BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN RULLERING 2007 2009 TØNSBERG KOMMUNE Behandlet i Eldreråd den 15.01.2007, Utvalg for helse og omsorg den 16.01.2007 og vedtatt i Bystyret den 31.01.2007

2 Forord Boligsosial Handlingsplan er delt opp i tre hovedkapitler. Kapittel 2 forteller hva som er regjeringens politikk når det gjelder vanskeligstilte på boligmarkedet, og tar utgangspunkt i Stortingsmelding nr 23. Kapittel 3 statusdelen - forteller hvordan situasjonen i Tønsberg er i dag og gir en viktig innføring i Tønsberg kommunes lovpålagte boligtjenester og andre vedtatte boligtiltak. Kapittel 4 foreslår strategier og tiltak på forskjellige områder. De fleste underkapitlene i kapittel 4 refererer til faktaopplysninger i kapittel 3. Ansvarlig for redigering av Boligsosial Handlingsplan 2007-2009 er Torunn Thuve, Boligservice (tlf 33 34 81 02 e-post torunn.thuve@tonsberg.kommune.no) Samarbeidspartner og diskusjonspartner har vært Sentralt tildelingsutvalg som er sammensatt av representanter fra Sosialtjenesten, Virksomheten boliger, virksomhet Helse samt Tønsberg kommunale eiendom (TKE) og virksomhet SST v/økonomiseksjonen. Innspill til planen har også kommet fra virksomhet Bydrift, virksomhet SST v/seksjon Forvaltning Helse og Sosial og BBL-boligsenter, Tønsberg Samarbeidspartner i boligsosialt arbeide i Tønsberg kommune er Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen. Før vedtaket i Bystyret har planen vært behandlet i Eldrerådet og Utvalg for helse og omsorg. Bystyret 31.01.2007 BY-002/07 Vedtak: 1. Rullering Boligsosial Handlingsplan 2007 2009 vedtas 2. Det gjennomføres en årlig kartlegging av boligbehovet i kommunen. Kartleggingen må også vise antall boliger som ikke benyttes, samt årsak. 3. Handlingsplanen revideres på nytt høsten 2009 4. Arbeidet for å kunne tilby eldre og vanskeligstilte gode boliger videreføres. Eldre boliger som ikke er i samsvar med ønsket standard, størrelse og beliggenhet, oppgraderes, omdisponeres eller selges. Ved vurdering av beliggenhet legges særlig vekt på kommunikasjon og tilgang på service i / ved boligområdene og nærsentra. 5. I forordet tilføyes Kirkens bymisjon og Frelsesarmeen som samarbeidspartnere. 6. Bystyret presiserer opprettholdelsen av Bo-teamet i regi av Kirkens Bymisjon, ref. bystyrevedtak i sak 176/06.

3 INNHOLD KAPITTEL 1- Innledning boligsosial handlingsplan. 5 Konklusjon hovedutfordringer.. 5 KAPITTEL 2 Sentrale føringer. 6 Regjeringens mål for boligpolitikken 6 Strategien På vei til egen bolig (2005-2007).. 6 Statsbudsjettet for 2007. 7 Handlingsplan mot fattigdom 7 Husbanken. 7 KAPITTEL 3 Situasjonsbeskrivelse i Tønsberg. 8 3.1 Hvem er de vanskeligstilte... 8 3.2 Vanskeligstilte på boligmarkedet i Tønsberg 8 3.2.1 Ordinær ungdom og personer i etableringog reetableringsfase. 8 3.2.2 Unge vanskeligstilte.. 9 3.2.3 Rusmiddelavhengige og/eller personer med psykiske lidelser.. 10 3.2.4 Flyktninger 10 3.2.5 Eldre vanskeligstilte 10 3.2.6 Fysisk og psykisk funksjonshemmede som trenger bolig med tilpasning 11 3.2.7 Økonomisk og sosialt vanskeligstilte 12 3.2.8 Mennesker med psykiske lidelser 12 3.2.9 Oversikt over kommunens disponible boliger 12 3.2.10 Utbyggingsavtaler... 13 3.2.11 Husbankens og kommunens lån- og tilskuddsordninger.. 13 3.2.12 Bostøtte 15 3.2.13 Råd og veiledningstjenester. 15 3.2.14 Organisering av den kommunale boligforvaltningen. 17 KAPITTEL 4 Visjoner, mål og hovedstrategier 19 4.1 Utfordringer og foreslåtte virkemidler.. 19 4.2 Hvem er de vanskeligstilte lovparagrafer.. 19 4.3 Strategier og tiltak.. 20 4.3.1 Tilpasning av kommunens boligmasse.. 20 4.3.2 Rusmiddelavhengige og/eller personer med psykiske lidelser 20 4.3.3 Fysisk og psykisk funksjonshemmede som trenger bolig med tilpasning eller med hjelpe og vernetiltak 21 4.3.4 Unge personer med alvorlige psykiske lidelser.. 21 4.3.5 Andre: Flyktninger, Personer fra fengsel/andre institusjoner, eldre personer med psykiske lidelser.. 22 4.3.6 Utbyggingsavtaler 22 4.3.7 Husbankens og kommunens lån- og tilskuddsordning. 23 4.3.8 Råd- og veiledningstjenester 23 4.3.9 Sentralt tildelingsutvalg 23

4 4.3.10 Revisjon av handlingsplanen og kartlegging av boligbehov 23 4.3.11 Oversikt over foreslåtte tiltak og strategier. 23 VEDLEGG Vedlegg 1 Kommunal boligbygging forankret i Økonomiplan 2007-2010.24 Vedlegg 2 Vanskeligstilte på boligmarkedet i Tønsberg pr. 01.10.06 25 Vedlegg 3 Om utbyggingsavtaler vedtatt av Bystyret 08.05.02 29 Vedlegg 4 Flytdiagram / arbeidsfordeling vedr. boligtildeling i Tønsberg kommune..31

5 KAPITTEL 1 INNLEDNING Boligsosial handlingsplan Stortingsmelding nr. 49 (1997-98 Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordret kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for bedre å kunne ivareta sine behov. Målet med en boligsosial handlingsplan er å gi: Økt kunnskap om boligbehovet i kommunen Økt kunnskap om statlige virkemidler i kommunen En mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene Bedre utnyttelse av kommunens boligmasse En mer målrettet og effektiv bruk av virkemidler Større effekt ved å samordne ressursene Handlingsplan for boligutvikling ble vedtatt av Bystyret 13.juni 2001. Boligsosial Handlingsplan 2004-2006 ble behandlet i Utvalget forhelse og omsorg og vedtatt i Bystyret 8.desember 2004. I handlingsplanens periode har det blitt foretatt 2 registreringer av vanskeligstilte på boligmarkedet. Den siste pr. 31.12.2005. Konklusjon hovedutfordringer Hovedutfordringene i Tønsberg de nærmeste årene synes å være å finne egnet bolig til behandlingsmotiverte rusmiddelavhengige og tilbud til personer med utviklingsforstyrrelser, adferdsproblemer kombinert med rus. Man må være villig til å ta høyde for en del midlertidige løsninger før rehabiliteringsboligen i Åslyveien Sem er ferdig i 2007 (tilbud til rusmiddelavhengige som er motiverte til rehabilitering). Kommunen mangler egnede boliger til personer med psykiatridiagnose utskrevet fra spesialisthelsetjenesten. Kommunen bestreber seg på å unngå at noen boområder blir overrepresentert av personer som krever spesiell oppfølging. Det arbeides med å få til et samarbeidsprosjekt med psykiatrien i Vestfold (PIV) for mennesker med dobbeltdiagnose. Det er noen enkeltpersoner som trenger en bolig med noen andre rammer enn det vi kan tilby i dag. Forberedelsene er godt i gang og beregnes igangsatt som et foreløpig prosjekt årsskiftet 2006/2007. Det bør utvikles og etableres permanent evt. med et småhusprosjekt (jfr. Randers, Danmark) For personer som har et oppfølgingsbehov i form av bistand og eller opplæring i større eller mindre omfang, vil det være nødvendig med en videre utvikling av botilbudet i kommunen. Dette er psykisk utviklingshemmede, personer med utviklingsforstyrrelser og fysisk funksjonshemmede, som har et udekket behov for bolig. Yngre personer med utviklingsforstyrrelser er gjennom økende diagnostisering, en gruppe som vil være utfordrende med hensyn til adekvat bosetting/oppfølging..

