Vedlegg 9 Vurdering av luftkvalitet i forbindelse med reguleringsplan Status: Dato: 13.11.2015 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: For kommentar hos oppdragsgiver Dag Borgnes
Rapport Oppdragsgiver: Dato: 13.11.2015 Prosjektnavn: sveien 114 Dok. ID: 32960-00002-1.1 Tittel.: Deres ref: Utarbeidet av: Kontrollert av: Status: Sammendrag: Vurdering av luftkvalitet i forbindelse med reguleringsplan Click here to enter text. Dag Borgnes Stine Torstensen For kommentar hos oppdragsgiver Norsk Energi har på oppdrag fra utført vurdering av luftforurensningsforhold i forbindelse med massedeponi og masseuttak ved Ringvål i Trondheim kommune. På basis av vurdering av bakgrunnskonsentrasjon i området, spredningsforhold og det aktuelle tiltaket anses at PM10-nivået vil ligge under nivå for gul sone i T-1520 ved fritidsboliger og boliger vest og sør for tiltaksområdet dersom det plantes vegetasjonsvegger ved disse, og de beskrevne avbøtende tiltakene (hjulvask, rengjøring/vanning/kloring av veier og tildekking av masser) gjennomføres med tilstrekkelig hyppighet. Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelsene vedrørende luft: det skal plantes vegetasjonsvegger mellom tiltaksområdet og fritidsboliger på vestsiden som fase 1A og 1B grenser til samt mellom tiltaksområdet og enebolig på sørsiden av fase 3 hjulvask, rengjøring/vanning/kloring av veier og tildekking av masser skal gjennomføres etter godkjent plan det skal vannes/klores i tørre perioder for å unngå støvproblemer innen anleggsområdet samt på grusveier som er åpne for alminnelig ferdsel dersom slike benyttes i forbindelse med anleggsvirksomheten veier med fast dekke skal kostes/spyles dersom disse tilsøles som følge av anleggsvirksomheten Forslagene vedrørende luft bør vurderes på nytt dersom avbøtende tiltak vedrørende støy endres. HOVEDKONTOR Hoffsveien 13, POB 27 Skøyen, N - 0212 Trondheim Telefon: 22 06 18 00 Telefaks: 22 06 18 90 AVD. GJØVIK Strandgt. 13 A, N - 2815 Gjøvik Telefon: 61 13 19 10 Telefaks: 61 13 19 11 AVD. BERGEN Damsgårdsveien 131, N - 5160 Laksevåg Telefon: 55 50 78 30 Telefaks: 55 50 78 31 Org. nr. 945 469 277 MVA Kto.nr. 7034 05 00014 kontakt@energi.no www.energi.no Side 2 av 11
INNHOLD 1 INNLEDNING... 4 2 GRENSEVERDIER, LUFTKVALITETSKRITERIER OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier... 4 2.2 Retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520... 5 2.2.1 Retningslinjer vedrørende bygg- og anleggsvirksomhet i T-1520... 5 2.3 Kommuneplanens arealdel... 6 3 SITUASJONSBESKRIVELSE... 7 4 VURDERINGER AV LUFTFORURENSNINGSFORHOLD I DET AKTUELLE OMRÅDET... 9 4.1 Målinger av svevestøv i Trondheim kommune... 9 4.2 Aktiviteter som kan gi støvutslipp i forbindelse med massedeponi og masseuttak ved Ringvål... 10 4.3 Vurdering av spredningsforhold... 10 5 AVBØTENDE TILTAK... 10 6 OPPSUMMERING/KONKLUSJON... 10 7 FORSLAG TIL TEKST I REGULERINGSBESTEMMELSEN... 11 Dok ID: 32960-00002-1.1 Side 3 av 11
1 Innledning Norsk Energi har på oppdrag fra utført vurdering av luftforurensningsforhold i forbindelse med massedeponi og masseuttak ved Ringvål i Trondheim kommune. Luftforurensningsforhold er vurdert mot aktuelle myndighetskrav og det er utarbeidet innspill til reguleringsbestemmelser. 2 Grenseverdier, luftkvalitetskriterier og retningslinjer 2.1 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier Myndighetene har angitt grenseverdier, mål og luftkvalitetskriterier for konsentrasjoner av bl.a. svevestøv og NO2 i uteluft. Grenseverdiene er gitt i Forurensningsforskriftens kapittel 7 1. Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet har i rapporten «Virkninger av luftforurensninger på helse» (2013/9) 2 fastsatt luftkvalitetskriterier for ulike luftforurensningskomponenter basert på eksisterende kunnskap om hvilke helseeffekter de gir. Tabell 1 Grenseverdier og luftkvalitetskriterier for NO2 og svevestøv Forurensingsforskriften kapittel 7 Tiltaksgrense (helse) Luftkvalitetskriterier Parameter Enhet Midlingstid 1 time 24 timer 1 år NO2 µg/m 3 200 1 40 Svevestøv µg/m 3 50 2 40 (PM10) Svevestøv µg/m 3 25 3 /20 4 (PM2,5) NO2 µg/m 3 100 Svevestøv µg/m 3 30 20 (PM10) Svevestøv µg/m 3 15 8 (PM2,5) 1 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 3 Innen 1. januar 2015/ 4 Innen 1. januar 2020 Kapittel 30 i forurensningsforskriften omhandler forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Kapitlet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk, samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. 1 Grenseverdier luftkvalitet: Forurensningsforskriften kap 7. http://www.lovdata.no/for/sf/md/td-20040601-0931-020.html 2 Luftkvalitetskriterier: Folkehelseinstitutt og Miljødirektoratet: Virkninger av luftforurensninger på helse. Nasjonalt folkehelseinstitutt Rapport 2013/9. Dok ID: 32960-00002-1.1 Side 4 av 11
2.2 Retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 Retningslinjen for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, gir anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Retningslinjen skal legges til grunn ved etablering eller utvidelse av virksomhet eller bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning. Med «følsomme bruksformål» menes helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Den skal også legges til grunn ved etablering av ny virksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen, og ved utvidelse/oppgradering av eksisterende virksomhet, under forutsetning om at utvidelsen/oppgraderingen i seg selv vil medføre en vesentlig økning i luftforurensningen. T-1520 har også et eget kapittel om begrensning av luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet. Anbefalte grenser for luftforurensning for komponentene PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) er vist i tabell 2 (hentet fra T-1520). Tabell 2 Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Alle tall i µg/m³ (mikrogram/m 3 ) luft. Luftforurensningssone 1 Komponent Gul sone Rød sone PM 10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1.nov til 30. april. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. 2.2.1 Retningslinjer vedrørende bygg- og anleggsvirksomhet i T-1520 Bygg- og anleggsvirksomhet er definert på følgende måte i T-1520: Omfatter aktiviteter knyttet til oppføring og ferdigstillelse av bygninger, bygging av samferdselsanlegg og annen infrastruktur, samt riving, ombygging og vedlikehold av tilsvarende konstruksjoner. Andre typer aktiviteter med tidsavgrenset varighet, som ikke naturlig dekkes under begrepet "industri", kan behandles på samme måte som bygg- og anleggsvirksomhet. I kapittel 6 er i retningslinjen er det gitt føringer for reguleringsbestemmelser og kontrakter: Dok ID: 32960-00002-1.1 Side 5 av 11
