Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Like dokumenter
Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

Karbonkretsløpet og fotosyntesen

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klima, melding. og kvoter

Kvotehandelssystemet

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Framtidige krav til klimagassutslipp

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Miljøleiing 2012 Grønt leiarskap, Oslo 31. oktober. Klimakvotar. Framleis eit effektivt og truverdig verkty?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Statoils satsing på klima og miljø

EU og klima

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

2052 En global prognose for neste førti år

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Kjøp og salg av klimagasskvoter

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Kvotesystemet for perioden Trine Berntzen 7. juni 2012

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

Gass er ikke EUs klimaløsning

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

CO2-prising og norsk tilknytning til EUs kvotedirektiv

Energi og klima politikkens store utfordring

Internasjonal klimapolitikk

Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Bedriftenes møteplass. Thina Margrethe Saltvedt, 02 April 2019

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

Sli.do Kode#: Censes

Energy policy and environmental paradoxes

Veien til et klimavennlig samfunn

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Å modellere fremtidens klima

Tingrettens dom i klimasaken, innledning til diskusjon. Naturressurslunsj 12. januar 2018 Ole Kristian Fauchald

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

Forhandlinger i klimajungelen

Ny teknologi kan løse klimaproblemene

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar,

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

2052 En prognose for verdensutviklingen i de neste førti år

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å

Framtidsscenarier for jordbruket

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Klimakvoter: Bedre enn sitt rykte, men langt fra nok

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Kyoto-avtalen: Hva kan Norge gjøre?

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kyoto-samarbeid uten Russland og Ukraina: Effekter på utslippsreduksjoner og kvotepriser

LOs prioriteringer på energi og klima

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Globale utslipp av klimagasser

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Internasjonale FoU-trender

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Hva er klimanøytralitet?

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Hvorfor har IPCC-rapportene så stor betydning i klimaforskning?

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Trenger verdens fattige norsk olje?

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Klimaproblemer etter min tid?

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Satsing på bærekraftig industri i Norge

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Transkript:

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Endre Tvinnereim Uni Research Rokkansenteret Pedagogikk for berekraftig utvikling i barnehagen, Bergen, 9. mai 2014 Rokkansenteret - program for styring og klima

Noen påstander 1. Det blir ikke gjort noe med klimaendringene 2. Klimakvoter er svindel 3. Det eneste som virkelig hjelper mot klimaendringene er X 4. Det er dyrt å bekjempe klimaendringene 5. Ungdommen bryr seg ikke om klima Rokkansenteret - program for styring og klima

0. Klimaendringer Source: IPCC (2007)/skepticalscience.com Mer CO2 i atmosfæren Utover naturlig drivhuseffekt Temperaturøkning Mulige tilbakekoblinger Tørke, ekstremvær, havnivåstigning, utryddelse Klimafølsomhet: Hvilken effekt får en dobling av CO2- nivået? Source: Harries et al. (2001)/skepticalscience.com

US Utslipp og befolkning Russia Japan Europe China India

Source: MIT

1. Klimapolitisk tidslinje 1988: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 1992: United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC «Rammekonvensjonen») 1997: Kyoto-protokollen 2008-12: Første periode for Kyoto-forpliktelser 2009: Conference of the Parties (CoP) i København

FNs klimakonvensjon (1992) art. 2 The ultimate objective of this Convention and any related legal instruments is to achieve stabilization of greenhouse gas concentrations in the atmosphere at a level that would prevent dangerous anthropogenic interference with the climate system. Such a level should be achieved within a time-frame sufficient to allow ecosystems to adapt naturally to climate change to ensure that food production is not threatened and to enable economic development to proceed in a sustainable manner.

Kyoto (1997): Internasjonalt utslippstak De fleste EU-land -8% USA -7% Canada Japan Polen Ungarn -6% Kroatia -5% New Zealand, Russland, Ukraina 0 Norge +1% Australia +8% Island +10% Utslippsmål fra 1990 til snitt 2008-12

Hva slags politikk? Store Direkte - Kvotesystem absolutt - Absolutte utslippstak Direkte - Utslippsstandard intensitetsmål kjøretøy - Utslippsstandard kraftverk Indirekte - CO2-skatter - Støtteordninger for fornybar energi - Skogtiltak Små - Forby fluorgasser - Forby oljefyring - Energistandard for lyspærer - Bompenger - Informasjon

Kvotesystemer/CO2-priser i dag

Kvoter = utslippstak Kilde: Miljødirektoratet

Ide: Marginal reduksjonskostnad (MAC) Kesicki&Ekins 2012

% av utslipp dekket Utslippsvolum dekket av kvotesystemet Oversikt over kvotehandelssystemer California Australia S. Korea EU ETS RGGI Tokyo

Kvotepliktige virksomheter i Norge treforedling fjernvarme gasskraftverk gassterminaler offshorefelt raffinerier mineralsk produksjon stålproduksjon noe annen industri aluminium ferrolegering kjemisk industri Gasser: karbondioksid (CO2) lystgass (N2O) fra salpetersyreproduksjon perfluorkarbon (PFK) fra produksjon av primæraluminium.

Kilde: Miljødirektoratet Kvotehandel i Norge: Noen anlegg 1,800,000 1,600,000 1,400,000 Utslipp 2012 Gratis 2012 1,200,000 1,000,000 800,000 600,000 400,000 200,000 0

EUs kvotehandelssystem: Kvotepriser Source: Point Carbon

Virker kvotehandelssystemer? Source: Point Carbon

«Det eneste som virkelig hjelper er X» Samfunnsøkonomen 7-2009

http://voices.washingtonpost.com/tomtoles/2010/06/take_your_time.html

Tysk kull- og fornybar kraft

Utslipp «hjemme» eller «ute»? US Russia Japan Europe China India

Utslipp «hjemme» eller «ute»? Utslipp fra fossile brensler produsert i landet Konsumbaserte utslipp Innenlands utslipp

Utslipp fra fossile brensler produsert i landet Konsumbaserte utslipp Innenlands utslipp

«5. Ungdom bryr seg ikke om klimaendringene» Rokkansenteret - program for styring og klima

27 Norsk medborgerpanel Tilfeldig utvalgte deltagere Representativ for den norske befolkningen fra 18 år Spørsmål om meninger i viktige politiske saker: -Klima og miljø -Mangfold og velferd -Tillit og deltakelse Internettspørreundersøkelse 2 ganger i året Følger deltakerne over lang tid

0.2.4.6.8 Klimaendringer: menneskeskapt? 18-25 26-35 36-45 46-55 56-65 66-75 75 and above Rokkansenteret - program for styring og klima

1 2 3 4 5 Klimaendringer: bekymret? 18-25 26-35 36-45 46-55 56-65 66-75 75 and above Rokkansenteret - program for styring og klima

% Voted for party (self-reported) Stemmegivning for «grønne» partier etter alder. 10 9 8 7 6 5 4 3 SV MDG V 2 1 0 18-25 26-35 36-45 46-55 56-65 66-75 75+ Age (register data) Elisabeth Ivarsflaten, UiB / LINGCLIM 30

Noen nye påstander 1. Det blir gjort noe med klimaendringene 2. Kvotesystemer kan være en viktig del av kampen mot klimaendringene 3. Ikke en løsning, men mange 4. Mange klimatiltak er billige eller lønner seg 5. Ungdommen bryr seg om klima Rokkansenteret - program for styring og klima