6 KAPITTEL 2 - SENTRALE FØRINGER Regjeringens mål for boligpolitikken Det overordnede målet i boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. Regjeringen forsterker innsatsen for å avskaffe fattigdom og bostedsløshet. Strategien På vei til egen bolig vil fortsatt være et sentralt virkemiddel og skal forsterkes. Det er satt konkrete resultatmål som skal nås innen utgangen av 2007: Hovedmål Resultatmål Motvirke at folk blir bostedsløse Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50% og antall utkastelser med 30% Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra fengselsopphold Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra institusjon Bidra til god kvalitet ved Ingen skal tilbys døgnovernatting uten døgnovernatting kvalitetsavtale Bidra til at bostedsløse raskt får tilbud Ingen skal oppholde seg mer enn tre måneder i om varig bolig midlertidig botilbud Strategien På vei til egen bolig (2005-2007) På vei til egen bolig er regjeringens strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Strategien er foreslått og omtalt i stortingsmelding nr 23 (2003-2004) Om boligpolitikken. Gjennom strategien "På vei til egen bolig" utvider regjeringen arbeidet for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Strategien bygger videre på, og trapper opp satsingen i Prosjekt Bostedsløse som ble avsluttet i 2004. Den nasjonale strategien som settes i verk utvider innsatsen for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og politidepartementet samarbeider om strategien. Husbanken skal koordinere arbeidet med gjennomføringen av "på vei til egen bolig". Alle kommuner inviteres med i samarbeidet og forebyggende tiltak får større plass i innsatsen.

7 Statsbudsjettet for 2007 Regjeringen vil styrke arbeidet mot bostedsløshet ved: Ny tilskuddsordning for bolig-, by- og tettstedsutvikling. Økt tilsagnramme for boligtilskudd og kompetansetilskudd. Økt innsats for å avvikle midlertidige botilbud og opprette flere varige boliger. Månedlig vedtak om bostøtte. Meldeplikt for inntektsøkning for bostøttemottakere avvikles. Husbankens låneramme foreslås til 13 mrd., 500 mill lavere enn i 2006, pga. at ordningen med øremerkede lånemidler avvikles. Startlån til unge og vanskeligstilte, samt grunnlån for å fremme bygging av boliger med universell utforming og gode miljøkvaliteter prioriteres. Handlingsplan mot fattigdom Vedlegg til St.prp.nr.1(2006-2007) statsbudsjettet 2007 Bedre levekår for de vanskeligst stilte Det overordnede målet i boligpolitikken er at alle skal kunne bo godt og trygt. Et godt sted å bo er en forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet. Regjeringen vil gjenreise den sosiale boligpolitikken. Det er et mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. HUSBANKEN Visjon - Alle skal kunne bo godt og trygt Kjerneverdier - Husbanken skal være en aktiv pådriver i gjennomføringen av regjeringens boligpolitikk, og være et kompetansesenter for boligrelatert kunnskap i stadig utvikling. Boligsosial strategi - I strategi for boligsosialt arbeid i Husbanken er følgende utpekt som prioriterte satsingsområder: Nasjonal strategi mot bostedsløshet På veg til egen bolig Bosetting av flyktninger Bosetting og botrygghet for lavinntektshusstander Boligetablering for husstander med midlertidige problemer på boligmarkedet Tilrettelegging for husstander med personer med nedsatt funksjonsevne Bistand til kommunene i deres boligsosiale arbeid Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) Kunnskap som virkemiddel i boligpolitikken Videreutvikling i Husbanken som kompetanseorganisasjon Husbanken har i samarbeid med Høyskolen i Oslo (HIO) utviklet et studie i Boligsosialt arbeid. Studiet er et tilbud om tverrfaglig utdanning i boligsosialt arbeid for ansatte i kommunenes helse, sosial- og boligkontor, Husbanken og frivillige organisasjoner og andre som deltar i tverrfaglig arbeid for vanskeligstilte på boligmarkedet. Studiet gir 30 studiepoeng og har første oppstart i januar 2007.

8 KAPITTEL 3 - SITUASJONSBESKRIVELSE I TØNSBERG 3.1 Hvem er de vanskeligstilte Kommunens kartleggingsverktøy er Bokart. Registreringen pr.1.oktober 2006 viser følgende: I henhold til registrerte søknader var det totalt 21 personer i Tønsberg uten bolig. Av disse bor 1 på pensjonat, hospits el., 15 bor midlertidig hos familie og 5 bor midlertidig på institusjon. Det er ikke registrert søkere som oppgir å bo utendørs. 7 av søkerne uten bolig oppgir å være rusmiddelavhengige, 7 er sosialt vanskeligstilt, 4 oppgir å ha psykiske lidelser og 3 har økonomiske vanskeligheter. Totalt 9 søkere oppgir at de står i fare for å miste boligen. 6 av disse er på grunn av usikker leiekontrakt og 3 har økonomiske vanskeligheter. 59 søkere oppgir at de bor i en uegnet bolig. Derav oppgir 6 søkere at boligen er for liten, 23 søkere bor varig hos familie eller foresatte og 18 søkere mener å ha et uegnet bomiljø. Det er siden siste kartlegging 31.12.2005 registrert 95 søknader om kommunal bolig. Aldersfordelingen er følgende: Alder Under 24 år 25 39 år 40 59 år 60 74 år Antall 23 31 38 3 (Søkere til kommunens trygdeleiligheter eller omsorgsleiligheter registreres ikke i Bokart.) Se vedlegg 2. 3.2 Vanskeligstilte på boligmarkedet i Tønsberg Vanskeligstilte på boligmarkedet i Tønsberg er pr. definisjon de som trenger hjelp til å skaffe seg bolig fordi man av forskjellige årsaker ikke makter dette selv. Vanskeligstilte er også de som trenger hjelp til å beholde nåværende bolig, og de som trenger en annen type bolig enn den man har og trenger forskjellig type bistand for å mestre bosituasjonen. 3.2.1 Ordinær ungdom og personer i etablering- og reetableringsfase Mange personer i etablering- og reetableringsfasen med tilstrekkelig inntekt mangler ofte nødvendig toppfinansiering til kjøp av egen bolig. Dette kan gjelde for alle aldersgrupperinger. Her har kommunen mulighet til å gå inn med Startlån. For utleieboliger har husleien de siste årene vært høy grunnet knapphet på leiligheter i forhold til etterspørsel. Utbudet er i dag relativt stort og prisene har begynt å gå ned.