6.1 Føringer for reguleringsbestemmelser og kontrakter Retningslinjene i kapittel 6.1 og 6.2 for luftforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet skal gi føringer for kommunenes arbeid med reguleringsbestemmelser og vilkår i rammetillatelser etter plan- og bygningsloven. De danner samtidig en mal for krav til luftforurensning som kan legges til grunn i kontrakter, anbudsdokumenter og miljøoppfølgingsprogrammer. 6.2 Avklare behov for tiltak i anleggsperioden For å fastslå om tiltaket vil berøre følsom arealbruk i anleggsperioden bør tiltakshaver vurdere følgende aktiviteter og forhold: omfanget av støvgenererende aktiviteter lokalisering av byggeplass og transportveier - nærhet til følsom arealbruk omfanget av kjøretøy og anleggsmaskiner (til/fra og på byggeplass) omfanget på rivearbeider behovet for knusearbeid eller lignende på byggeplassen potensialet for at skitt og støv kan frigjøres til luft på byggeplassen lokalklimatiske forhold Denne vurderingen bør dekke alle faser av byggearbeidene og inkluderer alle leverandører og underleverandører. En slik vurdering kan kreves av planmyndigheten gjennom planbestemmelsene. Ved større arbeider med lang varighet bør denne retningslinjen sees i sammenheng med retningslinje for støy i arealplanlegging da det er samspilleffekter som forsterker de helsemessige effektene. 6.3 Avbøtende tiltak Det kan være aktuelt med avbøtende tiltak både på selve bygg- og anleggsområdet og for omkringliggende arealer og/eller veger. Erfaringsmessig er det massetransport som bidrar mest til støvforurensning fra bygg- og anleggsvirksomhet. Dersom vurderingen i punkt 6.1 viser at avbøtende tiltak bør gjennomføres, bør det utarbeides en transportplan (massetransport med mer) for all kjøring til og fra anlegget og inne på byggeplassen. Transportplanen bør inneholde forslag til avbøtende tiltak. Dette kan være relativt enkle tiltak, eksempelvis hjulvask, rengjøring av veger og tildekking av masser. Det foreligger lite kunnskap om faktiske konsentrasjonsnivåer fra bygg- og anleggsvirksomhet, men som en veiledning bør timemiddelkonsentrasjonen av PM 10 maksimalt ikke overstige 200 μg/m³ på lokaliteter der folk bor eller oppholder seg. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for at representative målinger blir gjennomført ved behov. Dersom spesielt sensitive personer opplever dokumenterte helseeffekter (ved legeattest) som følge av luftforurensning fra bygg- og anleggsarbeidet, selv med avbøtende tiltak, bør det tilbys alternativt oppholdssted så lenge som det ansees å være behov for dette ut fra helsemessige hensyn. 2.3 Kommuneplanens arealdel Kapittel 23 omhandler krav til bygge- og anleggsfasen: «23.1 Plan for beskyttelse av omgivelsene i bygge- og anleggsfasen skal godkjennes før igangsettingstillatelse gis. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, støyforhold, rystelser og vibrasjoner, renhold og støvdemping. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. For å oppnå akseptable støy- og luftkvalitetsforhold i anleggsfasen, skal støygrenser som angitt for bygge og anleggsvirksomhet i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, og luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, tilfredsstilles.» Dok ID: 32960-00002-1.1 Side 6 av 11
Oppdragsgiver: 3 Situasjonsbeskrivelse Situasjonsbeskrivelsen nedenfor er hentet fra Brekke og Strands rapport vedrørende støy3: «Det totale planområdet er ca. 133 daa, hvor det meste av området skal benyttes som deponi av rene stein og jordmasser. Området er satt til å ha et deponeringspotensiale på 1 000 000 m3. Området er delt opp i 4 faser med følgende antatt driftstid: Fase 1A: ca. 0,5 år Fase 1B: ca. 4,5 år Fase 2: ca. 10 år Fase 3: ca. 5 år Prosjektet planlegges over 15 eller 20 år. Lengden pr. fase vil variere avhengig av tilgang til masser og transportmengde. Lengden på den totale driftstiden vil ha noe å si for støy generert fra tiltaket, både på vei og på planområdet. Følgende driftsrammer er foreslått: Tabell 3 Foreslåtte tidsrammer Deler av området skal utvikles til viltkorridor (Fase 1A), mens resten av