TREKANTSAMARBEIDET NØKKELEN TIL SUKSESS Rosenborg skole med FOKUS PÅ TOSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING
Presentasjon Rosenborg skole ungdomsskole, størrelse, organisering, Mottaksklassen antall elever, organisering, overgangsplan
Hva skjer når en nyankommet flerspråklig elev har behov for skoleplass i Trondheim kommune? 1. Foresatte tar kontakt med nærskolen 2. Avtale om tidspunkt for mottaksmøte 3. I mottaksmøtet fylles det ut et meldeskjema som sendes til Oppvekstkontoret i kommunen. Her bekrefter foreldre at de ønsker TFO undervisning for sitt barn 4. Eleven får tildelt plass på en mottaksskole 5. Elev starter på skolen får da plass i mottaksklassen og tilhørighet til ordinær klasse
Trondheim kommune har en budsjettmodell som gir : elever som ikke kan norsk rett til å gå i mottak i inntil ett år før de skal overføres til ordinær klasse -kan ved søknad utvides med ett år i mottak - kan ved søknad utvides med ett år i grunnskole elever med flerspråklig bakgrunn 45 minutter per uke til tospråklig fagopplæring i inntil 5 år. - Kartlegging, Vokal - Organisering
Norskopplæringen for nyankomne elever ved Rosenborg skole Norskopplæringen er delt i: 1. Grunnleggende norsk for språklige minoriteter 2. Særskilt norskopplæring Følger grunnleggende norskplan eller den ordinære læreplanen i norsk med tilpasninger Skolene tilpasser undervisningen etter nivå 1, nivå 2 og nivå 3. Elevene kartlegges og resultatene legges inn i Vokal. Bruker NAFO sitt kartleggingsverktøy. I tillegg får de som ønsker det tilbud om: * Tospråklig fagopplæring Gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. I språk der kommunen ikke har TFO lærer får elevene «Forsterket norskopplæring»
1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering og innhold Hvorfor tospråklig fagopplæring? Elevene skal kunne lære fag gjennom norsk. Elever som ikke har tilstrekkelig ordforråd i norsk vil slite i læringsprosessen, de vil ha vanskeligheter med å tilegne seg ny kunnskap. Det er her en tospråklig lærer kommer inn. TFO bidrar til elevens faglige utvikling ved at morsmålslærer gir veiledning og støtte på elevens morsmål i de emnene som eleven trenger hjelp i. Det er ikke tospråklige lærerens oppgave å lære elevene fag, men han/hun skal hjelpe eleven til å tilegne seg det nye fagstoffet. Når nye elever starter i mottak er det tett samarbeid mellom kontaktlærer, faglærer og TFO lærer for å få til kartlegging av eleven. Kartleggingen er viktig for å kunne gi den enkelte elev undervisning på riktig faglig nivå.
Hovedfokuset for TFO blir: - Det kontrastive perspektivet mellom språkene - Utvide og utnytte flere begrepskategorier - Elevens faglige utvikling Elevene lærer fag ved hjelp av morsmålet Trekantsamarbeidet TFO lærer Kontaktlærer Faglærer
Aktørene i trekantsamarbeidet og deres roller Kontaktlærer har det overordnede ansvar for opplæringen til eleven har hovedansvar for elevens timeplan og arbeidsplaner i samarbeid med faglærere Har ansvar for at kommunikasjonen med TFO lærer fungerer, eksempelvis ved samtaler, Its learning og e-post Faglærer sørge for at det lages periodeplaner med ordbank kommunisere med TFO lærer om elevens behov i læringsarbeidet bruke its for å informere TFO lærer TFO-lærer kommunisere med kontaktlærer og faglærer holde seg orientert på its Forberede eleven til det som skal skje i timene
HVORDAN KAN TFO LÆRER SIKRE at eleven får utbytte av TFO-undervisningen? Klargjøre mål og kriterier for elevene Skape gode relasjoner til elevene Gi oppgaver som skaper motivasjon og selvtillit Komme presis til timene, og varsle hvis man blir forsinket Skape trygghet Være godt forberedt, bruke Its learning aktivt Hjelpe elevene til å forstå at morsmålet er viktig, begrepsutvidelse Må beherske både norsk og morsmålet godt Må innhente informasjon fra faglærer/kontaktlærer
