger til billetter paa en uærlig maate Ot prp 26 1913 Ikke så gamle dager... I hvilken grad har vi, Storting og Regjering, i det hele tatt muligheter for å påvirke eller styre utviklingen og bruken av ressurser i vårt samfunn? Er vi alle i virkeligheten bundet til å akseptere fargefjernsynet, med de milliardbeløp som det vil koste publikum og oss alle, uansett om vi måtte mene at våre knappe midler heller burde brukes til andre og åpenbart langt mer påtrengende samfunnsoppgaver Hegtun (V) 1967 7

Og nå... Nye medier/teknologier - nye muligheter This [ICT] is an enormously liberating force working against hierarchies of all kinds. This is the democracy citizens in advanced nations always dreamed of. (Nguyen and Alexander 1996) The capabilities of new technology can be used to strengthen civic education, guarantee equal access to information, and tie individuals and institutions into networks that will make real participatory discussion and debate possible across great distances. (Barber 1984) 8

Forholdet mellom teknologi og samfunn En utbredt måte å tenke på To varianter i følge Williams En utvidet forståelse av det sosiale aspektet Forholdet mellom teknologi og samfunn En utbredt måte å tenke på To varianter i følge Williams Television was invented as a result of scientific and technical research. Its power as a medium of news and entertainment was then so great that it altered all preceding media of news and entertainment. Television became available as a result of scientific and technical research, and in its character and uses both served and exploited the needs of a new kind of large-scale and complex but atomised society 9

Forholdet mellom teknologi og samfunn Teknologisk determinisme Television was invented as a result of scientific and technical research. Its power as a medium of news and entertainment was then so great that it altered all preceding media of news and entertainment. Symptomatisk teknologi Television became available as a result of scientific and technical research, and in its character and uses both served and exploited the needs of a new kind of large-scale and complex but atomised society Forholdet mellom teknologi og samfunn Mot en forståelse av det sosiale The social history of television as a technology The social history of the uses of television technology 10

Teknologi og regulering Teknologi som drivkraft Utviklingens utfordringer Nye former for regulering Mot en teknologinøytral regulering? Digitalisering og mulige konsekvenser - synspunkter fra et medieøkonomisk ståsted Digitale nett Flere kanaler Individualiserte tilbud og tjenester Fra allmenntv til egotv? Mangfold? Fragmentering? Kommersiell kontroll? Økt konsentrasjon? 11

Det digitale bakkenettet Nå er ca 30% av publikum avhengige av det analoge bakkenettet, 40% på kabel og 30% på satelitt Hvem er det nye digitale bakkenettet for? NRK vil fortsatt være tilgjengelig på alle plattformer Mer usikkert med TV2 Vil være kryptert akkurat som betalteve i det digitale bakkenettet, men gratis ut konsesjonsperioden NTVs organisasjon 12

NTV fikk konsesjon våren 2006 Hvorfor? 13

Strategier fra kringkasterne TV2 Fra reklamefinansiering til betal-tv Bygger opp flere kanaler for å ha en pakke å selge i NTV pluss Ønsket å innføre betaling før nåværende konsesjon går ut i 2009 NRK Skal være gratis - i hvert fall basiskanaler Kan sport bli en betalingstjeneste? Telenor Sikrer seg på alle fronter Det blir spennende framover... 14

Hva med politikken? Stortinget: Sikring av allmennkringkasterne var avgjørende argument for digitalt bakkenett Flertallet understreker at en forutsetning for etablering av et bakkenett er at TV2 sikres som gratistilbud... Neste uke Medieøkonomi Hva er medieøkonomi - særtrekk ved mediemarkeder Strategier for ekspansjon Sentrale trekk ved de ulike markedene Avis Fjernsyn Internett Film 15