9 For de som av økonomiske eller sosiale årsaker ikke klarer å skaffe seg bolig selv har kommunen mulighet til å gi kommunal garanti for vanligvis 3 måneders husleie, eller eventuelt tilbud om kommunal utleiebolig. I tillegg finnes Husbankens bostøtteordning. 3.2.2 Unge vanskeligstilte Ungdom som lever av trygd har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette fordi husleie og boligpriser er relativt høye i forhold til deres inntekt, selv med bostøtte. Unge trygdede er en av de prioriterte målgruppene for Startlån. Der man ser at inntekten ikke er tilstrekkelig til å låne hele kjøpesummen, kan kommunen gi boligtilskudd til etablerings som toppfinansiering. KOMMUNALE BOTILTAK BOTILTAK TYPE TILTAK ADRESSE GULLVINGEVEIEN 4 leiligheter I bofellesskap Gullvingeveien 20 3172 Vear AULERØDVEIEN Bolig for 6 utviklingshemmede Aulerødveien 34 BORREGATEN 4 Avlastning GREVINNEVEIEN 3170 Sem Avlastningsbolig for unge med Borregata 4 utviklingsforstyrrelse 3117 Tønsberg personer i samlokaliserte boliger Grevinneveien 19 B 3117 Tønsberg KONGSEIKVEIEN Fire leiligheter i bofellesskap Kongseikveien 40 3123 Tønsberg ULVIKVEIEN 8 personer i bofellesskap Ulvikveien 10, 11 og 13 3152 Tolvsrød BRAGERLIA Personer i samlokaliserte boliger Bragerlia 6 3124 Tønsberg GLITNEVEIEN/ Leilighet for tot. 5 personer med utviklingsforstyrrelser Glitneveien 24 E 3151 Tolvsrød TA-BOLIG Tiltak for funksjonshemmed Kantarellveien 3157 Barkåker SILDREVEIEN Botiltak for 6 brukere med ervervet skade Sildreveien 14 3123 Tønsberg BORREGATEN 6 Avlastning Avlastningsbolig for utviklingshemmede Borregaten. 6 3117 Tønsberg KONGSÅSEN Bolig for 10 personer i BBL regi Magnus Barfotsvei 1 3170 Sem HENRICHSDAMMEN 8 personer med døgnbemanning Henrichsdammen 33 3123 Tønsberg GAUTERØDVEIEN Ungdomsbolig for personer med utviklingsfortyrrelse. Gauterødveien 83A 3114 Tbg. ÅRFUGLVEIEN 8 Avlastning Avlastningsbolig for multifunksjonshemmede barn Årfuglveien 8 3123 Tønsberg VELLEVEIEN Pletten 10 leiligheter for personer med symptomer på autisme. Velleveien 16 I gruppen trygdet og eller vanskeligstilt ungdom, har noen behov for samlokaliserte/tilrettelagte bolig. Et eksempel på en vellykket bolig er representert ved stiftelsen Gauterød ungdomsboliger, som er integrert i ordinært bomiljø. Her er det 17 boliger, pluss en servicebolig med noe bemanning. Man ser nå at behovet for slike boliger er økende. Gauterød ungdomsboliger har i utgangspunktet en avsatt botid på

10 fem år. I forlengelsen av dette er det for personer som flytter ut i mer selvstedig boform mulig å få oppfølging fra ambulerende team. Dette bidrar til en mer planmessig vurdering og oppfølging, samtidig som det sikrer overgangen og etablering i ny bolig. Målet med dette ambulerende teamet er også å redusere botiden i Gauterødveien ungdomsboliger, for på denne måten gi tilbud til flere aktuelle personer/søkere. Glitneveien botiltak på Tolvsrød er i dag botiltak for yngre personer som har behov for tettere bistand/oppfølging enn hva Gauterød tillater. Beboerne her er 4-5 personer med i hovedtrekk utviklingsforstyrrelser. Behovet av oppfølging gis med tanke på flytting til mer selvstendig boform som for eksempel Gauterød eller ambulerende team. I disse to boligene er det ikke tilbud for personer med rus problematikk. 3.2.3 Rusmiddelavhengige og/eller personer med psykiske lidelser Hovedutfordringen når det gjelder vanskeligstilte på boligmarkedet er utvilsomt rusmiddelavhengige og kombinasjonen rus/psykiatri. Disse kan man ikke bare tildele ordinære boliger da det for disse stort sett ikke vil fungere. For denne gruppen er ofte problemet det å beholde den boligen de er blitt tildelt, eller har skaffet seg. Resultatet blir til slutt bostedsløshet. Alternativet for disse i dag er Tønsberg bo-og treningssenter (driftes av Frelsesarmeen) eller døgnovernatting i Huslyavdelingen i Stoltenberggaten 24. Stoltenberggt. 24 ble ferdigstilt januar 2005. Her er det 12 bemannede hybler definert som lavterskeltilbud. Erfaringene viser at det er lite tomgang på hyblene, og at brukerne er fornøyd med tilbudet. I samme bolig finnes 9 senger for døgnovernatting for de helt uten bolig (Huslyavdelingen). Behovet for døgnovernatting, er redusert de siste årene, i snitt er det ca. 2-3 overnattinger pr. døgn. Personene som benytter Huslyavdelingen har tidligere vært forsøkt bosatt flere ganger i ulike boalternativ. 3.2.4 Flyktninger Tildeling av boliger til flyktninger fra flyktningmottak er forholdsvis uproblematisk. Mottak av flyktninger vedtas av Bystyret etter anmodning fra UDI. Det er derfor vanskelig å forutse behovet for antall boliger. Erfaringene pr. dags dato er at kommunen klarer å skaffe boliger til flyktninger gjennom en kombinasjon av kommunale boliger, innleide private boliger gjennom TKE og det private markedet. 3.2.5 Eldre vanskeligstilte Pr. definisjon skal dette være eldre som av forskjellige årsaker ikke makter å skaffe seg bolig selv, eller at den boligen de bor i ikke lenger fungerer for dem. Mange eldre sitter i dag med egne boliger og skulle derfor ha midler til å gjøre noe med sin situasjon. Problemet er ofte at tilstrekkelige egnede boliger ikke finnes på det ordinære boligmarkedet. Hva de eldre ønsker er små lettstelte leiligheter, gjerne samlet som bosentra med sentral beliggenhet i gåavstand til butikker og kafeteria. Boligene bør være universelt utformede, dvs. tilrettelagt for de som er i behov av bevegelseshjelpemidler både inne- og utendørs.

