IS-1895 Ventetider og pasientrettigheter Norsk pasientregister
Heftets tittel: Ventetider og pasientrettigheter Utgitt: 03/2011 Bestillingsnummer: IS-1895 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb. 00 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 0 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-1895 2
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...7 1.1 Innhold...7 1.2 Datagrunnlag...7 2 Ventetid til behandling...9 2.1 Gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter...9 2.2 Gjennomsnittlig ventetid til behandling for alle pasienter...10 2.3 Median ventetid og 90. percentil ventetid...11 2.4 Nasjonale nøkkeltall etter sektor 2007-...12 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)...13 2.5 Gjennomsnittlig ventetid etter region, sektor og rettighetsstatus...15 2.5.1 Somatikk...15 2.5.2 Psykisk helsevern for voksne...16 2.5.3 Psykisk helsevern for barn og unge...18 2.5.4 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB)...19 2.6 Nøkkeltall etter omsorgsnivå...21 3 Rettighetstildeling etter sektor og region...24 3.1 Innledning...24 3.2 Nasjonalt nivå...24 3.3 Regionalt nivå...25 3.3.1 Somatikk...25 3.3.2 Psykisk helsevern for voksne...26 3.3.3 Psykisk helsevern for barn og unge...27 3.3.4 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere...28 3.4 Utvikling for utvalgte somatiske fagområder...28 4 Brudd på vurderingsgarantien...31 4.1 Innledning...31 4.2 Nasjonalt nivå - oversikt per fagområde 2006-...31 4.3 Regionalt nivå...32 5 Brudd på behandlingsgarantien...33 5.1 Innledning...33 5.2 Nasjonalt nivå...33 5.2.1 Fristbrudd pasienter tatt til behandling...33 5.2.2 Fristbrudd pasienter som fremdeles venter - Nasjonalt nivå...34 5.3 Fristtid, fristbrudd og ventetid...35 5.3.1 Ventetid utover den individuelt satte fristen etter sektor...35 5.3.2 Fristtid og andel fristbrudd...38 5.4 Regionalt nivå...38 5.4.1 Somatiske fagområder...38 5.4.2 Psykisk helsevern for voksne...39 5.4.3 Psykisk helsevern for barn og unge...39 5.4.4 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere...40 6 Ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser.42 6.1 Innledning...42 6.2 Nasjonalt nivå...42 6.2.1 Vurderingstid mindre enn 10 virkedager...42 6.2.2 Ventetid mindre enn 65 virkedager...43 6.3 Regionalt nivå...44 6.3.1 Vurderingstid mindre enn 10 virkedager...44 6.3.2 Ventetid mindre enn 65 virkedager...44 3
7 Datakvalitet...46 7.1 Innledning...46 7.2 Kompletthet...46 7.3 Effekten av å rydde i ventelistene...46 8 Begrepsavklaring...49 4
Sammendrag Denne rapporten beskriver endringer i ventetider, endringer i andel prioriterte pasienter og brudd på vurderings- og behandlingsgarantiene for ulike sektorer og helseregioner i perioden 2007-. Sentrale spørsmål som belyses i rapporten er: Varierer gjennomsnittlig ventetid mellom sektorene? Har ventetiden endret seg over tid? Er antall som blir henvist og behandlet stabilt eller har antallet økt? Varierer prioriteringspraksis mellom sektorene og regionene? Rapporten beskriver forskjellene mellom regionene i andelen pasienter som gis prioritet for ulike sektorer og for utvalgte pasientgrupper innen somatikk. I hvilken grad bryter de regionale helseforetakene vurderingsgarantien eller de individuelt satte frister for behandling? Hva med ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år, i hvilken grad klarer helseforetakene å vurdere innen 10 dager og gi behandling innen fristen på 65 dager? Analysene av brudd på vurderingsgarantien og behandlingsgarantien viser utviklingen på tvers av sektorer og regioner. Nedenfor oppsummeres hovedresultatene fra rapporten. Nyhenviste Antall nyhenviste øker fra til med totalt 3,5 prosent. Innen somatisk sektor økte antallet nye henvisninger mest med 4,0 prosent, mens antall nyhenviste er uendret eller lavere for psykisk helsevern og TSB mellom og. Ordinært avviklete henvisninger Omtrent 35 900 flere ble tatt til behandling fra venteliste i sammenliknet, noe som tilsvarer en økning på 4,1 prosent. Økningen er 4,8 prosent for somatiske fagområder og 3,6 prosent for TSB. For psykisk helsevern voksne var antall ordinært avviklede henvisninger 33 400 i, en nedgang på 0,9 prosent fra, mens for psykisk helsevern barn og unge økte andelen med 0,7 prosent. Ventetiden for rettighetspasienter Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter er uendret mellom og. For alle sektorer er ventetiden for rettighetspasienter uendret eller redusert. Innen somatikk er ventetiden for rettighetspasienter redusert med èn dag mens innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB har ventetiden gått ned med henholdsvis tre dager og to dager. Ventetiden for rettighetspasienter innen psykisk helsevern voksne er uendret. Antall ventende Det er drøyt 2 000 ventende ved utgangen av som er en økning fra. Økning i antall ventende gjelder for somatisk sektor og psykisk helsevern for voksne. Innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB er det færre ventende sammenliknet med samme periode i fjor. Majoriteten som venter på utredning eller behandling venter til poliklinikk. Dette gjelder alle sektorer med unntak av TSB Vi gjør oppmerksom på at antall ventende totalt påvirkes av flere forhold og alene ikke er et godt mål på behandlingskapasitet. Målet i seg selv sier ikke noe om hvorvidt ventelisten er problematisk. 5
Regionale variasjoner i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp Det er variasjoner i rettighetstildeling mellom og innenfor ulike sektorer og regioner. For somatisk sektor er det store regionale variasjoner i hvor stor andel av pasientene som gis prioritet. I gav Helse Midt-Norge prioritet til 69 prosent av pasientene, mens Helse Nord prioriterte 48 prosent av pasientene. Innen psykisk helsevern for voksne varierte andelen pasienter med prioritet fra 85 prosent (Helse Midt-Norge) til 67 prosent (Helse Nord). Innen psykisk helsevern for barn og unge varierte andelen rettighetspasienter mellom 84 prosent (Helse Nord) og 93 prosent (Helse Sør-Øst). Innen TSB er forskjellen mellom regionene mindre. For alle sektorer gjelder det at andelene mellom regionene er blitt mindre hvis en sammenlikner 2006 med. Brudd på behandlingsfristen Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp skal få fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient senest skal få behandling. Brudd på den individuelle fristen omtales som fristbrudd. Andelen er beregnet av rettighetspasienter med gyldig frist. Andel fristbrudd varierer for pasienter som er tatt til behandling mellom sektorene hvis en sammenlikner med. I denne perioden ble andelen redusert i alle sektorer med unntak av somatikk (økning på ett prosentpoeng). Størst reduksjon i andel fristbrudd gjelder for TSB hvor andelen sank med 8 prosentpoeng. Datagrunnlaget for fristbruddfremstilling er ikke komplett for somatisk sektor, psykisk helsevern voksne og TSB da NPR kun kan benytte data fra helseforetak som er godkjent for NPR-melding for å beregne fristbrudd. Se kapittel 5 for mer informasjon om dette. Nye ventelistemål I denne årsrapporten presenteres nye ventelistemål. Rapporten viser oversikter for median ventetid, 90. percentil og antall pasienter. Tall for disse målene finnes i kapittel 2. 6
