Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Like dokumenter
Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn.

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 1. Arbeide med stavelser årstrinn

Norsk for elever med samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4

4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3

Eksamen Molde Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Jeg kjenner til forskjellige læringsstrategier og kan bruke den som passer best.

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Ressurslærersamling 3

Årsplan i norsk 4.klasse 2019/2020

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Årsplan i norsk 4. trinn,

Årsplan 2016/2017 NORSK 3. TRINN

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

Å lede gode skriveprosesser

KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL VURDERING Muntlig kommunikasjon lytte etter, gjenfortelle,

ÅRSPLAN Laudal skole

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Muntlig kommunikasjon

7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 2

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

Årsplan i norsk

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Mal for vurderingsbidrag

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan Norsk 3.trinn, Salto.

Praksiseksempel - Bruk av konstruert modelltekst i skriveopplæringen

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Årsplan: Norsk Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Tonje Einarsen Skarelven, Brita Skriubakken og Gina Slater Kjeldsen

med sammenheng og forståelse. dagene i uka. - Samtale om sanger, regler fra fortid og nåtid. - Variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving.

Oppgaver knyttet til filmen

Årsplan i NORSK for 4. trinn 2014/2015

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

Høring - læreplaner i fremmedspråk

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Lokal læreplan. Lærebok. Læringsstrategi Lesestrategier Haien, strukturkart, styrkenotat Modellere BO (BISON) Modellere VØL Fokusord (Ordbank) RAV

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

jeg vet hva en setning er. Jeg vet at setninger begynner med stor bokstav. Jeg kan finne punktum i ensetning.

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

Årsplan Norsk Årstrinn: 4. årstrinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

To karakterer i norsk NOEN ERFARINGER FRA ASKER VGS.

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Årsplan norsk 5. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Tema Kriterier for måloppnåelse Innhold/ metode Vurdering

Årsplan i norsk for 4.årstrinn Skoleåret 2015/2016

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 2

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Innhold. Vedlegg

Lokal læreplan. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Norsk Utarbeidet av: Harald, Camilla, Carsten. Karl Johans Minne skole. Grunnleggende ferdigheter

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014

Årsplan i norsk 6. trinn

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Årsplan Norsk Årstrinn: 7. årstrinn

Undervisningsopplegg som tema i en utviklingsprosess

Unneberg skole. Fortellerstund Klassens time Møter i forbindelse med elevråd Leker i klasserom, gymsal og på tur Rollespill

Årsplan Norsk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Mal for vurderingsbidrag

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Årsplan i norsk 7. trinn

Lærer, medlærere og assistenter. 2 Argumenterende tekst, med vekt på ekspert-, følelses- og flertallsargumenter

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Læreplan i norsk - kompetansemål

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Årsplan i Norsk. Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: LES OG LÆR

Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Årsplan i norsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Årsplan norsk 5. trinn

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Sektor for skole og oppvekst, Breilia skole ÅRSPLAN Fag: Norsk Trinn: 9/10 E Skoleår: Faglærere: Kjersti Nilsen

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Transkript:

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor beskriver hvordan du som lærer kan introdusere elevene for slike tekster. Elevene skal lære hva et argument er, og hvordan det kan brukes, og anvende denne kunnskapen i en enkel argumenterende tekst som de planlegger og skriver selv. Teksten skal presentere fordeler og ulemper med motorferdsel, og konkludere med elevens egen mening. Elevene skriver på bakgrunn av skriverammer og modelltekster læreren deler ut. Kompetansemål det blir arbeidet med Kompetansemålene til dette opplegget er hentet fra hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon. Eleven skal kunne bruke et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger skrive enkle fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning Forslag til læringsmål Læringsmålene kan utformes slik for å bygge opp en forståelse av hva det vil si å argumentere, og hvordan en argumenterende tekst kan struktureres. Jeg kan Side 1 av 5

forstå at det er forskjell på fakta og egen mening forstå hva et argument er skille mellom et godt og et dårlig argument se en sak fra to sider strukturere innholdet i teksten ved hjelp av en skriveramme Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene som er vektlagt i dette opplegget, er muntlige og skriftlige ferdigheter. De muntlige ferdighetene blir ivaretatt gjennom førskrivingsaktiviteter som individuelle refleksjoner, samtaler og diskusjoner. De grunnleggende ferdighetene i skriving kommer spesielt til uttrykk i arbeid med å planlegge, revidere og skrive teksten. Undervisningsopplegget Opplegget består av to deler - forklaring og modellering deretter skriving av argumenterende tekst. Side 2 av 5