11 Søkere på kommunale trygdeboliger De fleste av søkerne til kommunale trygdeboliger er neppe det man kan kalle vanskeligstilt, og en stor andel av nevnte kategori har egen bolig som representerer en viss kapital. Flere eldre er blitt meget bevisst på hvor i kommunen de vil ha trygdebolig slik at mange trygdeboliger i lite attraktive områder blir stående tomme. Sentrale spørsmål blir da hvor prekær er da bosituasjonen? Skal boliger i lite attraktive områder tvangstildeles. Er behovet stort nok, bør behovet for valg av område bli uvesentlig i de fleste situasjoner. Jfr. pkt. 3.2.9 3.2.6 Fysisk og psykisk funksjonshemmede som trenger bolig med tilpasning Kommunen har hatt en kraftig etterspørsel etter boliger med heldøgnsbemanning. De fleste som etterspør har lovmessig rett til et tilbud fra kommunen. Det er derfor et stort press på kapasiteten. Ref vedlegg 2. Det er fortsatt behov for et avlastningstilbud for funksjonshemmede brukere som det ikke finnes rom for å dekke innenfor eksisterende avlastningsboliger Ny avlastningsbolig med 8 plasser for barn med multifunksjonshemming, ble åpnet høsten 2006. Dette er en bolig som skal gi avlastning for de barna som i hovedtrekk er psykisk utviklingshemmet og som har høy grad av somatisk/fysisk funksjonshemming i tillegg. Borregata 4 og 6 har tilbud for henholdsvis yngre personer med utviklingsforstyrrelser og psykisk utviklingshemmede som fortsatt bor i forelderhjemmet. Søkningen/behovet til disse to boligene er større enn de fysiske og personell messige rammene tilsier. Voksne brukere som bor hjemme får tilbud i avlastning i økende grad, i mangel av et botilbud i kommunen. Kommunen har flere psykisk utviklingshemmede som er i ferd med å utvikle demens eller andre aldersrelaterte sykdommer og som medfører økt/endret bistandsbehov. Dette er i hovedtrekk personer som bor i kommunale botiltak i dag, og som vil ved en flytting få et mer tilrettelagt tilbud. I en vurdert gruppe i virksomheten på 13 personer er det nå 8-9 personer som er aktuell for dette botilbudet på kort sikt. Egen bolig med åtte leiligheter er avsatt for dette formålet i Tjeldveien på Nes. En flytting her vi frigjøre ledige leiligheter for personer som er søkere og som fortsatt bor hjemme hos foreldre eller av andre grunner burde tilbys kommunal bolig. ( se over vedr. avlastning i Borregata 4 og 6) Videre er det behov for boliger til personer med ervervet funksjonshemning Sildreveien 14 på Eik er en bolig som gir døgnbemannet oppfølging for personer (MS, parkinson, trafikkskadde osv.) som er for ung som brukergruppen til bo- og behandlingstilbudet i kommunen. Søker gruppen har vært stor og i perioder økende ut over de seks leilighetene som i dag disponeres. For flere personer søkes det flytting fra bo- og behandlings tilbud i kommunen til Sildreveien 14 på grunn av alder.

12 3.2.7 Økonomisk og sosialt vanskeligstilte Registreringen av vanskeligstilte i Tønsberg pr 01.01.06 viser at det ikke var mange innenfor kategorien økonomisk og sosialt vanskeligstilte som ikke allerede har egnet bolig. De som ikke klarer selv å skaffe egnet bolig på det private markedet, kan få hjelp til dette av Bo-teamet evt. tildeles kommunal bolig. 3.2.8 Mennesker med psykiske lidelser Erfaringen til nå med tilrettelagte boliger for mennesker med psykiske lidelser, er god. Økt mestring, egenaktivitet og færre innleggelser i spesialisthelsetjenesten viser seg i de tre boligene vi har. De som bor i disse i dag har lange institusjonsopphold bak seg. Det er utviklet nært samarbeid med bruker og spesialisthelsetjenesten i forhold til grad av oppfølging. Bokart viser at det fortsatt er brukere som venter på lignende tiltak fordi de ikke mestrer å bo selvstendig med oppfølging fra det ordinære hjelpeapparatet i kommunen. Det vil være behov for en bolig til, spesielt for den yngst målgruppa som ikke har lang institusjonserfaring, men som trenger tett oppfølging i det daglige. I tillegg er det nødvendig å tenke at mennesker med psykiske lidelser blir gamle og vil være i behov av sykehjemsplasser. Mange eldre psykisk syke vil ha pleiebehov som er svært like dem som de vanlige sykehjemspasientene har. Enkelte vil ha såpass avvikende adferd eller mangelfull kontaktevne at de vil trenge spesielt tilrettelagte tilbud. 3.2.9 Oversikt over kommunens disponible boliger: Antall: Kommunalt eide boliger: Kommunale utleieboliger (inkl. 18 BRL-andeler) 130 Trygdeboliger (inkl. 74 BRL-andeler) 405 Omsorgsboliger 144 Omsorgsboliger m/bemanning (inkl. 19 BRL-andeler) 121 Stoltenberggate 24, hybler 12 812 BBL boliger hvor kommunen godkjenner kjøper/leietager: Møllebakken boligstiftelse 20 Bolig 90, Tønsberg-regionen 23 Syrbekksvingen borettslag 6 Kongsåsen boligstiftelse 10 Gauterødtunet ungdomsboliger 18 Midtløkken bo- og servicesenter 57 Midtløkken II, bo- og servicesenter 68 Ringshaug Bo- og Servicesenter 44 246 Totalt antall 1.058 I tillegg disponerer kommunen 20 plasser ved Tønsberg Bo- og treningssenter (drevet av Frelsesarmeen) Samt 9 sengeplasser for døgnovernatting ved Stoltenberggate 24

13 Tønsberg kommunale eiendom (TKE) har som mål å ta en grundig gjennomgang av kommunens boligmasse for å vurdere kjøp, salg og evt. ombygging/nybygg av boliger. Hensikten er å kunne tilby tilstrekkelig, egnede boliger i forhold til innmeldte behov. Samtidig vil det gi en rasjonell boligforvaltning med hensyn til tomgangstid og vedlikehold. I dag er en del boliger vanskelig å leie ut på grunn av størrelse (1-roms leiligheter) og klausulering (borettslag). Samtidig som det stadig er mangel på egnede boliger til søkere med mangelfull boevne. Tilbudet til eldre ser ut til å være meget bra, tilbud til unge er tilsvarende dårlig. En omdefinering av enkelte kommunalt eide boliger fra trygdebolig til bolig for unge er et annet virkemiddel. 3.2.10 Utbyggingsavtaler Endringer i Husbankens rammebetingelser Siden Handlingsplan for Boligutvikling ble utarbeidet har Husbankens praksis for tilskuddsmidler endret seg. Husbanken kunne tidligere for prioriterte prosjekter gi inntil ca. 30% tilskudd til sosial boligbygging. Tilskuddsmidlene blir nå strengere behovsprøvd og utbetalingene pr. prosjekt mindre. Satsningsområdene er bostedsløse og flyktninger. Tilskuddsmidler til all annen boligbygging er såpass uforutsigbart at kommunen ikke lenger benytter seg av eventuelle opsjoner i utbyggingsavtaler fordi boligene blir for dyre. I handlingsplanen som ble vedtatt 13. juni 2001 heter det: Kommunen innarbeider lokale virkemidler i utbyggingsavtaler Kommunen innarbeider ovennevnte privatrettslige avtaler for å oppnå kvaliteter i utbyggingen der plan- og bygningsloven ikke gir hjemmel til å stille slike krav. Utbyggingsavtalene bør inneholde: Krav til livsløpsstandard i en del av eller alle boligene, størrelse og omfang, tildelingsrett, prisfastsetting, hvordan kostnader mellom de ulike deler av boligområdet skal fordeles, kommunal overtagelse vedrørende infrastruktur, krav til utbygging av kommunale anlegg som skole, mv. Rådmannen utarbeider forslag til videreutvikling av utbyggingsavtaler for Tønsberg kommune. Forslag til helhetlige prinsipper legges fram for politisk behandling september 2001. Rådmannen v/bydrift utarbeidet sak om utbyggingsavtaler som ble vedtatt i Bystyret 08.05.02 se vedlegg 3. 3.2.11 Husbankens og kommunens lån- og tilskuddsordninger Regjeringen ønsker at Husbanken skal styrke samarbeidet med kommunene og private aktører utover selve lånevirksomheten. Dette skal oppnås ved å utvikle Husbankens rolle som tilrettelegger, kunnskapsutvikler og veileder. Husbankens rolle skal være å bistå og legge til rette for kommunenes arbeid, blant annet gjennom tiltak for å heve kompetansen. Tilskudd fra Husbanken skal kunne brukes til slike tiltak.