1 Innledning 1.1 Innhold Kapittel 2-6 i rapporten starter med en presentasjon av innholdet og datagrunnlag, deretter presenteres sentrale nøkkeltall. I kapittel 7 beskriver vi datakvalitet nærmere, mens i siste kapittel defineres de ulike begrepene som benyttes i ventelistestatistikken (kapittel 8). Oversikter blir presentert på nasjonalt og regionalt nivå, og etter sektor og helseforetak (se egne vedleggstabeller i eget vedlegg). Oversiktene kan brukes til å følge opp tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten innen de ulike sektorer, og hvorvidt pasientrettighetsloven/ ventelisteforskriftene oppfylles. Ventetid til behandling NPR velger i denne årsrapporten å vise gjennomsnittlig ventetid sammen med median ventetid og 90. percentil ventetid. Bakgrunn for dette er at Helse og omsorgsdepartementet varslet i Prop.1 S (-) en gjennomgang av ventelistemålene. Et av forslagene fra denne gjennomgangen var å benytte median og 90 percentil (i tillegg til gjennomsnitt), samt publisere tall for antall pasienter i tillegg til antall henvisninger. Oppfyllelse av pasientrettigheter I oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene er andel fristbrudd et målsatt oppfølgingspunkt. I rapporten fremgår tall for -. I kapittel 5 presenteres oversikter over andel pasienter som venter utover den individuelt satte fristen. Ventetidsgaranti for barn og unge I denne rapporten presenteres det oversikter over andel brudd på vurderingstid og ventetid til behandling/utredning i perioden før innføring av ny ventetidsgaranti ( ) og senere. Vedlegg I rapporten fremstilles oversikter på nasjonalt og regionalt nivå som belyser måloppnåelse og grad av oppfyllelse av pasientrettighetsloven. Samtidig presenteres det i vedlegg tallgrunnlag på regionalt nivå og for det enkelte helseforetak/ institusjon, som kan brukes både i styring og oppfølging, samt til kvalitetssikring. Vedlegget finnes i et eget hefte som heter Ventetider og pasientrettigheter. Norsk pasientrettigheter. Vedleggstabeller. Heftet finnes på følgende Internettside: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/ventetider_og_pasientrettigheter vedl eggstabeller 794754 1.2 Datagrunnlag For å kunne foreta sammenlikninger over tid er det viktig både med kompletthet og korrekte tall fra den enkelte institusjon. Generelt er det noe usikkerhet knyttet til hvor god kvaliteten på ventelistedata er. Dette er beskrevet utførlig i en rapport fra Helsedirektoratet i (Aktivitetsutvikling og ventetider i somatisk spesialisthelsetjeneste 2002-2007). 7
I denne rapporten er det gjort korrigeringer dersom et sykehus eller et behandlingssted ikke har levert data for et tertial. Det er da beregnet forventede verdier for de mest sentrale nøkkeltallene. For en beskrivelse av hvordan man skal forstå ventelistetall, samt hvilke institusjoner som ikke har rapportert data (og korrigeringsmetode), vises det til kapittel 7 og tabeller i eget vedleggshefte. Ventelistedata baseres på to ulike rapporteringsformat, hhv. VENTSYS-uttrekk og NPRmelding. For en beskrivelse av rapporteringsformatene og innhold vises det til www.npr.no. Alle helseforetak leverer nå data på NPR-melding til Norsk pasientregister, men i dagens ventelistestatistikk er ikke alle helseforetak/institusjoner godkjent for det nye rapporteringsformatet. For somatiske fagområder og psykisk helsevern for voksne var hhv. 46 og 40 sykehus/institusjoner godkjent for bruk av NPR-melding som datagrunnlag for nasjonal ventelistestatikk. NPR-melding er i blitt brukt som grunnlag for henvisningene innenfor psykisk helsevern for barn og unge, og for private institusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. I kapittel 5 og kapittel 6 brukes NPR-melding som grunnlag for fremstilling av brudd på den medisinsk satte fristen (fristbrudd). For å kunne beregne fristbrudd, må NPR-melding benyttes, og ikke alle institusjonene rapporterer ventelistedata på NPR-melding. NPR har dermed ikke nasjonale for antall fristbrudd. Effekt av overgang til nytt innrapporteringsformat Analyser NPR har foretatt viser en økning på ca 14 prosent for antall ventende i innrapporterte data når institusjoner går over til NPR-melding, sammenliknet med gammelt format VENTSYS. Denne effekten kan forklare deler av økningen i antall ventende innen somatikk for da 20 nye institusjoner ble godkjent for NPR-melding i løpet av året. Disse institusjonene sto for over halvparten av den samlede økningen i antall ventende. 8
UTVIKLING I VENTETID TIL BEHANDLING OG ANDRE VENTELISTEMÅL 2 Ventetid til behandling Kapitlet viser hovedsaklig endringer i ventetid til behandling. Tidspunktet for når ventetiden er slutt og behandling er påbegynt avgjøres ut fra medisinske kriterier. Ventetid er beregnet for perioden 2007 men rapporten fokuserer på endringene mellom og. Det skilles mellom gjennomsnittlig ventetid på nasjonalt og regionalt nivå, og for den enkelte sektor. Som nevnt i innledningskapittelet presenteres oversikter over median ventetid og 90. percentil ventetid. Oversikter over effekten på gjennomsnittlig ventetid av å fjerne langtidsventere ( rydding ) finnes kapittel 7. 2.1 Gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter Figur 2.1 viser gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp etter sektor. Figuren viser at for alle sektorer har ventetiden for rettighetspasienter blitt redusert eller vært uendret mellom og. Figur 2.1 Gjennomsnittlig ventetid til behandling for rettighetspasienter etter sektor. 2007-1) Ventetid - rettighetspasienter 85 75 65 60 55 45 2007 Somatikk 67 67 69 PHV-V 51 51 51 51 PHV-BU 82 74 67 TSB 65 71 78 76 Alle fagområder 66 67 69 69 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. Tidligere publiseringer benytter ukorrigerte tall slik at noen tall er nå justert. 9
