Forslag innsendt fra lokallag og enkeltpersoner i forkant av fylkesårsmøtet 2014.

1 2 Sak 9 3 4 5 6 Resolusjoner Forslag innsendt fra lokallag og enkeltpersoner i forkant av fylkesårsmøtet 2014. 7 8 Res nr: Tittel Fra 1 Kommunestruktur og distrikssatsing Holtålen Senterparti 2 Grundersparing for ungdom (GSU) med skattefradrag Holtålen Senterparti 3 Samferdsel og næring Holtålen Senterparti 4 Bestandsmål for jerv Oppdal Senterparti 5 Mindreårige asylsøkere er også barn Kristine Graneng 6 Like portotakster i hele Norge - stans postdirektivet Røros Senterparti 7 Fastleger kan ikke reservere seg slik at pasientene ikke får tilgang til et helsetilbud de har krav på! Fylkesstyret Senterpartilaga på 8 Bru over Trondheimsfjorden Fosen Senterpartilaga på 9 Reel frivilighet i kommunereformen Fosen Senterpartilaga på 10 Markedsreguleringer Fosen Senterpartilaga på 11 Avregulering av markedet for landbrukseiendommer er en trussel mot norsk landbruk Fosen Senterpartilaga på 12 Norske sjåfører gir sikrere transport på norske veier Fosen Senterpartilaga på 13 Oppdrett Fosen 14 Norges bidrag til å løse verdens matforsyningsproblem er at vi løser vårt eget Trondheim Senterparti 15 Fra deltid til heltid i helse og sosialsektoren Trondheim Senterparti 16 Innovasjon og omstilling av norsk næringsliv -fra det sorte fossile gull til det grønne fornybare gullet Trondheim Senterparti 17 Utalelse landbruksopppgjøret Gunn Iversen Stokke STSp støtter IRONMAN på Tjelbergodden - Ny industriutvikling med norske Gunn Iversen Stokke/ 18 naturressurser Arne Braut 19 Enkeltpersoners eierskap til eget kontonummer og e-postadresse Gudbrand Rognes 20 Ny teknologi som gir automatisering, robotisering og fjernstyring skaper utfordringer i en sysselsettingsmessig sammenheng Gudbrand Rognes 21 Senterpartiet må finne seg selv, ble fremmet etter fristen Kristine Graneng 22 Asylbarn, ble fremmet etter fristen Senterungdommen 23 Det er bare et "ja" som betyr ja, ble fremmet etter fristen Senterungdommen

9 10 11 12 13 14 1. Kommunestruktur og distriktssatsing Strukturendringer i kommunene må baseres på frivillighet. Geografi, store avstander og befolkningssturtur må hensyntas. Bevar lokaldemokratiet, innbyggernes nærhet til viktige beslutninger og det brede folkestyret. Det forutsettes god tilgang på og kvalitativt gode tjenester over hele landet. Styrk nærbutikkene i distriktene 15 16 17 18 19 Nærbutikkene er viktige sosiale nav i lokalsamfunnet og viktig samfunnsinfrastruktur. Styrk dem gjennom Merkurs-programmet, og la dem bli offentlige informasjons- og servicesentraler. http://merkur-programmet.no/ 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Oppretthold overføringsnivået til kommuner med negativ vekst i folketallet Opprettholdelse av servicegrad og kvalitet på tilbudene fordrer minimum opprettholdelse av inntektsnivået også for kommuner med negativ folketallsvekst. 2. Grundersparing for ungdom(gsu) med skattefradrag: Innovasjon og grunderevnene hos våre barn og unge er essensielt for å opprettholde verdiskapningen og velferdsstaten.etabler GSU for å gi unge mulighet til å spare opp startkapital til etablering av egen bedrift(enk,as mm). 3. Samferdsel og næring Mer velferd, kunnskap og samferdsel for pengene: reduser konsulent og prosjekteringsveldet nå! Utvikling av mineralressursene er en stor mulighet for verdiskapning, kompetansebygging og sysselsetting i Norge. Vi ønsker et statlig hel- eller deleid lete- og utvinningsselskap på mineralsiden, som skal satse på utvikling av metallressursene. Satsing på sikring av ras og skredutsatte vei- og banestrekninger. Naturskadefondets egenandelssatser bør reduseres for å dempe de negative konsekvensene av mer ekstremvær for enkeltmennesker. Røros lufthavn har hatt en svært positiv passasjerutvikling, Senterpartiets bevisste prioritering av vårt omfattende lufthavnnett gir resultater. Øk antall daglig rundturer til og fra Oslo til 4 midt i uka. Dette vil styrke næringslivet i regionen, legge til rette for ytterligere utvikling av turisme- og fritidsmarkedet. 4. Bestandsmål Jerv Stortinget har vedtatt et minste bestandsmål for jerv på 39 ynglinger årlig. Siden bestandsmålet ble satt er antatt ynglinger økt, sommeren 2012 var det registrert 69 ynglinger totalt i landet, også i 2013 er antall ynglinger langt over bestandsmålet. Det er derfor ingen alvorlig fare for nedgang i bestanden med det første. Samtidig ser vi at ørnebestanden tiltar, både av kongeørn og havørn.