HVA Motivasjon Samtale om kunnskap og egen mening HVORDAN For å bevisstgjøre elevene på at de argumenterer i hverdagen, ta utgangspunkt i en sak mange diskuterer, for eksempel motorferdsel, leggetider, ukepenger, godteri eller datatid: Hvis du kommer med en påstand, for eksempel: Du må legge deg kl. 8 hver dag. Hva vil elevene svare da? Samtal med elevene om hva som er forskjellen på kunnskap og egen mening. For å tydeliggjøre skillet får elevene etterpå en tekst der de i par skal finne hvilke momenter i teksten som er kunnskap, og hvilke som er egen mening. Eksempeltekst: En snøscooter eller beltemotorsykkel er et kjøretøy med bensinmotor, belter og to ski. Snøscooteren kommer lett fram på snø, og den er skånsom mot naturen. Den har derfor normalt ikke behov for vei eller (preparerte) løyper. Snøscootere forurenser ikke naturen på noen måte, fordi den kun kjøres på is, snø og vann. Snøscootere er laget for å kunne brukes på snø eller is. Det er umulig å kjøre seg fast med snøscootere. Samtal med elevene om hva som er forskjellen på et godt og et dårlig argument Finne argumenter for og imot motorferdsel Planlegge og skrive en tekst Forklar for elevene hva et argument er, og i hvilke situasjoner vi bruker argumenter. Diskuter sammen med elevene forskjellen på gode og dårlige argumenter. Elevene arbeider i par eller grupper med å finne argumenter for og imot motorferdsel. Elevene setter argumentene inn i en skriveramme som læreren har modellert. (Se fig. 2 bak i dokumentet.) Elevene bruker skriverammen med setningsstartere for å skrive en argumenterende tekst. Modeller på forhånd hvordan dette skal gjøres. (Se fig. 2 og 3 bak i dokumentet). Elevene kan skrive individuelt eller i grupper. Underveisvurdering Elevene utarbeider kjennetegn for måloppnåelse sammen med læreren før de begynner å planlegge å skrive teksten. På dette stadiet bør underveisvurderingen være enkel og tydelig. Punktene under kan brukes som egenvurdering og underveisvurdering. Jeg har en innledning som forklarer hva teksten handler om Side 3 av 5

med minst tre argumenter for bruk av scooterbruk med minst tre argumenter mot bruk av scooterbruk en avslutning der jeg sier min mening om scooterbruk Utdypende kommentarer For å lykkes med argumenterende skriving bør oppgavene i starten knyttes til erfaringsnære tema. Det vil si at elevene bør engasjeres gjennom aktuelle emner og hendelser de er særlig opptatte av, og har en personlig tilknytning til. Når tema for argumentasjonen engasjerer, vil elevene lettere kunne se saken fra flere sider, og finne relevante argumenter som taler for og imot. Som en førskrivingsstrategi er det også et poeng at du som lærer bruker tid på emnet det skal skrives om. Elevene kan lese tekster i ulike sjangre om emnet. Samtaler lærer-elever og samtaler elev-elev er svært nyttige for å kunne aktivere forkunnskap om og skape motivasjon til ny læring om det aktuelle temaet. Tenkeskriving er også en strategi som er hensiktsmessig å bruke som motivator i skrivesituasjoner. Elevene skriver da fritt i noen minutter om sine assosiasjoner om emnet. Når argumenterende skriving blir introdusert, må elevene veiledes gjennom hele prosessen. Du bør modellere hver enkelt del tydelig, samtidig som du forklarer og begrunner valg som blir gjort underveis. Skriverammene er en god støtte for elevene i en startfase. Opplegget kan varieres i forhold til ulike aldersgrupper/elevgrupper ved å bruke andre saker eller tema som utgangspunkt for drøfting og skriving av argumenterende tekster. Modelltekstene vil enkelt kunne tilpasses ulike tema. Progresjon Kompetansemålene i dette opplegget er en videreføring av målene på 2. trinn der elevene skal skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving. Enkle fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster introduseres på 3.-4. trinn og videreføres på 5.-7. trinn hvor elevene skal skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker. Fra og med 5. trinn skal de også arbeide videre med å lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta. Ressurser Bøker/nettsider Argumenterende skriving - Skrivesenteret Alle samisk språk Ovttas aktan aktesne Side 4 av 5

Nordsamisk Balto, Randi Romsdal.(1991) Giellamet 1,2,3 Iđut Čállinskovit Sørsamisk Joma Liv Karin og Åse Klemensson.(2011) Gïeline åahpenidh 3 Lohkemegærja - voestesgïeline. Oslo: Solum Forlag Joma Liv Karin, Åse Klemensson og Anita Dunfjeld Aagård.(2013) Gïeline åahpenidh 4. Oslo: Solum Forlag Fant du det du lette etter? JA NEI http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/veiledning-til-lp/samisk-som-forstesprak/praktiske-eksempler/eksempel-2.-planleggeog-skrive-en-argumenterende-tekst/ Side 5 av 5