Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell rett = rettsregel med bestemt innhold 1.1.1. grunnleggende regler om de øverste statsorganene og forholdet mellom dem 1.1.2. grunnleggende regler om forholdet mellom stat og individ 1.1.3. trenger ikke være formell konstitusjonell rett 1.2. formell konstitusjonell rett = rettsregel med bestemt rang 1.2.1. lex superior 1.2.2. rettsreglenes hierarki 1.2.3. trenger ikke være materiell konstitusjonell rett 2. rettskilder: innledning 2.1. utgangspunkt og hovedregel: vanlig juridisk metode 2.1.1. relevans 2.1.2. slutning 2.1.3. vekt 3. rettskilde: grunnlovsteksten 3.1. utgangspunkt og hovedregel: naturlig forståelse av ordlyden 3.1.1. eksempel: 66 første punktum: der ytrede Meninger 3.2. tolkingsutfordringer i grunnlovsteksten selv 3.2.1. språk a) eksempel: 96 andre punktum 3.2.2. snevre bestemmelser a) eksempel: 105 3.2.3. kasuistiske bestemmelser a) eksempel: 25 første ledd første punktum 3.2.4. vidtfavnende bestemmelser a) eksempel: 97 3.2.5. rettslige standarder a) eksempel: 100 tredje ledd 3.2.6. egnet til å gi rettsregel/rettighet? a) eksempel: 110 første ledd 3.3. manglende bidrag fra tolkingsfaktorer 3.3.1. formål 3.3.2. forarbeider
3.3.3. rettspraksis 3.3.4. relevante hensyn 4. rettskilde: formål 4.1. eksempler 4.1.1. 25 første ledd første punktum 4.1.2. 97 4.2. problem: foreldet, uakseptabelt formål 4.2.1. eksempel: 30 andre ledd 4.3. problem: flere formål i konflikt 4.3.1. folkesuverenitet kontra maktfordeling 5. rettskilde: forarbeider 5.1. gamle forarbeider 5.1.1. manglende 5.1.2. vekt 5.2. nyere forarbeider 5.2.1. varierende 5.2.2. vekt 6. rettskilde: rettspraksis 6.1. grunnleggende regler om statsorganene 6.1.1. få saker 6.1.2. og når sak kommer opp, så avgjør Høyesteretts tredeling? 6.1.3. eksempler på saker - Rt. 1952 s. 1089 (Hvalolje): Delegasjon m.v. - Rt. 1957 s. 33 (Havlær): Grunnloven 66 - Rt. 1987 s. 473 (Liturgi): Grunnloven 16 6.2. grunnleggende regler om forholdet stat-individ 6.2.1. en del saker 6.2.2. men nesten bare om 96, 97, 100 og 105 6.3. Riksrettens praksis 7. rettskilde: statspraksis 7.1. hva 7.1.1. Stortingets lovgivningspraksis 7.1.2. Stortingets plenarvedtakspraksis 7.1.3. Stortingets syn gjennom (stadige) uttalelser 7.1.4. Kongen i statsråds (regjeringens) praksis 8. rettskilde: relevante hensyn 8.1. egne vurderinger 8.1.1. ærlighet og åpenhet om hva som vektlegges 8.2. konkrete vurderinger 8.2.1. unngå enkle honnørord a) det følger av folkesuverenitetsprinsippet
8.3. problem: større spillerom i konstitusjonell rett? 8.3.1. fordi færre andre rettskilder? 8.3.2. fordi konstitusjonell rett regulerer det politiske liv? 8.4. problem: flere relevante hensyn i konflikt 8.4.1. folkesuverenitet kontra maktfordeling 9. vektprosessen, harmoniseringsprosessen 9.1. noen ulike tolkingstradisjoner 9.1.1. originalisme 9.1.2. tekstualisme 9.1.3. pragmatisme 9.2. pragmatisme dominerer i norsk rett 9.2.1. Rt. 1997 s. 1821 (Kjuus): Grunnloven 100 er en gammel bestemmelse. Den må åpenbart vurderes på bakgrunn av den utvikling vårt samfunn har gjennomgått. 9.2.2. Andenæs: Grunnloven må, som lover ellers, tolkes i lys av de forestillinger og oppfatninger som gjør seg gjeldende i samfunnet, det kulturelle klima. 9.2.3. hvilke rettskilder gis stor vekt gjennom dette? 9.2.4. komparativt: ikke alltid pragmatisme som dominerer 9.3. første spørsmål: eksisterer det en rettsregel? 9.3.1. samme spørsmål som på andre rettsområder 9.3.2. relevans, slutning og vekt av rettskildene 9.4. andre spørsmål: er rettsregelen lex superior / formell konstitusjonell rett? 9.4.1. ikke samme spørsmål som på andre rettsområder 9.4.2. hvilke(n) type(r) rettsregler er formell konstitusjonell rett? a) rettsregler som bygger på Grunnloven b) rettsregler som er såkalt konstitusjonell sedvanerett? c) andre rettsregler? 9.4.3. hva avgjør om en rettsregel er formell konstitusjonell rett? a) vedtaksform (Grunnloven 112) b) rettsregelens innhold? 10. særlig om komparativ konstitusjonell rett som rettskilde 10.1. eksempel: vår 93 og Danmarks grunnlov 20 10.1.1. Danmarks grunnlov 20 er originalen, vår 93 er kopien 10.1.2. omfattende dansk litteratur 10.1.3. likevel lite brukt i Norge 11. særlig om internasjonal rett som rettskilde 11.1. mest praktisk: EMK og EMDs rettspraksis sin vekt ved tolking av Grunnlovens menneskerettigheter 11.2. eksempel: Rt. 1997 s. 1821 (Kjuus) 11.2.1. grunnlovsfestet menneskerettighet (ytringsfrihet) kontra motstridende, ikke grunnlovfestet, men konvensjonsfestet menneskerettighet (vern mot rasediskriminering)
