Bærekraftig norsk sjømatproduksjon i en global sammenheng Med fokus på havbruk Ragnar Tveterås Havbruk 2010 Trondheim, 20. April 2010
Hvor bærekraftig er den globale veksten i havbruksproduksjon? Global produksjon i havbruk og fiskerier Mill. tonnes 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1970 1973 Wild Aquaculture Total 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006
Veksten er fordelt ulikt mellom oppdrettsartene Kumulativ endring i produksjonen 2004-2010 3
Kampen om bærekraftsbegrepet Det foregår en internasjonal maktkamp om å definere og operasjonalisere bærekraftsbegrepet for havbrukssektoren Viktige aktører er NGOer (WWF, GAA, m.fl.) og selskaper som har et merkenavn å beskytte (Wal-Mart, Ahold, M&S, etc.) Svære amerikanske stiftelser med kapital i multimilliard klassen opererer i kulissene
Kampen om bærekraftsbegrepet - arenaer Media Vitenskapelige tidsskrift Påvirkning av myndigheters reguleringer Etablering av standarder
Kampen om bærekraftsbegrepet dialoger og standarder Dialoger mellom NGOer, havbrukssektoren, kjøpere etc (tilapia, pangasius, laks) Standarder Definerer akseptabel produksjonspraksis (fôr innhold, FIFO, avl, fiskevelferd, sosialt ansvar) Sertifiseringsmekanismer (tredjepart) Merkeordning Standardene blir etter hvert NGOenes viktigste virkemiddel til å oppnå ønsket adferd og utfall
En sertifiseringsrevolusjon? Sjømatsektoren er ikke alene Standarder på miljø- og sosiale områder med tredjepartssertifisering finner man i flere andre sektorer Se Conroy Branded! How the 'Certification Revolution' is Transforming Global Corporations
Bærekraft ikke ett men flere perspektiver Bærekraft fra et Produsent perspektiv Kjøper perspektiv NGO perspektiv Konsument perspektiv En havbrukssektor må ha kunnskap om de ulike perspektivene må tilpasse seg disse perspektivene men må også være med på å definere bærekraft! Viktig at vi ikke får standarder som er urimelige og som setter produsenter opp mot hverandre
Bærekraft kostnader og risikostyring En mer bærekraftig praksis kan øke produksjonskostnadene på kort sikt, f.eks Ved å ikke utnytte stordriftsfordeler på anlegg fullt ut Ved å færre anlegg, og dermed større avstand og mindre råstoff til slakterier Men det kan også redusere den økonomiske risikoen i produksjonen, for eksempel gjennom Mindre organisk belastning på lokaliteten Mindre smittepress Mindre sannsynlighet for å bli stengt ute fra visse distribusjonskanaler og markedssegmenter
Hva er bærekraftig sjømatproduksjon? Et forsøk på å definere noen kriterier: 1. Produksjonen er konkurransedyktig på kostnad i et internasjonalt marked og lønnsom 2. Næringen har regulering, organisering, teknologi og kompetanse som gjør at produksjonsvolumet biologisk kan opprettholdes over tid 3. Næringen påfører miljøet lokalt, nasjonalt og globalt akseptable belastninger 4. Næringen er ikke i alvorlige konflikter med andre brukerinteresser eller storsamfunnet forøvrig 5. Produktene aksepteres av internasjonale kjøpere og konsumenter for deres kvalitet, trygghet og effekter på miljøet
La oss se på nærmere på disse kriteriene med spesielt fokus på lakseoppdrett
Produksjonen er konkurransedyktig på kostnad i et internasjonalt marked og lønnsom
Global vekst til oppdrettslaks i stor grad muliggjort av lavere priser Global produksjon av atlantisk laks og importpris for sløyd laks til EU 13 Sources: FAO, Kontali, NSEC (prices)
Reduksjon i produksjonskostnadene har gjort det mulig å redusere prisene Norsk eksportpris, produksjonskostnader og global produksjon NOK/kg 100 80 60 40 20 0 1985 1987 1989 Price Cost Production 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1000 tonn
Arbeidsproduktiviteten i lakseoppdrett har økt dramatisk sammenlignet med fiskeriene Produksjon i tonn per ansatt
Veksten i totalfaktorproduktivitet i lakseoppdrett dramatisk høyere enn fiskeriene Total Faktorproduktivitets (TFP) Indeks (1985=100)
Eksempel på en oppdrettsart som stagnerer - Channel Catfish i USA 17 Sources: FAO, Kontali, USDA/NASS (Prices)
Globale priser på havbruksprodukter reflekterer høyere produktivitetsvekst enn i fiskerier Global prisindeks for sjømat fra havbruk og fiskerier
Næringen har regulering, organisering, teknologi og kompetanse som gjør at produksjonsvolumet biologisk kan opprettholdes over tid
