Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO
Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter? Rettigheter i Grunnloven og folkerettslige traktater Forholdet mellom grunnlovsrettigheter og internasjonale MR 2. Hvordan fungerer rettigheter? Som skranke for statsmaktene (domstolskontroll) Som tolkningsmoment ved fortolkning av annen lovgivning 3. Hvordan begrense rettigheter? Gjennom innskrenkende tolkning Gjennom bestemte vilkår/unntakshjemler Gjennom balansering av rettigheter 4. Tilsidesettelse av rettigheter (derogasjon)?
1. Hvor finner vi rettigheter? Grunnloven Menneskerettsloven av 1999 Ordinær lovgivning Diskrimineringslov, straffelov, prosesslover, helseforskningslov mv Folkerettslige traktater inkorporert i norsk rett EMK, SP, ØSK, BK og KDK inntatt i MR-lov av 1999 Rasediskrimineringskonvensjonen inntatt i diskrimineringsloven Folkerettslige traktater ikke inkorporert i norsk rett Torturkonvensjoner, ILO-konvensjoner, urfolkskonvensjoner mv EUs Charter of Fundamental Rights
1. Oversikt over grunnlovsrettigheter side 1 1814 1954: -Forbud mot fengsling uten lov og dom (endret 2014) -Forbud mot straff uten lov og dom, Grl 96 -Forbud mot tortur i avhør («pinligt forhør») (endret 2014) -Forbud mot tilbakevirkende lover, Grl 97 -Forbud mot husinkvisisjoner, Grl 102 (endret 2014) -Forbud mot ekspropriasjon uten full erstatning, Grl 105 -Trykkefrihet, Grl 100 (endret 2004)
1. Oversikt over grunnlovsrettigheter side 2 1954 -Rett til utkomme fra arbeid 1964 -Religionsfrihet 1988 -Rett til samisk språk og kultur 1992 -Rett til et sunt miljø 2004 -Fra trykkefrihet til ytringsfrihet
1. Oversikt over grunnlovsrettigheter side 3 2014 Frie og hemmelige valg, Grl 49 Rett til liv og forbud mot dødsstraff og tortur mv, Grl 93 Forbud mot frihetsberøvelse uten lov og domstolsprøving, Grl 94 Retten til rettferdig og offentlig rettergang, Grl 95 Uskyldspresumsjonen, Grl 96 annet ledd Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering, Grl 98 Forenings- og forsamlingsfrihet, Grl 101 Privatlivets fred, Grl 102 (endret) Barns rettigheter, Grl 104 Bevegelsesfrihet, Grl 106 Rett til utdanning, Grl 109 Rett til utkomme fra arbeid og næring eller sosial hjelp, Grl 110 (endret) Rett til et sunt miljø, Grl 112 (endret) Legalitetsprinsippet, Grl 113
1. Bakgrunnen for grunnlovsendringene 2014 Realpolitiske grunner: Grunnlovsjubileum 1814-2014 Lovtekniske grunner: Gammel og vanskelig grunnlov Juridiske/politiske grunner: Utdatert, ikke modernisert i tråd med internasjonale strømninger etter 1945 Ideologiske grunner to spor: 1. Menneskerettigheter er naturrett 2. Menneskerettigheter er positiv rett
1. Generelt om nye rettigheter i Grunnloven 1. Ordlyd: Formulert som prinsipperklæringer 2. Forarbeidene: Ingen endring i gjeldende rett Hvilken vekt har forarbeidene? Eks. Rt. 2014 s. 1161 (avs 29) 3. Tolkning Tolkes i lys av tidligere rettstilstand Tolkes i lys av internasjonale rett, jf. 92 og forarbeider 4. Domstolskontroll Formuleringer i ordlyd har betydning for intensiteten i domstolskontrollen, jf. forarbeider
