Møre og Romsdal fylkeskommune Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Fylkeshuset Telefon: 94135463 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Midt 6404 MOLDE Vår referanse: 16/10147 Att: Ingunn Bekken Sjåholm Deres referanse: 49637/2016/121 Vår dato: 29.09.2016 Deres dato: 30.06.2016 MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE - FYLKESPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL 2017-2020 - UTTALELSE TIL HØRING AV FORSLAG TIL FYLKESPLAN Vi viser til oversendelse datert 30.06.2016 med forslag til Fylkesplan 2017-2020 for Møre og Romsdal, og invitasjon til høring. Vi viser også til vårt svar på høring av regional planstrategi datert 01.02.2016. I høringsrunden ønsker fylkeskommunen avklaring på flere konkrete spørsmål spesielt omtalt i høringsbrevet. Vi vil i hovedsak begrense våre kommentarer til det som angår utvikling av marin næring og planlegging for marin sektor. Fylkesplanen for Møre og Romsdal 2017-2020 har tre overordnede prioriteringer, tre innsatsområder og tre gjennomgående perspektiv. Hovedmålene blir konkretisert med resultatmål og tiltak i de ulike handlingsprogrammene til innsatsområdene, som blir rullert årlig. Det vil også bli utviklet et sett med forenkla måleindikatorer for å måle graden av realisering ved planperiodens slutt. Dette tror vi er en god og pragmatisk løsning. Vi vurderer det også slik at en ny fylkesplan i stor grad må gjenspeile og være gjenkjennbar i den regionale planstrategien. Som nevnt i vårt brev datert 01.02.2016 vurderer vi det som spesielt viktig at det legges til rette for en lønnsom og bærekraftig utvikling innen fiskeri- og havbruksnæringen. Vi oppfatter derfor fylkestingets visjon for Møre og Romsdal som svært positiv. "Møre og Romsdal - der bølger gir vekst" har klar historisk og regional relevans og gjenkjennbarhet, og gir samtidig blant annet positive assosiasjoner til regionen og en stadig utvikling og omstilling. Fiskeri- og havbruksnæringen er en av de største bidragsyterne til at Møre og Romsdal fylke er et av landets største eksportfylker. Fylket er det desidert største sjømatfylket i landet, og står for over 23 prosent av norsk fiskeeksport. Fylket har rundt 20 prosent av alle heltidsfiskere i landet, og tar imot cirka 25 prosent av all landet fangst i Norge. Generelt har flåte og industri større bredde enn i noe annet Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Telefon: 03495 Telefaks: Organisasjonsnr: 971 203 420 E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: www.fiskeridir.no
fylke. At fylket allerede tar imot rundt 25 prosent av all landet fangst i Norge legger grunnlag for en unik mulighet til å utvikle lønnsom bearbeiding av fryst hvitfisk i en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri med markedsstyrt produksjon. Dette kan bidra til økt verdiskaping både for fiskeri- og havbruksnæringen med tanke på videreforedling. Utfordringer Etter vår vurdering bør fylkesplanen ha et klart hovedmål for marin næring, og klare resultatmål og tiltak i "Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping", som bidrar til å opprettholde og videreutvikle fylkets sentrale posisjon innenfor både sjømatproduksjon, biomarin sektor og generell marin kompetanse. Ut fra dagens situasjon vil det være viktig å skape gode allianser knyttet til fiskeri- og havbruk og nærings- og utdanningspolitikk. En av de største globale utfordringene er en betydelig befolkningsøkning. Dette medfører at det i 2050 er behov for å doble verdens matproduksjon. I dag kommer under fem prosent av matforbruket fra havet. En fremtidig økning i produksjonen av mat fra havet vil først og fremst måtte komme fra en fortsatt vekst innenfor akvakultur. Grensen for hvor mye det er mulig å høste fra villfiskressursene er sannsynligvis nådd, og det globale uttaket har vært rundt 80 millioner tonn i mange år. Et potensial for økt produksjon ligger også i nye arter i oppdrett, algeproduksjon, med mer. Med en av verdens lengste kystlinjer og sterke marine tradisjoner vil Norge spille en nøkkelrolle i denne utviklingen. Regjeringen har innsett behovet for en nasjonal havstrategi, og denne forventes klar i 2017. Behovet for gode rammebetingelser og offensive kystregioner er stort. Møre og Romsdal fylke er snart et av de få viktige fylkene med marin næring som ikke har en