Tabell 2.1 Gjennomsnittlig ventetid til behandling etter rettighetsstatus og sektor. 2007-1) 2007 Somatikk Rett til nødvendig helsehjelp 67 67 69 Ikke rett til nødvendig helsehjelp 81 83 88 93 PHV-V Rett til nødvendig helsehjelp 51 51 51 51 Ikke rett til nødvendig helsehjelp 67 62 71 PHV-BU Rett til nødvendig helsehjelp 82 74 67 Ikke rett til nødvendig helsehjelp 116 106 101 91 TSB Rett til nødvendig helsehjelp 65 71 78 76 Ikke rett til nødvendig helsehjelp 79 86 91 1. Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. Ventetiden for rettighetspasienter innen somatikk er redusert med en dag mellom og. Ventetid for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp har økt fra 88 dager til 93 dager i samme periode. For psykisk helsevern voksne er ventetiden for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp uendret, mens for pasienter uten rett går ventetiden opp med èn dag fra til. For pasienter med rett til nødvendig helsehjelp innen BUP har ventetiden gått ned med tre dager mellom og. Samtidig har det vært en nedgang i gjennomsnittlig ventetid til behandling for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp i samme periode, fra 101 dager til 91 dager. Nedgang i ventetid for ordinært avviklede må ses i sammenheng med at sektoren arbeider med å innfri ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år. Innen TSB har ventetiden gått ned for pasienter med rett og uten til nødvendig (prioritert) helsehjelp. Pasienter med rett til nødvendig helsehjelp har en gjennomsnittlig ventetid på 78 dager i som reduseres til 76 dager i. 2.2 Gjennomsnittlig ventetid til behandling for alle pasienter Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling var 78 dager i når en legger alle sektorer i spesialisthelsetjenesten til grunn 1. Dette er en økning på en dag fra. Økningen i gjennomsnittlig ventetid forklares i hovedsak med utviklingen innen somatiske fagområder, da disse står for over 90 prosent av aktiviteten eller henvisningene innen spesialisthelsetjenesten. Innen somatikk er den gjennomsnittlige ventetiden to dager lengre i sammenlignet med. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere er ventetiden til behandling hhv. tre og fem dager kortere i sammenlignet med. Innen psykisk helsevern for voksne har ventetiden økt en dag. 1 Inkluderer ikke private avtalespesialister, private sykehus og rehabilitering/opptreningsinstitusjoner. 10
Figur 2.2 Gjennomsnittlig ventetid i dager til behandling per sektor 1). 2007- Ventetid - alle pasienter 85 75 65 60 55 45 2007 Somatikk 72 73 77 79 PHV-V 55 53 55 56 PHV-BU 83 75 71 69 TSB 67 73 75 Alle fagområder 72 73 77 78 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. 2.3 Median ventetid og 90. percentil ventetid Gjennomsnittlig ventetid har vært brukt til å måle tilgjengeligheten i ventelistene. Nå er det besluttet å benytte median og 90. percentil. Median betegner midtverdien, det vil si ventetiden til utredning eller behandling der halvparten har ventet kortere eller lengre i tid. Median som mål på ventetid er mer robust og mindre påvirket av langtidsventende enn gjennomsnitt. 90. percentil er den ventetid der 90 prosent er tatt til behandling og der 10 prosent har ventet lengre. I tabell 2.2 presenteres oversikter over median og 90. percentil ventetid for ordinært avviklede pasienter i perioden 2007-. I tabell 2.3 presenteres den samme oversikten for rettighetspasienter. Det benyttes ukorrigerte tall. Tabell 2.2 viser at median ventetid for ordinært avviklede øker med tre dager fra 2007 til totalt for alle fagområdene. Innen somatikk og TSB øker median ventetid med henholdsvis to dager og tre dager mellom 2007 til. Median ventetid for psykisk helsevern voksne er stabil i denne perioden mens for psykisk helsevern barn og unge går median ventetid ned. Sammenliknet med figur 2.2 som viser gjennomsnittlig ventetid, er tendensen nokså lik for alle sektorer. 90. percentil i tabell 2.1 viser samme tendens for sektorene med unntak av TSB. Her øker gjennomsnitt og median mens 90. percentil reduseres for hele perioden under ett. 11
Tabell 2.2 Median og 90. percentil ventetid ordinært avviklede etter år sektor. Per 2007-. Median 90. percentil 2007 2007 Somatikk 48 48 161 163 169 176 PHV-V 35 35 35 36 117 112 115 116 PHV-BU 63 61 62 59 182 164 139 129 TSB 47 48 53 51 167 164 167 162 Totalt, alle fagområder 47 48 49 161 162 167 174 Tabell 2.3 viser at median ventetid for ordinært avviklede øker med fire dager fra 2007 til totalt for alle fagområdene. Median ventetid for rettighetspasienter viser samme utvikling som i tabell 2.2 for de ulike sektorene. Sammenliknet med figur 2.1, som viser gjennomsnittlig ventetid rettighetspasienter, er tendensen sammenfallende for alle sektorer. Det samme gjelder 90. percentil. Tabell 2.3 Median og 90. percentil ventetid ordinært avviklede (pasienter med rett til nødvendig helsehjelp) etter år sektor. 2007-. Median 90. percentil 2007 2007 Somatikk 45 47 48 48 148 148 151 152 PHV-V 34 35 35 36 106 107 106 104 PHV-BU 64 62 62 58 179 158 132 122 TSB 46 47 54 53 160 159 165 164 Totalt, alle fagområder 44 46 48 48 148 147 148 149 2.4 Nasjonale nøkkeltall etter sektor 2007- I tabell 2.4 fremkommer oversikter over antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende pasienter på nasjonalt nivå (i tabeller 2-5 i vedlegget finnes tilsvarende oversikter per region). Tabell 2.4 Oversikt over ventelistemål per sektor 1). 2007-2007 Endring - Somatikk Antall nyhenviste 1 092 8 1 108 631 1 113 041 1 157 857 4,0 % Antall ord avvikl henvisninger 786 406 782 541 799 312 837 346 4,8 % Antall ventende (31.12) 213 178 242 912 232 155 257 417 10,9 % Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) 67 67 69 -,5 PHV-V Antall nyhenviste 56 909 59 2 63 039 64 308 2,0 % Antall ord avvikl henvisninger 34 4 32 4 33 714 33 413-0,9 % Antall ventende (31.12) 8 082 9 469 9 992 10 630 6,4 % Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) 51 51 51 51,1 PHV-BU Antall nyhenviste 20 544 21 254 22 314 22 474 0,7 % Antall ord avvikl henvisninger 16 984 17 920 18 887 19 018 0,7 % Antall ventende (31.12) 3 859 3 954 3 834 3 6-4,0 % Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) 82 74 67-2,9 TSB Antall nyhenviste 19 095 20 221 23 099 22 579-2,3 % Antall ord avvikl henvisninger 9 981 10 021 10 889 11 281 3,6 % Antall ventende (31.12) 3 748 4 352 4 362 3 562-18,3 % Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) 65 71 78 76-2,1 Totalt 2) Antall nyhenviste 1 209 466 1 232 923 1 239 420 1 282 722 3,5 % Antall ord avvikl henvisninger 863 052 859 255 875 118 910 979 4,1 % Antall ventende (31.12) 233 043 265 113 253 025 2 207 10,7 % Gj.ventetid ordinært avviklede 66 67 69 69 -,4 (rettighetspasienter) 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. 2) Inkluderer henvisninger med ubestemt fagområde 12