14 Føringer fra statsbudsjettet når det gjelder Husbanken og satsningsområder: Følge opp tiltaksplan mot fattigdom Tilrettelegge for bosetning av flyktninger Tiltak rettet mot bostedsløse Tiltak rettet mot særlig vanskeligstilte Oppfølging av boligsosiale handlingsplaner (Handlingsplan for boligutvikling) Sterkt fokus på å eie i stedet for å leie, og at økonomiske virkemidler skal settes inn for å bidra til dette. Grunnlån (Husbanklån til oppføring av bolig) Husbanken ønsker å stimulere til bygging av rimelige boliger. Grunnlånet er derfor uavhengig av kostnadene, slik at toppfinansierings/egenkapitaldelen blir lavere jo rimeligere boligen er. Startlån Startlån er midler kommunen låner i Husbanken for å låne ut videre. Lånet kan gis til personer med tilstrekkelige faste inntekter som ikke får tilfredstillende finansiering i sin private bank og som ønsker en nøktern bolig tilpasset husstandens nøkterne boligbehov. Dette er en behovsprøvd låneordning. Lånet skal primært tilbys som toppfinansiering for å fullfinansiere boligkjøp, men kan også gis som grunnfinansiering/full finansiering. Startlån innvilges til: Kjøp av bolig, topp- eller fullfinansiering av bolig. Å bli boende i bolig ved utbedring av nåværende bolig eller refinansiering av dyrt boliglån. Å bygge bolig, toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til etablering kan bidra til at særlig vanskeligstilte grupper med tilstrekkelige faste inntekter til å låne minst 50 % av kjøpesummen kan skaffe seg og få fullfinansiert en hensiktsmessig og rimelig bolig. 1. Innvilges av kommunen: Gis til spesielt vanskeligstilte gjerne i kombinasjon med lån fra privat bank og/eller startlån som hjelp til å etablere en varig bolig. 2. Innvilges av Husbanken: Gis som boligtilskudd til kommuner eller private utbyggere når det bygges for prioriterte målgrupper. Prioriterte grupper er nå flyktninger og bostedsløse. Fra leid til eid bolig: Tidligere har administreringen av Husbankens lån og tilskuddsordinger, vært ivaretatt av økonomiseksjonen. I dag løses fremdeles saker med lett og moderat vanskelighetsgrad i økonomiseksjonen som før innenfor de retningslinjer og den forvaltningspraksis som gjelder i Tønsberg kommune, mens kompliserte saker drøftes og vedtas i STU. Erfaringene så langt er entydig positive. Det at STU er involvert i kompliserte saker, bidrar til økt kjennskap til søkerne, samlet vurdering av hjelpebehov, utnyttelse av samlede ressurser så som personell, økonomi, hjelp til selvhjelp m.m.

15 Søknadene blir også her individuelt vurdert, det vurderes også her fleksible kombinasjoner av tilskudd og lån, og søkerne får mulighet til å eie egen bolig uten at kommunens risiko blir økt. 3.2.12 Bostøtte Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en god bolig. Husbanken setter strenge krav både til finansiering av boligen og størrelse på boligen. Hovedregel for å få bostøtte er at en i husstanden må være støtteberettiget og i tillegg stilles det visse krav til boligen. Nytt fra 01.01.2005 Fjerning av kravet om at boligen må være minst 40 kvm for alle husstander med barn under 18 år. Heving av dekningsprosenten for beboere i kommunale utleieboliger og boliger formidlet av kommunen fra 70 til 80 %. Bostøtte til mottakere av introduksjonsstønad. Bruk av mer oppdaterte inntektsopplysninger ( siste tilgjengelige ligning) Nytt fra 01.01. 2006 Fjerning av kravet om at boligen må være på minst 40 kvm for husstander som mottar grunnstønad, hjelpestønad, yrkesskadeerstatning, attføringspenger. Rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller varig sosialstønad som eneste inntekt. Elektronisk bostøttesøknad. Forslag vedr. 2007 I statsbudsjettet for 2007 foreslår regjeringen å innføre månedlig vedtak om bostøtte, for at mottakerne skal få utbetalt bostøtten raskere enn de gjør i dag, hvor det fattes vedtak hver 4. måned. Regjeringen foreslår også avviklet ordningen med meldeplikt for inntektsøkning for bostøttemottakere som ble innført i 2004. 3.2.13 Råd og veiledningstjenester Bo-teamet Det ble etablert bo-oppfølgende team høsten 2004 som organiserer en tiltakskjede hvor hovedmålet er: Redusere og forhindre utkastelser Skaffe varige botibud. Øke treffsikkerheten og effektiviteten i hjelpetilbudet ift bolig. Tønsberg kommune har i perioden 2004 2006 fått 1,2 mill pr. år i prosjektmidler fra Husbankens Prosjekt bostedsløse. Prosjektet er innarbeidet som et varig tiltak i forbindelse med budsjettbehandlingen 2007. Ambulerende team Ambulerende team er opprettet som en forlengelse av tilbudet og knyttet opp mot og organisert fra Gauterød ungdomsboliger. Tilbudet skal gi de aktuelle personene en større mulighet for å lykkes med en selvstendig etablering utenfor de organiserte botiltakene. Tjenesten gis i hovedsak på ettermiddag og kveldstid i ukedagene. Fra 2007 skal det opprettes forpliktende samarbeide mellom disse teamene, for å sikre