området skal ferdigstilles til jordbruk etter fullført deponering. Deler av området til Fase 1B skal benyttes som et mindre masseuttak (20 000 m3) over ca. 1 år før andre masser deponeres på området. I den sammenheng vil det forekomme noe sprenging på området. Det er ikke krav til støy ved sprengningsarbeid, men støykrav vedrørende produksjon av masser er gitt i kapittel 4.3. Følgende støyende kilder vil være i bruk på området: En gravemaskin Pigging med gravemaskin (ved masseuttak i Fase 1B) En doser En lastebil/dumper leverer og tømmer masser 3 AKU 01 R 151009 og Benberg-masseuttak og massedeponi, Brekke og Strand, 9. oktober 2015 Dok ID: 32960-00002-1.1 Side 7 av 11
Oppdragsgiver: Figur 1 Kart over området for planlagt deponi og området rundt. Deponi og badeplass avmerket i kart. Figur 2 Situasjonsplan som viser de 3 fasene for deponiet.» Dok ID: 32960-00002-1.1 Side 8 av 11
4 Vurderinger av luftforurensningsforhold i det aktuelle området Vi kjenner ikke til at det foreligger relevante måle- eller modelldata for det aktuelle området. Det er grunn til å anta at området er lite belastet med luftforurensning pr idag, og vurderingene fokuserer på tilleggsbelastning i forbindelse med de planlagte aktivitetene, samt avbøtende tiltak. 4.1 Målinger av svevestøv i Trondheim kommune Figuren nedenfor viser antall overskridelser av luftkvalitetskriteriet for døgnmiddel av PM10 ved målestasjoner i Trondheim (hentet fra Luftkvaliteten i Trondheim 2014. Rapport TM 2015/2). Figur 3 Antall overskridelser av luftkvalitetskriteriet for PM10 døgnmiddel (maksimalt tillatt antall er 35). Elgeseter, E6-Tiller/Heimdalsmyra og Bakke kirke/rosendal er alle målestasjoner i nærheten av trafikkerte veier, mens Torvet er bybakgrunnsstasjon. Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen samarbeider for å bedre luftkvaliteten i Trondheim. En omforent fremdriftsplan er vedtatt og iverksatt. Planen omfatter bl.a. tiltak mot piggdekkbruk (åpning for å innføre midlertidig piggdekkforbud, økt aktivitet for å håndheve piggdekkforbud utenom sesongen) samt økt renhold og støvdemping. Økt renhold og støvdemping har vist seg å ha svært god effekt. Antall overskridelser av tidligere luftkvalitetskriterium for PM10 døgnmiddel på 35 µg/m 3 avtok fra 31 i 2010 til 7 i 2014 ved Torvet. Måleresultatene var dermed litt i overkant og på nivå med nivå for gul sone (7 døgn pr år) i 2013 og 2014. PM10-nivået i det aktuelle området er trolig vesentlig lavere enn bybakgrunnsnivået. Dok ID: 32960-00002-1.1 Side 9 av 11
4.2 Aktiviteter som kan gi støvutslipp i forbindelse med massedeponi og masseuttak ved Ringvål Aktiviteter som kan medføre økt støvutslipp sammenfaller i stor grad de samme som generer støy: Inn- og utkjøring med lastebil Utlegging av stein ved bruk av gravemaskin/doser Tømming av masser fra lastebil/dumper Økt trafikk på nærliggende veier Alle disse aktivitetene vil kunne generere støv i tørre perioder. Oppvirvling av støv ved inn- og utkjøring antas potensielt å kunne gi størst støvgenerering. Støvkonsentrasjonene vil avta raskt med økende avstand fra kilden. Økt trafikk på Ringvålvegen er beskrevet på følgende måte i Brekke og Strands støyrapport: «Ringvålvegen har i dag en trafikkmengde på 2500 ÅDT med 6% tunge. Fartsgrensen er ved Hestsjøen 60 km/t og 50 km/t ved bebyggelsen øst for deponiområdet. Ved etablering av deponiet vil andelen tungtrafikk på Ringvålvegen øke med maks 2%. Dette avhenger av om deponiet skal drives i 15 eller 20 år og hvor mange kubikk lastebilene kan frakte. Det er ikke medregnet normal trafikkvekst på eksisterende trafikk, da Trondheim kommune har planer om null-vekst av veitrafikk. Økningen i trafikk på Ringvålvegen på grunn av tiltaket vil ikke gi merkbar økning i støynivå ved eksisterende bebyggelse». Det antas at økningene i trafikk på Ringvålvegen på grunn av tiltaket ikke vil gi merkbar økning i støvnivå ved eksisterende bebyggelse forutsatt at nødvendige avbøtende tiltak blir iverksatt (se kapittel 5). 