47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 Vinteren 2012 /2013 varslet en beitebruker i Oppdal rettsak om erstatningsoppgjøret og forståelse av «Forskrift om erstatning for husdyr drept av rovvilt «. Frostating Lagmannsretts dom av 04.11.2013 er klar : Forvaltningen har opptrådt uryddig i sin erstatningsutmåling, de har ikke sannsynliggjort tap over normaltap og begrunnet sine vedtak. Det ble da med forundring at beitenæringa i Oppdal før jul mottok vedtak om erstatning for beitesesongen 2013 fra Fylkesmannen i Sør Trøndelag. 57 av 67 søkere fikk avkortning, og det manglet relevant begrunnelse og sannsynliggjøring av tap. ( det de fleste fikk som begrunnelse for avkortning var at det ble vist til beiteprosjekt i Møre og Romsdal hvor Alveld og Flott er et stort problem. Veterinærene på Oppdal har bekreftet at dette ikke er et relevant problem på Oppdal. I Møre og Romsdal er normaltapet lagt til grunn for all utbetaling av erstatning ). I Sør -Trøndelag er det mellom 40 og 70 % avkortning over normaltapet. Beiteressursen i Oppdal kommune ble tallfestet under arbeidet med Beiteplan for Oppdal i 2009, en beitesommers verdi av fòropptak for sau, storfe, hest og tamrein på beite utgjør i overkant av 14 mill. Dersom vi regner om denne mengden til grovfòrareal utgjør dette 19.400 dekar. I gjeldende Forvaltningsplan for store rovdyr er Oppdal, Rennebu og de øvrige kommunenes andel av Trollheimen definert som prioriterte beiteområder. Dette bør veie tungt i forvaltningen av rovdyr i våre områder, men vi ser at rovdyrforliket ikke følges opp, tiltak ved store tap til ørn blir ikke satt i verk, erstatningsoppgjøret utføres på feil grunnlag og beitenæringa lider fremdeles både faktiske og økonomiske tap. Nå må rovdyrforliket følges opp og Fylkesmenns behandling av rovdyrerstatninger må bli likens i alle fylker. 5. Mindreårige asylsøkere er også barn! Senterpartiet vedtok i sitt stortingsprogram for 2013-2017 at Senterpartiet er opptatt av at barns beste blir tillagt spesiell vekt i oppholdssaker og at Norge må følge FNs barnekonvensjon. Vi mener det er viktig at vi setter konkrete politiske tiltak bak målene våre i den nye stortingsperioden. Man er i følge FNs barnekonvensjon barn helt til man fyller 18 år og skal behandles deretter. I dagens asylpolitikk er det derimot ikke slik. Ikke alle mindreårige får den oppfølgingen de trenger og burde ha krav på. Dette mener Sør-Trøndelag Senterparti det er på tide å gjøre noe med. I dag finnes det en ordning der enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år kan innvilges midlertidig oppholdstillatelse. Dette betyr at de må forlate landet når de fyller 18 år. Senterpartiet mener også barn mellom 16 og 18 år skal ha rett på ordentlig behandling og et klart svar fra norske myndigheter. Denne ordningen ble innført i 2009 som et del av en innstramming av asylpolitikken. Tidligere var det mulig for mindreårige asylsøkere enten å få innvilget asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, for eksempel fordi det ikke er mulig å finne foreldrene deres eller av andre menneskelige hensyn. Argumentene for denne ordningen er ofte det at asylbarn kan bli brukt som anker for foreldre som gjerne vil komme til Norge eller at det er vanskelig å finne ut hvor gamle asylsøkerne er. Det er lite empiri som støtter under teorien om at det er et problem med såkalte ankerbarn, og statistikken for familiegjenforening tyder heller ikke på at dette skal være et problem. I perioden 1995-2005 var det bare 4 prosent av de som fikk oppholdstillatelse som har fått foreldrene til Norge. I tillegg var det sjeldent at barn over 15 år fikk innvilget familiegjenforening. Når det gjelder muligheten for å fastsette alderen til asylsøkere, ble det i 2003 innført alderstesting, noe som gjør at de aller fleste som fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er under 18 år.

89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 Senterpartiet mener på dette grunnlaget den midlertidige oppholdstillatelsen for mindreårige enslige asylsøkere først og fremst er en innstramming i innvandringspolitikken som går hardt utover de som trenger det aller mest. Samtidig er det viktig at mindreårige asylsøkere får en god behandling også i perioden før de får eventuelt avslag eller oppholdstillatelse. Dette innbefatter at alle asylbarn skal bli tatt hånd om av barnevernet. I dag er det bare asylbarn opp til 15 år som er barnevernets ansvar. Asylbarn må også få rett til barnehageplass og videregående utdanning på lik linje med andre barn i Norge. Å gi barna en god oppvekst og utdanning er en god investering i barnas fremtid, uansett hvor de ender opp, og dessuten fullt i tråd med andre paragraf i FNs Barnekonvensjon i motsetning til dagens ordning. Senterpartiet vil: - Sørge for at lovverket også i realiteten gjør at barns beste blir lagt til grunn i saksbehandlingen - Oppheve ordninga med midlertidig oppholdstillatelse for mindreårige asylsøkere over 15 år - At barnevernet skal ha ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere - Gi asylbarn rett til barnehageplass og videregående utdanning på lik linje med andre barn i Norge http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200758/notat_200758.pdf http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931- fns_barnekonvensjon.pdf 6. LIKE PORTOTAKSTER I HELE NORGE - STANS POSTDIREKTIVET Høyre/Frp-regjeringa har meddelt EU at de vil trekke tilbake det norske vetoet mot EUs tredje postdirektiv. Videre vil de lage en ny postlov som opphever Postens enerett på omdeling av brev under 50 gram. Sør-Trøndelag Senterparti ser med stor bekymring på dette, fordi det vil utfordre viktige distriktspolitiske mål om mest mulig like vilkår for næringsliv og befolkning i hele Norge. Ideen om rettferdig fordeling av byrder og goder blir satt under press hvis dagens enhetsporto hos Posten AS blir fjerna. Enhetsportoen sikrer distriktene samme brevporto som sentrale strøk. Overskuddet brukes til å jevne ut og gi lik porto. Denne ordninga vil ikke kunne opprettholdes med innføring av postdirektivet, uten at Stortinget går inn med 2 3 milliarder i årlig støtte over statsbudsjettet. Det vil i så fall innebære en sterk subsidiering av eventuelle private selskaper som tar over for Posten. Vetoretten som hittil bare er blitt brukt mot postdirektivet er en svært viktig sikringsmekanisme mot avgivelse av nasjonal suverenitet, i strid med Grunnloven. KrF og Venstre har et særlig ansvar i denne situasjonen. De har tradisjonelt slått ring om en aktiv distriktspolitikk og nasjonale interesser. De bør derfor være med og sørge for at saken kommer til Stortinget - der flertallet kan sikre at vetoet mot postdirektivet blir opprettholdt. De kan også bidra til et flertall mot en ny og distriktsfiendtlig postlov. Det er viktig for hele Norge!

