Verneområde og Utvalde kulturlandskap i jordbruket i samarbeid for kulturbetinga naturmangfald Dordi Kjersti Mogstad, rådgjevar (kulturlandskap) Naturarvseksjonen, Miljødirektoratet
Kulturlandskap - i denne sammenheng: = Naturtypar påverka og betinga av menneskeleg bruk, og det artsmangfaldet som har sine leveområde i slike naturtypar Skapt og halde i hevd gjennom det tradisjonelle landbruket - stabil påverknad over lang tid Norsk raudliste for artar og norsk raudliste for naturtypar: fleire trua naturtypar og mange trua artar i norsk natur er i kulturmark
Kulturlandskap
Resultatområde Verdifulle kulturminne og kulturlandskap: Kulturbetinga naturtypar innafor resultatområdet: 1. Slåttemark (D01) 2. Naturbeitemark (D04) 3. Hagemark (D05) 4. Beiteskog (D06) 5. Kystlynghei (D07) 6. Parklandskap (D13) 7. Lauveng (D17) 8. Haustingsskog (D18) 9. Boreal hei 10. Erstatningsbiotopar (D14) 11. Skrotemark (D15) (Nr. ref til naturtypekode i Naturbase) Naturtypar som kan vere kulturbetinga: 12. Artsrik vegkant (D03) 13. Kantkratt (B02) 14. Småbiotopar (D11) 15. Store gamle tre (D12) 16. Open grunnlendt kalkmark (D19) 17. Viktige bekkedrag (E06) 18. Sanddyne (G03) 19. Strandeng og strandsump (G05) Ikke kulturbetinga naturtyper innenfor resultatområdet: 20. Sørvendt berg og rasmark (B01) 21. Ultrabasisk og tungmetallrik mark i lavlandet (B03) 22. Nordvendte kystberg og blokkmark (B04) 23. Leirskredgrop (B06) 24. Jordpyramide (B08) 25. Isinnfrysingsmark (B09) 26. Sand- og grusstrand (G04) 27. Tangvoll (G06) 28. Rikt strandberg (G09)
Resultatområdet Verdifulle kulturminner og kulturlandskap 14 naturtypar innafor resultatområdet ført opp i Norsk raudliste for naturtypar (2011). 9 i kategoriane CR, EN og VU
Raudliste for naturtyper Av 80 naturtypar vurdert, der ca ½-parten er trua, er 10 naturtypar heilt eller delvis kulturbetinga CR: Slåttemyrkant, sørleg strandeng EN: Slåtteeng, kystlynghei, slåttemyrflate VU: Kulturmarkseng (slåtte- og naturbeitemark), open grunnlendt kalkmark i Oslofjorden NT: Strandenger, beiteskog Viktigeste kriteriar: redusert tilstand, redusert areal
Raudliste for artar 51 % av de trua artane er knytt til naturtypane i resultatområdet 45 % av dei til kulturmarker mest av biller, sommerfugler, karplanter, sopp og lav
Utvalde kulturlandskap i jordbruket Kunnskap om kulturlandskap med store miljøverdiar bygd opp frå 1990- talet og utover gjennom m.a. «Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap» og naturtypekartlegging i fylka 2009: Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet saman om langsiktig satsing "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket«starta med 20 område, utvida til 22 område i dag Tverrfagleg, frivilleg, forpliktande samarbeid mellom landbruk og miljø Økonomisk spleiselag frå to dept (tot 14 mill årleg)
1. Bøensætre med plasser (Aremark) 2. Øya Nordre Eik (Nannestad) 3. Nordmarksplasser (Oslo) 4. Vangrøftdalen- Kjurrudalen (Os) 5. Nordherad (Vågå) 6. Steinssletta (Hole og Ringerike) 7. Skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme (Nøtterøy, Tjøme) 8. Jomfruland og Stråholmen (Kragerø) 9. Rygnestad og Flatland (Valle) 10. Vest-Lista (Farsund) 11. Hodne-Vikevåg, Helland-Bø og Førsvoll (Rennesøy) 12. Gjuvslandslia (Kvinnherad) 13. Grinde-Engjasete (Leikanger) 14. Hoddevik-Liset (Selje) 15. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal 16. Seterdalane i Budalen (Midtre Gauldal) 17. Tarva, Sør-Trøndelag (Bjugn) 18. Skei og Skeisnesset (Leka) 19. Blomsøy-Hestøy og Skålvær (Alstahaug) 20. Engan-Ørnes og Kjelvik (Sørfold) 21. Skárfvággi/Skardalen (Kåfjord) 22. Goarahat og Sandvikshalvøya (Porsanger)