Hvordan kan skolens ledelse kvalitetssikrer et godt trekantsamarbeid? Veiledning av fagleder Samtale om hva som fungerer og hva kan bli bedre med tanke på samarbeidet mellom TFO lærer, kontaktlærer og faglærere? Periodisering av TFO undervisningen letter samarbeidet mellom de ulike aktørene. Det er enklere både for elever å lærere å forholde seg til en fast dag framfor slik det var tidligere. De fleste TFO lærerne har også lunsjpausen sin på personalrommet og dermed er det lettere å ta kontakt for alle parter. TFO lærerne får informasjon om hvordan skolen bruker Its. De blir vist hva som finnes på personalrommet, hvor de finner ukesinfo, periodeplaner og arbeidsplaner. Refleksjon rundt hvordan TFO lærerne best mulig kan bistå elevene i den faglige utviklingen. Fagleder fikk mailadressen og telefonnumrene til alle slik at lærerne får tilgang til Its Gi lærerne kontaktinfoen til de aktuelle TFO lærerne med tidspunkt for når de har undervisning. Kontaktlærerne la inn de aktuelle TFO lærerne for sine flerspråklig elever slik at de får tilgang til klassenes planer, kalender og periodeplaner i alle fag. Ledige rom Materiell er tilgjengelig Tilpasset tekst/tekstoppgaver Relasjon/samarbeid med kontaktlærer/faglærer Viktig at kontaktlærer vet når TFO lærer har undervisning Kontaktlærer har forståelse for viktigheten av TFO Kontaktlærer tilgjengelig, e-post, sms, it`s learning og tilstedeværelse Ukeplan med detaljer som gjør forberedelsene til TFO-timene enklere (eks. tema med ordbank) Gi beskjed når elever er borte
Erfaringer Forståelse av viktigheten av TFO blant skolens lærere avgjørende Elevene opplever at TFO er til stor hjelp ved innlæring av nytt lærestoff Elevene har en person med samme kulturbakgrunn Lærerne i mottak ser stor nytte av tett samarbeid med TFO lærer i oppstartsperioden for eleven
Periodeplan i grunnleggende norsk uke 44-48 Tema: Skole-fritid Kompetansemål: Delta i enkle samtaler, spørre hva ting heter og hva ord betyr, gi uttrykk for at en ikke forstår og be om hjelp Forstå og bruke sentrale ord og uttrykk for å grunnleggende behov i skole og fritid. Kunne gjenkjenne navn, logoer og skilt Samtale om sammenhengen mellom bilde og tekst i enkle sammensatte tekster Fylle ut enkle skjemaer med personlige opplysninger. Lesestoff: Norsk start 8-10 Kapittel 4: Kapittel 6 + Aktuelt stoff knyttet til tema Ordbank Skolevei Trafikk Rom på skolen Skjema Fritid Hobby / aktiviteter Farger Friminutt Verb Substantiv Fotgjenger Refleks Høyre Venstre Rett fram Mørk / lys Tur Beskjed Gate Over / under
PERIODEPLAN I NORSK 10.TRINN Den store fortellingen Tema: - Sjanger - Tema i klassiske verk og i litteratur fra nyere tid - Egne leseropplevelser - Skrivetrekanten (Hva? Hvordan? - Hvorfor?) Lærestoff: Fra Saga til CD A-boka kap. 2, kopierte tekster, notater fra timene, nettressurser som legges ut på It`s learning Periode: uke 42-48 Mål for perioden: Du skal kunne gjøre rede for ulike litterære sjangre Du skal kunne gjøre rede for de litterære periodene: Romantikken - Realismen Naturalismen - Nyromantikken i Norge. Du skal kunne presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med fremstillinger i klassiske verk fra norsk litteratur arv Formidle muntlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon. Vurdere egne og andres muntlige framføringer. Delta i utforskende samtaler om litteratur. Du skal jobbe aktivt med skriving i ulike sjangre Dette skal du kunne Viktige begreper sjangerkunnskap: Hva er en sjanger? Hva er sjangertrekk? Hvilke sjangre ble mest brukt i de ulike litterære periodene? Leseprosess Formidle egne leseropplevelse, fortelle fra det du har lest, tolke og reflektere over et tema. Skrive og publisere bokanmeldelse. Hva er en god anmeldelse? Hva er en god presentasjon? Hvordan formidle og tolke litteratur? Litterære perioder Hva er en litterær periode? Hva var typisk for de ulike periodene? Hvilke ideer og virkemidler ble brukt i litteraturen i disse periodene? Hva er et tema? Skriveprosess Skrive egne tekster på BM og NN, øve mot tentamen Kjenne til utvalgte litterære tekster fra de ulike periodene Sjanger Litterær periode Klassisk verk Litteraturarv Kjønnsrolle Antihelt Refleksjon Tolkning Metafor Symbol Språklige bilder Språklige virkemidler