134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 7. Fastleger kan ikke reservere seg slik at pasientene ikke får tilgang til et helsetilbud de har krav på! Senterpartiet i Sør-Trøndelag er klar over at det finns en reservasjonsrett for leger, men den går på at leger av samvittighetsgrunner kan avstå fra å utføre eller assistere i inngrep, som abort og assistert befruktning, men det må være alldeles klart for alle, at fastleger ikke kan reservere seg slik at pasientene ikke får tilgang til et helsetilbud de har krav på. Da dette ble vedtatt, i forbindelse med felles ekteskapslov, var det aldri Stortingets intensjon at reservasjonsretten skulle gjelde henvisninger. Det er en stor prinsipiell forskjell på det å utføre et inngrep, og å henvise pasienter til et lovpålagt tilbud. Det er nødvendig at fastlegetjenesten, pasientenes dør inn i helsetjenesten, møter dem med en enhetlig stemme. Det helsetilbudet fastlegen gir deg skal være det tilbudet du har rett til å motta, ikke det fastlegen finner for godt å sympatisere med.det er uakseptabelt at en kvinne i en vanskelig og sårbar situasjon, risikerer å møte en moralsk fordømmelse fra fastlegen og en belastende avvisning, etter å ha tatt et vanskelig valg. Hensynet til pasienter må her gå foran hensynet til legene. Det er helt legitimt, og fullstendig naturlig, at det er politisk og etisk uenighet om viktige verdispørsmål som gjelder seksualitet, reproduksjon og svangerskapsavbrudd. Men denne uenigheten må tas i det offentlige rom, ikke av den enkelte lege i møte med hver enkelt pasient. Senterpartiet i Sør-Trøndelag synes det er forkastelig at man i samarbeidsavtalen mellom regjeringen og Krf, bøyer av og tar formuleringer inn i teksten, som støter så mange og som løfter opp en debatt vi ble ferdige med allerede i 1978. Senterpartiet i Sør-Trøndelag forholder seg til vedtatt lov om selvbestemt abort og støtter ikke å la leger reservere seg mot å henvise kvinner til et lovlig inngrep. 8. Bru over Trondheimsfjorden En bruforbindelse mellom Trondheim og Fosen vil ha store positive ringvirkninger for næringsliv og bosetting på begge sider av fjorden. Den vil gi muligheter for plass til 15 20 000 nye innbyggere sentralt i regionen. Bare 20 minutter fra Trondheim sentrum kan det utvikles bærekraftige samfunn med egne skole-, helse-, arbeidsplasser- og fritidstilbud har arkitekt Neil Alperstein som jobber med byutviklingspotensialet med en framtidig bru over Trondheimsfjorden. - Næringslivet på Fosen og ny hovedflyplass for jagerfly på Ørland krever nye trafikkløsninger. Redusert reisetid mellom Ørland og Trondheim er særlig viktig for å gjøre dagpendling mer attraktiv. Bolig- og næringsutvikling utvikling har stor interesse på begge sider av fjorden. Dagens pendlerløsning fra Ørland er hurtigbåt for pendlere med reisetid på cirka 45 minutter pluss tilbringertid. Bru over Trondheimsfjorden vil være ledd i løsning som kan redusere kjøretid med bil og buss ned mot dette nivået. Praktisk og miljømessig vil det gi bedre løsninger, for både pendlere og varetransport. Ei bru vil gi spart reisetid, sparte ferge og hurtigbåtkostnader, mindre utslipp til luft på grunn av mindre drivstoff-forbruk, en reduksjon på 70 90 %, selv om trafikken vil øke. Ei bru vil gi oss tilgjengelighet hele døgnet, det vil bety tilflytting, økt næringsvirksomhet og økt verdi på eiendommer. Det vil gi vekst og optimisme på Fosen. Rambøll har utredet mulighet for ferjefri fjordkryssing og har foreslått en kombinert flytebru og skråstagsbru mellom Flakk og Rørvik. Brua vil bli 6,7 km lang, med verdens lengste flytebru på 5,3 km. Brua får et hovedspenn på 700 m. Seilløpet under kan få en fri høyde på 90 meter.

