Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 1
Innhold 1 Innledning... 4 2 Planlegging og styring av kommunen... 5 2.1 Befolkningsutvikling... 5 2.2 Likestilling... 6 2.3 Økonomi og økonomistyring... 8 2.4 Bosetting av flyktninger... 12 2.5 «Tidlig innsats for god start»... 13 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon... 15 3.1 Utdanning og barnehage... 15 Utdanning... 15 Barnehage... 21 3.2 Justis og vergemål... 28 Byggesak... 28 Vergemål... 28 3.3 Landbruk... 3 Landbruket i Aust-Agder... 3 Landbruket i Gjerstad kommune... 3 Jordbruk... 3 Skogbruk... 35 3.4 Miljøvern... 36 Arealplanlegging... 36 Naturforvaltning... 37 Forurensning... 38 3.5 Sosial og helse... 4 Folkehelse og levekår i planarbeid... 4 Barnevern... 43 Helsetjenester... 47 Omsorgstjenester... 49 Velferdsprofil... 51 Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 2
Nærmere om bruk av statistikk i Kommunebilde for 214: Fylkesmannen bruker mange statistikk-kilder. Det er henvist til disse under hver figur i dokumentet. I dokumentet viser vi både figurer med tall for alle fylkets kommuner og med bare tall for kommunen. Der vi viser tall for alle fylkets kommuner viser vi som regel også gjennomsnittet for fylket og landsgjennomsnittet. Der vi kun viser kommunens tall sammenlignes disse som regel med gjennomsnitt for hhv fylket, landet og vedkommende kommunegruppe. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 3
1 Innledning Kommunebilde er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Vi utarbeider det etter samme lest for alle 15 kommunene i Aust Agder. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom, og som utelukkende bygger på kjent kunnskap. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene skal kunne løse sine oppgaver på en best mulig måte, og ha politisk og administrativt handlingsrom. Derfor er det viktig at kommunene har et godt og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument for kommunene i sitt daglige virke. Kommunebilde er inndelt i tre: 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunens virksomhet, og bør brukes aktivt, ikke minst av de folkevalgte. God lesing! Arendal, 19.august 214 Øystein Djupedal Fylkesmann i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 4
2 Planlegging og styring av kommunen 2.1 Befolkningsutvikling 3 5 Befolkningsutvikling og -fremskrivning 1994 til 24 3 853 2 5 2 444 392 353 391 767 67 1 5 1 1 592 1 62 1 647 1 659 1 613 1 522 1 795 5-344 33 331 297 298 37 253 177 194 147 142 152 128 195 1.1.1994 1.1.2 1.1.21 1.1.214 Middels nasjonal vekst 1.1.24 Lav nasjonal vekst 1.1.24 Høy nasjonal vekst 1.1.24 911 Gjerstad -5 år 911 Gjerstad 6-15 år 911 Gjerstad 16-66 år 911 Gjerstad 67 år eller eldre Figur 1: Befolkningsutvikling og -fremskrivning 1994-24. Kilde: SSB Funn for Gjerstad kommune: Gjerstad kommune kan forvente vekst i befolkningen både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Ved middels vekst er det forventet størst prosentvis økning fra 214 til 24 aldersgruppen 67 år eller eldre med 96 prosent vekst. I de andre aldersgruppene forventes det marginale endringer. Ved middels nasjonal vekst forventes en oppgang i samlet folketall fra 214 til 24 med 341 personer, tilsvarende 14% For øvrig viser Fylkesmannen til Kommunal og Moderniseringsdepartementets temasider for kommunefremskrivning, som også inneholder fremskrevet behov for tjenester og årsverk. Utfordringsbilde befolkningsutvikling: Den eldre del av befolkningen øker mest prosentvis Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 5
2.2 Likestilling Likestilling er her avgrenset til kjønnslikestilling. Sammenlignet med mange andre land er Norge likestilt. Begge kjønn deltar i stor grad i arbeidslivet, og arbeidsfordelingen i familien blir stadig mer jevnt fordelt. Det er likevel fortsatt utfordringer og store variasjoner mellom og innad i kommuner. Kommunene på Sørlandet har tradisjonelt scoret lavt på indikatorer som måler likestilling. Likestillingsloven gir et vern mot diskriminering på grunn av kjønn, og har som formål å fremme likestilling mellom kjønnene. Både kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Lovens formål tar særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling jf. 1. Loven pålegger arbeidsgivere og offentlige myndigheter en plikt til aktivt likestillingsarbeid. Den nasjonale politikken legger føringer for likestillingen, men likestilling skapes også i stor grad av lokal innsats og tilrettelegging. Hva som fremmer eller hemmer likestilling varierer i de enkelte kommune. Politisk medbestemmelse Med bakgrunn i årets Grunnlovsjubileum og neste års lokalvalg har vi valgt ut en indikator som sier noe om kvinners politiske medbestemmelse. Kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (prosent) 5 46,7 45 4 35 3 25 2 15 28,2 33,3 33,3 15,4 28,6 26,3 28,6 37,1 29,4 22,2 37,9 2 42,9 41,2 31,3 38,2 1 5 Figur 2: Andel kvinner i kommunestyrene 213. Kilde: SSB Funn for Aust-Agder: Nasjonalt er det i snitt 38,2 prosent kvinner i kommunestyrene, i Aust-Agder 31,3 prosent. I vårt fylke har Valle kommune høyest andel kvinner i kommunestyret med 46,7 prosent, mens Bykle har lavest med 15,4 prosent. Sysselsetting og deltid Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 6
Utviklingen nasjonalt de siste 3 årene har ført til at det i dag ikke er store forskjeller hvor mange kvinner og menn som er yrkesaktive. SSBs Samfunnsseil 2/213 viser at tilsvarende utvikling ikke har skjedd i arbeidstid. Forskning viser at Agder skiller seg negativt ut i likestillings- og levekårsstatistikk, hovedsakelig fordi kvinner her har en svakere tilknytning til arbeidslivet (Magnussen, Mydland og Kvåle 25). Kvinners arbeidstid her er markant lavere enn for kvinner andre steder. Deltid bidrar til lavere inntekter, økt risiko for uførhet og en får ikke opparbeidet fulle trygderettigheter. En av de største utfordringene i arbeidslivet i Aust-Agder er ufrivillig deltid. Det gjelder særlig pleie- og omsorgstjenestene, der kvinner utgjør den største arbeidsgruppen. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Andel kvinner i arbeidsstyrken Andel kvinner (2-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) Andel sysselsatte kvinner (2-66 år) som jobber deltid (prosent) Figur 3: Andel kvinner i arbeidsstyrken totalt og andel kvinner som jobber deltid (Deltid er definert som avtalt arbeidstid på mindre enn 3 timer pr uke). Kilde: KOSTRA/SSB (reviderte tall 16.6.14) Funn for Gjerstad kommune: Andel kvinner (2-66 år) i arbeidsstyrken nasjonalt er på 76,8 prosent og for Aust-Agder er andelen 73,7. Med 71 prosent er Gjerstad lavere enn snittet nasjonalt og for fylket. På landsbasis jobber i snitt 34,5 prosent av kvinnene (2-66 år) deltid. For Aust-Agder er tallene for kvinner 43,3 prosent, og for Gjerstad 5,9 prosent. Det er dermed flere kvinner som jobber deltid i Gjerstad enn snittet for landet og fylket. Likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) Fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder har behandlet utkast til Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (215-227) (LIM-planen), og vedtatt å sende planen på høring. LIM-planene er en plattform for felles, systematisk handling for å styrke likestillingen og bedre levekårene på Agder. Målet er et likestilt, inkluderende og mangfoldig Agder. Planen har et 12-års perspektiv, og det skal utarbeides et handlingsprogram til planen som årlig skal rulleres. LIM-planen bruker et bredt, flerdimensjonalt likestillingsbegrep, og ser forskjellige diskrimineringsgrunnlag i sammenheng. Med likestilling menes at alle personer skal ha like Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 7
rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder, etnisitet og religion. Planen har fem hovedtemaer: 1) Demokratisk deltakelse 2) Utdanning 3) Arbeidsliv 4) Likeverdige offentlige tjenester 5) Vern mot trakassering og vold Høringen på LIM-planen er satt fra 19. juni til 1. oktober 214. Målet er at både planen og handlingsprogrammet skal være klare til bruk fra starten av 215. Samlet utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder likestilling: Viktig for kommunen å konkretisere og prioritere egne likestillingsutfordringer som et utgangspunkt for lokalt likestillingsarbeid Tiltak for økt sysselsetting og mot ufrivillig deltid blant kvinner må ha høy prioritet Viktig å se kjønnslikestilling i sammenheng med levekår Nominasjonsprosessene er i gang for de fleste partier foran neste års kommunevalg. Kommunestyret og partiene bør arbeide aktivt i denne prosessen med økt kvinnerepresentasjon som mål. Oppfordrer kommunen til å avgi høringsuttalelse til LIM-planen og utkastet til handlingsprogram (frist 1.1.14). 2.3 Økonomi og økonomistyring Kommunenes finansielle stilling er en viktig indikasjon på kommunens forutsetninger for å kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud på lang sikt. Tre sentrale nøkkeltall kan benyttes for å si noe om kommunens økonomiske status: Størrelsen på netto driftsresultat: Et brukbart netto driftsresultat over tid viser at kommunen har en forsvarlig balanse mellom utgifter og inntekter. Kommunens lånegjeld: En høy lånegjeld kan by på betydelige utfordringer og indikerer at man har bundet opp betydelige driftsmidler på lang sikt til renter og avdrag. Størrelsen på disposisjonsfond: Størrelsen på disposisjonsfond viser om kommunen har en buffer som er tilstrekkelig til å takle negative overraskelser på utgifts- og inntektssiden. Et bra nivå på frie fond gjør også at man har nødvendig tid til å gjennomføre omstillinger på en betryggende måte. Brutto og netto driftsresultat For at kommunen skal ha en sunn kommuneøkonomi over tid er Fylkesmannens anbefaling at netto driftsresultat utgjør 3-5 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 8