Tabellen viser gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter. Tallene i tabellen er korrigert for manglende rapportering i det enkelte tertial. Som en ser av tabellen, øker antall nye henvisninger til spesialisthelsetjenesten med 3,5 prosent fra til, og antallet som avvikles fra ventelisten øker med 4,1 prosent i samme periode. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter er uendret fra til. I totaltallene er henvisninger med ubestemt fagområde inkludert. Rettighetspasienter i denne gruppen har hatt en stor økning i gjennomsnittlig ventetid mellom til (18 dager). Dette er med på å forklare hvorfor vi ser en reduksjon i ventetid for somatikk, psykisk helsevern barn og unge og TSB, samtidig som ventetiden er uendret i totaltallene. Ved utgangen av var det omlag 2 200 pasienter som ventet på utredning eller behandling innen spesialisthelsetjenesten. Som nevnt i innledningskapittelet ser vi at om lag halvparten av økningen i antall ventende er knyttet til enheter som ble godkjent for NPR melding i løpet av. Somatikk Det er 25 300 flere ventende ved utgangen av sammenlignet med samme tidspunkt i, noe som tilsvarer en økning på 10,9 prosent. Antallet nyhenviste har økt med 4,0 prosent, samtidig som antall ordinært avviklede øker med 4,8 prosent. Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning for rettighetspasienter går ned med èn dag (eller en halv dag når en bruker desimaler). Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne er det en økning på 6,4 prosent i antall ventende pasienter ved utgangen av sammenlignet med. Antall nyhenviste øker med 2,0 prosent mens antall avviklede reduseres med 0,9 prosent. Den gjennomsnittlige ventetiden for rettighetspasienter er uendret fra til. Psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge er antallet ventende 4,0 prosent lavere ved utgangen av sammenlignet med. Både antall nyhenviste og antall ordinært avviklede øker med 0,7 prosent fra til. Samtidig reduseres ventetiden for ordinært avviklede pasienter med rett med 2,9 dager. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk Det henvises færre til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk (TSB) i, enn i (en nedgang på 2,3 prosent). Samtidig øker aktiviteten, dvs. at det avvikles flere fra ventelisten i enn i foregående år. Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning for rettighetspasienter reduseres, fra 78 dager i til 76 dager i. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Rapportering av ventelister for LAR-behandling er nytt fra og med 01.01.. Fra det tidspunkt skulle henvisninger til legemiddelassistert rehabilitering kodes med fagområde 365 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Dette er uavhengig av hvilke enheter pasientene skal behandles ved. For eksempel vil pasientene ofte påbegynne behandlingen ved at det gis avrusning, som skjer ved de samme enhetene som ordinære ruspasienter blir avruset ved. Måten å identifisere om pasienten venter på å starte et behandlingsforløp innen LAR er 13
derfor ved koding av fagområde. Det må tas forbehold om manglende kompletthet i registreringen ved oppstart, og at deler av økningen i ventelistetallene kan forklares ved at enhetene gradvis har begynt å kode henvisninger med fagområde LAR. Vi mangler tall på LAR fra følgende enheter per : Sørlandet sykehus og Akershus universitetssykehus. Tabell 2.5 gir en oversikt over ventelistemål innen LAR per tertial til. Oversikten viser at antall nyhenviste har økt fra 125 i til 412 i. Det har også vært en økning i antall ventende og ordinært avviklede i denne perioden, med hhv. 2 flere registrerte som er tatt til behandling og 199 flere ventende. Denne økningen i volum må ses i sammenheng med at institusjonene registrerer fagområdet riktigere. Gjennomsnittlig ventetid går ned fra 117 dager til 93 dager i. Det er knyttet usikkerhet til registreringspraksis rundt ventetid slutt blant LAR-enhetene, noe som kan påvirke nivået på gjennomsnittlig ventetid. Tabell 2.5 Oversikt over ventelistemål innen legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Per tertial -. Antall nyhenviste 125 260 276 325 436 412 Antall ord avvikl henvisninger 86 138 188 215 207 336 Antall ventende 77 265 231 249 364 276 Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) 132 104 117 96 110 93 Ventelistemål per tertial Hittil har vi presentert ventelistemål for hele året og ikke for de enkelte tertial. Er det slik at volumet på antall nyhenviste, ordinært avviklede og ventende følger sesongvariasjoner? Figur 2.3 viser en samlet oversikt over antall nyhenviste, antall ordinært avviklede, antall ventende og gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter per tertial i perioden 2007 til. Figur 2.3 Oversikt over ventelistemål 1). 2007-. Ventelistemål - Alle pasienter Antall 0 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2007 2007 2007 Antall nyhenviste 410 918 376 663 401 847 420 462 364 265 425 081 420 769 378 159 422 565 427 4 388 889 4 879 Antall ordinærte avviklede henvisninger 298 087 257 514 292 2 302 7 242 107 298 563 303 602 253 386 305 814 316 187 260 8 324 363 Antall ventende 219 908 234 984 228 867 234 931 252 198 260 687 246 237 258 497 2 343 246 200 272 453 275 289 Gj.ventetid ordinært avviklede (rettighetspasienter) - dager 64 64 71 64 65 71 68 67 72 68 66 72 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. 74 72 68 66 64 62 60 58 Dager 14