Formålet med Utvalde kulturlandskap Sikre langsiktig forvaltning av eit utval landskapsområde med svært store biologiske og kulturhistoriske verdiar forma av langvarig og samanhengande tradisjonell bruk. Utval basert på: kulturlandskap i jordbruket med svært store naturmangfaldsog kulturhistoriske verdiar realistisk å få til drift og skjøtsel i lang tid helskaplege landskap, kontinuitet og tidsdjupn nasjonal representativitet av landskapstypar, driftstilpassing og geografisk spreiing. særpreg og formidlingsverdi Områda skal også gi kunnskap og opplevelsar, vere ressurs for verdiskaping og referanseområde for forvaltning og forsking innfor tradisjonelle jordbrukslandskap Sentralt prinsipp: frivilleg ordning, forankra og styrt lokalt
Organisering og forvaltning UKL Sentralt sekretariat (Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren) Forvaltninga av kvart område leia frå fylket v/fylkesmannen (LA og MIL) og Fylkeskommunen (kulturminne), i lag med Lokalt områdeutval/au med representantar frå grunneigarane, lag og foreningar, kommune m.m. Frivillege avtalar med grunneigarar Forvaltningsplaner, tiltaksplaner og skjøtselsplaner Tilskotsforvaltning vekt på praktiske tiltak Prioritere og gjennomføre tiltak Synleggjere og rapportere resultat
Samarbeid UKL og verneområde Fleire UKL fell saman med ulike former for verna areal, det inneber: to etablerte forvaltningssordningar som har som formål å ivareta mange av felles verdiar i same området ulike verkty og arbeidsmåtar viktig også å vere klar over at fokus ikkje er fullt samanfallande Erfaringar (frå UKL) så langt stort sett positive, men eksempel også på negative erfaringar.
Positivt: Negativt: Meir fokus på området, lokalt, regionalt og nasjonalt (+int). Større ressursar, særleg økonomiske, til skjøtselstiltak særleg Mulegheiter for å marknadsføre breiare og betre (?) Større behov for å koordinere, meir adm (?) Skepsis til vern; mindre lokal styring, grunneigar-og /sjølråderett? Skepsis til fokus/effekt og bruk av midlar i UKL? I formidling og informasjonstiltak: Vanskar med å innarbeide UKL-status hos verneområdeforvaltninga - og eksempel på det motsette
Frå miljøforvaltninga bør vi ha som utgangspunkt: Fleire forvaltningsordningar gir oss her fleire verkty til å ivareta miljøverdiar Positive erfaringar må byggjast vidare på (ivareta meir miljøverdiar meir effektivt) Negative erfaringar må sjåast som høgst overkomelege utfordringar som UKLforvaltninga og verneområdeforvaltninga har eit jamnstort ansvar for å løyse
Suksessfaktorar for godt samarbeid i forvaltninga av UKL og verneområde: Positiv inngang byggje opp under at begge forvaltningssystem/ordningar skal etablerast/vidareførast erkjenne at begge har sine styrkar og svakheiter utnytte begge til å «tette hulla» for å ivareta mest muleg av miljøverdiar Samordning Planarbeid (fvl-, skjøtsels-, tiltaksplaner) Tilgjengelege ressursar lokalt (folk) Økonomi/tilskot prioritering av tiltak Dialog finne gode ordningar/rutiner for å involvere etablerte forvaltningsorgan i saker som berører felles område prioritere lokal forankring og styring høgt gjensidig ansvar for informasjon/orientering gjensidig ansvar for inkludering (td. tilrettelegging, formidling og infoarbeid)
Organisering, fagleg kvalitetssikring og sektorsamarbeid sikrar naturmangfaldsverdiar i kulturmark