16 utnyttelse av kapasiteten i henhold til brukernes behov for boveiledning. Boligservice Boligservice ble opprettet 1.juni 2002 og har sitt tilhold i Servicesenteret. Boligservice betjenes daglig av 3 ansatte fra Servicesenteret og 1 ansatt fra Pleie og omsorg. Boligservice gir råd og veiledning til søkere av kommunal utleiebolig, kommunal trygdebolig, bostøtte og søkere til startlån, boligtilskudd til etablering, boligtilskudd til tilpasning og prosjekteringstilskudd. Boligservice har også som oppgave å informere om hvilke muligheter man har på det private boligmarkedet og informerer også om hvilke muligheter man for lån i privat bank i tillegg til kommunens og Husbankens lånog tilskuddsordninger. Videre er det også en av oppgavene å fange opp de tilfeller der det er behov for kommunale tjenester og henvise videre til rett person/fagmiljø samt råd og veiledning i boligspørsmål generelt. Tønsberg kommunale Eiendom KF (TKE) TKE har husvertfunksjon for leietagere i kommunens eide og leide boliger. Denne funksjonen innebærer blant annet oppfølging av husleierestanser, garantier og tidsbestemte kontrakter, samt oppfølging av naboklager og boligvedlikehold. TKE varsler leietagere når husleie ikke blir betalt, samt tilbyr nedbetalingsavtaler. Ved ytterligere behov for økonomisk eller annen bistand, blir leietager henvist til kommunens øvrige hjelpeinstanser. TKE samarbeider med kommunens økonomikontor, sosialtjeneste, helsetjeneste, namsmann og boligbyggelaget for å hindre utkastelser. Naboklager følges opp for å hindre bråk, og skape gode bomiljøer. Det samarbeides nært med Sentralt tildelingsutvalg for best mulig sammensetning av bomiljøer. Gjeldsrådgiver En gjeldsrådgiver kan sterkt bidra til å forhindre utkastelser og tvangsinndrivelser. I den sammenheng er det svært viktig med et nært samarbeide bl.a. med namsmannen. I Tønsberg kommune ser man at presset er stort på denne funksjonen. Gjeldsrådgiverens rolle er: Gi råd og veiledning til de av innbyggerne som opplever behov for slik hjelp. Få oversikt over den økonomiske situasjonen. Bidra til løsning i vanskelige saker mellom skyldner og kreditor, dvs. gjeldsrådgiver går inn i forhandlinger med kreditor for å komme frem til ny avtale. Boveiledning Sosialfaglig team, Tildelingskontoret, Seksjon for helse- og sosialforvaltning tildeler tjenesten Boveiledning. Tjenesten tildeles etter Lov om sosiale tjenester 4-2 a Praktisk bistand og opplæring, jfr. 4-3 Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. Tjenesten tildeles personer som vurderes å ha potensiale til å klare seg selv i fremtiden. Tjenesten tildeles for en avgrenset periode. Formålet med opplæringen er å gjøre den enkelte mest mulig selvhjulpen i dagliglivet. Noen trenger praktisk opplæring i husarbeid og matstell, andre i personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider. Det er viktig at det er tid til at vedkommende får trening i å gjøre mest mulig selv.

17 Også denne tjenesten skal samordnes med Bo-team og Ambulerende team fra 2007. Sosialtjenesten gir råd og veiledning og evt. økonomisk sosialhjelp til personer som står i fare for å miste sin bolig. 3.2.14 Organiseringen av den kommunale boligforvaltningen Jfr. Vedlegg 4 Tønsberg kommunale Eiendom KF (TKE) TKE er et kommunalt foretak som forvalter kommunens eiendommer og er prosjektansvarlig ved utbygging av boliger og yrkesbygg i kommunens regi. TKE har ansvar for drift og vedlikehold av kommunens eiendomsmasse som pr. nov. 06 består av 800 boliger og 170 000 m2 yrkesbygg. TKE har bestilleransvar i en bestiller/utførermodell. Løpende vedlikehold bestilles av Bygningsservice (kommunal virksomhet). Det er inngått rammeavtaler med eksterne håndverkere (maler, rørlegger, el. installatør). Boligavdelingen i TKE har 3 ansatte med følgende oppgaver: Kontraktmessige forhold og fakturering av husleie. Møtesekretær for STU. Husleierestanser og klager. Drift, oppussing og løpende vedlikehold av kommunens boligmasse. Innleie, kjøp og salg av boliger. TKE er representert i STU og i tre borettslagsstyrer hvor kommunen eier mange andeler. Boligservice Boligservice er en del av Servicesenteret for å ivareta publikumsrettet informasjon og veiledning vedr. Kommunens lån- og tilskuddsordninger Husbankens låneordning ( grunnlån ) Husbankens bostøtte Søknader om kommunal leiebolig Søknader om trygdebolig Søknader om startlån, boligtilskudd til etablering, boligtilskudd til tilpasning og prosjekteringstilskudd Boligservice er kommunens saksbehandler for Husbankens bostøtteordning. Boligservice er representert i Sentralt tildelingsutvalg i kommunen og har sekretariatsarbeid i forbindelse med søknader om trygdeboliger og utleieboliger. Boligservice har videre ansvar for: Ajourhold av kartleggingsprogrammet Bokart og rapportering til Husbanken. Kostra-rapportering hvert år (skjema 13) Rullering av Boligsosial Handlingsplan hvert annet år. Årlig kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet i Tønsberg.

18 Sentralt tildelingsutvalg (STU) Sentralt tildelingsutvalg opprettet sept. 2002 har tre faste medlemmer representert fra hhv. Sosialtjenesten, Virksomhet Boliger og virksomhet Helse. I tillegg stiller Boligservice, TKE, Sosialtjenesten og seksjon for helse og sosialforvaltning med faglige rådgivere. TKE er sekretariat for STU. I 2005 behandlet utvalget 441 saker, og tildelte 351 leiligheter. Vurderingene ved tildeling er : botid i kommunen de siste to år eller 10 av de siste 20 år, nåværende boforhold, økonomi, fysisk og psykisk helse, sammensetning av beboere, alder, eventuelle husleierestanser, funksjonsnivå, behovet for andre kommunale tjenester, nettverk. Hvor lenge søknaden har vært registret legges ikke til grunn. I tillegg til kommunal/- og trygdebolig anbefales tilrettelagte leiligheter i BBL. - Ringshaug B&S, Midtløkken B&S, Kongsåsen og Møllebakken boligstiftelse, Bolig-90 på Barkåker, Eik og Hogsnes, Gauterød ungdomsbolig. STU deltar i Husbanken nettverk På vei til egen bolig Etablering av Sentralt tildelingsutvalg har vist seg å være entydig positivt. Seksjon for helse- og sosialforvaltning Seksjonen har eget tildelingsteam for omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Omsorgsboliger er bedre tilrettelagt for bruk av rullestoler og tekniske hjelpemidler. De oppfyller Husbankens krav til livsløps-standard.

19 KAPITTEL 4 - VISJONER, MÅL OG HOVEDSTRATEGIER 4.1 Utfordringer og foreslåtte virkemidler Regjeringens visjon, mål og hovedstrategier i stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken, er overordnet i dette kapittelet dvs. fokus på regjeringens satsningsområder vinklet på Tønsbergs lokale behov. De som jobbet med stortingsmeldingen var av den oppfatning at boligproblemene i landet er relativt begrenset. Norsk boligpolitikk er i hovedsak god, og har frembrakt boforhold som er av de beste i verden. Utfordringene er: Økende relativ fattigdom Manglende fordelingsinstrumenter Foreslåtte virkemidler er: Forebygge og bekjempe bostedsløshet Skaffe boliger til de vanskeligstilte Hjelp til å bli boende Fokus på eid bolig i stedet for leid bolig 4.2 Hvem er de vanskeligstilte - lovparagrafer Refererer til følgende paragrafer i Lov om sosiale tjenester: 3-4 Sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. 4-1 Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan sosialtjenesten ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. 4-2 a Praktisk bistand og opplæring til som har særlige hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller årsaker. 4-2d De sosiale tjenester skal omfatte plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. 4-5 Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv.