1. Forholdet mellom grunnlovsrettigheter og internasjonale MR generelt om folkerettens stilling i norsk rett Monisme og dualisme Monisme: Folkerett og nasjonal rett er ett rettssystem Dualisme: Folkerett og nasjonal rett utgjør to rettssystemer Som utgangspunkt foreligger dualisme i norsk rett Krav til transformasjon og inkorporasjon Aktiv transformasjon: Gjengivelse av konvensjonstekster Passiv transformasjon: Konstatering av rettsharmoni Nye EU-direktiver antas å harmonere med gjeldende norske regler Inkorporasjon: Henvisning til konvensjonstekster Eks. menneskerettsloven 1999
1. Folkerettens stilling i norsk rett forts. Tre ulike statusgrupper for folkeretten i norsk rett: 1. Ikke bundet gjennom traktat 2. Bundet gjennom traktat 3. Bundet gjennom traktat og forrangsbestemmelse Norsk rett tolkes i lys av folkeretten Presumsjonsprinsippet Hensynet til folkerettens effektivitet Tolkning fører ikke frem motstrid Rt. 2000 s. 1811 (Finanger I) Norsk rett går foran folkeretten Saken sto mellom private parter Et kategori 2-tilfelle Ikke nødvendigvis overførbar til andre saker
1. Særlig om Grunnloven 92 Gml 110c: Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov. Lønning-utvalgets forslag til ny 92: Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. Stortingets vedtak til ny 92: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.
1. Særlig om Grunnloven 92 forts. Stortinget om 92 Innstilling 186 S (2013-2014): Flertallet mener det vil kunne oppstå misforståelser om hvilke internasjonale menneskerettigheter som har grunnlovs rang dersom henvisningen til internasjonale konvensjoner tas ut. Flertallet viser videre til at en henvisning til Norges internasjonale forpliktelser ikke vil endre dagens rettstilstand, all den tid dette står i dagens 110c. Flertallet mener det er uheldig om grunnlovsvernet for internasjonale menneskerettigheter svekkes gjennom en revisjon av Grunnloven som nettopp har til hensikt å styrke menneskerettighetene. Flertallet er enig i at menneskerettsloven har hatt en viktig effekt, men mener det har en verdi å presisere i Grunnloven at det pålegger staten å respektere menneskerettigheter som er nedfelt i dag i ratifiserte og bindende traktater for Norge.
1. Særlig om Grunnloven 92 forts. Rt. 2014 s. 1161 avsnitt 29 Tolkning i lys av MR-konvensjonene Tolkning basert på forarbeidene (Tolkning basert på tidligere rettstilstand) Rt. 2014 s. 1292 avsnitt 21 Tolkning i lys av nasjonal og internasjonal praksis, jf. Lønning-utvalget. Rt. 2015 s. 93 (Maria) avsnitt 55 flg. HR har et selvstendig ansvar for grunnlovstolkning Tolkning i lys av internasjonal praksis, jf. Lønning-utvalget. Rt. 2015 s. 155 (Rwanda) avsnitt 40 Tolkning i lys av MR-konvensjoner som gjelder som norsk rett HR-2016-2554-P (Holship) avsnitt 70 92 inkorporer ikke alle MR-konvensjoner på grunnlovs nivå
2. Grunnloven som tolkningsmoment og som skranke for statsmaktene Statsmaktene også domstolene vil søke å unngå konflikt gjennom tolkning og harmonisering. Dersom harmonisering ikke kan oppnås, vil domstolene benytte rettighetene som skranke for statsmakenes kompetanse. Tre særlig interessante konflikttyper: 1. MR i Grl. vs. ordinær lovgivning 2. MR i menneskerettsloven vs. ordinær lovgivning 3. MR i Grl. vs. MR i menneskerettsloven