Figuren viser at volumet for nøkkeltallene følger sesongvariasjoner. Lavere aktivitet i sommermånedene vises som en reduksjon i antall nyhenviste og antall ordinært avviklede i. Figuren viser også at det henvises flere enn det avvikles ordinært fra ventelistene, samtidig som antall ventende er relativt stabilt. En rekke av henvisningene til spesialisthelsetjenesten avvikles ikke-ordinært fra ventelisten, slik som Pasientbestemt og medisinsk bestemt utsettelse av behandlingsstart Pasienten viderehenvises til annet sykehus Fritt sykehusvalg Behandling er ikke aktuelt Rydding/ sanering av ventelistene Antall pasienter I ventelistestatistikken kan en pasient bli henvist flere ganger ved at pasientene henvises til ulike fagområder. Det betyr at den samme pasienten telles mer enn èn gang som fører til at NPR teller flere henvisninger enn antall pasienter. Norsk pasientregisterforskrift 1 1-2 (fra og med 1.3.2007) gir NPR hjemmel til å samle inn personidentifiserbare data. Formålet med å samle inn personidentifiserbare data er å gi bedre muligheter for kvalitetssikring, utvikle kvaliteten i behandlingstilbudet og bidra til bedre kunnskap om årsaker til sykdommer og hvordan disse kan forebygges og behandles. Det personidentifiserbare registeret gir også NPR muligheten til å telle hvor mange pasienter som faktisk får behandling i spesialisthelsetjenesten. Den nye måten å telle antall pasienter baserer seg på kryptert fødselsnummer, og ikke institusjonsnummer og pasientnummer alene. Det fører til at den nye beregningsmetoden ikke teller pasienter flere ganger. Per i dag har ikke NPR ferdig statistikkgrunnlag for med personidentifiserbare data. Foreløpige analyser innen somatikk kan tyde på at NPR teller 1-10 prosent flere henvisninger enn antall pasienter. Denne prosenten vil variere avhengig av hvilket ventelistemål (nyhenviste, ordinært avviklede eller ventende) en velger studere. 2.5 Gjennomsnittlig ventetid etter region, sektor og rettighetsstatus Hittil har vi vist nasjonale tall per sektor. I de neste avsnittene vil vise gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter og etter rettighetsstatus etter region. 2.5.1 Somatikk Det skilles nedenfor mellom ventetid til behandling for alle pasienter (med og uten prioritet) og ventetid for rettighetspasienter. I tabell 6 i vedlegget vises det en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig ventetid fra 2007- etter helseforetak og sykehus. Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) 2007- Ventetiden til behandling innen somatikk økte med to dager fra til. Det er regionale variasjoner både i forhold til hvor lang ventetiden er til behandling og utviklingen de senere årene. 15
Gjennomsnittlig ventetid er høyest i Helse Midt-Norge med 94 dager, mens den er lavest i Helse Sør-Øst med 72 dager. Figur 2.4 Gjennomsnittlig ventetid til behandling per helseregion totalt, og for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. 1) Somatiske fagområder. 2007-. Somatikk - alle pasienter 100 95 90 85 75 65 60 55 2007 Helse Sør-Øst RHF 69 69 74 72 Helse Vest RHF 69 72 74 78 Helse Midt-Norge RHF 82 85 88 94 Helse Nord RHF 78 82 84 87 Totalt 72 73 77 79 Somatikk - rettighetspasienter 90 85 75 65 60 55 2007 Helse Sør-Øst RHF 62 63 66 63 Helse Vest RHF 64 63 66 69 Helse Midt-Norge RHF 82 85 Helse Nord RHF 66 69 68 Totalt 67 67 69 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter 2007- I Helse Sør-Øst og Helse Nord reduseres ventetiden for rettighetspasienter, mens innen Helse Vest og Helse Midt-Norge øker ventetiden. Ventetiden for rettighetspasienter i Midt- Norge må ses i sammenheng med den høye andelen som får rett til helsehjelp i regionen. 2.5.2 Psykisk helsevern for voksne Det skilles nedenfor mellom ventetid til behandling totalt og ventetid til behandling for rettighetspasienter. I tabell 7 i vedlegget finnes det en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig ventetid fra 2007- etter helseforetak og sykehus. 16
Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning (for alle pasienter) 2007- Den gjennomsnittlige ventetiden øker med èn dag innen psykisk helsevern for voksne fra til. Helse Vest har den korteste gjennomsnittlige ventetiden til behandling eller utredning innen psykisk helsevern for voksne i med 51 dager. Ventetiden har økt med fire dager fra til. I Helse Midt Norge har ventetiden til behandling eller utredning blitt redusert med syv dager fra til. I Helse Sør-Øst øker ventetiden med to dager og i Helse Nord reduseres ventetiden med to dager. Figur 2.5 Gjennomsnittlig ventetid til behandling fordelt per helseregion totalt, og for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. 1 Psykisk helsevern for voksne. 2007-. Psykisk helsevern for voksne - alle pasienter 65 60 55 45 40 35 30 2007 Helse Sør-Øst RHF 48 52 54 Helse Vest RHF 53 48 47 51 Helse Midt-Norge RHF 64 64 61 54 Helse Nord RHF 54 60 58 56 Totalt 55 53 55 56 Psykisk helsevern for voksne - rettighetspasienter 65 60 55 45 40 35 30 2007 Helse Sør-Øst RHF 46 47 52 Helse Vest RHF 51 47 45 48 Helse Midt-Norge RHF 62 61 58 52 Helse Nord RHF 51 57 53 49 Totalt 51 51 51 51 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. 17
Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter 2007- Rettighetspasienter i Helse Vest ventet tre dager lenger i sammenlignet med. Det har også vært en økning i ventetid for Helse Sør-Øst i samme periode (to dager) mens ventetiden er redusert i Helse Midt-Norge og Helse Nord. 2.5.3 Psykisk helsevern for barn og unge Innen BUP er nærmere 90 prosent av henvisningene vurdert til rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp. Dette fører til at det vil være små forskjeller i gjennomsnittlig ventetid til behandling for alle pasienter og rettighetspasienter. Tabell 8 i vedlegget gir en oversikt over utviklingen i gjennomsnittlig ventetid etter helseforetak og sykehus. Gjennomsnittlig ventetid til behandling (for alle pasienter) 2007- Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling reduseres med tre dager innen psykisk helsevern for barn og unge fra til. I Helse Sør-Øst var gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning stabil fra til. Ventetiden i de andre regionene er blitt redusert i samme periode. Figur 2.6 Gjennomsnittlig ventetid til behandling, fordelt per helseregion totalt, og for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. 1 Psykisk helsevern for barn og unge. 2007-. Psykisk helsevern for barn og unge - alle pasienter 110 105 100 95 90 85 75 65 60 55 45 40 2007 Helse Sør-Øst RHF 71 62 59 59 Helse Vest RHF 106 99 86 73 Helse Midt-Norge RHF 93 91 81 79 Helse Nord RHF 87 78 90 86 Totalt 83 75 71 69 18