Brutto driftsresultat 211-213 (konsern) 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1,7 % 1,5 % 2,1 % 1,8 % Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 211 1, %,5 %, % Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 212 Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 213 Netto driftsresultat 211-213 (konsern) 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % -,5 % -1, % -,7 % 2,6 % 2,7 % 2,4 % Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 211 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 212 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 213 Figur 4 og 5: Brutto og netto driftsresultat 213 i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall 16.6.14) Funn for Gjerstad kommune: Brutto driftsresultat i Gjerstad kommunes konsernregnskap har vært positivt både i 211, 212 og 213, men har alle disse årene ligget under landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunegruppe 2, men over fylkesgjennomsnittet. For 213 hadde Gjerstad kommune et netto driftsresultat på -,7%. Dette er svakere enn både fylkesgjennomsnittet, landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunegruppe 2. Netto lånegjeld Kommunene i Aust-Agder fylke er et av fylkene i landet med høyest netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (konsern). Utviklingen i netto lånegjeld i Aust-Agder for perioden 28-213 har imidlertid fulgt noenlunde samme trend som landsgjennomsnittet. Fylkesmannen er mest bekymret for om de kommunene med høyest gjeld vil klare å opprettholde et godt tjenestetilbud på Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 9
sikt med permanent høye rente- og avdragsutgifter, spesielt dersom det blir en varig og vesentlig økning i rentenivået. Evje og Hornnes Landet uten Oslo Figur 6: Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall 16.6.14) Funn for Gjerstad kommune: Gjerstad kommune har hatt en liten nedgang fra 212 til 213. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Bykle Iveland Bygland Tvedestrand Valle Vegårshei Grimstad Åmli Aust-Agder Risør Froland Arendal Birkenes Gjerstad Lillesand 1,6 % 18,7 % 49, % 51,3 % 53,5 % 56,1 % 61,6 % 7,5 % 75,9 % 86,4 % 86,7 % 9,6 % 9,7 % 11,2 % 16,5 % 125,2 % Netto lånegjeld 213 Netto lånegjeld 212 Netto lånegjeld 211 131,3 % % 2% 4% 6% 8% 1% 12% 14% 16% 18% 2% Gjerstad kommune er den kommunen i Aust-Agder med nest høyest netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter. Landsgjennomsnittet for 213 er på 75,9 prosent. Gjerstad kommune ligger betydelig høyere enn dette med 125,2 prosent På grunn av kommunens høye lånegjeld vil kommunen være betydelig utsatt for eventuelle renteøkninger. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 1
Skjønnstildeling 212 213 214 Knr Figur 7: Fylkesmannens skjønnstildeling 212-214. Kilde: FMAA Fondsmidler 7 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge 7 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge 7 mill til inntekt s svake kom i Hoved Sørskjønn Norge Restskjønn Hoved Rest- Hoved Rest- Kommune skjønn skjønn skjønn skjønn 91 Risør 1 5 1 5 1 7 94 Grimstad 1 9 1 45 225 1 65 1 45 8 3 4 1 45 2 96 Arendal 3 75 2 55 75 3 85 2 55 25 6 8 2 55 88 911 Gjerstad 3 1 1 3 1 2 3 1 912 Vegårshei 3 1 3 1 3 914 Tvedestrand 7 1 1 6 1 1 25 1 5 1 1 6 919 Froland 4 5 75 3 5 2 7 5 926 Lillesand 1 4 9 1 25 1 6 9 1 257 2 6 9 2 928 Birkenes 6 5 6 65 5 413 1 31 5 35 929 Åmli 2 71 25 2 71 1 2 81 15 935 Iveland 1 24 1 1 24 1 1 189 3 937 Evje og Hornnes 5 5 35 5 938 Bygland 1 1 4 9 1 94 Valle 2 4 2 1 12 941 Bykle 25 6 Tilbakeholdt 4 1 3 6 3 6 Aust-Agder 26 1 7 4 1 25 6 7 3 6 25 6 7 3 6 33 1 32 6 32 6 21 211 212 213 Disposisjonsfond 18 358 24 913 31 212 34 55 Bundne driftsfond 17 367 12 14 9 766 6 96 Ubundne investeringsfond 5 88 1 936 7 689 1 582 Bundne investeringsfond 3 35 1 689 2 351 2 776 Regnskapsmessig mindreforbruk 9 434 1 569 5 27 1 222 Regnskapsmessig merforbruk - - - - Udisponert i investeringsregnskapet - - - - Udekket i investeringsregnskapet -79-8 84 - - Likviditetsreserve - - - - Figur 8: Utvikling i kommunens fondsmidler 21-213 (ikke konserntall). Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall 16.6.14) Funn for Gjerstad kommune: Kommunens disposisjonsfond har økt hvert år fra 21 til 213 Ved utgangen av 213 utgjorde disposisjonsfondet 16,6 prosent av kommunens samlede brutto driftsinntekter i 213. Grunnlikviditet Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 11
21 211 212 213 Omløpsmidler 14 47 88 79 99 84 97 17 Korrigert for: Premieavvik 16 87 19 747 24 89 28 893 Fond (ekskl disp.fond) 26 21 24 639 19 86 2 264 Ubrukte lånemidler 15 918 5 73 14 971 14 813 Kortsiktig gjeld 38 18 34 761 31 845 29 23 Beregnet grunnlikviditet 8 237 3 94 8 373 3 817 Figur 9: Utvikling i kommunens grunnlikviditet 21-213 (ikke konserntall). Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall 16.6.14) samt kommunale regnskap Funn for Gjerstad kommune: Kommunens grunnlikviditet har vært positiv og relativt stabil i hele 4-årsperioden. Utfordringsbilde - økonomi og økonomistyring Hvordan skal Gjerstad kommune klare å nå 3 prosent i netto driftsresultat over tid? 2.4 Bosetting av flyktninger Fylkesmannen er bekymret for at alt for mange flyktninger blir sittende for lenge i mottak. I mai 214 var det 5 5 personer i Norge med oppholdstillatelse som ventet på å få komme til en kommune. Skal vi lykkes med integreringen er det avgjørende at personer med lovlig opphold får en tilhørighet i et lokalmiljø. Det er et stort behov for å bosette syriske flyktninger. Over 6 syriske overføringsflyktninger har fått opphold i Norge. Disse har allerede begynt å ankomme kommunene. Nasjonalt har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) anmodet kommunene om å bosette 1 7 flyktninger i 214. Per 5. juni hadde 329 kommuner sagt ja til å bosette 7 6 personer. 13 av dem har svart i tråd med IMDis anmodning. I Aust-Agder har IMDi per 5.6.14 anmodet om bosetting for 1.62 personer for perioden 214 til 216. Kommunene har så langt fattet vedtak om 1.35. Tabellen under gir en oversikt over hvor mange flyktninger hver enkelt kommune ble bedt om å bosette, og hva de har svart. 214 215 216 Kommune Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Anmodning Vedtak Risør 3 15 25 25 25 25 Grimstad 55 55 45 45 45 45 Arendal 95 95 15 15 95 95 Gjerstad 15 1 15 1 15 Vegårshei 15 1 1 13 1 12 Tvedestrand 25 1 2 1 2 1 Froland 15 3 15 15 Lillesand 4 3 3 3 3 3 Birkenes 2 12 2 12 2 12 Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 12
Åmli 15 1 1 1 1 1 Iveland 1 1 1 1 1 1 Evje og Hornnes 15 1 15 1 15 1 Bygland 1 5 1 5 1 5 Valle 1 1 1 1 1 1 Bykle 1 2 1 2 1 2 Aust-Agder 38 35 35 315 34 269 Figur 1: IMDi s oversikt over anmodninger og vedtak 214-216. Kilde: IMDi og kommunene Tilgang til bolig De fleste kommunene oppgir at mangel på boliger er det største hinderet for bosetting av flyktninger. Dette bekreftes i IMDi Sør spørreundersøkelse til programrådgivere i Aust-Agder, Vest- Agder og Telemark i 213. Her oppgir over 72 prosent at det er for få hensiktsmessige/passende boliger som er hovedårsaken til at kommunene vedtar å bosette færre flyktninger enn det IMDi anmoder om. Dårlige arbeidsmarked i kommunen/regionen og utilstrekkelige statlige tilskuddsordninger oppgis som en annen hovedårsak. Funn for Gjerstad kommune: Gjerstad kommune tar imot færre enn anmodet Samlet utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder bosetting av flyktninger Nok hensiktsmessige/passende boliger er en forutsetning for å kunne ta imot flyktninger 2.5 «Tidlig innsats for god start» Aust-Agder fylke har som kjent over lang tid hatt betydelige levekårsutfordringer. Fylket sliter også med utfordringer knyttet til befolkningens levevaner og helse, samt på likestillingsområdet. På bakgrunn av dette tok Fylkesmannen i Aust-Agder initiativ til å igangsette utviklingsprosjektet Tidlig innsats for god start i 21. Prosjektet har som hovedfokus å sette inn systematiske tiltak for å identifisere risikoutsatte barn, og iverksette samordnede og riktige tiltak for å hjelpe disse, så tidlig som mulig. Målgruppen er i første rekke barn -6 år, og prosjektet henvender seg spesielt til barnehager, men også til helsestasjoner med oppfølging av gravide og småbarnsforeldre. Andre tjenester som arbeider for og med barn og unge er også viktige. Arendal og Åmli har deltatt i prosjektet, men mange av kommunene i fylket har arbeidet med «Tidlig innsats» de siste årene, og ansatte i alle kommuner har vært invitert med på ulike nettverks- og opplæringstiltak knyttet til prosjektet. En stipendiat ved UiA driver følgeforskning på prosjektet. Satsningen «Tidlig innsats for god start» har vært viktig for å skape et engasjement og et fokus på viktigheten av tidlig innsats, samtidig som prosjektet har bidratt til å skape arenaer for kunnskapsutvikling og utveksling. Prosjektet er inne i sitt siste driftsår, men det er viktig at satsingen på arbeidet med tidlig innsats videreføres både i kommunene og hos Fylkesmannen. Utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder-«tidlig innsats» (basert bl.a på funn fra spørreundersøkelse gjennomført av stipendiat i prosjektet): Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 13
