Barns erfaringer med sammenhenger i overgangene fra barnehage til sfo og skole Fylkesmannen i Oslo og Akershus 11.10.2016 Hilde Dehnæs Hogsnes
Forskningsspørsmål for studien Hva vektlegges i arbeidet med å sikre barn gode overganger og opplevelser med sammenhenger i overgang fra barnehage til sfo og skole, og hvordan kan prioriteringer av tiltak knyttes til ulike former for kontinuitet? Hvordan kan barn erfare kontinuitet og diskontinuitet i overgangene, og hvordan kan barna bidra aktivt i utviklingen av brobyggende overgangspraksiser?
To delstudier med supplerende metoder Forskningsspørsmålene har vært avgjørende for valg av metoder underveis: En spørreundersøkelse etterfulgt av tre fokusgruppeintervjuer med sfo-ledere, 1.klasselærere og pedagogiske ledere i en kommune En etnografisk undersøkelse med 15 barn fra tre ulike barnehager i overgangen til tre skolefritidsordninger og skoler i en annen kommune
Kontinuitet i erfaring Enhver erfaring tar opp i seg de erfaringer som går forut og forandrer samtidig kvaliteten på de erfaringer som følger etter. Brudd i erfaring innebærer at barna ikke får det ut av sine erfaringer som de kunne ha fått. Erfaringer er grunnleggende sosiale. Betydningen av «forstyrrelser av vaner for nye erkjennelser» (Dewey, 2005:1974). Grenseobjekter for kontinuitet i erfaring (Akkerman & Bakker, 2011; Star & Griesemer, 1989).
Dimensjoner i spørreskjema Barns opplevelse av sammenheng i overgangen fra barnehage til skole Tiltak som kan bidra til å skape sammenheng for barn Samarbeid med barn og foreldre i overgangen fra barnehage til skole Forståelse av hverandres praksiser i barnehage og skole Informasjonsoverføring Organisatoriske utfordringer for samarbeid
Dimensjoner i fokusgruppene På hvilke områder er det viktig å skape sammenheng? På hvilke områder bør det være en tydelig overgang? Hva er viktig informasjon om enkeltbarn og hvordan bør den brukes? Hvordan kan foreldre bidra til en god overgang og sammenheng mellom barnehage og skole? Hvordan forstår du sfo s betydning for barns opplevelse av sammenheng mellom barnehage og skole? Hvordan kan institusjonene legge til rette for at barn skal kunne erfare kontinuitet i innhold og arbeidsmåter Hvordan kan barn sikres medvirkning i arbeidet med å skape sammenheng og gode overganger?
Resultater av delstudie 1 Vektlagte tiltak kunne kategoriseres under: - Fysisk kontinuitet - Sosial kontinuitet - Filosofisk kontinuitet - som kontinuitet i innhold og arbeidsmåter - Kommunikasjonsmessig kontinuitet Kontinuitet i innhold og arbeidsmåter og kommunikasjonsmessig kontinuitet opplevdes mest utfordrende å få til i praksis
Metoder i delstudie 2 Inspirert av Mosaic approcah (Clark, 2005;2010) Metoden inkluderer: Fotografering Fokusgrupper Observasjoner Uformelle samtaler underveis
en illustrasjon på «brudd i erfaring» Sfo som «venterom» Theo s bilder av hvor han helst vil leke i barnehagen (april i barnehagen) «Vi får ikke lov å gå dit uten voksne. Det er bare lov for de store Men, nå er det bare 10 dager til jeg begynner på skolen». (Feltnotater, august i sfo).
- en illustrasjon på «kontinuitet i erfaring» Sfo som arena for vennskap David: «Petter og jeg var ikke gode venner i barnehagen.når vi var 4 år. Da var han litt slem mot meg. Du slo meg du, Petter. Ikke på lille-avdelingen, da. Bare litt» Petter: «Ja, men ikke nå». David: «Nei ikke nå. For nå leker vi så godt. Vi vil jo ikke slå de vi leker med»
Grenseobjekter for kontinuitet i erfaring befinner seg i og på tvers av settinger er gjenkjennelige for barna på tvers av settingene fleksible i tolkninger og bruk (Star & Griesemer, 1989). gir barn mulighet for aktiv deltakelse i konstruksjonen av kontinuitet.