Psykisk helsevern for barn og unge - rettighetspasienter 110 105 100 95 90 85 75 65 60 55 45 40 2007 Helse Sør-Øst RHF 72 61 58 58 Helse Vest RHF 102 93 67 Helse Midt-Norge RHF 92 92 82 81 Helse Nord RHF 85 77 92 88 Totalt 82 74 67 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter 2007- Det fremgår av tabellen at ventetiden til behandling eller utredning er kortere eller uendret for rettighetspasienter i alle regioner. 2.5.4 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (TSB) Ventelisterapporteringen fra tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere ble innført i 2006, og det er fortsatt utfordringer knyttet til kvalitet og kompletthet i rapporteringen. En del av den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen utføres ved ruspoliklinikker og rusteam ved psykisk helsevernenheter. Disse henvisningene ble før 2006 registrert med fagområde 320 Psykisk helsevern for voksne. Fra og med 2006 skal disse registreres med fagområde 360 Rus. Selv om registreringen av fagområde stadig blir bedre, antar vi at det fortsatt en del henvisninger ved de nevnte enhetene som registreres med fagområde 320. Dette betyr at ventelistestatistikken viser for mange henvisninger til psykisk helsevern og tilsvarende for få til spesialisert rusbehandling. Tabell 9 i vedlegget viser utviklingen i gjennomsnittlig ventetid fra 2007- etter helseforetak og institusjon. Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning (for alle pasienter) 2007- Innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk (TSB) reduseres ventetiden med fem dager fra til. Det er store regionale variasjoner i gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning. Gjennomsnittlig ventetid var lengst i Helse Vest med 87 dager, mens den var lavest i Helse Sør-Øst med dager i. Avstanden mellom regionene har imidlertid blitt mindre mellom sammenliknet med 2007. 19
Figur 2.7 Gjennomsnittlig ventetid til behandling, fordelt per helseregion totalt, og for pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. 1 Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. 2007-. TSB - alle pasienter 140 130 120 110 100 90 60 40 2007 Helse Sør-Øst RHF 54 65 71 Helse Vest RHF 95 88 87 87 Helse Midt-Norge RHF 78 99 83 Helse Nord RHF 129 133 128 82 Totalt 67 73 75 TSB - rettighetspasienter 140 130 120 110 100 90 60 40 2007 Helse Sør-Øst RHF 51 63 73 Helse Vest RHF 90 82 82 81 Helse Midt-Norge RHF 79 79 95 84 Helse Nord RHF 128 128 134 81 Totalt 65 71 78 76 1) Det er korrigert for institusjoner og sykehus som ikke har rapportert data i perioden. I tidligere rapporteringer fra Nordlandsklinikken og Sigma Nord har ventetiden vært for høy. Dette har påvirket gjennomsnittlig ventetid for Helse-Nord, og bidrar til å forklare deler av nedgangen i ventetid for denne regionen. Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter 2007- Figuren viser at gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning for rettighetspasienter innen tverrfaglig spesialisert behandling reduseres i Helse Midt-Norge og Helse Vest. I Helse Sør-Øst øker ventetiden med tre dager. Når det gjelder endringen for Helse Nord, se kommentaren ovenfor. 20
2.6 Nøkkeltall etter omsorgsnivå Tabell 2.6 viser at majoriteten blir henvist til poliklinikk i alle sektorer, med unntak av henvisninger til TSB. Innen somatikk ble 87 prosent henvist til poliklinikk 3.tertial 2007 mot 88 prosent i, og innen psykisk helsevern for barn og unge var andelen uendret i samme perioden. Denne samme fordelingen mellom poliklinikk, dagbehandling og innleggelse gjelder når en ser på pasienter som blir tatt til behandling eller utredning og pasienter som venter. Andel ordinært avviklede og ventende er størst innen poliklinikk for alle sektorer med unntak av TSB. Tabell 2.6 Oversikt over andel nyhenviste, ordinært avviklede og ventende etter sektor og omsorgnivå. 2007-. Nyhenviste Ordinært avviklede Ventende 2007 2007 2007 Somatikk Poliklinikk 87 88 88 88 85 87 87 88 89 89 88 88 Dagbehandling 5 4 4 6 5 4 5 6 5 4 5 7 Innleggelse 8 8 8 6 9 9 8 6 6 7 7 5 VOP Poliklinikk 88 88 87 88 81 83 82 83 90 90 88 89 Dagbehandling 0 0 0 1 0 0 0 1 0 0 0 1 Innleggelse 12 11 13 11 18 17 18 16 10 10 12 10 BUP Poliklinikk 97 96 96 97 96 95 96 97 97 97 96 97 Dagbehandling 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 Innleggelse 3 4 4 3 3 4 4 3 2 3 4 3 TSB Poliklinikk 44 52 49 55 46 52 51 54 37 45 47 Dagbehandling 1 1 1 3 0 1 0 3 1 0 0 1 Innleggelse 56 47 42 54 48 49 43 62 54 53 49 Figur 2.8-2.11 viser ventetid etter omsorgsnivå. Oversiktene for psykisk helsevern og TSB er ventetiden for dagbehandling og innleggelse slått sammen grunnet få forekomster. Figur 2.8 viser ventetiden etter omsorgsnivå innen somatikk 2007-. Ventetiden til poliklinikk øker med to dager og går ned med èn dag innen innleggelse fra til. Figur 2.8 Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning i dager, fordelt på omsorgsnivå. Somatikk. 2007 -. Som atikk 100 90 60 2007 Poliklinikk 72 74 77 79 Dagbehandling 83 77 82 89 Innleggelse 68 66 69 68 Figur 2.9 viser at ventetiden innen psykisk helsevern for voksne øker med èn dag til poliklinisk behandling og øker med to dager til dagbehandling/innleggelse fra til. 21
Figur 2.9 Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning i dager, fordelt på omsorgsnivå. Psykisk helsevern voksne. 2007 -. Psykisk helsevern for voksne 60 55 45 40 2007 Poliklinikk 56 55 57 57 Dagbehandling/innleggelse 52 47 47 49 Figuren nedenfor viser at ventetiden innen psykisk helsevern barn og unge tatt til poliklinisk behandling går ned med to dager, samtidig øker ventetiden for dagbehandling/innleggelse med tre dager fra til. Figur 2.10 Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning i dager, fordelt på omsorgsnivå. Psykisk helsevern barn og unge. 2007-. Psykisk helsevern for barn og unge 90 60 40 2007 Poliklinikk 85 77 72 69 Dagbehandling/ innleggelse 56 51 65 68 Ventetiden til poliklinikk innen TSB reduseres fra dager i til 63 dager i. Ventetid til dagbehandling/innleggelse er uendret 22
Figur 2.11 Gjennomsnittlig ventetid til behandling eller utredning i dager, fordelt på omsorgsnivå. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk. 2007-. TSB 100 90 60 40 2007 Poliklinikk 66 63 63 Dagbehandling/innleggelse 75 82 89 89 23