Det er behov for mer kompetanse på å identifisere barn som har en vanskelig omsorgssituasjon. Tjenestene er bedre på å oppdage barn som har ulike utviklingsvansker. Det er behov for økt handlingskompetanse. Hvem gjør hva når man er bekymret for et barn? Spesielt viser det seg å være vanskelig å ta opp bekymring med foreldre, og kunnskap om den enkeltes meldeplikt må presiseres for alle som arbeider med barn og unge. Assistentene i barnehagene er en viktig gruppe inn i arbeidet med tidlig innsats, og disse har ekstra behov for kompetanseheving. Samhandling og koordinering av tjenestene er en stor utfordring. Dette handler både om organisatoriske og personlige barrierer. Tjenestene kjenner i for liten grad til hverandre og hverandres muligheter og begrensninger, og det må arbeides med å øke tilliten til hverandres tjenester. Viktigheten av å ha arenaer tverrfaglig samarbeid understrekes på det sterkeste. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 14
3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 3.1 Utdanning og barnehage Utdanning Læringsresultat - grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 1. Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Indikator og nøkkeltall 21-11 211-12 212-13 213-14 Nasjonalt 39,8 39,9 4 4,3 Aust-Agder 39,3 38,9 39,3 39,7 Arendal 39,8 39 39,3 4,1 Birkenes 4 38,2 39,9 41,1 Bygland 45 42,9 41,1 38 Bykle 42,7 * 39 4,1 Evje og Hornnes 38,7 42,6 4,4 37,9 Froland 39 38,1 37,7 4,3 Gjerstad 37,1 36,2 39,2 42,2 Grimstad 39,3 38,8 4 38,7 Iveland 38,9 39,1 37,9 38 Lillesand 38,7 4 39,8 42,2 Risør 37,9 34,2 38,8 39,2 Tvedestrand 39 38,5 37,9 37,4 Valle 39,6 4,9 42,8 43,6 Vegårshei 38,4 41,4 38,3 41 Åmli 34,9 38,1 35,1 34,7 Figur 11: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for kommunene i Aust-Agder. Kilde: Skoleporten (* Tall er unntatt offentlighet) Funn for Gjerstad kommune: Elevene fra Gjerstad fikk i 21-11, 211-12 og 212-13 lavere gjennomsnittlige grunnskolepoeng nasjonalt og Aust Agder. Elevene fra Gjerstad fikk i 213-14 høyere gjennomsnittlige grunnskolepoeng nasjonalt og Aust Agder. Læringsresultat nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing er ikke en prøve i faget norsk, men en prøve som kartlegger elevenes leseferdigheter. Lesing regnes som den viktigste av de fem grunnleggende ferdighetene. Gjerstad 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 Mestringsnivå 1 - Gjerstad kommune 45 35,3. 19,2 52,2 Mestringsnivå 2 - Gjerstad kommune 42,5 52,9. 46,2 47,8 Mestringsnivå 3 - Gjerstad kommune 12,5 11,8. 34,6 Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 15
Figur 12: Nasjonale prøver i lesing 5. trinn, begge kjønn. (Tabellen viser gjennomsnittlig mestringsnivå. Elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor nivå 1 er lavest og nivå 3 er høyest). Kilde: Skoleporten Funn for Gjerstad kommune Andel elever på mestringsnivå 1 for 213-14 er det høyeste målt de siste fem årene, med unntak av 211-12 som er unntatt publisering. I 213-14 var andelen nasjonalt 24 (nivå 1), 53,9 (nivå 2) og 22,1 (nivå 3) for 5. trinn. For Aust-Agder fylke var andelen 25 (nivå 1), 54,1 (nivå 2) og 2,9 (nivå 3). Gjerstad har i 213-14 ingen elever på mestringsnivå 3. Dette er det laveste målt de fem siste årene. Læringsresultat vurdering for læring Temaet vurdering for læring bygger blant annet på fire prinsipper som er forankret i forskrift til opplæringsloven. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. De skal få tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonene. De skal få råd om hvordan de skal forbedre seg og de skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling. I Aust-Agder har kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli fra 21 deltatt i det nasjonale prosjektet «Vurdering for læring». Fra høsten 214 deltar Bykle, Bygland, Evje og Hornnes og Birkenes i «Vurdering for læring» i pulje 5. Iveland og Valle har ikke deltatt i prosjektet «Vurdering for læring». Felles nasjonalt tilsyn (FNT) 214 217 omhandler blant annet elevenes utbytte av opplæringen. Alle kommuner og fylkeskommunen har fått veiledning om tilsynsteamet våren 214. Høsten 214 er det varslet tilsyn i Bykle, Vegårshei og Grimstad. I alle eller de fleste fag % I mange fag % I noen fag % I svært få fag % Ikke i noen fag % Nasjonalt 24,23 4,25 26,46 6,9 2,16 Aust-Agder 18,44 38,83 3,7 9,53 2,5 Arendal 16,71 37,53 3,75 12,83 2,18 Birkenes 23,33 4 21,67 - - Bygland - 31,58 47,37 - Bykle - 37,5 37,5 - Evje og 16,67 47,92 25 - - Hornnes Froland 2 3 35 1 5 Gjerstad 22,22 22,22 38,89 16,67 Grimstad 15,36 45,32 32,58 5,24 1,5 Iveland - 44,44 33,33 - Lillesand 33,62 36,21 2,69 - - Risør 18,3 42,62 29,51 - - Tvedestrand 11,94 32,84 4,3 8,96 5,97 Valle 38,46 3,77 - - Vegårshei 16,67 29,17 29,17 12,5 12,5 Åmli - 56,52 - Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 16
Figur 13: Elevenes svar på spørsmålet på 1.trinn i Elevundersøkelsen høsten 213 om lærerne forklarer hva som er målene i de ulike fagene slik at elevene forstår dem. Kilde: Udirs rapportportal Funn for Gjerstad kommune: I Gjerstad besvarte 18 elever. Svarprosent var 64.28 Læringsmiljø 16,67 prosent av elevene svarer at de i svært få fag blir forklart målene slik at de forstår dem. 83,33 prosent av elevene svarer at de blir forklart målene i alle, i mange og i noen fag. Dette utgjør 15 elever. Et godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal trives på skolen. Å bli utsatt for erting, trusler eller vold på skolen hindrer læring. Læringsmiljøet har stor betydning for elevens læringsutbytte. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringsloven. Fylkesmannen har i perioden 21-14 hatt tilsyn med elevenes psykososiale miljø. Alle tilsynsrapporter er offentlige. I Gjerstad kommune har det vært tilsyn med dette emnet. Krenkelser I Elevundersøkelsen høsten 213 ble elevene for første gang spurt om de har opplevd ulike krenkelser. Ikke i det hele tatt % En sjelden gang % 2 eller 3 ganger i måneden % Omtrent 1 gang i uken % Flere ganger i uken % Nasjonalt 61,8 28,35 4,22 2,13 3,51 Arendal 59,38 29,9 4,33 2,88 4,33 Birkenes 58,33 23,33 1 - - Bygland 63,16 - - Bykle 42,86 35,71 21,43 Evje og Hornnes 62,5 27,8 - - - Froland 57,63 28,81 - - 8,47 Gjerstad 61,11 22,22 - - Grimstad 67,42 24,72 3 2,62 2,25 Iveland 58,82 - - Lillesand 5,85 37,29 6,78 - - Risør 66,67 28,33 - - Tvedestrand 61,19 28,36 - - Valle 66,67 - - Vegårshei 56 24 - - 12 Åmli 82,61 - - Figur 14: Andel elever som har svart på hvor ofte de ble holdt utenfor høsten 213, begge kjønn på 1.trinn Kilde: Udirs rapportportal Funn for Gjerstad kommune: Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 17
9,89 prosent av elevene nasjonalt og 1, 86 av elevene i Aust Agder opplever å bli holdt utenfor 2 eller 3 ganger i måneden eller mer. I Aust Agder utgjør dette totalt 139 elever. 83,33 av elevene i Gjerstad har ikke i det hele tatt eller en sjelden gang blitt holdt utenfor dette skoleåret. Dette utgjør 15 elever. Mobbing Ikke i det hele tatt % En sjelden gang % 2 eller 3 ganger i måneden % Omtrent 1 gang i uken % Flere ganger i uken % Nasjonalt 81,72 12,94 2,41 1,42 1,52 Aust-Agder 78,95 15,79 1,86 1,78 1,63 Arendal 78,56 16,48 1,81 2,3 1,13 Birkenes 85,48 9,68 - - - Bygland 52,63 26,32 21,5 Bykle 72,73 - - Evje og Hornnes 9 - - Froland 75,34 17,81 - - - Gjerstad 88,46 11,54 Grimstad 78,69 18,3 - - 1,23 Iveland 73,33 - - - Lillesand 76,19 15,8 3,17 3,17 2,38 Risør 75,34 19,18 - - Tvedestrand 86,76 8,82 - - Valle 84,62 - - Vegårshei 83,33 - - Åmli 8,95 - - Figur 15: Andel elever som oppgir å ha blitt mobbet på skolen de siste månedene, begge kjønn på 7. trinn. Kilde: Elevundersøkelsen/ Rapportportalen Funn for Gjerstad kommune: Andel elever som rapporterer at de har opplevd å ha blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller mere er nasjonalt 5,35 prosent. I Aust Agder rapporterer 5,27 prosent av elevene at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller mere. Dette utgjør 68 elever. Ingen elever i Gjerstad rapporterer at de har opplevd å ha blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller mere. 88,46 prosent av elevene i Gjerstad kommune rapporterer at de opplever at de ikke er blitt mobbet på skolen i det hele tatt de siste månedene. Andel prosent som svarer dette er høyere enn landet for øvrig og for Aust- Agder. Ressursbruk gruppestørrelse i ordinær undervisning Gruppestørrelse 2 viser gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning. Ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk er ikke regnet med, og gruppestørrelse 2 er derfor en indikasjon på lærertettheten i en ordinær undervisningssituasjon. All opplæring skal være tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, jf. opplæringsloven 1-3. For å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring skal kommunene sørge for særlig høy lærertetthet på 1.- 4. årstrinn, og være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 18