egen marin strategiplan. Det er også flere fylker som posisjonerer seg sterkt for å kunne ta del i en økende verdiskaping innen marin sektor. Men Møre og Romsdal har fortsatt status som landets største sjømatfylke. Fylket er også nasjonalt og globalt ledende på produksjon innen biomarin sektor og Omega-3 oljer. Det har også en ledende komplett havbruksklynge som er strukturert til å ta tak i nye utfordringer, som skaper betydelige ringvirkninger med tanke på sysselsetting og verdiskaping i annet næringsliv, og som ligger på topp nasjonalt i videreforedlingsprosent. Havfiskeflåten er nasjonalt ledende og marin ingrediensindustri er i fremste rekke. I dette ligger betydelige utviklingsmuligheter, men ikke minst utfordringer for å ivareta og styrke denne posisjonen. I nasjonal sammenheng har Møre og Romsdal svært gode marine og maritime tradisjoner, og har alltid vært god på innovasjon og teknologi. Utvikling og bruk av 2
ny teknologi, fartøy og utforsking av nye fiskeområder, arter og produkter har alltid hatt høy prioritet blant næringsutøverne. Dette er i hovedsak basert på erfaringsbasert kunnskap. I dette ligger det etter hvert en betydelig kunnskapsutfordring for næringslivet innenfor marin sektor. I fremtiden vil det være et betydelig større behov for mer formell og forskningsbasert kunnskap. En betydelig større andel av råstoffet i havet og det som kan dyrkes der kan utnyttes i sjømatproduksjon og biomarin sektor, og i nye produkt som kan bidra til økt verdiskaping og høyteknologiarbeidsplasser. I mange år har Ålesund hatt tittelen Norges fiskerihovedstad. Møre og Romsdal har også kunne titulere seg som Norges fiskerifylke. Men dette er ikke en statisk varig posisjon, og den har blitt betydelig svekket de siste årene. Flere store selskap innen fiske og havbruk har flyttet fra Ålesund til Bergen. En slik videre utvikling bør stoppes og snus. Det må i større grad jobbes aktivt for en positiv utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Rammebetingelsene er svært viktige. Forutsigbarhet og tilrettelegging kreves, og tilstrekkelig areal, kompetanse og infrastruktur er viktige forutsetninger for økt vekst og for å sikre bedrifter og arbeidsplasser. Møre og Romsdal fylke har gode forutsetninger og bør ha ambisjoner om å styrke stillingen som et tyngdepunkt innen marine- og maritime næringer, både nasjonalt og globalt. Dette fremgår også i stor grad av en meget god "Forsknings- og innovasjonsstrategi 2016-2020" for Møre og Romsdal. Her fastslås det at en tydelig satsing på havrommet er spesielt viktig fordi det er her vi har våre største konkurransefortrinn. Det er identifisert fire dominerende næringer som har gode forutsetninger for vekst og utvikling. Det er marin næring, maritim næring, møbel og petroleum. Som det sies i strategien har regionen naturgitte fortrinn i havrommet og næringer med tilknytning til havet vil i sterk grad bidra til den regionale verdiskapingen. Det er forventet stor vekst innenfor marin næring i årene som kommer. For havbruksnæringen er potensialet formidabelt når det gjelder økt produksjon og eksport. Ifølge OECD kan havbaserte næringer doble sitt bidrag til den globale økonomien frem mot 2030 fordi det forventes sterk global vekst i både oppdrettsnæringen, fiskeforedling, skipsbygging og offshore energi. Det vil være et behov for å koordinere næringene og fokusere på rammebetingelsene. Her handler det om å gå et løp sammen og legge en tydelig strategi for de neste tiårene, med et sterkt fokus på samhandling og arealtilgang. "Forsknings- og innovasjonsstrategi 2016-2020" er etter vår vurdering et godt og viktig skritt i riktig retning. 3
I dette arbeidet starter man i dag ikke på null. Flere av fylkets havnæringer er allerede godt utviklet, og ulike klynger er etablert. Det gir et utmerket utgangspunkt til å utvikle og styrke havklyngen i fylket. Nå bør den i større grad synliggjøres, ivaretas og struktureres. Det bør tilrettelegges for og bygges videre på det som allerede eksisterer, og blant annet bidra til videre utvikling, innovasjon, kapitaltilgang, kommersialisering og kompetanseoverføring. Møteplasser hvor de ulike aktørene møtes for å utløse samhandlingseffekter, ikke bare mellom de ulike havnæringene, men også på tvers av sektorer er og vil være et viktig virkemiddel. Arealtilgang er svært viktig