Klatrestativet som grenseobjekt Mies bilder fra barnehage og skole
«Lille larven aldrimett» som grenseobjekt. «Åh.den boka har vi i barnehagen. Den må jeg ta bilde av». «Å, ja», sier Martin, «få se». Thorvald legger boka på en pult, tar et bilde av forsida før han flytter seg og lar Martin få gjøre det samme. Han åpner boka, forteller hva som står der og tar bilde av siden. Slik fortsetter han og Martin til de har tatt bilder av alle sidene og gjenfortalt hele historien om Den lille larven aldri mett (Feltnotater 14.05.2013).
Bildebøker som grenseobjekter
Erfaringer med kontinuitet avhenger av relasjonene mellom ulike settinger
Oppsummering av studiens resultater Dialog og samhandling på tvers av settingene er avgjørende for barns erfaringer med kontinuitet. Sfo s betydning i overgangen undervurderes av pedagoger og sfo-ledere. Gjenkjennelige objekter kan fungere som «grenseobjekter» som bidrar til at barn erfarer kontinuitet. Barna kan delta aktivt i utviklingen av brobyggende overgangspraksiser.
Barnehagen har gode muligheter for å skape et rikt språkmiljø. Dette forutsetter kompetente voksne som kan bygge på barnets erfaringer, nysgjerrighet, initiativ, og naturlige læringsformer (KD, 2016, s.84). - Bør også gjelde for overgangen! Regjeringen ønsker et mer forpliktende samarbeid og vil oppmuntre til gjensidig hospitering og kunnskaps- og erfaringsdeling (KD, 2016, s.68). Regjeringen ønsker at studenter i BLU og GLU skal ha praksis i både barnehage og skole (KD, 2016).
Vi trenger mer kunnskap om jenter og gutters erfaringer med overganger skolefritidsordningens betydning i overgangen utdanningsinstitusjonenes forståelser og praktisering av oppdraget om å gi studentene kunnskap om barns overgang fra barnehage til skole barns erfaringer med overgangene (Hogsnes, 2016)
Jeg går mot porten og ser Theo stå alene like ved. Han står og ser seg rundt. Jeg spør Theo om han venter på noen. «Ja, jeg venter på Mari. Vi skal fange Jacob». Jeg takker for at jeg har fått lære så mye av han i dag. Jeg sier at «du har jo vist og lært meg masse i dag, du». Theo ser ut til å tenke litt. «Jaa..», sier han, «for så vidt». (Engestrand skole, IS.nr. 110).
Takk for oppmerksomheten
Referanser Akkerman, S. F., & Bakker, A. (2011). Boundary Crossings and boundary objects. Review of Educational reseach, 81(2), 132-169 Bronfenbrenner, U. (1979). The ecology of human development: experiments by nature and design. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Broström, S. (2009). Tilpasning, frigjøring og demokrati. [Adaption, liberation and democracy]. Første steg, 2, 24-28 Bø, I. (2000). Barnet og de andre: nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. Oslo: Universitetsforlaget. Clark, A. (2005). Ways of seeing: using the Mosaic approach to listen to young children. In A. T. Kjørholt & P. Moss (Eds.), Beyond listening:children's perspectives on Early Childhood Services (pp. 29-51). London: Policy Press. Dewey, J. (1974). Erfaring og opdragelse. Oslo: Dreyer Dewey, J. (2005). Demokrati og uddannelse. Århus: Forlaget Klim. Fabian, H. (2007). Informing transitions. In A.-W. Dunlop & H. Fabian (Eds.), Informing transitions in the early years. Researc, policy and practice (s. 3-17). Maidenhead: Open University Press, McGraw-Hill. Hogsnes, H.D. (2016) Kontinuitet og diskontinuitet i barns overgang fra barnehage til skolefritidsordning og skole. En multimetodisk studie av pedagogers og sfo-lederes prioriteringer av tiltak og barns erfaringer med kontinuitet og diskontinuitet. Ph.d.avhandling. Kongsberg: Høgskolen i Sørøst-Norge. Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E., & Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning, www.kunnskapssenter.no Star, S. L., & Griesemer, J. R. (1989). Institutional Ecology, 'Translations' and Boundary Objects: Amateurs and Professionals in Berkeley's Museum of Vertebrate Zoology, 1907-39. Social Studies of Science, 19(3), 387-420.