29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 29-1 21-11 211-12 212-13 213-14 Elever per lærer i ordinær undervisning 2, 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 16,6 16,9 16,9 16,9 16,8 16,5 16,2 16,3 16,9 18, 16,4 14,5 14, 14, 14,5 Hele landet Aust-Agder Gjerstad Figur 16: Gjennomsnittlig gruppestørrelse (gruppestørrelse 2) for 1.-1- trinn. Kilde: GSI Funn for Gjerstad kommune: Gjerstad har de siste frem årene hatt færre elever per lærer i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket, med unntak av skoleåret 212-13. Elever med vedtak om spesialundervisning Elever som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-1. Tendensen viser at andelen elever med spesialundervisning øker i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. I Stortingsmelding om «Tidlig innsats for livslang læring» (26) blir det framhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på et tidlig tidspunkt når det oppstår eller blir avdekket utfordringer. Andel elever med spesialundervisning 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, 15,8 11,7 12,3 1,9 1,6 8,6 8,6 9, 8,3 211-12 212-13 213-14 211-12 212-13 213-14 211-12 212-13 213-14 Landet Aust-Agder Gjerstad Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 19
Figur 17: Andel elever med vedtak om spesialundervisning, begge kjønn (tabellen sier ikke noe om ressursbruk per elev). Kilde: GSI Funn for Gjerstad kommune: 12,3 prosent får spesialundervisning i Gjerstad totalt skoleåret 213-14, en økning fra 11,7 forrige skoleåret. Det er over snittet for Aust-Agder fylket som er 9 prosent, og over snittet nasjonalt som er 8,3 prosent. Gjennomføring videregående opplæring Gjennomføring av videregående opplæring vil si at eleven eller lærlingen ender opp med vitnemål, fagbrev eller svennebrev. De aller fleste fullfører og består videregående opplæring. Norges befolkning har aldri hatt høyere utdanningsnivå enn nå (Utdanningsspeilet 214). Det er fortsatt utfordringer med å få flere ungdommer til å gjennomføre videregående opplæring. Om lag 7 av 1 fullfører innen fem år. Denne andelen har vært stabil siden innføringen av Reform 94. Det er flere som fullfører og består med studiekompetanse enn med yrkeskompetanse. Det er et viktig nasjonalt mål at flest mulig skal gjennomføre og bestå videregående opplæring. Aust-Agder fylkeskommune har bestilt kommunefordelte tall fra SSB over andel fullført og bestått innen fem år fra de elevene som hadde oppstart høsten 28. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Andel fullført og bestått innen fem år - 28-kullet 9,5 88,1 85,7 7,6 72,8 72,3 69,1 71,8 74,6 75 62,4 64,7 57,1 48,3 47,4 8 Figur 18: Hvor mange av elevene som startet på Vg1 høsten 28 som etter skoleårets utløp våren 213 hadde status fullført og bestått (felles for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram). Kilde: SSB/Aust-Agder fylkeskommune Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 2
Elevene som ikke har fullført og bestått innen 5 år er enten fortsatt i videregående opplæring, har sluttet eller ikke bestått. Funn for kommunene i Aust-Agder: For 28-kullet er det lavest andel fullført og bestått fra kommunene Åmli, Gjerstad og Iveland. Høyest andel fullført og bestått i Aust-Agder finner vi i kommunene Vegårshei, Evje og Hornnes og Bygland. Tilgang på læreplasser For å øke gjennomføringen i yrkesfag er det viktig å øke tilgangen på nye læreplasser. Nasjonalt er det om lag én av tre ungdommer som søker læreplass som ikke får lærekontrakt (Utdanningsspeilet 214). Også i Aust-Agder er det mange som står uten læreplass. Kommune Antall Kommune Antall Arendal 78 Grimstad 5 Birkenes 9 Iveland 1 Bygland 1 Lillesand 16 Bykle 1 Risør 14 Evje og Hornnes 4 Tvedestrand 1 Froland 8 Vegårshei 6 Gjerstad 4 Åmli 1 Aust-Agder totalt 23 Figur 19: Primærsøkere uten læreplass per 21.8.214, både ungdom, voksne og de uten rett. Kilde: Aust-Agder fylkeskommune. Samlet utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder - utdanning: Øke leseferdighetene til de yngste elevene Jobbe systematisk med læringsmiljøet Videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis i skolen Fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring på 1. 4. trinn for elever med svake ferdigheter for å redusere behovet for spesialundervisningen senere i skoleløpet. Øke læringsresultatene fra grunnskolen for at flere elever skal kunne gjennomføre og bestå videregående opplæring. Barnehage Barnehagesektoren er nå det tredje største tjenesteområde for kommunene i Norge. Aldri før har flere barn i Norge gått i barnehage enn nå (Utdanningsspeilet 214). I 213 var 53 prosent av barnehagene nasjonalt privateide. Barnehagetilbudet i Aust-Agder Antall barnehager Antall barn i barnehagene Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 21
Kommune Kommunale Private Ordinære kommunale barnehager Ordinære private barnehager Barn med plass i familiebarnehage 1 Barn med plass i åpen barnehage 2 Arendal 16 5 696 1.79 92 Birkenes 3 3 14 191 Bygland 2 52 Bykle 2 55 Evje og Hornnes 2 2 169 36 Froland 6 3 185 194 1 Gjerstad 2 19 Grimstad 5 29 262 1.93 56 3 Iveland 2 9 Lillesand 4 12 246 39 22 3 Risør 4 5 124 177 15 Tvedestrand 5 6 25 112 1 Valle 2 51 Vegårshei 2 2 54 66 Åmli 2 1 44 29 Aust-Agder 59 113 2.482 3.997 19 75 Figur 2: Antall barnehager og antall barn i barnehagene. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Dekningsgrad i barnehagene Dekningsgraden viser hvor stor prosentdel barn som går i barnehage. I Norge er den på 9 prosent for 1-5 åringer. Norge har høy dekningsgrad i forhold til mange andre land. Over en femårsperiode har dekningsgraden for alle alderstrinnene fra 1-5 år økt, men økningen har vært størst for toåringene. 1 En familiebarnehage er en barnehage som organiserer sin virksomhet i private hjem. Barn telles med her, selv om de også går i ordinær og/eller åpen barnehage. 2 Åpne barnehager har ingen fast gruppe av barn, men tar imot barn sammen med foreldre eller andre voksne til lek og sosialt samvær. Barn telles med her, selv om de også går i ordinær og/eller familiebarnehage. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 22
Dekningsgrad (andel barn med barnehageplass) 14 12 1 8 6 4 2 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Figur 21: Dekningsgrad (andel barn med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år og 3-5 år). Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14). Merknad til statistikken: Tallene er ikke korrigert for barn til og fra andre kommuner («gjestebarn»). Funn for Aust-Agder: Dekningsgraden for landet var i 213 på 8,8 prosent for 1-2 åringer, og i Aust-Agder 79,2 prosent. Kommunene som har lavest dekningsgrad for barn 1-2 år i Aust-Agder er Åmli, Birkenes, Iveland og Evje og Hornnes. Dekningsgraden for landet var i 213 på 97,1 prosent for barn 3-5 år, og i Aust-Agder 97,2 prosent. Kommunene som har lavest dekningsgrad for barn 3-5 år i Aust-Agder er Risør, Froland og Birkenes. Kvalitet i barnehagen Det er mange faktorer som påvirker kvaliteten i barnehagen. To viktige indikatorer på kvalitet er kompetansen hos personalet og antall ansatte per barn (Prp. 1 S 213-214). Pedagogisk bemanning Nasjonalt er det stadig flere barnehageansatte som har relevant utdanning. Det har vært en økning i styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning, og tilsvarende har det vært en nedgang i andel ansatte på dispensasjon (Utdanningsspeilet 213). Den nasjonale målsettingen er å oppfylle dagens pedagognorm og øke andelen ansatte med relevant utdanning 3. Forskrift om pedagogisk bemanning 1 regulerer norm for pedagogisk bemanning: Det skal være minimum én pedagogisk leder per 14-18 barn når barna er over tre år, og én pedagogisk leder per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. 3 Meld. St. 24 (212-13) Fremtidens barnehage Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 23
Andel pedagogiske ledere i barnehagene med godkjent utdanning 12 1 8 88,4 92,7 9,7 94,4 93 78,6 1 94,4 94,6 95,9 85,7 1 72,2 85,7 87,5 1 1 6 4 2 Figur 22: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning i Aust-Agder. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Funn for Aust-Agder: Flertallet av kommunene i Aust-Agder har barnehager som mangler pedagogiske ledere med godkjent utdanning. I Iveland og Gjerstad er det lavest andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning. (Egen merknad fra Gjerstad kommune: Gjerstad kommune har for 213 rapportert antall pedagogiske ledere og hvor mange av dem som har barnehagelærerutdanning eller annen utdanning. Alle kommunens pedagogiske ledere har riktig utdanning, bortsett fra en ansatt som er barnevernspedagog og tar videreutdanning i barnehagepedagogikk (ferdig til våren). Kommunen har 2 pedagoger som ikke er ansatt som pedagogiske ledere, men som jobber som pedagoger på gruppa/basen sammen med assistenter/fagarbeidere, og ledes av den pedagogiske leder som er utdannet barnehagelærer. Prosentandelen skulle derfor vært 1%). I Vegårshei, Åmli, Valle og Bykle er det ansatt pedagogiske ledere med godkjent utdanning. Kommuner kan innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder for inntil ett år av gangen. I Stortingsmelding 24 (212-13) om fremtidens barnehage ble det varslet en innstramming i muligheten til å innvilge varige dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer. Tabellen over viser pedagogenes formelle utdanning, men ikke om barnehagen har ansatt tilstrekkelig antall pedagoger for å kunne oppfylle norm for pedagogisk bemanning. Fylkesmannen har i 213 gått gjennom årsmeldingene til alle barnehagene i fylket og sett på bemanningen i forhold til kravene i forskrift om pedagogisk bemanning. Gjennomgangen viste at det var avvik fra minimumsbestemmelsen om antall pedagoger i over halvparten av barnehagene og i 12 av 15 kommuner. Det betyr at mange barnehager fortsatt mangler tilstrekkelig antall pedagoger. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 24