for fiskeri- og havbruksnæringen. Med tanke på de siste årenes utvikling innen havbruksnæringen er arealtilgangen spesielt viktig, og derfor kreves det etter vår vurdering klare mål for arealforvaltningen i fylket, samt regionale strategier og konkrete retningslinjer for planlegging og enkeltsaksbehandling. Etter vår vurdering er det behov for et bedre styringsverktøy, tilpasset dagens situasjon og krav. Som vi tidligere har foreslått kan en marin strategiplan være starten på et skritt i riktig retning. Denne kan også bidra til for eksempel å legge grunnlag for en ny fylkesdelplan for strand- og kystsonen, eventuelt synliggjøre behov for å innføre arealpolitiske retningslinjer. Et bidrag i denne sammenheng kan være å fastsette retningslinjer for arealbruk i fylkesplanens handlingsprogram som kan ivareta nasjonale og/eller regionale føringer, interesser og hensyn. Vi finner det fortsatt bekymringsfullt at Møre og Romsdal fortsatt har landets høyeste gjennomsnittsalder på kommunale planer for sjøområdene, samt har flest kommuner som ikke har vedtatt plan for sine sjøområder. Dette bør kunne danne grunnlag for en måleindikator som for eksempel sier at Alle kommuner i Møre og Romsdal skal ha helhetlige og oppdaterte kommuneplaner for hele kommunens areal. Graden av realisering ved planperiodens slutt på dette området vil være enkel å fastsette. Både fiskeri- og havbruksnæringen har utviklet sterke næringskjeder som sikrer et relativt tett samspill mellom næring, forvaltning og forskningsmiljø. Disse næringene har også tradisjoner for aktivt bruk av forskningsbasert kunnskap. Av felles forsknings- og utviklingsmessige utfordringer kan nevnes: Kunnskapsområder som biologisk forståelse, matvaresikkerhet og bioteknologi vil på flere områder være det samme. Dette gjelder også bearbeiding, foredling, teknologi, IKT, distribusjon og marked som er knyttet direkte til verdikjeden Sikre arealer til nåværende og fremtidig matproduksjon i konkurranse med annen arealbruk. Dette må ivaretas gjennom lokal og regional planlegging og forvaltning, være bærekraftig og ivaretas sammen med hensynet til biologisk mangfold og kultur- og opplevelsesverdier Økt foredlingsgrad og sterkere produktmessig differensiering 4
Merkevareutvikling og markedsføring Spesialisert markedsrettet produksjon Bygge opp en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri basert på høykvalitets råstoff Innspill Ut fra vårt ansvarsområde og i et regionalt og nasjonalt perspektiv har vi følgende innspill: Vi vurderer fiskeri- og havbruksnæringen som en så viktig og sentral bidragsyter til verdiskapingen i Møre og Romsdal at resultatmål 8 og måleindikatorene for fiskeri og oppdrett i Fylkesplan for Møre og Romsdal 2013-2016 med fordel bør videreføres i en noe tilsvarende form til ny fylkesplan, og tilpasses de fire dominerende næringene i regionen. Det er viktig å få målene for dette konkretisert i "Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping", og at det er gode og klare måleindikatorer for å synliggjøre effekten og graden av måloppnåelse på området. Generelt er det svært viktig at handlingsprogrammene som skal følge planen inneholder klare strategier for hvordan resultatmålene skal oppnås. Vi ser positivt på tiltak som kan styrke innovasjon og verdiskapning i fiskeri- og havbruksnæringen. Fokuset på å få større verdier ut av hver fisk som produseres, og/eller passerer gjennom fylket må opprettholdes. Det er derfor viktig å se hele verdikjeden for sjømatproduksjon under ett. Sentrale element i dette arbeidet er å styrke samhandlingen mellom råvareprodusenter, foredlingsindustri, forskning og utdanningsinstitusjoner. Generelt må det innenfor matproduksjon være en prioritert oppgave å ta ut en større del av verdiskapingen regionalt. Gode måleindikatorer for dette vil blant annet gjenspeile i hvilken grad det er tilrettelagt for økt innovasjon og forskning, sterkere posisjonering i markedet, og styrkning av kompetansemiljøene og infrastrukturen, og hva effekten av disse tiltakene har vært. For sjøbasert matvareproduksjon kan samarbeid med reiseliv og kultur gjennom kombinasjoner og/eller utvikling av randsoner medvirke til flere muligheter for å styrke verdiskapingen og øke innovasjonsaktiviteten. En av de største utfordringer og samtidig en viktig forutsetning for å realisere potensialet for vekst innen havbruk er at kommunene gjør en god og næringstilpasset arealplanlegging, som samtidig ivaretar de nødvendige hensyn til miljø, naturressurser og samfunn. Planlegging av sjøarealene i kommunene er av avgjørende betydning for å få til gode tilpasninger mellom ulike virksomheter i kystsonen, for eksempel fiskeri, havbruk og turisme/reiseliv. Plansituasjonen i sjøområdene i Møre og Romsdal er blitt betydelig bedre de siste årene, men det er fortsatt potensiale for forbedring. Dette gjelder særlig for Sunnmøre. Det er 5