3 Rettighetstildeling etter sektor og region 3.1 Innledning I flere rapporter er det vist store variasjoner i rettighetstildeling. Dette gjelder både innenfor og mellom regionene, og for de ulike sektorene. For å bidra til bedre harmonisering av prioriteringspraksis har Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene utarbeidet veiledere innen 32 fagområder. De regionale helseforetakene bes gjennom oppdragsdokumentet å iverksette tiltak for at veilederne utarbeidet i prosjektet Riktigere prioritering tas i bruk av helseforetakene. Denne rapporten viser hvor stor andel av pasientene på nasjonalt og regionalt nivå som er tildelt rett til nødvendig prioritert helsehjelp, fordelt etter sektor (somatikk, psykisk helsevern barn og unge/voksne og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere). Med utgangspunkt i data slik de registreres og rapporteres til Norsk pasientregister, kan en følge med på hvor stor andel av pasientene som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp, og hvorvidt det skjer en harmonisering (dvs. at variasjonene mellom helseforetakene blir mindre enn hva de har vært). Det er i dag ikke lagt opp til en registrering av hvilke kriterier som anvendes av den enkelte spesialist ved vurdering av henvisningen. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne tilsvarende vurderinger mellom spesialister innenfor, og mellom sykehusene. 3.2 Nasjonalt nivå Andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp varierer mellom sektorene. Den høyeste andelen finner en innen BUP med 91 prosent i. I figur 3.1 fremgår andel henvisninger som er vurdert, der pasienten ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial i årene 2007-. 24
Figur 3.1 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per sektor 1). 2007-. Andel rettighetspasienter 95 90 85 75 65 60 55 1. tert 2007 2. tert 2007 3. tert 2007 1. tert 2. ter 3. tert 1. tert 2.tert 3.tert 1. tert 2. tert Somatikk 64 62 62 61 61 61 61 60 62 60 59 59 PHV-V 75 77 79 77 79 81 78 76 75 73 73 73 PHV-BU 77 78 85 87 87 88 87 87 88 87 90 91 TSB 78 78 81 82 85 86 86 87 86 84 83 83 Totalt 65 63 64 63 63 63 63 62 64 61 60 60 3. tert 1) I totalandelene er ubestemt fagområde inkludert. For spesialisthelsetjenesten samlet ble andelen som ble tildelt rett til nødvendig helsehjelp redusert fra til. Reduksjonen fant sted i alle sektorer unntatt psykisk helsevern for barn og unge. 3.3 Regionalt nivå 3.3.1 Somatikk Andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp innen somatikk varierer mellom regionene, fra 48 prosent (Helse Nord) til 69 prosent (Helse Midt-Norge) i. Sammenliknet med har regionene nærmet seg hverandre i andel som blir tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Forskjellen mellom regionene utgjorde 30 prosentpoeng mot 21 prosentpoeng samme tertial. 25
Figur 3.2 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial 2006- fordelt per region 1). Somatiske fagområder. 95 90 85 75 65 60 55 45 40 1 tert 2007 2 tert 2007 3 tert 2007 1 tert Somatikk 2 tert Helse Sør-Øst RHF 58 57 57 57 58 58 57 57 58 57 56 55 Helse Vest RHF 65 61 61 59 57 59 60 61 63 62 63 67 Helse Midt-Norge RHF 88 88 87 86 86 84 84 82 77 76 69 Helse Nord RHF 52 51 51 51 49 48 47 44 48 47 45 48 Landet 64 62 62 61 61 61 61 60 62 60 59 59 3 tert 1. tert 2. tert 1) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord RHF for. 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert I tabell 10 i vedlegget framgår andelen som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per helseforetak og sykehus fra per 2007 til innen somatikk. 3.3.2 Psykisk helsevern for voksne Innen psykisk helsevern for voksne er det store regionale variasjoner i rettighetstildeling i perioden 2007-. Andelene varierer fra 67 prosent (Helse Nord) til 85 prosent (Helse Midt-Norge) i. Psykisk helsevern for voksne er ett av de fagområdene hvor man først har utviklet prioriteringsveiledere. Disse ble ferdigstilt og klar til implementering ved årsskiftet /. Som det går fram av figur 3.3 er avstanden mellom regionene redusert noe fra 2007 (27 prosentpoeng) til (18 prosentpoeng). Andelen for Helse Nord har økt fra forrige tertial, som betyr at regionen har nærmet seg de andre regionene. Fortsatt ligger Helse Midt-Norge høyere enn de andre regionene. 26
Figur 3.3 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp fordelt per region. 2007-. Psykisk helsevern for voksne. Psykisk helsevern voksne 95 90 85 75 65 60 55 1 tert 2007 2 tert 2007 3 tert 2007 1 tert 2 tert Helse Sør-Øst RHF 75 76 78 76 75 79 77 75 73 71 69 71 Helse Vest RHF 90 90 90 88 91 89 88 85 83 75 78 Helse Midt-Norge RHF 82 91 92 91 91 91 88 86 91 91 89 85 Helse Nord RHF 63 63 67 64 65 67 66 66 61 67 Landet 75 77 79 77 79 81 78 76 75 73 73 73 3 tert 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert I tabell 11 i vedlegget fremgår andelen som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per helseforetak og institusjon per 2007 til innen psykisk helsevern voksne. 3.3.3 Psykisk helsevern for barn og unge Innen psykisk helsevern for barn og unge er det små regionale variasjoner, med unntak for Helse Nord, i rettighetstildeling i perioden 2007-. Figur 3.4 viser at andelene varierer mellom 84 prosent (Helse Nord) og 93 prosent (Helse Sør-Øst). Siden har andelen som har fått tildelt rett til nødvendig helsehjelp økt for alle regioner unntatt Helse Midt-Norge. Sammenliknet med 2007 har regionene nærmet seg hverandre i andel pasienter som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Figur 3.4 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial 2007- fordelt per region. Psykisk helsevern for barn og unge. 100 95 90 85 75 65 60 55 1 tert 2007 2 tert 2007 Psykisk helsevern barn og unge 3 tert 2007 1 tert 2 tert Helse Sør-Øst RHF 77 79 86 87 88 90 89 88 90 91 92 93 Helse Vest RHF 77 79 86 88 89 86 88 88 88 87 91 91 Helse Midt-Norge RHF 81 84 92 91 90 86 89 92 90 84 89 88 Helse Nord RHF 69 75 78 79 81 78 75 75 81 84 Landet 77 78 85 87 87 88 87 87 88 87 90 91 3 tert 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert 27