181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 Senterpartiet i Sør-Trøndelag mener at ei bru over Trondheimsfjorden er positivt for framtidas utvikling i Trøndelag og vil arbeide for at Prosjektet Bru over Trondheimsfjorden kommer med i Nasjonal Transportplan i 2017. 9. Reell Frivillighet i kommunereformen Regjeringen varsler kommunereform - større enheter skal gi mer lokaldemokrati, mer effektivisering og bedre tjenester. Evaluering av kommunereformen i Danmark viser at dette ikke er tilfelle. Målet var stordriftfordeler, bedre tjenester og mindre byråkrati. I følge en rapport fra «Center for politiske studier» konkluderes det med at kommunalreformen ikke har levd opp til forventningene. Det er blitt færre kommuner, men dyrere drift, det administrative systemet er blitt større. Lokaldemokratiet ser ut til å være svekket, valgdeltakelsen har gått ned. I følge KS opplever både folkevalgte og innbyggerne mindre innflytelse. Det er blitt større avstand mellom innbyggerne og makten. Ett av argumentene for større enheter er bedre tjenester. I Norge har vi imidlertid rapporter som viser at det er innbyggerne i små kommuner som er mest fornøyd med kommunale tjenester. Hvorfor da sammenslåing med tvang? Regjeringen har ikke kommet med signaler om hvilke oppgaver de ønsker å overføre til nye og større kommuner. Hvorfor endre kartet før en vet hvordan terrenget skal være? Kan et viktig motiv for reform, før rammene er lagt, være å skape markeder for private selskaper som kan delta i anbudskonkurranser og overta kommunale tjenester? I små kommuner er ikke dette særlig aktuelt, da må det større enheter til. Senterpartiet i Sør-Trøndelag avviser endring av inntektssystemet som fører til at de minste kommunene kommer dårligere ut. Dette vil føre til at det ikke lenger blir mulig å gi et tjenestetilbud som er forsvarlig, og kommunen har ingen andre muligheter enn å slå seg sammen med andre. Dette er ikke frivillighet, men frivillig tvang pga endrede rammevilkår. Identitet og stolthet over egen kommune er viktig drivkraft for lokalt engasjement, og er viktig for vekst og utvikling i hele kommunen. Hva skjer med motivasjonen for det lokale engasjementet hvis enhetene blir store, uten at innbyggerne ønsker det? Hva skjer med hver enkelt bygd? Hvilken utvikling vil vi ha? Hvorfor tvinge kommunene inn i en usikker framtid? Senterpartiet i Sør-Trøndelag krever at endringer i kommunestrukturen bare skal skje på reelt, frivillig grunnlag, etter gode lokale prosesser. 10. Resolusjon: Markedsreguleringsordninger! Markedsordningene er en av bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk og ivaretar sentrale element i norsk landbrukspolitikk, som landbruk over hele landet og matsikkerhet. Markedsreguleringen er en av de fire hoveddeler som utgjør det vi kaller den norske landbruksmodellen. De tre andre delene er importvernet, jordbruksavtalen og landbrukssamvirke. Mat dekker et basisbehov. Vi klarer bare i liten grad å spise oss mettere enn vi gjør. Tilføres markedet

225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 mye av en matvare, vil prisen falle mye uten at etterspørselen øker nevneverdig. Salget av varen øker derfor bare marginalt, mens bondens inntekt synker dramatisk. Dette særtrekket ved matproduksjon, kalles lav priselastisitet. Et annet særtrekk ved matproduksjonen er at de biologiske prosessene tar lang tid å endre. Det tar f.eks 3 år å produsere en biff. Det tar derfor lang tid fra prisen faller til markedet får mindre av varen, og motsatt lang tid fra prisen går opp til markedet får mer av varen. Disse spesielle forholdene ved matproduksjonen gjør at Norge, EU og de fleste andre utviklede land har etablert systemer for å regulere markedet for landbruksvarer. Markedsreguleringssystemene fungerer som et sikkerhetsnett, både for bonde og forbruker. Uten reguleringssystemene vil man kunne få store prissvingninger, stor risiko for konkurser og svingninger i tilførslene av mat til forbrukerne. Formålet med markedsordningene: Redusere risiko for den enkelte produsent ved å hindre store prissvingninger i markedet Sikre bonden avsetning og lønnsomhet uavhengig av størrelse og geografi Sikre næringsmiddelindustrien og handelen forutsigbarhet i tilgangen på våre varer. Bidra til konkurransenøytralitet Sikre forbrukeren matvaresikkerhet, stabil forsyning og pris, og andre fellesgoder Nå landbrukspolitiske mål om matsikkerhet og et landbruk over hele landet Sikre industri og forbrukere tilgang på varer til en noenlunde lik pris, uavhengig av hvor i landet man er lokalisert eller bor Finansieres av næringa selv og stimulerer til en mest mulig effektiv gjennomføring Risikoavlastning og kombinasjon av lange produksjonsprosesser gjør landbruksproduksjonen ekstra sårbar for prissvininger. Siden pris er et lite egnet virkemiddel til å justere produksjon eller forbruk på kort sikt, er det et stort behov for å dempe svingninger, sikre stabile tilførsler og hindre konkurser. Sør Trøndelag senterparti vil at dagens markedsreguleringsordninger opprettholdes og styrkes så vi kan sikre Norske borgere god og trygg Norsk mat også i tida som kommer. 252 253 254 255 256 257