20 Ut fra Tønsberg kommunes erfaring og Bokart-registrering defineres de vanskeligstilte på boligmarkedet slik: - Rusmiddelavhengige og/eller personer med psykiske lidelser - Fysisk og psykisk funksjonshemmede som trenger bolig med tilpasning eller med hjelpe og vernetiltak (medfødt eller ervervet). - Unge personer med alvorlige psykiske lidelser. - Personer som trenger boveiledning i egen bolig - Andre som er aktuelle: Flyktninger Personer fra fengsel eller andre institusjoner 4.3 Strategier og tiltak Rådmannen har ansvar for at tiltakene under punkt 4.3 iverksettes innen rimelig tid, dvs så snart det lar seg gjøre ut fra gitte rammer - og at tiltakene forankres i økonomiplan. 4.3.1 Tilpassing av kommunens boligmasse TKE skal gjennomgå eksisterende boligmasse med tanke på salg av uegnede boliger og innkjøp eller bygging av nye boliger. Kategorisering av dagens boliger må gjennomgås og evt. endres for tilpasning til endrede behov. Gjennomgangen gjøres i samarbeid med øvrige aktører i det boligsosiale arbeidet. Målet er å tilpasse kommunens boligmasse slik at den kan oppfylle kartlagte behov for trygge og gode boliger, samt redusere tomgangstid og vedlikeholdskostnader. 4.3.2 Rusmiddelavhengige og/eller personer med psykiske lidelser (ref. 3.2.3) Etablering av småhus Bakgrunn: Tønsberg kommune har til en hver tid, ca. 10 personer som kommunen har store utfordringer med å bosette i varig bolig. Dette er personer som med rus og eller psykiske vansker, og som har en adferd som vanskeliggjør det å bo i ordinære utleieboliger, samlokaliserte boliger med eller uten oppfølging. Dette er personer som hjelpeapparatet i kommunen kjenner godt, og der det er forsøkt gjentatte bosettinger uten å lyktes. Disse personene er avhengig av midlertidige botilbud som Huslyavdelingen, Tønsberg bo og treningssenter og familie/venner. I perioder vil de ikke ha reelle botilbud i det hele tatt pga utestengelser, voldelig adferd m.m. Randers kommune i Danmark har etablert såkalte mikroboliger for denne gruppen, som viser mestringsopplevelser i forhold til det å bo. Boligene er enkeltstående enheter på ca. 30 kvm., er samlokaliserte på et større regulert område utenom vanlig bomiljø med nærhet til sentrum. Det er personale tilstede dag og kveld, tilgang til tre måltider om dagen samt egne ordinger for å sikre at husleie blir betalt. Erfaringene så lang er at boligsituasjonen for de som bor der er stabilisert. Nøtterøy kommune har allerede igangsatt prosjekt basert på Randers - modellen.

21 Forslag: Tønsberg kommune nedsetter arbeidsgruppe bestående av TKE, Helse, Sosial og eventuelt andre aktuelle fagpersoner i løpet av 2007. 4.3.3 Fysisk og psykisk funksjonshemmede som trenger bolig med tilpasning eller med hjelpe og vernetiltak (ref.3 2.6) Tønsberg kommune vi i flere år fremover ha behov for å etablere botiltak for personer som har behov for ulik grad av oppfølging i en bosituasjon. Bemannede boliger er nødvendig for de personene som ikke kan ivareta seg selv i en ordinær boform. Personer som kom fra det tidligere HVPU (helsevern for psykisk utviklingshemmede) har i kommunale boliger et lengre livsløp. Dette betyr at bedre tilrettelegging for flere utviklingshemmede eldre personer er nødvendig. Egen bolig som kan ivareta de endrede behov for pleie og tilsyn er en prioritert oppgave. Det er helt nødvendig med 6-8 plasser i løpet av de neste årene. En frigjøring av boliger til nye boliger vi gi rom for personer som er i behov av bolig med tilsyn i kommunal regi. Pr. år er behovet for boligetablering for utviklingshemmede i kommunen seks til syv nye plasser. Avgangen av personer i denne type bolig har vært lav. I tillegg er det behov for økning på tre plasser for bolig til personer med ervervede skader. Dette er nødvendig som et alternativ til ordinært tilbud i et bo- og behandlingshjem. Her er det personer som har en alder som ikke tilsier et bo- og behandlingstilbud, men har et oppfølging og pleiebehov for er tilsvarende. Sildreveien 14 på Eik har i dag et tilbud for denne gruppen. Behovet er uttalt på flere plasser fra kommunens bo- og behandlingssentra. For yngre fysisk funksjonshemmede personer med et tilsyns/oppfølgingsbehov i større grad, har det vært arbeidet med alternative løsninger. En samordning med tre personer og en personalbase har vært forsøkt gjennomført i samarbeid med (Kaldnes)TBBL. Dette ble utsatt på grunn av at dette som en liten del av et større byggeprosjekt ble lagt på is. Alternativ sentrumsnær lokalisering søkes realisert i løpet av det nærmeste året.. 4.3.4 Unge personer med alvorlige psykiske lidelser (ref 3.2.8) Bakgrunn: De yngste som i dag ikke mestrer å bo selvstendig med ordinær oppfølging har ofte hyppige korte innleggelser i spesialisthelsetjenesten. I tillegg har pårørende store belastninger som gjør at de føler seg maktesløse. Boligene vi har i dag er bebodd av personer med lang institusjonserfaring. Erfaringen med å blande de yngste inn i disse er ikke god. De oppleves også som litt for store når det bor 9 og henholdsvis 10 personer i de vi har. Vi mener at noen av dem ville ha nytte av å bo samlokalisert i en tilrettelagt bolig med tett oppfølging. Boligen bør ikke være større enn 6 leiligheter. Forslag: Det bør bygges en bolig med 6 leiligheter som er tilrettelagt for de yngste. Boligen har ha en beliggenhet som gjør at de som bor der kan benytte offentlig transport og nærområde på en god måte. Boligen bør bemannes slik at det er mulig å gi en tett oppfølging for å gi mestring på alle livsområder. Henviser til psykiatriplanen 2007-2010.