I tabell 12 i vedlegget framgår andelen som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per helseforetak og institusjon fra 2007 til innen psykisk helsevern barn og unge. 3.3.4 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere Innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere har Helse Midt-Norge den høyeste andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp (93 prosent) i (se figur 3.5). Sammenliknet med 2007 har regionene nærmet seg hverandre i andel pasienter som får tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Figur 3.5 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial 2007- fordelt per region. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. TSB 100 95 90 85 75 65 1 tert 2007 2 tert 2007 3 tert 2007 1 tert 2 tert Helse Sør-Øst RHF 77 75 81 84 86 86 87 87 84 81 Helse Vest RHF 77 77 77 81 84 82 81 86 76 85 86 Helse Midt-Norge RHF 93 95 92 93 94 94 95 95 94 94 95 93 Helse Nord RHF 69 77 78 84 86 92 81 83 74 88 87 Landet 78 78 81 82 85 86 86 87 86 84 83 83 3 tert 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert I tabell 13 i vedlegget framgår andelen som er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per helseforetak og institusjon per 2007 til innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. 3.4 Utvikling for utvalgte somatiske fagområder Det er ønskelig å monitorere hvorvidt det skjer en harmonisering av prioriteringspraksis mellom geografiske områder (regionene). Nedenfor fremgår variasjonen i rettighetstildeling for de somatiske fagområdene der veiledere først ble ferdigstilt. Disse fire somatiske fagområdene er gastroenterologisk kirurgi, hud og veneriske sykdommer, nevrologi og revmatologi. I tillegg var veiledere innen psykisk helsevern for barn og unge samt voksne ferdig på et tidlig tidspunkt. Oversikter over variasjoner i rettighetstildeling innen disse fagområdene ble vist i avsnitt 3.3.2 og 3.3.3. 28
Figur 3.6 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial - fordelt per region 1). Gastroenterologisk kirurgi. Prosent. Gastroenterologisk kirurgi 100 90 60 40 30 20 1 tert 2 tert 3 tert 1 tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Helse Sør-Øst RHF 72 71 67 69 68 66 65 59 57 Helse Vest RHF 59 62 49 53 53 58 56 56 Helse Midt-Norge RHF 96 94 89 83 78 76 73 62 60 Helse Nord RHF 61 57 55 49 44 31 32 35 1) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord RHF per og. Figuren ovenfor viser variasjon mellom regionene i andelen pasienter som tildeles rett til nødvendig helsehjelp innen gastorenterologisk kirurgi. Sammenliknet med har Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Midt-Norge nærmet seg hverandre, mens Helse Nord fremdeles ligger betydelig lavere. Figur 3.7 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp pr tertial - fordelt per region 1). Revmatologiske sykdommer. Prosent. Revmatologiske sykdommer 100 90 60 40 30 20 1 tert 2 tert 3 tert 1 tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Helse Sør-Øst RHF 63 63 62 63 60 62 62 64 59 Helse Vest RHF 77 71 71 73 72 75 74 60 74 Helse Midt-Norge RHF 82 85 90 79 79 71 74 85 74 Helse Nord RHF 27 32 33 38 38 42 34 30 35 1) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord HF per og. Figuren viser praksis at Helse Vest og Helse Midt-Norge har nærmet seg hverandre siden 3. tertial, mens Helse Nord avviker fra de andre. 29
Figur 3.8 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial - fordelt per region 1). Hud og veneriske sykdommer. Prosent. Hud og veneriske sykdommer 100 90 60 40 30 20 1 tert 2 tert 3 tert 1 tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Helse Sør-Øst RHF 89 88 87 63 62 76 77 83 78 Helse Vest RHF 51 52 71 68 66 66 72 89 Helse Midt-Norge RHF 88 84 76 82 72 79 Helse Nord RHF 40 43 43 43 43 57 52 48 52 1) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord HF per og. Andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp innen hud og veneriske sykdommer varierer fra 52 til prosent mellom regionene i. Regionene har nærmet seg hverandre med unntak av Helse Nord. Figur 3.9 Andel vurderte henvisninger hvor pasienten er tildelt rett til nødvendig helsehjelp per tertial - fordelt per region 1). Nevrologi. Prosent. 2 Nevrologi 90 60 40 30 1 tert 2 tert 3 tert 1 tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert Helse Sør-Øst RHF 69 73 71 73 73 71 72 68 Helse Vest RHF 73 74 85 74 79 79 73 59 Helse Midt-Norge RHF 63 67 58 53 53 51 45 46 42 Helse Nord RHF 55 59 49 47 54 49 54 54 1) Universitetssykehuset i Nord-Norge er ikke inkludert i Helse Nord HF per og. 2) Tallene for er korrigert. Andelen som tildeles rett til nødvendig helsehjelp innen nevrologi varierer fra 42 prosent til 68 prosent mellom regionene i. Regionene har i beskjeden grad nærmet seg hverandre. 30
4 Brudd på vurderingsgarantien 4.1 Innledning Grunnlaget for å beregne andelen brudd på vurderingsgarantien, er henvisninger som er vurdert i løpet av hvert tertial. Brudd på vurderingsgarantien oppstår når tiden fra mottaksdato (dato for første mottak av en henvisning i spesialisthelsetjenesten) til vurderingsdato overstiger 30 virkedager (10 virkedager for barn og unge under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser). Helse- og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet stilt krav overfor de regionale helseforetakene om at ventetid for vurdering for barn og unge med psykiske og rusrelaterte lidelser ikke skal overstige 10 virkedager. Det vises til kapittel 6 for oppfølging av ventetidsgarantien for barn og unge. 4.2 Nasjonalt nivå - oversikt per fagområde 2006- I tabellen nedenfor vises andel brudd på vurderingsgarantien per tertial i 2007-. Figur 4.1 Andel brudd på vurderingsgarantien etter sektor. 2007-. Brudd på vurderingsgarantien 25 20 15 10 5 0 1. tert 2007 2. tert 2007 3. tert 2007 1. tert Somatikk 7 7 6 5 4 4 3 4 4 3 4 2 Psykisk helsevern, barn og unge 23 22 14 19 16 9 12 12 7 11 10 7 Psykisk helsevern, voksne 4 4 5 3 3 4 4 4 3 5 4 3 Tverrfaglig spes behandling av 9 9 9 8 7 6 8 7 7 8 8 7 rusmiddelmisbrukere 2 tert 3 tert 1. tert 2. tert 3. tert 1. tert 2. tert 3. tert I varierte andelen brudd på vurderingsgarantien fra to prosent innen somatikk til syv prosent i psykisk helsevern for voksne og TSB. For psykisk helsevern barn og unge har det over tid vært en betydelig reduksjon i andel brudd på vurderingsgarantien. Data gir ikke informasjon om hva som er årsaken til bruddene på vurderingsgarantien. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge er det ofte vanlig å kalle pasienten inn til en konsultasjon i forbindelse med vurderingen av henvisningen. En ukjent andel av bruddene på vurderingsgarantien skyldes at pasienten ikke har anledning til å møte til konsultasjon i forbindelse med vurderingen innen 10 virkedager. Kapasitetsproblemer i sektoren er med andre ord ikke alltid årsak til brudd på vurderingsgarantien. 31