258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 11. Avregulering av markedet for landbrukseiendommer er en trussel mot norsk landbruk Den nye regjeringen og landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) har signalisert at omsetningen av landbrukseiendommer skal slippes fri. Norsk landbrukspolitikk har vært tuftet på prinsippet om at den som driver jorda også skal ha mulighet til å eie den. Derfor har konsesjonsbestemmelsen i landbruket satt krav om bo- og driveplikt ved kjøp av landbrukseiendom. For å hindre at kjøp og salg av jord skal bli spekulasjon har det også vært regler for priskontroll. Andelen leiejord i norsk landbruk forteller at det i dag er mer status å eie jord enn å drive den. Senterpartiet mener at bortfall av bo- og driveplikt for landbrukseiendom vil øke problemet med leiejord. Det vil åpne for at investering i landbruksjord blir rein kapitalplassering. Vi ønsker at verdistigningen av jorda skal tilfalle gårdbrukeren som holder jorda i hevd gjennom aktiv drift. Samfunnet må få signaler om at verdien av jorda fram for alt ligger i muligheten den gir til å produsere mat for verdens befolkning. 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 12. Norske sjåfører gir sikrere transport på norske veier Vi har i vinter sett mange eksempler på vogntogsjåfører på norske veier med uforsvarlig utstyr; dårlig skodd for norsk vinterføre og med tydelig mangel på kunnskap om kjøring under norske vinterforhold. Videre har vi i Norge bestemmelser som regulerer muligheten for utenlandske transportører til å ta oppdrag innen Norges grenser (kabotasje). Utenlandske vogntog med last fra utlandet har muligheten til å ta inntil tre dokumenterte transportoppdrag innad i Norge i løpet av ti dager. Persontransport er enda mer problematisk. Det er vanskeligere å ha kontroll med utenlandske sjåfører og utenlandskregistrerte busser. Den norske bussnæringen har ikke mulighet til konkurrere i eget land med aktører fra utlandet på like vilkår. Senterpartiet ber om at myndighetene får ressurser til å hindre at vogntog som ikke er forsvarlig utstyrt å komme inn på norske vinterveier og true sikkerheten for alle veifarende. I tillegg må reglene for kabotasje gjøres slik at norsk transportnæring kan få konkurrere i eget land på samme vilkår som utenlandske transportører. 287 288 289 290 291 292 293 294 295 13. Resolusjon om oppdrett Oppdrett av laks og ørret langs vår langstrakte kyst representerer i dag en næring med enorm økonomisk verdiskaping, og har framtidsutsikter til ytterligere vekst og økt verdiskaping. Vertskommunene for lokaliseringen av oppdrettsanlegg avstår til dels store områder av sitt sjøareal til dette, og har lite eller ingen ting igjen for dette. På grunn av at eierselskapene med sine hovedkontorer lokaliseres bare enkelte steder i landet, stort sett langt unna selve merdene og vertskommunene til disse, er det i dag en stor grad av tilfeldighet hvilke av vertskommunene for oppdrettsanlegg som får ta del i verdiskapingen. 296

297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 Sør Trøndelag SP mener at SP sentralt skal jobbe for at alle vertskommuner for oppdrettsnæring skal få en større andel og prinsipielt lik og rettferdig del av verdiskapingen som skapes i våre kystnære farvann. Systemet bør ha en beregningsmodell der produsert kvantum fisk og antall stykker smolt legges til grunn. Skotsk modell kan være et utgangspunkt, øre per kilo fisk og øre per stk. smolt. 14. Norges bidrag til å løse verdens matforsyningsproblem er at vi løser vårt eget. Jordvern handler om å sikre våre etterkommere tilstrekkelig mat også i framtida. Mens resten av verden oppdager hvor viktig matjorda er, har Norge nedprioritert jordvern til fordel for de fleste andre hensyn, så som boligtomter, næringsutvikling, kjøpesenter og transport. Byene i Norge ligger ved eller på landets mest fruktbare områder, og den sentralisering som skjer inn mot byene betyr at det meste av nedbygginga skjer på landets beste matjord. Vi vet at matkorn bare kan dyrkes på 1% av Norges landareal. Norsk institutt for skog og landskap har nylig gitt ut et oppdatert kart med oversikt over hvor i landet det finnes dyrkbar mark. Dette viser mindre områder enn før antatt, nydyrket mark må odles i mange år før den blir fruktbar, og kartene viser dessuten at mindre enn 2% av nydyrkingsreserven kan evt. brukes til korndyrking. Kunnskapsbasert forskning viser en økt erkjennelse for sammenhengen mellom jordvern og klima. Jorda lagrer også store mengder klimagasser. Å ta vare på matjorda vår er et nasjonalt spørsmål om samfunnstrygghet, miljøvern og matforsyning. Med utsikter til snarlig global matmangel og med dagens bedrøvelige selvforsyningsgrad av mat i Norge, er ikke nedbygging av dyrka mark først og fremst et problem for bøndene - det er et langt større problem for alle som er avhengige av det daglige brød. Det er derfor avgjørende å legge sentrale føringer for at vekst og utbygging skal skje på uproduktiv mark. Utbyggere, planleggere, myndigheter og befolkningen forøvrig må ha dette som hovedføring i alle planprosesser. I areal- og byplanlegging har vi mye å lære av andre land. Senterpartiet vil at: Det utarbeides en Masterplan for arealbruken i landet de neste 50 år der jordvern er det overordna prinsippet Denne planen skal være bindende for arealplanlegging lokalt, regionalt og nasjonalt Den må identifisere alle egnete arealer for boliger, næringsarealer og infrastruktur Den må inkludere alle kjente nydyrkingsreserver, som påvist av Norsk inst. for skog og landskap 15. Fra deltid til heltid i helse- og sosialsektoren Deltidsproblematikken er den største utfordringen i de store, kvinnedominerte sektorene med helgeog turnusarbeid. Å løse deltidsproblematikken innenfor de arbeidstidsordningene vi har i dag er en stor utfordring. For at vi skal løse framtidas arbeidskraftutfordringer må vi gå fra deltidskultur til heltidskultur innenfor helse- og omsorgssektoren, og vi må endre oppfatningen om at arbeid for kvinner er en belastning som må tilpasses familien. Tilsvarende må endring og tilpasning etableres på system- og strukturnivå, ikke på individnivå.