Gjennomgangen for 214 viser en forbedring, men at det fortsatt mangler tilstrekkelig antall pedagoger. Assistentenes kompetanse Barnehagen skal være en god arena for lek, omsorg, læring og dannelse. For å nå dette målet er det nødvendig at alle ansatte i barnehagene har god kunnskap og kompetanse om barn, barndom og utvikling hos barn. Hele personalets kompetanse er også avgjørende for å nå målet om at barnehagen skal bidra til tidlig innsats og sosial utjevning. De fleste som jobber i barnehagene er assistenter. Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer eller annen utdanning 9 8 7 6 5 4 3 2 1 3,2 3,3 33,3 17,4 24,8 64,3 6 4,4 35,9 3,9 31 4 66,7 58,1 2 83,3 7 Figur 23: Andel av assistentene i barnehagene som har formell barnehagefaglig kompetanse. SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Andel assistenter med formell barnehagefaglig kompetanse i Aust-Agder varierer mellom kommunene fra 17,4 prosent i Grimstad til 83,3 prosent i Valle. Funn for Gjerstad kommune: Andelen assistenter med formell barnehagefaglig kompetanse i Gjerstad er på 64,3 prosent, som er under snittet for landet og fylket. Fylkesmannen har i 213-14 arrangert grunnkurs for ansatte i barnehagen uten formell barnehagefaglig kompetanse. Det har vært en kursrekke på fem samlinger. 82 assistenter i Aust- Agder fikk tildelt godkjent kompetansebevis etter grunnkurset. Tilbudet om etterutdanningskurs gikk ut til alle barnehager i Aust-Agder. Følgende kommuner hadde deltakere på etterutdanningskurs: Lillesand (15), Gjerstad (5), Tvedestrand (2), Grimstad (26), Arendal (28), Vegårshei (4) og Åmli (3). Likestilling i barnehagene Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 25
Det følger av barnehagelovens formål 1 at barnehagen skal fremme likestilling og motarbeid alle former for diskriminering. Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all virksomhet og pedagogikk i barnehagene. En større andel menn i barnehagene anses som en hovednøkkel til økt likestilling i barnehagene. For å øke rekrutteringen av menn til barnehagene, har Fylkesmannen satt i gang prosjektet «Barnehagepraksis for ungdomsskolegutter Fritt valg». Dette er et tiltak der barnehager, i samarbeid med ungdomsskoler i nærmiljøet, tilbyr arbeid til ungdomsskolegutter etter skoletid og/eller i ferier. Kommunene Åmli, Arendal, Grimstad, Lillesand og Bykle deltar i prosjektet. Prosjektet drives i nært samarbeid med "Likestilling som regional kraft på Agder". 12 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene 1 8 7,6 7,3 7,9 8,6 7,9 9,8 1 6 4 5,6 4,5 3,8 5,9 3,6 5,6 5,3 4,5 5,7 2 Figur 24: Andel menn ansatt i basisvirksomhet i barnehage. Det omfatter styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Funn for Aust-Agder: Det en nasjonal politisk målsetting at minst 2 prosent av de ansatte i barnehagene skal være menn. Gjennomsnitt for hele landet utenom Oslo i 213 var om lag 7,6 prosent, og Aust- Agder 7,3 prosent. Åmli har høyest andel menn med 1 prosent, mens Valle ikke har mannlig ansatte til basisvirksomhet. Barn med særlige behov Et høyt utdannet personale kan bidra til positiv trivsel og utvikling hos barna (Barnehagespegelen 214). De ansatte i barnehagen skal støtte barnas sosiale utvikling, og arbeide for å skape et psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 26
Kommunen som barnehagemyndighet har et særlig ansvar for å forebygge vansker og oppdage barn med særlige behov. For disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud, det være seg sosialt, pedagogisk og/eller fysisk. Det er fortsatt behov for kunnskap og fokus på barnehageansattes meldeplikt til barnevernstjenesten. Samlet utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder barnehage: Mangel på barnehagelærere Stor andel ufaglærte i barnehagene Det er få ansatte menn i barnehagene Behov for økt kunnskap og innsats til å følge opp barn med særskilte behov Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 27
3.2 Justis og vergemål Byggesak Fylkesmannen som klageinstans legger vekt på å sikre at kommunale vedtak er i overensstemmelse med Plan og bygningsloven. Fylkesmannen behandlet 165 saker i 213. Kommunens vedtak er opphevet eller endret i 69 av sakene, noe som tilsvarer 41,8 prosent av sakene. Fylkesmannen ser fortsatt et behov for å styrke kompetansen innenfor plan-, bygnings- og forvaltningsrettslig område i kommunene og oppfordrer til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Dette vil kunne få ned antall opphevinger. Både for kommuner og Fylkesmannen vil det være mye å hente på å unngå flere klagerunder. En annen positiv effekt vil være at kommunene får reduserte utgifter til klagers saksomkostninger. Tiltak for å forbedre saksbehandlingstiden og kvaliteten hos Fylkesmannen har høy prioritet, og tiltakene har ført til at saksbehandlingstid og restanser er på vei nedover. Det er blant annet tilført ekstra ressurser og foretatt effektiviseringsgrep. Fylkesmannen har som ledd i disse tiltakene sendt ut en sjekkliste som kommunene skal bruke ved oversendelse av klagesaker. Ufullstendige saker uten sjekkliste kan bli returnert. Fylkesmannen vil også i 214 vektlegge dialogen med kommunene. Utfordringsbilde- byggesak: Kommunen må sikre at sakene er tilstrekkelig dokumentert og opplyst. Gi god veiledning til partene. Sørge for at tiltakshaver gir tilstrekkelig dokumentasjon, ikke minst der dispensasjon er påkrevd. Kommunen må sikre dispensasjonsbehandling. Det må undersøkes om tiltaket krever dispensasjon. Dispensasjonssøknad må behandles og vedtaket begrunnes i forhold til lovens kriterier. Alle saksdokumentene skal være ordnet og helst nummerert når de oversendes Fylkesmannen ved klagebehandlingen. Vergemål Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 213. Fylkesmannen ble da lokal vergemålsmyndighet, til erstatning for de tidligere kommunale overformynderiene. Vergemålsreformens hovedformål er bedre rettssikkerhet og rettslikhet for mindreårige og voksne uten evne til fullt ut å ivareta egne interesser. Samlet er det i Aust-Agder i overkant av 1.1 registrerte vergemål. Fylkesmannen forvalter noe over 25 millioner kroner på vegne av personer med verge. Det er etablert en gruppe med ca 25 såkalt faste (profesjonelle) verger, samt en mindre gruppe med beredskapsverger. De sistnevnte tar særlig oppdrag som setteverger ved dommeravhør av barn. Slike avhør skjer i stadig økende grad. Fylkesmannen har informert i ulike kommunale fora om vergemålsreformen, og ønsker fortsatt å delta i dialogen med kommunene om samarbeid på dette feltet. Det innebærer at henvendelser fra kommunene om besøk og orientering om vergemålsordningen, i eller utenfor institusjoner og boformer med heldøgns omsorg, vil bli prioritert fra Fylkesmannens side. Utfordringsbilde - vergemål: Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 28
Meldeplikt overfor Fylkesmannen ved behov for vergemål påhviler institusjoner, boformer med heldøgns omsorg og pleie samt ansvarlig for kommunens helse- og sosialtjenester utenfor institusjon. Kommunen bør kjenne til fremtidsfullmakt og legalfullmakt som alternativer til vergemål. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 29
3.3 Landbruk Landbruket i Aust-Agder Aust-Agder er det nest minste jordbruksfylket i landet, nest etter Finnmark både når det gjelder sum inntekt og jordbruksareal. Telemark og Vest-Agder kommer på de neste plassene på lista. Aust-Agder tilhører en region hvor jordbruket til dels er en sårbar næring. Utfordringer med fallende dyretall og gjengroing preger mange av kommunene i fylket. Arendal og Grimstad er de største jordbrukskommunene i Aust-Agder. Klimaet er gunstig ved kysten, og det er en betydelig potet- og grønnsaksproduksjon her. Sysselsettingen i landbruket har gått nedover. Landbruket er likevel en viktig arbeidsplass i mange kommuner. Landbruket gir positive ringvirkninger på næringsliv, bosetting og kulturlandskap. Landbruket i Gjerstad kommune Kommunen har hatt stor nedgang i antall jordbruksbedrifter. Gjennomsnittareal pr. bedrift er stort. Det er svært liten hogstaktivitet i kommunen i forhold til ressursgrunnlaget. Dette går også ut over investeringsnivået i ungskogen. Jordbruk Verdiskaping i jordbruket i 29 Grimstad Arendal Evje/Hornnes Åmli Birkenes Valle Tvedestrand Lillesand Bygland Froland Iveland Gjerstad Risør Vegårshei Bykle 3,6 3,5 3,3 1,6 1,5 8,1 7, 7, 5,9 5,7 5,5 4,9 9,1 19, 56,6 2 4 6 Nettoprodukt*, mill. kr Sysselsetting i primærjordbruket i 29 Grimstad Arendal Evje og Hornnes Åmli Valle Birkenes Bygland Froland Lillesand Tvedestrand Gjerstad Iveland Risør Bykle Vegårshei 1 9 24 16 16 14 3 28 25 45 45 36 48 86 189 5 1 15 2 Antall årsverk * Verdiskaping/faktorinntekt/ nettoprodukt: Sum inntekter, jordbruk + familiens arbeid på nyanlegg - sum kostnader før avskrivinger, jordbruk + kostnader til leid hjelp + kostnader til jordleie = bruttoprodukt inkl. tilskudd - sum avskrivinger = nettoprodukt inkl. tilskudd = faktorinntekt Figur 25: Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Aust-Agder. Kilde: NILF Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 3
Arendal Grimstad Lillesand Tvedestrand Evje og Hornnes Andel jord i drift av landareal 213 Iveland Birkenes Risør Gjerstad Froland Åmli Valle Bygland Vegårshei Bykle % 2% 4% 6% 8% Valle Bygland Grimstad Iveland Evje/Hornnes Lillesand Åmli Arendal Birkenes Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Dekar Areal økologisk og under omlegging 213 Bykle Froland Risør Økologisk Karens 1 2 3 Areal ulike vekstgrupper 213 Grovfôr Korn/frø Potet Grønsaker Frukt, bær, planteskole Grimstad Arendal Birkenes Evje og Hornnes Åmli Valle Bygland Froland Tvedestrand Lillesand Iveland Gjerstad Risør Vegårshei Bykle Dekar Vekstgruppe frukt og bær inkluderer planteskoleareal. 2 4 6 8 1 12 14 16 18 Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 31
