Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like varierende som for de konvensjonelle hver enkelt har sine egne utfordringer To hovedområder en kan si det er en forskjell på den gjennomsnittlige økologiske produsenten, sammenlignet med den konvensjonelle 1) Det er høyere innhold av smørsyresporer i leveransene av økologisk melk 2) Det er lavere kvoteoppfylling fra økologiske melkeproduksjonsbruk 1
Melkekvalitetsstatistikk for 2010 Årsak til smørsyresporer i surfôr 1) Forurensning av jord eller husdyrgjødsel på plantene som blir med graset når det høstes 2) Ved smørsyregjæring i fôret etter innlegging, vil innholdet av smørsyresporer oppformeres PÅ BEGGE DISSE OMRÅDENE GIR DET ØKOLOGISKE REGELVERKET NOE STØRRE UTFORDRINGER MED Å FINNE EFFEKTIVE TILTAK 2
Leveranse av økologisk melk i forhold til kvote - Gjennomsnittlig leveranse i % av kvote for økologiske melkebruk i 2009: 89,2% (2008: 88,2) - Gjennomsnittlig leveranse i % av kvote for alle melkebruk i 2009: 95,8% (2008: 96,9) Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk 2009 Økologiske Alle Antall besetninger 270 9.935 Kvote, liter 148.914 134.984 Mjølkeleveranse, liter 132.835 129.343 Leverings-% 90,8 92,5 Liter levert pr. årsku 5.649* 6.350 Kg mjølk pr. årsku 6.381* 7.055 Mjølkepris, kr pr. liter 4,86 3,98 FEm kraftfôr / 100 kg EKM 22,8 28,4 Alder ved 1. kalving, mnd. 26,4 25,8 Fett% - prot.% - lakt,%** 4,13 3,42 4,63 4,12 3,36 4,64 3
Grunnlag for ytelsesberegning i kukontrollen Kukontrollregelverket pålegger den enkelte produsent å måle ytelsen ett døgn på alle kyr, minimum 11 ganger per år Melkemengde per ku, og kraftfôrmengde rapporteres til en sentral database Eksempel på innhold av opplysninger om en melkeveging 4
Antal buskaper For økoprodusenter som ønsker å fylle større andel av kvoten er det to mulige tiltak: - Øke kutallet - Begrensninger: grovfôrgrunnlag, fjøsplass - Øke leveransen av melk per ku - Begrensninger: kuas energi- og proteininntak de 4-6 første månedene etter kalving (forutsetter genetisk potensiale) - Ekstra begrensninger som følge av det økologiske regelverket: - krav til minimum 60% grovfôrtørrstoff i rasjonen fra 90 dager etter kalving - forbud mot bruk av melkeerstatning på kalver - lengre tilbakeholdelse av melk etter behandling med preparater som gir krav om tilbakeholdelse av melk Ytelse i økologiske buskaper, 2009 Antall besetninger 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 under 2500 2500-3000 3000-3500 3500-4000 4000-4500 4500-5000 5000-5500 5500-6000 6000-6500 6500-7000 7000-7500 7500-8000 8000-8500 8500-9000 over 9000 Avdrått i økologiske buskapar, Kukontrollen 2008 60 50 40 30 Antal 20 10 0 under 2500 2500-3000 3000-3500 3500-4000 4000-4500 4500-5000 5000-5500 5500-6000 6000-6500 6500-7000 7000-7500 7500-8000 8000-8500 8500-9000 over 9000 kg mjølk pr. årsku 5
Data fra økologiske surfôranalyser For å oppnå en snittytelse på 8000 på besetningen...må anslagsvis en førstekalver ha 7.000 kg i årsytelse, og en eldre ku 9.000 kg i årsytelse 6
Oversettelse av 9000 i årsytelse på en eldre ku til dagsytelse gjennom laktasjonen Lovlig kraftfôrandel, målt i % av kuas tørrstoff-opptak: Max 50% fram til uke 12 Lovlig kraftfôrandel, målt i % av kuas tørrstoff-opptak: Max 40% fra og med uke 13 Resultat av fôrberegninger i TINE Optifor, med utgangspunkt i statistisk gjennomsnittlig økologisk surfôrkvalitet (2007-2009) og det økologiske regelverket - FØRSTEKALVSKYR Med 25 % beste surfôr av 1. og 2.slått er det absolutt realistisk å oppnå 7.000 i årsytelse på en NRF-førstekalver forutsatt at hun har en effektiv kroppsstørrelse på minst 500 kg Med middels surfôr av 1. og 2.slått er det mulig å dekke energibehovet og kravet om minst 60 % grovfôr samtidig, men det krever supplering av et konsentrert kraftfôr til kyr i tidlig laktasjon. Det er helt urealistisk å oppnå årsytelser på 7000 kg på en førstekalver og holde seg innenfor regelverket med surfôr av kvalitetene 25 % dårligste 1. og 2. slått. 7
Resultat av fôrberegninger i TINE Optifor, med utgangspunkt i statistisk gjennomsnittlig økologisk surfôrkvalitet (2007-2009) og det økologiske regelverket KYR, 2. LAKTASJON EL MER Det går greit å fylle krava med 25 % beste surfôr av 1. og 2.slått, så lenge det suppleres med proteinkraftfôr til kyr i tidlig laktasjon, når det tas utgangspunkt i en 600 kg s NRF-ku. På middels 1.slått og 2. slått må kua være over 600 kg i effektiv kroppsvekt for at det skal være mulig å fylle behovet uten å bryte regelverket om minimum 60% grovfôr fra 13 uker etter kalving. Konklusjon: Grovfôret som skal brukes i topplaktasjon må være bedre enn middels fôrkvalitet som er analysert fra økobruk for at det skal være realistisk å oppnå årsytelser på 9 000 kg på voksne kyr. Flere konklusjoner Dersom det ikke skal brukes betydelige mengder egenprodusert korn i fôringen, er sannsynligvis kyrnes energiopptak en større begrensning for ytelsen enn muligheten for proteintilførsel på økobruk I den grad proteintilførselen er en begrensning, er det først og fremst i perioder med bruk av kun 1.slått-fôr I TINE Optifor-beregningene er det kun tatt hensyn til energiog proteindekning i forhold til realistisk fôropptak ved fri tilgang på grovfôr - bortfall av fiskemel fjernet en viktig metionin- og selenkilde i kraftfôret. I motsetning til den konvensjonelle kraftfôrindustrien kan det ikke tilsettes kunstig metionin i økologisk kraftfôr. 8