339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 Kommuner som skal oppfylle sine lovpålagte forpliktelser overfor innbyggerne på helse- og omsorgsfeltet må etablere store stillinger og fulltid for å sikre seg arbeidskraft. Flere kommuner og institusjoner har de senere årene iverksatt forsøk med andre turnusordninger enn de som lovgivningen implisitt gir adgang til, og har fått dispensasjon fra Arbeidstilsynet for å etablere ny turnus som midlertidige forsøk. Erfaringene med dette viser økt tilfredshet med arbeidstid, stillingsstørrelse, innhold i arbeidet og nedgang i sykefraværet. Senterpartiet ber om at forholdene legges til rette for at flere kommuner og institusjoner kan innføre ordninger som sikrer behovet for arbeidskraft i disse kritiske sektorene, og som samtidig ivaretar helsepersonellets ønske om et mer stabilt og inntektsgivende arbeid. Slik tilrettelegging bør innebære vesentlige endringer på lov- og avtalenivå, i tillegg til at kommuner og institusjoner tilføres ressurser. Det siste er avgjørende for at kompetanseoverføring fra forskning og erfaringsbasert kunnskap om alternative løsninger sikres. 16. Innovasjon og omstilling av norsk næringsliv fra det sorte fossile gull til det grønne fornybare gullet. Rikdommen som vi i Norge bygger oss opp gjennom olje- og gasseventyret - i form av kompetanse, teknologi og kapital - og som vil fortsette å vokse også i den nærmeste fremtid må forvaltes på en forsvarlig måte (med et langsiktig perspektiv) slik at (vi bereder grunnen for at) fremtidige generasjoner kan oppleve og leve i - et bærekraftig og fornybart samfunn. Vi ser i dag stadig oftere flere og flere konkrete eksempler på at klimautfordringene ikke er noe som vi kun står ovenfor i fremtiden men noe som er høyst reelt og som skjer i dag. Samtidig med det - ser vi og' flere og flere gode eksempler på at vi beveger oss i riktig retning i forhold til å utvikle lavutslippssamfunnet, gjennom at innovative og fremtidsrettede løsninger utvikles og blir tatt i bruk allerede i dag. Her viser Norge seg som et foregangsland i mange sammenhenger, gjennom et velutviklet virkemiddelapparat, og som et trygt og sikkert sted for å utvikle fremtidens løsninger ikke bare for norske interessenter men også for internasjonal kapital. De gode eksemplene som utvikles - og som bygges i dag over hele landet både til lands, til fjells og til sjøs og som kan eksporteres til hele verden - er noe som det norske samfunn og næringsliv kan gjøre i mye større omfang og i et mye høyere tempo. For å sikre at dette skjer må vi ha et stadig større fokus på å videreutvikle og omstille norsk næringsliv til nettopp det å koble nåtidig kompetanse og kapital til det som tar oss et ytterligere steg videre. Da må vi iverksette tiltak slik at kompetansen, teknologien og kapitalen som finnes i norsk næringsliv i dag blir tatt i bruk i nye markeder som gir oss en fremtidig global konkurransekraft. For å sikre at dette skjer vil Senterpartiet: - satse tyngre på FoU både i næringslivet og på universitet- og høyskoler - videreutvikle og samordne det norske virkemiddelapparatet innen forskning og næringsutvikling - utvikle nye arenaer hvor næringer og fag møtes slik at nyvinninger kan oppstå - økt statlig innovasjonskapital, som tillater høyere risiko innen utvalgte sektorer med globalt potensial

380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 17. Uttalelse landbruksoppgjøret Den blå-blå regjeringa har dagt at de har som mål å oppnå høyest mulig grad av selvforsyning og et lønnsomt landbruk. Man må de legge til rette for økt matproduksjonen i takt med befolkningsutviklinga, og det er kun mulig gjennom å styrke næringa gjennom: Jordvern, ta vare på matjorda slik at vi også i framtida har områder og dyrke mat på. Nydyrking for å opprettholde volumet lar seg ikke gjøre, da man kun har beste kvalitet dyrkamark der man har produsert mat i mange hundre år. Nye områder gir dårlig avling i mange år. Beredskapslager av matkorn. Mangel på norsk kornlager vil være med på å forsterke en mulig forsyningskrise internasjonalt. Da teller all volum, og selv om vi ikke er de største importører sett i et globalt perspektiv, vil vi en slik situasjon forsterke mangelen, framfor å tære på eget lager. Beredskapslager for korn er også med på å sikre selvforsyningsgraden. Selv om det ikke er tema i jordbruksforhandlingene krever høyest mulig selvforsyning et sterkt grensevern. Grensevernet er og avgjørende for å kunne ta ut pris i markedet, noe som er avgjørende for inntektsmulighetene. Kapitaltilgang og finansiering av fornying av driftsapparatet