Jordbruksareal pr. foretak 213 Iveland Gjerstad Åmli Evje/Hornnes Bygland Tvedestrand Lillesand Risør Grimstad Valle Arendal Birkenes Froland Bykle Vegårshei Dekar 1 2 3 Endring i jordbruksareal pr. foretak 23 213 Iveland Froland Gjerstad Risør Evje/Hornnes Bygland Birkenes Åmli Lillesand Grimstad Valle Arendal Tvedestrand Bykle Vegårshei -5% % 5% 1% Grimstad Evje/Hornnes Arendal Birkenes Valle Iveland Lillesand Gjerstad Tvedestrand Bygland Åmli Vegårshei Froland Dekar Omdisponert dyrka jord 29 213 Bykle Risør 5 1 15 Endring i jordbruksareal (med innmarksbeite) 23 213 Iveland Tvedestrand Åmli Birkenes Arendal Bygland Froland Valle Grimstad Evje og Hornnes Bykle Lillesand Risør Gjerstad Vegårshei -6% -4% -2% % 2% Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 32
Antall jordbruksbedrifter 213 Grimstad Arendal Birkenes Valle Evje/Hornnes Froland Åmli Bygland Tvedestrand Lillesand Vegårshei Iveland Gjerstad Risør Bykle 1 2 Endring i antall jordbruksbedrifter 23 213-6% -4% -2% % 2% Tvedestrand Bykle Birkenes Valle Arendal Åmli Grimstad Bygland Evje og Hornnes Iveland Lillesand Vegårshei Risør Froland Gjerstad Figur 26: Jordbruksareal og antall jordbruksbedrifter i kommunene i Aust-Agder. Kilde: Landbruksdirektoratet og SSB Melkekvoter i 214 Arendal Grimstad Evje/Hornnes Birkenes Åmli Iveland Tvedestrand Lillesand Gjerstad Valle Risør Bygland Bykle Froland Vegårshei Tonn 2 4 Grimstad Arendal Tvedestrand Vegårshei Åmli Froland Valle Evje/Hornnes Lillesand Birkenes Bygland Iveland Gjerstad Risør Bykle Tonn Kjøttproduksjon 213 Storf e Svin Sau Fjørf e 2 4 6 8 1 Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 33
Grimstad Arendal Froland Birkenes Evje/Horn Tvedestrand Valle Risør Bygland Åmli Vegårshei Gjerstad Bykle Iveland Lillesand Antall dyr Antall verpehøns 213/214 5 1 Antall melkekyr 213/214 Arendal Grimstad Birkenes Iveland Evje og Åmli Tvedestrand Lillesand Gjerstad Risør Valle Bygland Froland Bykle Vegårshei Antall dyr 2 4 6 Antall ammekyr 213/214 Arendal Evje og Hornnes Åmli Grimstad Birkenes Lillesand Froland Iveland Gjerstad Tvedestrand Valle Risør Bygland Vegårshei Bykle Antall dyr 1 2 3 4 Antall sauer 213/214 Valle Bygland Evje og Hornnes Åmli Grimstad Arendal Froland Tvedestrand Bykle Birkenes Lillesand Vegårshei Gjerstad Risør Iveland Antall dyr 1 2 3 Antall voksne hester i jordbruksbedrifter 213/214 Arendal Tvedestrand Evje og Hornnes Antall dyr Risør Grimstad Froland Birkenes Gjerstad Åmli Valle Bygland Vegårshei Lillesand Bykle Iveland 5 1 15 Vegårshei Evje og Hornnes Tvedestrand Dekar Grovfôrareal pr. storfeenhet* 213 Birkenes Bygland Froland Valle Gjerstad Risør Iveland Åmli Grimstad Lillesand Arendal Bykle 1 2 3 4 * Storfeenhet: 1 storfeenhet = 1 melkeku, 1,5 ammeku, 3 storfe ungdyr, 7 sauer 2 hester eller 5 hjorter. Storfeenheter er en uoffisiell indikator, ikke et nøyaktig mål. Arealbehovet er ca. 1 dekar pr. storfeenhet. Figur 27: Husdyrproduksjon i Aust-Agder-kommunene. Kilde: Landbruksdirektoratet Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 34
Skogbruk Andel skog av landareal Vegårshei Tvedestrand Iveland Froland Gjerstad Birkenes Risør Arendal Lillesand Grimstad Evje og Hornnes Åmli Bygland Valle Bykle % 5% 1% Avvirking av tømmer for salg 213, m³ Froland Birkenes Åmli Vegårshei Grimstad Evje og Hornnes Tvedestrand Risør Gjerstad Arendal Bygland Iveland Valle Lillesand Bykle m³ 5 Skogplanting 29 213 Birkenes Tvedestrand Vegårshei Grimstad Froland Åmli Gjerstad Bygland Arendal Iveland Valle Evje og Lillesand Risør Bykle Dekar 5 Ungskogpleie (mekanisk) 29 213 Froland Vegårshei Birkenes Åmli Arendal Gjerstad Tvedestrand Grimstad Evje og Bygland Risør Lillesand Iveland Valle Bykle Dekar 1 2 Skogsveibygging 29 213 Ny bilvei Ombygging Traktorvei Froland Åmli Risør Vegårshei Tvedestra Grimstad Birkenes Evje/Horn Lillesand Bygland Arendal Gjerstad Iveland Bykle Valle Meter 1 2 3 Figur 28: Areal og aktivitet i skogbruket i Aust-Agder-kommunene. Kilde: Landbruksdirektoratet og SSB Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 35
3.4 Miljøvern Arealplanlegging Fylkesmannens fokusområder Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen Naturmangfold, vassdrag, viktige landskapsverdier og friluftsliv skal ivaretas gjennom arealforvaltningen. Arealforvaltningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser gjennom utbyggingsmønstre som reduserer energi- og transportbehovet, jf. statlig planretningslinje for kommunal klimaog energiplanlegging og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Landbruksarealene skal sikres gjennom aktivt jordvern. Barn og unges interesser skal sikres gjennom arealforvaltningen. Samfunnssikkerhet og beredskap skal ivaretas i arealplanleggingen. År 27 28 29 21 211 212 213 Arendal 7 17 1 19 6 8 6 Birkenes 2 2 4 1 1 Bygland 1 1 2 4 1 Bykle 2 1 Evje og Hornnes 1 1 1 Froland 2 4 1 Gjerstad 1 Grimstad 1 14 8 5 7 1 1 Iveland Lillesand 14 7 12 12 2 2 1 Risør 1 12 5 4 4 1 Tvedestrand 5 3 3 5 2 Valle 1 1 4 1 1 1 Vegårshei 1 1 Åmli 1 1 1 Totalt 48 61 46 55 21 17 13 Figur 29: Antall klager fra Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon 27-213. Kilde: FMAA Fylkesmannens bilde av kommunen kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold Generelt inntrykk av kommunens planarbeid: Kommunen har veldig få saker. Vanskelig å få noe inntrykk ut ifra den svært begrensede saksmengden. Er nye planer i tråd med kommuneplanen? Ja. Vurdering av dispensasjonsbruk: Vi får veldig få saker til uttalelse. Vi stiller spørsmål ved om dette er fordi kommunen har få saker, eller om det er fordi relevante saker ikke blir oversendt. Vi har mottatt ett vedtak i 213. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 36
Utfordringsbilde arealplanlegging Antall dispensasjonssaker oversender kommunen alt som er relevant? Regional plan for senterstruktur og handel. Naturforvaltning Fylkesmannens fokusområder Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen Kommunen må sikre at det er tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på å utøve sin myndighet på forvaltning av naturmangfold. Kommunen må bruke www.miljokommune.no og nasjonale databaser for naturmangfold aktivt i sin arealforvaltning og legge til grunn naturmangfoldlovens prinsipper i sin myndighetsutøvelse. Alle vedtak som kommunen fatter og som berører utvalgte naturtyper skal innen 3 virkedager etter at vedtaket er fattet legges inn i Miljøvedtaksregisteret. Kommunen skal ha minimum en person med brukertilgang i registeret. Kommunen har et eget ansvar for supplerende kartlegging og kvalitetssikring av viktige naturtyper både på land, i ferskvann og i sjø. Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å klarlegge sakens konsekvens for forekomster av utvalgte naturtyper og ta særskilt hensyn til forekomstene. Kommunen må ivareta inngrepsfrie naturområder Kommunen må i all relevant saksbehandling sørge for å ta særskilt hensyn til forekomster av prioriterte arter (per i dag kun en art: orkidéen rød skogfrue). Følge opp vannforvaltningen i henhold til vannforskriften. Ivareta fisk og fiskeinteressene i forvaltningen av vann og vassdrag. Kommunen må sikre oppfølging av kommunens myndighet og tilsynsansvar på miljøvernområdet. Fylkesmannens bilde av kommunen kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold Naturmangfold Kommunen har ansvar for å ivareta naturmangfoldet i all arealforvaltning. Kommunen har et aktivt forhold til temaet og arbeider målrettet med å sikre gode vurderinger etter naturmangfoldloven i sin saksbehandling. Vurderingene som fremgår i enkeltvedtak bør imidlertid bli bedre. Kommunen bør styrke kompetansen på naturmangfold og naturforvaltning (eventuelt sammen med annen kommune). Kommunens landarealer har relativt lav kartleggingsdekning av viktige naturtyper (etter DNhåndbok 13) utenom skog. Det er gjennomført en runde med naturtypekartlegging (fra 23). Kvaliteten på dataene i skog er generelt god, og mindre god for øvrige naturtyper. Det bør gjennomføres supplerende kartlegging og kvalitetssikring av dagens datasett, særlig med fokus på hule eiker, slik at kartleggingsdekningen av viktige naturtyper bedres vesentlig. Ivaretakelse av naturtypelokaliteter med C-verdi er et kommunalt ansvar. Kommunen har forekomster av utvalgte naturtyper. Per 214 er det registrert noen lokaliteter med slåttemark. Kommunen har også stort potensiale for forekomster av hule eiker, men det er ikke foretatt systematisk kartlegging av denne naturtypen i kommunen. Naturmangfoldloven 53 krever at kommunen i all sin utøving av myndighet utviser særskilt Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 37
