Hamarøymodellen et boligpolitisk kinderegg!? Nordland fylkeskommune - Bodø 23. okt 2013 Elin Eidsvik, rådmann
NØKKELTALL: 1802 innbyggere Ml Bodø og Narvik avstand til by, flyplass, sykehus med mer Kreativitet. Bolyststrategier: Knut Hamsun Bosetting av EM flyktninger siden 2000 Folkehelse Nordland fylkes folkehelsekommune i 2010 Bolyst - boliger Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 2 av 11-11. september 2009
Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 3 av 11-11. september 2009 Noen tilfeldige sammentreff & noen kreative prosesser
AVISA NORDLAND (febr 2010): Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 4 av 11-11. september 2009
Dialog og prosess startet. Trekantdialog Komm.ledelsen Utbyggere Husbanken Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 5 av 11-11. september 2009
Oppeid (kommunesenteret 10+10) Innhavet (4+4) Ulvsvåg (2+4) Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 6 av 11-11. september 2009
HISTORIEN Utfordringen tidlig i 2010 Modellen utvikles «egget» blir til.. HM 1 (Oppeid x2 og Innhavet x1) HM 2 (Ulvsvåg byggetrinn 1) 3 (Oppeid EM-vgs hybler ) HM 4, 5, 6? Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 7 av 11-11. september 2009
LØSNINGEN KINDEREGGET Minst 3 ting på en gang eksempel OPS 1: Boliger til vanskeligstilte (10+4) Boliger til ordinært marknad (min 10+4) Minus FDVU-ansvar for kommune (forpliktelser) (det vil si: Utbygger finansierer, bygger og driver) Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 8 av 11-11. september 2009
Før og etter Gamle Telegrafen Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 9 av 11-11. september 2009
Før og etter Gamle Telegrafen Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 10 av 11-11. september 2009
«Svingen» del av OPS 1 Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 11 av 11-11. september 2009
Sentrumsgården motell og leiligheter OPS 1 Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 12 av 11-11. september 2009
Innhavet (4+4) OPS 1 Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 13 av 11-11. september 2009
Så var det Ulvsvåg. 6 familieenheter Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 14 av 11-11. september 2009
Suksesskriteriene (I) Modellen ble utviklet i et samarbeid mellom BBI AS, Husbanken og Hamarøy kommune Økonomiske situasjon (Robek fra 2011) og vedlikeholdsetterslep & begrensa handlingsrom Stort behov nye boliger var erkjent generasjonsskifte, nyetableringer
Suksesskriterier (II) KST vedtak (erkjennelse EM, PU og andre) KST vedtak ny sentrumsplan fokus på fortetting (næring/bolig). Nybygg? enkelt spørsmål
Suksesskriterier (III) BBI kjente Husbanken (virkemiddelapparatet ) I dialogen m/ utbygger fikk kommunen forståelse vilje til risiko/ merinnsats fra utbyggers side. Se boligbehov vanskeligstilte i sammenheng med behov ordinært boligmarked kunne vi oppnå mer. Inkl diff tilbud.
Suksesskriterier (IV) Ny tenkemåte - både for kommune & næringsliv Anbud doffin leieavtalen (kommunens tildelingsrett/plikt 10 + 10 år). Sikret leieinntekter og tilskudd fra Husbanken
Suksesskriterier (V) En rekke kriterier og detaljert kravspesifikasjon ble lagt til grunn - Utbyggingen skulle skje innenfor sentrumsplanens område og bestemmelser - Utbygger måtte selv disponere tomt - Utbygger måtte i tillegg til å bygge boliger for vanskeligstilte med tilskuddsrett, realisere et minst like stort antall boliger for det ordinære markedet - Utbygger måtte selv stå som ansvarlig eier for alle boliger og med alt ansvar for FDVU - Utbyggerne konkurrerte på leiepris, volum/areal, utforming og leveringstid
Suksesskriterier (VI) BBI`s entusiasme og nytenking -> en positiv effekt på andre lokale utbyggere HM 1: 9 anbud 5 firma 3 prosjekt. HM 4. prosjekt ferdig, HM 5. prosjekt under realisering. Gjennom Hamarøymodellen har kommunen på 3 år realisert 44 nye boenheter, et næringsbygg og et motell. 32 hybler kommer i tillegg.
OPS 4, OPS 5 OSV? -> Utfordringen medio 2013 2010 på nytt Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 21 av 11-11. september 2009
REFLEKSJONER Modellen utfordrer «gamle svar» på nye spørsmål - først og fremst rundt kommunens rolle som eier, drifter, og hva som er rett prisnivå og bruken av andre styringsverktøy BBIs fokus «beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet» utfordrer kommunens selvforståelse: retten til å styre hvor i kommunen boligbyggingen skal skje. Valget står mellom ingen bygging eller sentralisering Modellen utfordrer de private aktørene til å ta eier- og samfunnsansvar, noe som igjen utfordrer kommunens og særlig politikernes selvforståelse Redigerbart; presentasjonstittel/ slide 22 av 11-11. september 2009