er en flaskehals. Det er tidligere foreslått en trappetrinns modell der en, prosentvis, får størst tilskudd for mindre investeringer opp til 1 mill så prosentvis avtrapping og heving av maksimaltilskuddet til 2,5 mill. Dette er en løsning man bør innføre skal man få fornyet driftsapparatet, få unge bønder til å satse på jordbruk og gjennom det sikre høyere selvforsyningsgrad i landet. Landbruket må få del i skattelettelser og ikke heving som er tilfelle nå. Etter signalene om å fjerne arveavgiften har man sett at det har store negative konsekvenser for jordbruket, med de skatteøkninger dette vil gi. Økning av dieselavgiften har gitt næringa store ekstrakostander som må kompenseres gjennom skattelettelser. Klimaendringene, som norsk landbruk merker godt er et område landbruket spesielt kan bidra i. Gjennom produksjon av bio-gass får man ned klimagassutslippene i jordbruket og samtidig bidrar man til lavere utslipp på for eksempel kjøretøy. Dette krever økt satsing på FoU. Også for å møte utfordringer på klima, dyrehelse, matsikkerhet og HMS. Sette fokus på HMS gjennom økt tilgang på kapital og finansieringsordninger, for å fornye driftsapparatet, forenkle produksjon og gjennom dette minke de alt for mange ulykkene i næringa. Legge til rette for inntektsøkning gjennom å ta ut pris i markedet. Tollvernet på ost må da opprettholdes. 424 425 426 427

428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 18. Senterpartiet i Sør-Trøndelag støtter IRONMAN på Tjelbergodden Ny industriutvikling med norske naturressurser Våren 2010 ferdigstilte partene LKAB, Höganäs AB og Statoil ASA en utvidet mulighetsstudie som anbefalte prosjektering og bygging av et foredlingsanlegg for jern på Tjeldbergodden, basert på anvendelse av naturgass fra norsk sokkel og jernmalm fra Kiruna. Jern fremstilt på denne måten vil imøtekomme europeisk stålindustris behov for forutsigbare leveranser av høykvalitets råvare og med en betydelig positiv klimaeffekt. I 2013 etablerte Höganäs AB og SIVA SF utviklingsselskapet Ironman Development AS, med LKAB som strategisk partner, for å ferdigstille dette arbeidet frem til en endelig investeringsbeslutning. Ironman anlegget vil innebære: Realisering av en betydelig ny industriutvikling i Norge, med utgangspunkt i økt anvendelse av norsk gass på land Bidra til økt industriutvikling på industriområdet Tjeldbergodden og i hele regionen Totale investeringene på 6,5 mrd. kroner, og en produksjon som vil generere 120 nye industriarbeidsplasser direkte. Bidra til betydelige reduksjoner av utslipp av CO 2 og andre klimagasser i verdikjeden for jernog stålfremstilling ved å erstatte prosesser og råvarer som representerer betydelig større klimapåvirkning Et eksempel på anvendelse av norske naturgitte ressurser i samspill med svensk og internasjonal industrikompetanse Spesifikt gi mulighet for foredling av norsk gruveindustri i Norge Bidra til økt og forsterket kompetanseutvikling i regionen og nasjonalt, og utvikle kompetansen gjennom industriell anvendelse av norske og nordiske naturressurser Øke muligheten for å sikre europeisk stålindustris leveranser av høykvalitets råvare på en kostnadseffektiv måte, med høy grad av fleksibilitet og forutsigbarhet og kompakt og effektiv logistikk Det er kunnskap og teknologiutvikling gjennom generasjoner som har ført til økt verdiskaping og videreforedling av våre naturressurser. Dette gjelder innafor landbruk og fiskeri og ikke minst utviklingen innenfor havbruksnæring og innen forvaltningen av våre olje og gassressurser og betydningen dette har hatt bosetting og utvikling i hele landet. Senterpartiet i Sør- Trøndelag mener at en realisering av Ironman-anlegget på Tjeldbergodden er en videreføring av god norsk tradisjon der en tar i bruk vårer våre naturressurser ved å sørge for «at verdiene yngler der de skapes». En realisering av Ironman vil gi store positive ringvirkninger, både regionalt, nasjonalt og globalt. Dette er knyttet både i forhold til sysselsetting, miljø og industriutvikling, Ironman vil også være en oppfølging både av Petroleumsmeldingen, den nylige vedtatte Mineralstrategien og i tråd med politiske målsettinger i Norge om industrietablering i Norge basert på mineralressurser og naturgass fra norsk sokkel.. Når Ironman ikke allerede er realisert, har det blant annet sammenheng med at Norge ikke lenger har de store industrielle lokomotivene som kan få slike store nye satsninger «over dørstokken». Det bør derfor vurderes å gi SIVA en utvidet rolle, slik at SIVA kan være mer aktivt med i en viktig fase når prosjekter av typen Ironman skal realiseres.