hensyn til slike forekomster, og kommunen må sikre at «hule eiker» ikke berøres av tiltak uten at saken også behandles etter naturmangfoldlovens bestemmelser. Forslag om å gi høstingsskoger status som utvalgt naturtype er i prosess. Gjerstad kan potensielt ha forekomster av høstingsskog, men det er per i dag ingen registreringer i offentlige databaser. Dersom naturtypen blir utvalgt og det registreres forekomster i kommunen, vil det bli økt oppmerksomhet på Gjerstad sitt ansvar for å klarlegge konsekvenser av foreslåtte inngrep i slike forekomster. Rød skogfrue: Gjerstad har Aust-Agder sin eneste kjente forekomst av denne ville orkidéen som er rødlistet som sterkt truet (EN). Arten har status som prioritert art, og kommunen har et særskilt ansvar for ivaretakelse av arten. Dette innebærer at tiltak eller skjøtsel som virker negativt på leveområdene til arten og/eller gir negativ konsekvens for arten, må unngås. Fylkesmannen i Buskerud er nasjonal koordinator for oppfølging av handlingsplanen. Gjerstad har forekomster av svartelistearter med status høy risiko. Kommunen har et nasjonalt nedfelt sektoransvar for å bidra til å bekjempe og begrense utbredelsen av slike arter. Regional handlingsplan for fremmede arter vil være klar høsten 214. Planen vil peke på kommunens ansvarsområder på temaet, og krever oppfølging både med konkret bekjemping, for eksempel i langs kommunale veier, og i arealplanlegging (bestemmelser). Kommunen må sikre at kompetansen på motorferdselområdet videreføres. Vann- og vannressursforvaltning Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å ivareta fiskeinteresser og fiskens leveområder i arealforvaltningen. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og oppmerksomhet på denne oppgaven. Kommunen må bidra til å forhindre forurensninger i vann og vassdrag. Kommunen skal i henhold til vannforskriften bidra i vannforvaltningen på vannområdenivå. Fylkesmannen er ikke kjent med kommunens aktivitet på området. Viktig at Gjerstad følger opp handlingsplan mot fremmede arter, også i ferskvann. Forhindre videre spredning av bl.a. sørv. Videreføre det gode samarbeidet om kalking av vassdrag. Fylkesmannen har generelt et godt inntrykk av kommunens innsats på området. Dialogpunkter Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder): Fylkesmannen ber om at kommunen bidrar dersom naturtypekartleggingsprosjekt blir foreslått i kommunen. Forurensning Fylkesmannens fokusområder Konkret for gjeldende kommune og med utgangspunkt i statlige forventninger og politikk, samt Fylkesmannens kjennskap til kommunen Kommunen har to roller som forurenser og som forurensningsmyndighet. Kommunen må være i stand til å ivareta begge rollene. Kommunens evne til å følge opp sin myndighet på forurensningsområdet, f.eks. tilsyn med avløpsanlegg, forsøplingssaker mv. Behandling av bygge- og rivningsavfall for å unngå forurensning. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 38
Behandling av forurenset grunn. Fylkesmannens bilde av kommunen kort oppsummert kommunens status i forhold til Fylkesmannens fokusområder og eventuelle andre relevante forhold Vi er ikke kjent med omfanget av forurensningssaker innen kommunens ansvarsområde. Fylkesmannen er ikke kjent med kommunens tilsynsaktivitet innen foruresningsområdet og ønsker en oppdatering på arbeidet. Bygge- og rivningsavfall. Hvordan sikrer kommunen at farlige stoffer blir forsvarlig håndtert ved bygge- og rivesaker etter at ansvaret ble flyttet fra teknisk/forurensning til plan- og byggesaksavdelingen? Dialogpunkter Forhold hvor fylkesmannen ønsker dialog med kommunen (problemområder): Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med små avløpsanlegg og forsøpling. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 39
3.5 Sosial og helse Folkehelse og levekår i planarbeid Det stilles krav i den nye folkehelseloven om at kommunene selv skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal baseres på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen utgir (eksempelvis Folkehelseprofilene og forestående fylkeshelseundersøkelser), kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Mange kommuner i Aust-Agder er godt i gang med UngData-undersøkelser som en del av dette arbeidet. Kommunens samlede oversikt skal analyseres og danne grunnlag for å sette mål for folkehelsearbeidet i kommunale planer. Fylkesmannen vil i året som kommer føre tilsyn med om kommunene selv er i gang med oversiktsarbeidet etter lov og forskrift. Kommunens folkehelseprofil finnes på folkehelseinstituttets hjemmesider: http://khp.fhi.no/pdfvindu.aspx?nr=96&sp=1&pdfaar=214 Tilrettelegging for fysisk aktivitet Fysisk inaktivitet er en stor folkehelseutfordring. For å øke hverdagsaktiviteten i befolkningen, er det viktig å tilrettelegge trygge gang- og sykkelveier og tilgang til turstier. Vi vet at grøntområder stimulerer til fysisk aktivitet og kan virke stressreduserende. Økende avstand til grøntområde gir nedgang i bruk av området, spesielt for barn og eldre. 12 1 Sykkel-, gangveier/turstier m/kom. driftsansvar pr 1 innb 15 96 8 6 64 58 7 4 3 2 12 13 16 6 4 3 16 1 11 Figur 3: Sykkel-, gangveier/turstier mv med kommunalt driftsansvar pr 1. innbyggere. Kilde: SSB/KOSTRA (reviderte tall 16.6.14) Røyking Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 4
Røyking er den levevanen som har størst negativ betydning for folkehelsen, og det er store sosiale forskjeller i røykeadferd. Det er en betydelig høyere andel røykere i gruppen med kortere utdanning. Det er svært viktig å forebygge tobakksbruk (inkludert snusbruk) blant ungdom. Tall for Østre Agder(unntatt Arendal og Grimstad): Figur 31: Andel fødende som oppga at de røykte ved første svangerskapskontroll i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser gjennomsnitt for overlappende 1-årsperioder (tallene er ikke nye etter 212). Kilde: FHI Funn for Gjerstad kommune: I Gjerstad er det flere røykende gravide enn i Aust-Agder og landet for øvrig. Kommunens ungdomsskole deltar i det tobakksforebyggende programmet i skolen, FRI, med til sammen to 9. klasser. Rus og psykisk helse Samhandlingsreformen omfatter også rus og psykisk helsefeltet selv om det ikke er innført økonomiske oppgjørsordninger på dette området. En ny opptrappingsplan på rusfeltet er under arbeid, det samme gjelder psykisk helse for barn og unge. Begge deler gir tydelige prioriteringer for de kommende årene. Fylkesmannen har i årets kommunebilder sammenholdt data om kapasiteten i de kommunale tjenestene og forbruk av spesialisthelsetjenester på området. Vegårshei, Bykle, Iveland og Gjerstad har ikke rapportert inn antall årsverk i kommunale rustjenester og er derfor registret med null årsverk på dette området. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 41
Sum døgninnleggelser og polikliniske konsultasjoner spesialisthelsetjeneste pr. 1 innbygger 95 85 75 65 55 Gjerstad Birkenes 45 Iveland 35 Årsverk kommunale tjenester og forbruk av spesialisthelsetjenester Lillesand Tvedestrand Evje og Aust-Agder Risør Hornnes Lillesand Åmli Froland Arendal Bygland 25 15 5 Vegårshei Valle Bykle 1 1,5 2 2,5 3 Sum årsverk kommunale tjenester 3,5 4 4,5 Figur 32: Årsverk kommunale tjenester og forbruk av spesialisthelsetjenester pr 1. innbygger 212. Kilder: SSB, StatPlanet, Sintef, egenrapportering fra kommunene Funn for Aust-Agder Rus og psykisk helse: Det er store variasjoner i fylket både i kapasitet i lokalbaserte tjenester og i forbruk av spesialisthelsetjenester. Tallene må tolkes med varsomhet, særlig for de minste kommunene vil forbruk av spesialisthelsetjenester kunne variere mye på grunn av tilfeldigheter fra år til år. Sammenligner vi kommunene ser vi at Arendal og Bygland har det høyeste forbruket av spesialisthelsetjenester, mens Bykle og Valle har det laveste forbruket. Det er en klar tendens i fylket at kommuner med en høy bemanningsfaktor også har et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester på dette området. En mulig forklaring på dette kan være at godt utbygde kommunale tjenester medfører at rus og psykisk helseproblematikk i større grad oppdages og hjelp fra spesialisthelse-tjenesten iverksettes. Diabetes type 2-forekomst Ikke-smittsomme sykdommer som Diabetes type 2 er mulig å forebygge. WHO har anslått at 9 prosent av tilfellene kan forebygges ved endring i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Tall for Østre Agder (unntatt Arendal og Grimstad): Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 42
Figur 33: Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (3-74 år) pr 1. innbygger. (Tallene er ikke nye etter 212). Kilde: FHI Funn for Gjerstad kommune: I Gjerstad kommune er det ett økende antall brukere av Diabetes type 2-medisiner, og høyere enn i landet for øvrig. Samlet utfordringsbilde for kommunene i Aust-Agder - Folkehelse og levekår For personer med sykdommer som Diabetes type 2, kan forebyggende tjenester i kommunen, slik som en frisklivssentral, være et godt tilbud. Det samme kan det være for de som strever med overvekt, fedme og psykiske helseproblemer Andelen personer som er i kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av psykiske lidelser er samlet høyere i Aust-Agder enn i landet for øvrig. Beskyttelsesfaktorer mot å utvikle psykisk sykdom inkluderer utdanning, god mestringsevne og sosial støtte. Det er viktig at en tilrettelegger for gode sosiale møteplasser for alle. Grunnlaget for vår psykiske helse legges tidlig. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet generelt i kommunene bør ha særlig fokus på å fange opp barn og unge tidlig. Barnevern Kommunene i Aust-Agder har i perioden 21-214 fått tildelt 19,2 nye stillinger gjennom det statlige barnevernsløftet. Dette utgjør en betydelig økning. Fylket har også fått midler til kompetanseheving. Ved to anledninger har barnevernsledere og Fylkesmann blitt enige om å bruke kompetansemidler i felles opplegg. I 211-212 gjennomførte vi således felles videreutdanning for halvparten av alle barnevernsarbeidere i fylket. I 214 har Fylkesmennene i Aust-Agder og Vest- Agder fått innvilget 1,6 millioner til å utdanne 6 barnevernsarbeidere i profesjonell samtalemetodikk med barn. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 43