2. MR i Grl. vs ordinær lovgivning Domstolene vil 1. Tolke rettsreglene. 2. Forsøke å finne et tolkningsalternativ som samsvarer med både lov og grunnlov. Eksempler: Rt. 2007 s. 1281 (tomtefeste I) Rt. 2007 s. 246 (Rocknes) Rt. 1996 s. 1415 (Borthen) Rt. 2013 s. 1345 (Voldstad/fiskekvote) 3. Dersom det ikke er mulig å finne et slikt tolkningsalternativ, vil det foreligge motstrid. 4. Ved slik motstrid vil Grunnloven gå foran loven, jf. lex superiorprinsippet. Eksempler på slik konstatert motstrid: Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt) Rt. 2007 s. 1308 (tomtefeste III) Rt. 2006 s. 293 (Arves Trafikkskole)
1. MR i MR-loven vs ordinær lovgivning Domstolene vil 1. Tolke rettsreglene. Presumsjonsprinsippet. 2. Forsøke å finne et tolkningsalternativ som samsvarer med både ordinær lov og menneskerettsloven. Eksempler: Rt. 2007 s. 1281 (tomtefeste I) 3. Dersom det ikke er mulig å finne et slikt tolkningsalternativ, vil det foreligge motstrid. 4. Ved slik motstrid bestemmer forrangsregelen i 3 at menneskerettsloven skal gå foran. Men gjelder forrangsregelen bare i forhold til eldre lovgivning, jf. lex posterior? Merk at forrangsregelen er en regel gitt av lovgiver, mens lex posterior er et rettskildeprinsipp. Legg vekt på Stortingets intensjon. Merk at Grl 92 legger plikt på alle statsmaktene om å sikre MR, gjelder også Høyesterett. Eksempler på bruk av forrangsregelen: Rt. 2002 s. 1216, Rt. 2002 s. 509 (tilleggsskatt I) og Rt. 2005 s. 833 (uskyldspresumsjonen)
2. MR i Grl. vs MR i MR-loven To typetilfeller: 1. Den ene regelen går lengre enn den andre regelen. Motstrid oppstår aldri; den regelen som går lengst anvendes Eksempler etter 1999: Rt. 2004 s. 357 (voldtekt), Rt. 2004 s. 1337 (TV Vest) og Rt. 2007 s. 1308 (tomtefeste III), Rt. 2013 s. 1345 (Voldstad). 2. Rettigheter står mot hverandre: Mulig kollisjon mellom regler? Typiske rettigheter som kommer i konflikt: ytringsfrihet, religionsfrihet, privatlivets fred og diskrimineringsvern. Domstolene vil tolke reglene i lys av de øvrige reglene, dvs. balansere/harmonisere rettighetene. Ingen eksempler på anvendelse av lex superior. Eksempler på balansering etter 1999: Rt. 2007 s. 1807 (Vigrid), Rt. 2007 s. 687 (Big Brother)
3. Begrensning av rettigheter a) Begrensning gjennom tolkning: -Rettighetene tolkes innskrenkende - Fast tolkningspraksis - Tolkningen tilpasses sakskomplekset b) Begrensning gjennom balansering av rettigheter: Rettigheter som står mot hverandre må balanseres/avveies. Det foretas en innskrenkende tolkning som bare finner sted når rettigheten kolliderer med annen rettighet
3. Begrensning av rettigheter c) Begrensning gjennom bestemte vilkår eller unntakshjemler: -Ingen egen begrensningshjemmel i Grunnloven - Avvist av Stortinget 2016 -Rt. 2015 s. 93 (Maria) m.fl. - Lovhjemmel - Legitimt formål - Forholdsmessighet -Unntaksformuleringer i Grunnloven selv - Eks: Grl 94 første ledd, Grl 95 første ledd tredje punktum, Grl 96 tredje ledd, Grl 100 2.-5. ledd.
4. Tilsidesettelse av rettigheter (derogasjon) Derogasjonshjemmel i EMK artikkel 15 for EMK Krig eller offentlig nødtilstand Nødvendig Ikke fravike artiklene 2, 3, 4 (1) eller 7 Ingen derogasjonshjemmel i Grunnloven Avvist av Stortinget 2014 Ved derogasjon fra rettigheter i Grunnloven gjelder nå EMK artikkel 15 for de rettighetene som er felles For øvrig gjelder reglene om konstitusjonell nødrett