471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 Norges unntak fra EUs gassdirektiver går ut 10.4.2014. Det betyr at Norge, som andre land i Europa, må etablere et åpent gassmarked der prisene er kjent, og der gasseiere ikke kan utøve urimelig markedsmakt. Det er svært viktig at myndighetene sørger for at et slikt marked for naturgass blir etablert. Det vil gi langt bedre muligheter for prosjekter av typen Ironman i tiden som kommer. Senterpartiet i Sør-Trøndelag henstiller derfor til at Regjering og sentrale myndigheter i samarbeid med Ironman, tar de nødvendige grep slik at prosjektet blir realisert 19. Enkeltpersoners eierskap til eget kontonummer og e-postadresse Intensjon: sikre konkurranse i bankmarkedet og markdene for elektronisk kommunikasjon ved at en kan beholde nummer og adr. ved overgang til ny leverandør. (samme er gjort i mobilbransjen) 20. Ny teknologi som gir automatisering, robotisering og fjernstyring skaper utfordringer i en sysselsettingsmessig sammenheng Hva skal folk jobbe med og leve av? La oss møte problemstilligen best mulig forberedt ved å satse på: utdanning lik tilgang på høyhastighets elektronisk kommunikasjon samferdselssatsing og teknologituvikling. 21. Senterpartiet må finne seg selv Den siste tiden har Senterpartiet gått gjennom en vanskelig periode med mye fokus på personkonflikter og mindre fokus på politikk. Samtidig har Senterpartiet nå, etter åtte år i regjering, en gylden mulighet til å finne seg selv som et frittstående parti i norsk politikk. Det er nå på tide at Senterpartiet løfter blikket og bruker tid på å utforske grunnfjellet for politikken vår, nemlig vår egen ideologi. Senterpartiet er et parti med folkestyre, bærekraftig forvaltning og utjevning som kjernen for vår politikk, og det er viktig med gode diskusjoner om hva dette betyr for den praktiske politikken på alle nivå i organisasjonen. Sør-Trøndelag Senterparti vil - at Senterpartiet skal være et selvstendig parti med visjoner for hvordan samfunnet vårt skal være i framtida - bygge stolthet rundt vår historie og vår politikk - bruke tid i fylkeslaget og lokallagene på å diskutere ideologi og grunnverdier 22. Asylbarn Senterpartiet vedtok i sitt stortingsprogram for 2013-2017 at Senterpartiet er opptatt av at barns beste blir tillagt spesiell vekt i oppholdssaker og at Norge må følge FNs barnekonvensjon. Sør- Trøndelag Senterungdom mener det er viktig at vi setter konkrete politiske tiltak bak målene våre i den nye stortingsperioden. Man er i følge FNs barnekonvensjon barn helt til man fyller 18 år og skal behandles deretter. I dagens asylpolitikk er det derimot ikke slik. Ikke alle mindreårige får den oppfølgingen de trenger og burde ha krav på. Samtidig vokser mange barn opp i Norge uten å ha noen tilknytning til et annet land, men får likevel ingen rett til å være her. Dette mener Senterungdommen det er på tide å gjøre noe med. I dag finnes det en ordning der enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år kan innvilges midlertidig oppholdstillatelse. Dette betyr at de må forlate landet når de fyller 18 år. Sør-Trøndelag Senterungdom mener også barn mellom 16 og 18 år skal ha rett på ordentlig behandling og et klart svar fra norske myndigheter. Dette innbefatter også at alle asylbarn skal bli tatt hånd om av barnevernet. I dag er det bare asylbarn opp til 15 år som er barnevernets ansvar.

517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 Sør-Trøndelag Senterungdom vil: - Sørge for at lovverket også i realiteten gjør at barns beste blir lagt til grunn i saksbehandlingen - At barnevernet skal ha ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere - Gi asylbarn tilbud om barnehageplass og et godt utdanningstilbud på lik linje med andre barn i Norge -Ha en effektiv og rettferdig saksbehandling som raskt avklarer asylsøkernes status. 23. Det er bare et "ja" som betyr ja Det er på tide å sette fokus på problemene rundt voldtekt i dagens samfunn. I likhet med mobbing er dette noe de fleste er enige om at vi må bli kvitt. Det er vanskelig å finne konkrete tiltak på hvordan man løser problemet da mye har med holdning å gjøre. Dette er noe som konstant må jobbes med. Og som ungdommer og ikke minst politikere har vi en viktig rolle å spille her. Derfor ønsker Sør-Trøndelag Senterungdom at dette skal konstant arbeides med og kastes lys på slik at man får endret dagens holdninger rundt voldtekt. Vi er også nødt til å arbeide for at de som har blitt voldtatt skal føle det trygt å stå fram og si hva som har skjedd med dem. Mange ofre for voldtekt sitter igjen med følelsen av at det var deres egen skyld, og ikke personen som gjorde overgrepet. Et konkret tiltak vi vil jobbe for er å skape flere mottak for jenter og gutter som har blitt voldtatt. Dette vil være med på å skape tryggere omgivelser, der man kan få den støtten og hjelpen man trenger for å komme seg på bena igjen. Senterungdommen vil også styrke fokuset på voldtekt i seksualundervisning i skolen. Sør-Trøndelag Senterungdom vil jobbe med å skape bedre holdninger, slik at voldtekter ikke skjer i utgangspunktet. Når det skjer må vi skape et samfunn der den som har blitt voldtatt ikke skal føle seg skyldig og samtidig tørre å stå fram. 543