11.2.2. Grunnloven 100 er en gammel bestemmelse. Den må åpenbart vurderes på bakgrunn av den utvikling vårt samfunn har gjennomgått. At Norge har sluttet seg til internasjonale konvensjoner som beskytter grunnleggende menneskerettigheter, må også få betydning. Ytringsfriheten inngår i disse, men også det vesentlige hensyn det er for et demokrati å verne minoriteter mot diskriminering. Ved den avveining som skal foretas i forhold til Grunnloven 100, må det ha betydning at vern mot rasediskriminering er akseptert i det internasjonale samfunn som en grunnleggende rettighet. I denne forbindelse finner jeg grunn til å nevne Grunnloven 110c, vedtatt i 1994, hvoretter det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. 11.2.3. Høyesteretts flertall tolket Grunnloven 100 innskrenkende 11.3. eksempel: Rt. 2004 s. 357 11.3.1. grunnlovsfestet menneskerettighet (tilbakevirkningsforbud) og tilsvarende konvensjonsfestet menneskerettighet 11.3.2. Grunnloven 97 tolkes i lys av EMK artikkel 7? 11.3.3. dommens innhold a) straffet etter straffeloven 192 b) endring vedtatt, men ikke kunngjort i Lovtidend c) rettspraksis og teori: greit for Grunnloven 97 d) Høyesterett konkluderer for Grunnloven 97 e) Høyesterett går så over til EMK artikkel 7 f) EMK artikkel 7 krever kunngjøring 11.4. eksempel: Grunnloven 105 og EMK protokoll 1 artikkel 1 11.4.1. grunnlovsfestet menneskerettighet (eiendomsvern) og tilsvarende konvensjonsfestet menneskerettighet 11.4.2. Grunnloven 105 tolkes i lys av EMK protokoll 1 artikkel 1? 11.4.3. ikke sett hittil 11.4.4. EMK har nemlig kun krav om rimelig erstatning 11.4.5. Grunnloven går dermed lenger enn EMK 11.5. konklusjon 11.5.1. det er ikke tale om å inkorporere EMK i Grunnloven via tolkning 11.5.2. det er tale om å ta hensyn til EMK som én av flere rettskilder 11.5.3. Høyesterett signaliserer generell tilbakeholdenhet? Rt. 2007 s. 404 (NRK) premiss 75: Jeg tilføyer at under behandlingen av alternative forslag til endringer i Grunnloven 100 ble det ikke satt fram forslag som tok sikte på å være identiske med EMK artikkel 10. Justisdepartementet bemerket at slike forslag ville medføre at EMD i prinsippet ville få «det avgjørende ordet når det gjelder tolkingen av den norske Grunnloven 100», jf. St.meld. nr. 42 (1999-2000) side 39. Det ble også vist til at det ikke er nødvendig at Grunnloven gir det
samme vern som EMK og annet folkerettslig regelverk på alle punkter. Menneskerettighetskonvensjonenes krav kan oppfylles gjennom faktiske tiltak eller lovgivningen, slik som gjennom menneskerettsloven. Hvis man skulle ønske at Grunnloven i større eller mindre grad skal være autonom i forhold til EMK artikkel 10, kunne en identisk utforming være en ulempe og virke villedende. 12. særlig om vekten av Stortingets praksis og syn 12.1. Høyesteretts tredeling 12.1.1. Rt. 1976 s. 1 (Kløfta) 12.1.2. Rt. 1996 s. 1415 (Borthen) 12.1.3. Rt. 1997 s. 1821 (Kjuus) 12.2. sterkeste kategori grunnlovsbestemmelser 12.2.1. grunnleggende bestemmelser til vern om individets personlige frihet og sikkerhet 12.2.2. Grl. gjennomslagskraft betydelig 12.2.3. utdypet i Rt. 1997 s. 1821 (Kjuus): Når det gjelder lovgivers syn på grunnlovsmessigheten, vil jeg bemerke: Grunnloven 100 hører til blant de grunnlovsbestemmelser som er satt til vern av enkeltmenneskers personlige frihet og sikkerhet. Domstolskontrollen vil her være særlig sterk, og eventuelle forutsetninger fra lovgiver om grunnlovsmessigheten av straffebestemmelser som innskrenker ytringsfriheten, kan vanskelig tillegges vekt i retning av å innskrenke grunnlovsvernet. 