fortsatt mange gamle arealplaner for sjøområdene som ikke er tilpasset dagens kunnskap og behov. Regionale planbestemmelser knyttet til retningslinjer for arealbruk i en regional plan for kystsonen kan bidra sterkt til å ivareta nasjonale og/eller regionale hensyn og interesser. Det vil bidra til næringsorienterte tiltak i kystsonen, og bedre den generelle plansituasjonen i kommunene. En regional arealpolitikk som gir klare retningslinjer for bevaring og videreutvikling av lokale og regionale fiskerier, for bevaring av marint biologisk mangfold, og som samtidig ivaretar nasjonale føringer for utvikling og vekst i akvakulturnæringen er et sentralt verktøy for å utnytte potensialet i både havrommet og i marin næring spesielt. Til fylkesplan 2016-2020 bør det settes klare resultatmål for verdiskaping som bidrar til reelle vekstmuligheter spesielt for akvakulturnæringen. Mulighetene innenfor dyrking av alger, blant annet tangalginat til bruk innen farmasøytisk industri, og fangstbasert akvakultur bør vurderes og tas med når areal til akvakultur avsettes i arealplanene. Rammevilkårene må tilrettelegges og være forutsigbare, spesielt med tanke på arealtilgang. Dersom det skal være muligheter for en større økning av akvakulturproduksjonen i fylket, må det avsettes mer areal til akvakulturformål. Det må derfor utformes en lett etterprøvbar og klar måleindikator for å ivareta dette. Arealplanlegging i sjøområder som avgrenses av kommunegrenser kan være svært krevende. Interkommunale planprosesser kan være en god løsning, og bør fortsatt gis spesiell oppmerksomhet og støtte fra både fylkeskommune, fylkesmann og sektormyndigheter. Erfaringene fra Nordmøre og Romsdal har så langt vært gode. Det er svært positivt at det er laget en forsknings- og innovasjonsstrategi som kan være retningsgivende for hva som skal prioriteres for å utløse utviklingspotensialet fremover. At den er sett i sammenheng med den nasjonale kunnskapsog næringspolitikken er en betydelig styrke. For å møte utfordringene næringslivet og fylket står ovenfor bør strategien absolutt danne grunnlag for videre arbeid. Kystkultur er et viktig bidrag for å skape lokal tilhørighet, identitetsfølelse og videreformidle kunnskap. Fiskeri og utnyttelse av kystområdene har vært svært viktig for bosettingen og verdiskapingen i fylket. Fra fjern fortid til nær fortid (for eksempel de store sildefiskeriene, klippfiskindustrien, båtbyggertradisjoner, banklinefiske, sel- og hvalfangst m.m.), via bygninger, bruksgjenstander og kulturlandskap til erfaringsbasert kunnskap om høsting av marine ressurser (kunnskap om båter, redskap, fiskeplasser, ferdigheter knyttet til fangst og bearbeiding av fisk m.m.). Aktiviteter som bygger på kystkultur er viktige å bygge opp under og utnytte også i forbindelse med turisme og reiselivsvirksomhet. 6
Flere av de nevnte utfordringene krever både økonomiske virkemidler og tyngre politisk grep, prioriteringer og oppfølging. Men i arbeidet med utvikling av marin næring må vi tenke globalt og internasjonalt og handle regionalt. Svar på spørsmål det ønskes avklaring på i høringsrunden Fiskeridirektoratet region Midts vurdering er at våre interesser er relativt greit ivaretatt i planen. Vi hadde selvfølgelig ønsket at marin næringsutvikling hadde fått større og klarere omtale og fokus under innsatsområde "Kompetanse og Verdiskaping". Men vi har tillit til at dette vil komme klarere frem i "Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping", og i dertil konkretiserte tiltak og resultatmål med tilhørende måleindikatorer. Valget av overordnede prioriteringer er i tråd med både nasjonale og regionale føringer og rammer, samt at disse er viktige utviklingstrender og områder med store utfordringer for samfunnet Møre og Romsdal. Aktuelle