4.3 Vurdering av spredningsforhold Luftas stabilitetsforhold og vindhastighet har betydning for hvordan utslippene spres. Ustabil atmosfære gir normalt gode spredningsforhold. Slike forhold vil det typisk være når det er sol om sommeren. Svak til moderat vind og stabil atmosfære (inversjon) forekommer om vinteren og om natten på sommeren. Slike forhold gir dårlig vertikal spredning av utslippene. Det aktuelle området anses å være noe utsatt for inversjon bl.a. pga. Hestsjøens avkjølende effekt i enkelte perioder. For øvrig anses spredningsforholdene å være rimelig gode. 5 Avbøtende tiltak I rapport vedrørende støy heter det bl.a. følgende om avbøtende tiltak: «Fase 1A og 1B grenser til fritidsboliger på vestsiden. Disse boligene vil få noe støynivåer over grenseverdien på 55 db. Det anbefales gjennomføring av skjermingstiltak i form av støyvoller som vil dempe støynivåene og dermed tilfredsstille grenseverdien i T-1442/2012. Samme tiltak er anbefalt for en enebolig på sørsiden av Fase 3.» Støyskjermingstiltakene vil også ha noe effekt mht støv. Ytterligere reduksjon av støv til boliger og fritidsboliger oppnås ved å plante vegetasjonsvegger mellom tiltaksområdet og fritidsboliger på vestsiden som fase 1A og 1B grenser til samt mellom tiltaksområdet og enebolig på sørsiden av fase 3. Dok ID: 32960-00002-1.1 Side 10 av 11
Det anbefales å gjennomføre ytterligere avbøtende tiltak som hjulvask, rengjøring av veger og tildekking av masser. Det bør vannes/klores tilstrekkelig i tørre perioder for å unngå støvproblemer innen anleggsområdet. Dette bør også utføres på grusveier som er åpne for alminnelig ferdsel dersom slike benyttes i forbindelse med anleggsvirksomheten. Veier med fast dekke bør kostes/spyles dersom disse tilsøles som følge av anleggsvirksomheten. 6 Oppsummering/Konklusjon Norsk Energi har på oppdrag fra utført vurdering av luftforurensningsforhold i forbindelse med massedeponi og masseuttak ved Ringvål i Trondheim kommune. På basis av vurdering av bakgrunnskonsentrasjon i området, spredningsforhold og det aktuelle tiltaket anses at PM10-nivået vil ligge under nivå for gul sone i T-1520 ved fritidsboliger og boliger vest og sør for tiltaksområdet dersom det plantes vegetasjonsvegger ved disse, og de beskrevne avbøtende tiltakene (hjulvask, rengjøring/vanning/kloring av veier og tildekking av masser) gjennomføres med tilstrekkelig hyppighet. 7 Forslag til tekst i reguleringsbestemmelsen Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelsene vedrørende luft: det skal plantes vegetasjonsvegger mellom tiltaksområdet og fritidsboliger på vestsiden som fase 1A og 1B grenser til samt mellom tiltaksområdet og enebolig på sørsiden av fase 3 hjulvask, rengjøring/vanning/kloring av veier og tildekking av masser skal gjennomføres etter godkjent plan det skal vannes/klores i tørre perioder for å unngå støvproblemer innen anleggsområdet samt på grusveier som er åpne for alminnelig ferdsel dersom slike benyttes i forbindelse med anleggsvirksomheten veier med fast dekke skal kostes/spyles dersom disse tilsøles som følge av anleggsvirksomheten Forslagene vedrørende luft bør vurderes på nytt dersom avbøtende tiltak vedrørende støy endres. Dok ID: 32960-00002-1.1 Side 11 av 11