22 4.3.5 ANDRE Flyktninger (ref. 3.2.4) Bystyret vedtok i 2004 bosetting av flyktninger for en periode for 3 år (2005-2007). Tidligere har vedtak om bosetting av flyktninger vært laget for ett år av gangen. Erfaringen fra et vedtak over 3 år er at det har vært mye lettere å planlegge anskaffelser av boliger til flyktninger. Det anses som hensiktsmessig at Tønsberg kommune fatter vedtak over flere år om bosetting av flyktninger også i fremtiden. Personer fra fengsel/andre institusjoner (ny) Dersom Tønsberg kommune får beskjed i god tid (1-3 måneder), om personer som utskrives fra fengsel eller andre institusjoner, og som mangler bolig, klarer kommunen å skaffe til veie bolig. Hovedutfordringen i dag er at kommunen ikke får beskjed i god nok tid. Dette kan kun løses gjennom god informasjonsflyt fra fengslene/institusjonene. Tønsberg kommune er i kontakt med kriminalomsorgen og 2. linjetjenesten, for å forbedre denne informasjonsflyten. Det er viktig å understreke at Tønsberg kommune ikke kan klare å dekke behov for bolig, dersom kommunen ikke vet om behovet. Eldre personer med psykiske lidelser (ref.3.2.5 og 3.2.8) Bakgrunn: De kommunale sykehjemmene bør betraktes som allmenne helseinstitusjoner med tilbud til mennesker med ulike lidelser, ikke bare somatiske. Fysisk skrøpelighet og mentale lidelser og problemer går ofte sammen. Det har vært prøvd å tilby plass for noen i de egne avdelingene for demente. Dette har ikke vært vellykket. Hvis det skal være mulig å få sirkulasjon i de tilrettelagte boligene vi har er det nødvendig at brukerne får plass i de kommunale sykehjemmene når pleiebehovet tilsier dette. Forslag: Det bør vurderes om det skal være en egen tilrettelagt avdeling eller om alle sykehjemmene skal kunne ivareta de ulike behovene. Dette bør vurderes i Eldreplanen. 4.3.6 Utbyggingsavtaler (ref. 3.2.10) Husbankens regler har ikke endret seg siden 2004. Det er følgelig ikke inngått nye utbyggingsavtaler der Tønsberg kommune har reservert sosiale boliger for de som trenger dette. Det blir for dyrt for kommunen med dagens boligpriser uten noe tilskudd fra Husbanken.

23 4.3.7 Husbankens og kommunens lån- og tilskuddsordning (ref. 3.2.11) Fra leid til eid bolig: Forslag: Videreføre dagens ordning, ved å fokusere på individuelle vurderinger, vurdere muligheter for målorienterte tiltak og utnytte Husbankens og kommunens lån- og tilskuddsordninger optimalt. 4.3.8 Råd- og veiledningstjenester (ref. 3.2.13) Samorganisering av boveiledning Veiledningstjeneste til de som trenger det for å mestre å bo er ivaretatt ulike steder. Målet må være så langt som mulig å ivareta en dør inn for brukerne. Det blir viktig å få til samarbeidsrutiner mellom den ikke-kommunale tjenesten i Bymisjonen og de kommunale bo-oppfølgings tjenestene. Dette gjøres i 2007. 4.3.9 Sentralt tildelingsutvalg (ref. 3.2.14 og vedlegg 4) Bakgrunn: Opprettelse og arbeidet i Sentralt Tildelingsutvalg har vært entydig positivt. Det tverrfaglige team, som tildelingsutvalget består av, utnytter den kommunale boligmassen på en fullverdig måte og vanskeligstilte på boligmarkedet får en rask og effektiv oppfølging. Forslag: Det utredes om tildeling av omsorgsleiligheter og sykehjemsplasser skal legges til Sentralt Tildelingsutvalg. 4.3.10 Revisjon av handlingsplanen og kartlegging av boligbehov Handlingsplanen revideres innen utgangen av 2009 for neste 2-års periode. Rådmannen er ansvarlig. Det gjennomføres en årlig kartlegging/registrering av boligbehov i kommunen på bakgrunn av metode anbefalt av Husbanken. 4.3.11 Oversikt over foreslåtte tiltak og strategier a) Kommunens boliger gjennomgås. Ikke egnede boliger selges. Egnede boliger innkjøpes eller bygges. b) Det nedsettes en arbeidsgruppe for å utrede og planlegge etablering av småhus for mennesker med alvorlig rusavhengighet og/eller psykiske vansker. c) Tilrettelagte boliger med heldøgns bemanning for mennesker med psykisk utviklingshemming utvikles ut fra kartlagt behov. d) Eldre psykisk funksjonshemmede tilbys egnet botilbud i Tjeldveien. e) Det planlegges og bygges en tilrettelagt bolig med 6 leiligheter for unge med alvorlige psykiske lidelser. f) Vedtak om bosetting for flyktninger gjøres for perioder over flere år.

24 g) Samarbeidet med fengsel og andre institusjoner må forbedres for å bedre kunne ivareta blant annet boligbehov for de som utskrives. h) Sykehjemsplasser må tilrettelegges også for eldre psykisk funksjonshemmede og eldre med alvorlige psykiske vansker. i) Utnytte Husbankens og kommunens lån- og tilskuddsordninger optimalt for å hjelpe søkere til å eie sin egen bolig, uten at kommunens økonomiske risiko blir økt. j) Boveiledningstjenestene må samordnes slik at flere målgrupper kan tilbys tjenesten. k) Det utredes om tildeling av omsorgsboliger og sykehjemsplasser også skal legges til Sentralt Tildelingsutvalg.

25 VEDLEGG 1 KOMMUNAL BOLIGBYGGING FORANKRET I ØKONOMIPLAN 2007-2010 Alle investeringer innen boligplanen forutsettes å være selvfinansierende. Husleie og tilskudd fra staten skal dekke kommunens kapitalkostnader. Dette er investeringer iht. boligsosial handlingsplan i Tønsberg kommune. Som tabellen under viser er det behov for å foreta investeringer for i alt 6,85 mill kroner i 2007. Imidlertid er det ikke nødvendig å bevilge penger dette året da det gjenstår 32,7 mill kroner fra tidligere bevilgninger som kan finansiere dette. Også investeringene i 2008 dekkes delvis av tilgjengelige bevilgninger. Boligplanen er under revidering og forventes politisk behandlet på nyåret. BOLIGPLAN 2007 2008 2009 2010 1.000 Ant enh kr 1.000 Ant enh kr 1.000 Ant enh kr 1.000 Ant enh kr Kommunale utleieboliger selvfinansierende: Nybygg utleieboliger, ikke serviceareal 10 9 000 10 9 000 10 9 000 Kjøp av tomter indikert i dekar, nybygg 2,5 2 000 2,5 2 000 2,5 2 000 Boliger for fysisk og psykisk funksjonshemmede: Kaldnes inkl. serviceleilighet 4 8 920 Kongseikveien (tilbygg) 2 1 800 Ulvikveien (tilbygg) 2 1 800 Sildreveien (tilbygg og inkl service) 3 2 800 Boliger for unge etablerere og eldre pleietrengende: Lokalisering ikke avklart 9 6 500 Boliger for rusmisbrukere: Botreningstilbud trinn 2 Åslyveien 9 6 450 Botiltak for mennesker med dobbeltdiagnose 3 400 Sum boliginvesteringer 12 6 850 33 32 820 13 11 000 13 11 000 Husbanktilskudd 1 410 Tilgjengelige midler tidligere bevilget 32 673 27 233 Behov for bevilgning 0 5 587 11 000 11 000 I 2007 vil det være nytt botreningstilbud i Åslyveien 1 som vil bli gjennomført med 9 boenheter. Byggestart i 2006 og står ferdig medio mai 2007. Det er også lagt inn midler til et boligtiltak for mennesker med dobbeltdiagnose. Tiltaket er endret fra 9 plasser til 3 plasser da Nøtterøy kommune har trukket seg ut av prosjektet. Tiltaket er et samarbeid med Psykiatrien i Vestfold HF (PiV) og driften finansieres av psykiatrimidler og midler fra PiV. Det er også søkt tilskudd fra Husbanken og Sosial- og helsedirektoratet. En sentrumsnær kommunal bolig er lagt til dette prosjektet.