samarbeidsprosjekt i fylket innenfor de tre overordnede prioriterte områdene integrering, omstilling og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner vil ut fra vårt ståsted spesielt være innen omstilling. Her kan for eksempel økt omstillingsevne i næringslivet innenfor offshoreteknologi i forhold til havbruksteknologi være et alternativ til samarbeidsprosjekt (generelt teknologi- og kunnskapsutvikling på tvers av næringer). Likeså et økt fokus på biomarin næring sett i sammenheng med blant annet tilgjengelig råstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen og fra eventuell regional dyrking av alger, prosjekt for å vurdere økt automatisering, produktutvikling og effektiv logistikk innen regionens sjømatindustri, mulighetene for satsing på høykvalitets- og nisjeprodukter til direkte konsum, samt behov og muligheter for nyetableringer av aktører innen nedstrømsaktiviteter for marin næring. Prosjekt for å styrke nytenking og entreprenørskap, innenfor for eksempel økt utnyttelse og foredlingsgrad av marine produkter (en større grad av en kompetanse- og teknologibasert fiskeindustri basert på høykvalitets råstoff), merkevareutvikling, markedsføring, produktmessig differensiering, spesielisert markedsrettet produksjon og bioteknologi er også svært aktuelle. Fiskeridirektoratet region Midt kan generelt si seg enige i valget av de tre konkrete innsatsområdene med hovedmål. Vi viser i den forbindelse til vårt brev datert 01.02.2016 med uttalelse til høring av forslag til regional planstrategi for Møre og Romsdal 2016-2020, og innspill gitt der. De tre valgte gjennomgående perspektivene i ny fylkesplan er nasjonalt prioriterte samfunnshensyn som fylkeskommunen, kommunene og statsetatene 7
skal vurdere i alle planer og tiltak. Vi støtter de valg som er gjort, og spesielt klima- og miljøperspektivet. Vi har ikke andre spesielle innspill til innhold, prosess eller gjennomføring. Vår vurdering er at prosessen og gjennomføringen er gjort på en svært god måte. Oppsummering Vi har tidligere påpekt at fiskeri- og havbruksnæringen med tilknyttede virksomheter er en av bærebjelkene både i kystsamfunnene og i flere av de større sentrene i fylket. Fylkesplanen uttrykker klart at de naturgitte fortrinnene til Møre og Romsdal i hovedsak er knyttet til nærheten til havet og de ressursene som fins og skapes der. Marin næring er også vurdert som en av de fire dominerende næringene i fylket, basert på at næringen har mange tilsatte i fylket relativt til landsgjennomsnittet og har høy eksportverdi. Av den grunn er næringen vurdert til å ha gode forutsetninger for vekst og utvikling. Næringen bør derfor etter vår vurdering ha en fremtredende plass i en fremtidsrettet fylkesplan for Møre og Romsdal, spesielt under innsatsområde "Kompetanse og Verdiskaping". For Fiskeridirektoratet står mål om bærekraft, miljø og verdiskapning sentralt og er hovedpilarer i utøvelsen av vår virksomhet. På en rekke områder ligger Møre og Romsdal i front ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Hovedutfordringen fremover vil være å tilrettelegge for å styrke, videreutvikle og beholde Møre og Romsdal som landets ledende fiskeri- og sjømatfylke. I dette arbeidet er det viktig at myndighetenes innretning og bruk av virkemidler (økonomiske og juridiske) koordineres og sees i sammenheng ved utvikling av næringen. Selv om de fleste virkemidler (juridiske/økonomiske) innen marin sektor er generelle og nasjonale i sin karakter, er det mulig å påvirke rammene i forhold til utvikling av marin næring og kysten i Møre og Romsdal. På flere områder krever imidlertid dette betydelig regional - og næringspolitisk oppfølging. Fiskeridirektoratet region Midt forutsetter at tiltak og mål for marin næring blir nærmere konkretisert og beskrevet i "Handlingsprogram kompetanse og verdiskaping". 8
Med hilsen Kristin Skarbøvik seksjonssjef Ole Einar Jakobsen seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift Mottakerliste: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Kopi til: Fiskeri og Havbruksnæringens Postboks 5471 0305 OSLO Landsforening Majorstuen Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Kystverket Midt-Norge Postboks 1502 6025 ÅLESUND Møre og Romsdal Fiskarlag Postboks 936 Sentrum 6001 ÅLESUND Møre og Romsdal fylkeskommune Regional- og næringsavdelinga 6404 MOLDE 9