Flere av kommunene har til tross for styrking av stillinger og kompetanse fortsatt problemer med å sikre barn rett hjelp til rett tid. Netto driftsutgifter til barnevern 8 7 6 5 4 3 2 1 - Netto driftsutgifter pr. innbygger -17 år 6 817 5 124 Gjerstad Aust-Agder Landet 7 184 Figur 34: Netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger -17 år. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Antall barn med barnevernstiltak 6 5 4 3 2 1 Andel barn med barneverntiltak pr innbygger -17 år 4,8 Gjerstad Aust-Agder Landet 4,3 3,7 Figur 35: Andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere -17år. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Stillinger i barneverntjenesten Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 44
Kommunen har fått,9 stillinger over statlig bevilgning i perioden 21-213. Arbeidsbelastning i barneverntjenesten Antall barn med undersøkelse og tiltak pr årsverk er en belastningsindikator: 3 Barn med undersøkelse og tiltak pr årsverk 21-213 25 22 25 2 17 17,8 21 15 211 212 1 213 5 Gjerstad Aust-Agder Landet kostra-gruppe 2 Figur 36: Antall barn med undersøkelse og tiltak pr årsverk. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Undersøkelser og fristoversittelser 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 46 Avsluttede undersøkelser Undersøkelser og fristoversittelser 21 og 213 24 Henlagte undersøkelser 21 Vedtak om tiltak fattet av bvt 24 Innen 3 mnd 6 Fristoversittelser 21 213 Figur 37: Undersøkelser og fristoversittelser. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 45
Meldinger til barneverntjenesten 4 35 3 25 2 15 1 5 Meldinger til barneverntjenesten i Gjerstad i 21 og 213 38 1 1 Gjennomgåtte meldinger Henlagte meldinger Antall fristoversittelser 21 16 4 213 38 1 1 Figur 38: Utviklingen av meldinger i kommunen 21 og 213. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Meldingsutvikling i Aust-Agder 21 og 213 1 6 1 4 1 395 1 2 1 8 6 4 252 2 19 - Gjennomgåtte meldinger Henlagte meldinger Antall fristoversittelser 21 1 73 12 25 213 1 395 252 19 Figur 39: Meldingsutvikling i Aust-Agder 21 og 213. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Utfordringsbilde barneverntjenesten: Kommunen har en liten barnevernstjeneste med få ansatte. Fylkesmannen har vært en sterk pådriver for etablering av interkommunalt samarbeid i Østre Agder. Det er til sammen bevilget 6 til utredningsarbeid, og Østre Agder v/tvedestrand har fått en av de statlige stillingsressursene for oppfølging og implementering av dette arbeidet. Det er derfor beklagelig at prosessen synes å dra ytterligere i langdrag. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 46
Helsetjenester Helsesøster og jordmortjenester 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Årsverk av helsesøstre pr 1. innbyggere -5 år 178,6 149,3 126,8 97,1 83,7 81,8 74,2 42 54,3 63,4 66,2 49,1 32,7 41 52,4 59,6 Helsesøsterårsverk 211 Helsesøsterårsverk 212 Helsesøsterårsverk 213 Figur 4: Antall årsverk for helsesøstre. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Årsverk av jordmødre pr 1. fødte 16 14 12 1 8 6 4 2 32,7 151 545,5 73,5 59,8 133,3 85,5 82 15,9 25 187,5 71,6 52 Jordmorårsverk 211 Jordmorårsverk 212 Jordmorårsverk 213 Figur 41: Antall årsverk for jordmødre. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Utfordringsbilde helsesøster- og jordmortjenester Kommunen har god helsesøsterdekning pr innbygger -5 år. Vi er ikke kjent med det reelle tilbudet om jordmor. Vi minner om at jordmor er en viktig ressurs for følgetjeneste så vel som forebyggende arbeid for mor og barn. Jordmor bidrar til en god helse og omsorgssituasjon fra starten av livet. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 47
Lege-, fysioterapi og psykiatriske sykepleietjenester 4 35 3 25 23,3 Årsverk av leger pr 1. innbyggere 36,9 27,6 2 15 1 5 11,5 11,2 12,5 1,9 13,3 1,1 1,6 9,4 9,6 13,2 1,5 16,6 11,6 1,2 Legeårsverk 211 Legeårsverk 212 Legeårsverk 213 Figur 42: Antall årsverk for leger. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Årsverk av fysioterapeuter pr 1. innbyggere 18,2 17,9 13,3 11,7 12 1,9 8,5 9,2 1,1 7,9 7,3 7,9 8,3 7,6 8,9 Fysioterapiårsverk 211 6,2 Fysioterapiårsverk 212 3,7 Fysioterapiårsverk 213 Figur 43: Antall årsverk for fysioterapeuter. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 48
18 16 14 12 1 8 6 4 2 4,8 5,7 Årsverk psykiatriske sykepleiere pr 1. innbyggere 4,7 1,4,2 4 2,4 11,7 5,4 4,3 6,2 15,7 5 1,6 4,7 4,5 Årsverk psykiatriske sykepleiere 211 Årsverk psykiatriske sykepleiere 212 Årsverk psykiatriske sykepleiere 213 Figur 44: Antall årsverk for psykiatriske sykepleiere. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Utfordringsbilde lege, fysioterapi og psykiatrisk sykepleietjenester Kommunen har god legedekning, men allikevel ingen ledige plasser på fastlegenes lister. Det bør derfor vurderes å utvide antall fastleger slik at innbyggerne får et reelt legevalg. Legetjenesten spiller en nøkkelrolle ved oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunen, med stadig mer sammensatte og kompliserte sykdomsbilder. Legedekning i sykehjem er bedret fra 212 til 213, men er fortsatt lav. Kommunen har en relativt lav dekningsgrad for psykiatrisk sykepleietjeneste. Gjennom tilsynssaker har vi blitt kjent med at kommunen har og har hatt flere store utfordringer innenfor dette området. Som mange andre kommuner i fylket viser også folkehelseprofilene at Gjerstad er overrepresentert med problemer på psykisk helse-feltet. Omsorgstjenester Lege og fysioterapitjenester i sykehjem Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 49
Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem,9,8,7,64,71,6,5,4,3,2,1,32,28,47,48,5,52,35,3,31,33,28,54,5,47,42 Legetimer 211 Legetimer 212 Legetimer 213 Figur 45: Antall legetimer pr uke sykehjem. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem,9,8,7,6,5,4,3,2,1,28,47,17,71,69,38,13,2,43,33,23,2,79,16,51,3,37 Fysioterapitimer 211 Fysioterapitimer 212 Fysioterapitimer 213 Figur 46: Antall fysioterapitimer pr uke for beboere i sykehjem. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Utfordringsbilde omsorgstjenester Gjerstad kommune: Dekningsgrad for lege i sykehjem er bedret fra 212, men fortsatt lav. Etter en kartlegging i 27 anbefalte kommunene samlet en norm på.39 t/u pr. beboer. Kommunen ligger godt under denne. Dette kan også tilsi at man bør vurdere opprettelse av flere hjemler i kommunen (se legetjeneste generelt). Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 5
Legetjenesten er også viktig for medisinsk faglig rådgiving, undervisning og kvalitetsutvikling av omsorgstjenestene i og utenfor institusjon. Sykehjemsbeboere har samme krav på tjenester fra fysioterapeut som hjemmeboende. Tross en liten økning, er den oppgitte dekningsgraden fortsatt så liten at det må kunne stilles spørsmål ved om den reelt gir et tilgjengelig tilbud for beboerne. Velferdsprofil Personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 18,6 17,3 16,9 16,3 15,2 14,9 14,2 12,6 11,6 11,5 1,6 1,4 1,2 9,8 9,6 7,6 11,6 Figur 47: Andel personer med lavinntekt (lavere enn 6 prosent av EU medianinntekt). Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Funn for Gjerstad kommune: 12,6 prosent av barn i Gjerstad lever i lavinntektsfamilier, dvs 68 barn. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 51
Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 14 12 12,1 1 8 6 4 2 2,5 3,5 2,4 3,3 2,5 4,6 3,7 2 1,2 2,4 3,2 3,8 1,6 3,5 2 3,1 21 211 212 213 Figur 48: Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggertall. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Funn for Gjerstad kommune: Andelen sosialhjelpsmottaker har vært høyt over flere år med en meget markant økning i 213. Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 33 39 38 41 37 29 45 3 31 7 14 38 16 21 37 21 211 212 213 Figur 49: Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Funn for Gjerstad kommune: Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 52
Gjerstad har over flere år hatt en høy andel som mottar sosialhjelp i mer en 6 måneder, og er den kommunen som har hatt en markant økning i andelen fra 212-213 6 Andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt 5 43 4 3 2 27 27 19 27 16 23 29 34 32 2 19 29 24 24 21 211 212 1 213 Figur 5: Andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Funn for Gjerstad kommune: I 213 var det 82 som mottok sosialhjelp med forsørgelsesplikt, dvs 27prosent. Dette er en nedgang fra 212 men fortsatt er andelen høy sammenlignet med andre kommuner. Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 53
Sosialhjelpsmottakere-aldersfordelt 213 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 27 28,3 25,5 23,3 14,3 22,3 33,8 25,1 27,1 15,9 16,7 25,2 15,8 13,6 16 25-66 18-24 Landet 25 /75 % Fylke 26/74 % Figur 51: Sosialhjelpsmottakere i kommunene, fordelt på alder. Kilde: SSB/KOSTRA (endelige tall 16.6.14) Funn for Gjerstad kommune: Andelen unge stønadsmottakere er på 23,3 prosent. Utfordringsbilde velferdsprofil Andelen sosialhjelpsmottaker har vært høyt over flere år med en meget markant økning i 213. Gjerstad har over flere år hatt en høy andel som mottar sosialhjelp i mer en 6 måneder, og er den kommunen som har hatt en markant økning i andelen fra 212-213 Fortsatt er mange stønadsmottakere forsørgelsesplikt selv om andelen er redusert noe fra 212-213 Fylkesmannen i Aust-Agder - Fylkesmannens kommunebilde 214 - Gjerstad kommune Side 54