12.3. mellomste kategori grunnlovsbestemmelser 12.3.1. grunnleggende bestemmelser til vern om individets økonomiske rettigheter 12.3.2. står i en mellomstilling 12.3.3. utdypet i Rt. 1976 s. 1 (Kløfta): Jeg finner det klart at Stortingets forståelse av lovens forhold til slike grunnlovsbestemmelser må spille en betydelig rolle når domstolene skal avgjøre grunnlovmessigheten, og domstolene må vise varsomhet med å sette sin vurdering over lovgiverens. [...] Ut fra dette vil jeg for min del vike tilbake for å konstatere grunnlovsstrid i tilfelle hvor det foreligger rimelig tvil, og hvor Stortinget klart har vurdert og bygd på at loven ikke kommer i strid med grunnloven. Men skal prøvelsesretten ha noen realitet, må domstolene benytte den der de finner det hevet over rimelig tvil at loven vil føre til resultater som er i strid med grunnloven. 12.4. svakeste kategori grunnlovsbestemmelser 12.4.1. grunnleggende bestemmelser om de øverste statsorganene
12.4.2. domstolene må i vid utstrekning respektere Stortingets eget syn 12.4.3. Fliflet: Grunnlovens regler får i disse tilfeller betydning som referansepunkter for diskusjonen og bidrar til at konflikter løses på en ryddig måte 13. særlig om konstitusjonell sedvanerett 13.1. første spørsmål: har praksis dannet en rettsregel/sedvanerett? 13.1.1. ikke all praksis skaper rettsregel 13.1.2. eksempel: utbytting av stortingsrepresentanter 13.2. andre spørsmål: er rettsregelen/sedvaneretten konstitusjonell sedvanerett? 13.2.1. utgangspunkt: vilkår eller momenter 13.2.2. objektivt vilkår: praksis a) hvem sin praksis: mellom hvem praksis gjelder b) praksisens alder: hvor lang tid? c) fasthet: hvor mange unntak godtas? 13.2.3. subjektivt vilkår: rettsoppfatning / opinio juris a) mellom dem praksis gjelder b) vanskelig å fastslå - kildematerialet - jus eller bare politikk? c) Stortinget og regjeringen? - i praksis kun Stortinget? d) alminnelig flertall eller større konsensus? 13.2.4. relevante hensyn - regelens godhet 13.3. mulig konstitusjonell sedvanerett 13.3.1. Stortingets plenarvedtakskompetanse 13.3.2. Stortingets instruksjonskompetanse 13.3.3. Stortingets mistillitskompetanse 13.3.4. regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget 13.3.5. kongens svekkede personlige kompetanse a) Grunnloven 12 første ledd første punktum b) Grunnloven 30 andre ledd andre punktum 13.3.6. domstolenes prøvingskompetanse 13.3.7. legalitetsprinsippet 13.3.8. rett til å danne politiske partier 13.4. kritikk av konstitusjonell sedvanerett 13.4.1. rettskildelærens suspensjon a) alt dreier seg om praksis b) vi glemmer de andre rettskildene c) vi glemmer den vanlige juridiske metoden 13.4.2. tendens i norsk rettstenkning til å putte inn i konstitusjonell sedvanerett a) selv om det ikke finnes særlig praksis b) eksempel: Rt. 1997 s. 1821 (Kjuus) - rett til å danne politiske partier?
- flertallet og mindretallet - poenget her: ingen praksis fra før c) alternativ: konstitusjonelt prinsipp - fordi rettsregelen ikke nødvendigvis bygger på praksis 13.4.3. ønskelighetsproblematikken a) eksempel: det er kanskje ønskelig med grunnlovsvern av politiske partier - men er det ikke da naturlige å endre Grunnloven? 13.4.4. omgåelsesproblematikken a) Stortinget kan unngå flertallskravet i Grunnloven 112 13.4.5. hva avgjør om en rettsregel er formell konstitusjonell rett? a) vedtaksform b) rettsregelens innhold? 13.4.6. konstitusjonell sedvanerett svekker Grunnloven? a) Grunnlovens normerende kraft b) Grunnloven som lex superior 14. særlig om rettsreglenes hierarki og lex superior 14.1. hva er det som skaper de ulike plasseringene? 14.1.1. grunnlovsregler over formell lov a) Grunnlovens endringsprosedyre b) Grunnloven i siste instans hjemmel for regler av lavere rang 14.1.2. formell lov over provisorisk anordning a) Grunnloven 17 (ordlyden) 14.1.3. provisorisk anordning over plenarvedtak a) Grunnloven 17 (antitetisk) 14.1.4. plenarvedtak over kongelig resolusjon a) Grunnlovens system b) parlamentarisk system? 14.2. rettsreglenes hierarki og lex superior under press 14.2.1. semikonstitusjonelle rettsregler 14.2.2. Høyesteretts tredeling av vekten av Stortingets praksis og syn 14.2.3. rettskildelærens harmoniseringsmodell