Havbruk er en av de biologisk mest risikable produksjonsformene Smittepress Organiske utslipp Kjemikalier Krever omfattende og god regulering Her har Norge lykkes bra over tid
Atlantisk lakseoppdrett i Chile et eksempel på utilstrekkelig regulering
Næringen påfører miljøet lokalt, nasjonalt og globalt akseptable belastninger
Lakseoppdrett konvertering av lavverdi fisk til høyverdi produkter Vil du spise denne fisken eller ha den konvertert til denne? 23
Laksenæringen har redusert inklusjon av fiskemel og fiskeolje 35.0 Inclusion levels of marine ingredients in Salmonid diets 30.0 % Dietary Inclusion 25.0 20.0 15.0 10.0 Fishmeal % Fish OIl% 5.0 0.0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Den globale oppdrettsproduksjon har blitt mangedoblet på tross av begrensede fiskemel ressurser
Fiskeolje likevel store utfordringer for videre vekst
Fôrfaktoren redusert
Lavt antibiotika forbruk også sammenlignet med kjøttproduksjon på land
Kjemikaliebruken er lav
Rømming en av de største utfordringene
Kritiske områder fremover Rømning vil alltid være en utfordring Lakselus Store anlegg og opphopning av organisk materiale Fôr råstoffer Marine ingredienser hvor mye kan man gå ned på inklusjon Plantebaserte alternativer (GMO?) Hva aksepterer konsumentene? Differensieringskrig mellom lakseprodusenter på omega-3?
Næringen er ikke i alvorlige konflikter med andre brukerinteresser eller storsamfunnet forøvrig
Lakseoppdrett i USA konflikt med andre brukerinteresser
Lakseoppdrett i Canada også konflikt med andre brukerinteresser
Lakseoppdrett i Norge mer konflikter i framtiden Frem til i dag har den norske laksenæringen vært veldig skånet sammenlignet med USA, UK etc. Ser vi tegn på økt konfliktnivå? Store anlegg, store selskap, stor fortjeneste men lite tilbake til lokalsamfunnet? Må mer av grunnrenten inn i lokale kommunekasser?
Produktene aksepteres av internasjonale kjøpere og konsumenter for deres kvalitet, trygghet og effekter på miljøet
Fra Science (2004) artikkel om PCB innhold i oppdrettslaks
NGO Advarsler mot oppdrettslaks
Avsluttende kommentarer
Havbruk en næring som ikke må få regulere seg selv Krever kompetent regulering av nasjonale myndigheter! Konkurransepress og finansielle avkastningskrav kan føre til individuelle og kollektive beslutninger fra næringsaktørene som senker kostnader og øker lønnsomhet på kort sikt men øker negative eksternaliteter på lengre sikt, for eksempel sykdommer, organiske utslipp og rømminger Men reguleringen må skje i tett samarbeid mellom myndigheter og næring Reguleringen må være fleksibel tilpasses nytt sykdomsbilde, konkurransesituasjon, etc.
Bærekraftsbegrepet forskernes rolle? Forskere er viktige premissgivere via sin faglige autoritet og vitenskapelige publikasjoner Men er de også brikker i et spill? Krefter som er ideologisk negative til karnivor oppdrett (les: lakseoppdrett) har gitt nordamerikanske forskere betydelig finansiering Gjennom finansiering påvirkes hvilke spørsmål som stilles gyldige empiriske resultater?
Eksempel British Columbia i Canada Amerikanske stiftelser som Packard Foundation, Hewlett Foundation og Pew Charitable Trusts siden 2000 donert 126 millioner US dollars til aktiviteter som kan tolkes å være uvennlige overfor lakseoppdrett De finansielle musklene til stiftelsene bak disse donasjonene er enorme, da de samlet har en kapital på flere titalls milliarder dollar Forskningsmiljøer har mottatt en betydelig andel av disse midlene
En akkumulering av kritiske artikler Det hoper seg opp vitenskapelige artikler som stiller kritiske spørsmål og gir kritiske svar Noe av dette er dårlig vitenskap, men det blir akseptert av vitenskapelige journaler Og offentlige byråkrater m.fl. som skal orientere seg har problemer med å vurdere de ulike artiklene skikkelig Hva gjør vi? Er det på tide å mobilisere forskere i andre land på en ansvarlig måte?
Framtiden Klarer havbrukssektorene å opprettholde produktivitetsveksten på en bærekraftig måte? Vil noen sektorer ha høyere produktivitetsvekst fordi de ikke har de samme restriksjonene som andre? Hvordan skal en oppdrettsnæring som er karnivor, i et rikt land og med store kapitalinteresser tilpasse seg?