SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per Velde Arkiv: 139 Arkivsaksnr.: 17/817 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 06.03.2017 Kommunestyret 20.03.2017 HØRINGSUTTALELSE - UTVIKLINGSPLAN FOR HAUGESUNDREGIONEN Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til vedtak: 1. «Utviklingsplanen for Haugesundregionen» skal danne plattformen for Karmøy kommunens eget arbeid med strategisk næringsplan i henhold til kommunens planstrategi. 2. Videre analysearbeid knyttet til den regionale planen bør kompletteres og konkretiseres for å måle trenden i regionens verdiskaping og investeringer. Videre analysearbeid bør også gi grunnlag for bedre å konkretisere mål og prioritere mellom områder. 3. Fokus i den regionale visjonen bør flyttes fra «ønsket prosess» til «ønsket posisjon» regionen bør ha for å oppnå minst like høy vekst i verdiskaping og investeringer som byregionene i sør og nord. Planens mål og strategier bør justeres i samme retning. 4. Kommunenes felles eierskap i ulike regionale selskaper, som er viktige for vekst i privat verdiskaping, bør sees i sammenheng med de eierstrategier som er utarbeidet og den regionale planens visjon og mål. Disse selskapenes strategier og investeringsplaner utgjør et viktig bidrag til regionens vekstområder. 5. Karmøy kommune skal tilstrebe at arbeid med egen strategisk næringsplan, gjøres mest mulig i parallell med regionens øvrige kommuner. Hensikten er å dele og ta del i felles analyser og erfaringer. En slik koordinering forventes å ville gi en tydeligere erkjennelse av hvilke områder og prosjekter som regionen kan enes om og knytte ressurser til.
SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Haugaland Vekst Regionråd vedtok 16.12.2016, å sende på høring "Utviklingsplan for Haugesundregionen", datert 12.01.2017. Høringsfristen var satt til 15. februar, men er senere utsatt til 15. mars 2017. Denne planen er viktig av flere grunner. Haugesundregionen utgjør et felles bo- og arbeidsmarked, og ligger mellom to store byregioner, Stavanger og Bergen. Rådmannen mener det er av vesentlig betydning for utvikling av vår region minimum har samme vekst i næringslivet og verdiskapning som regionene i sør og i nord. Hvis ikke vil vår regions sysselsetning og velferdstilbud svekkes på sikt. For Karmøy, som er en lavinntektskommune, er vekst i skatteinngangen særlig viktig. Verdiskaping måles i regionens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP). Økt verdiskaping gir økt sysselsetting, og forutsetter økning i investeringer. Det er det totale investeringsnivået med både offentlige og private investeringer som er avgjørende. Offentlige investeringer kan styres for å tiltrekke private investeringer og å øke det totale investeringsnivået i regionen. Et viktig mål er derfor at regionen også oppnår minst samme vekst i investeringene som Stavanger og Bergensregionen. Både vekst i verdiskaping og investeringer er viktig parametere å måle for å se om regionen styrker eller svekker seg. Utviklingsplanen er derfor et viktig initiativ for å styrke samhandling mellom kommunene om attraktivitet for privat næringsliv, innbyggere og tilreisende. Det er gjort er godt arbeid med planen. Likevel er det flere forbedringsområder. Kommunens arbeid med egen strategisk næringsplan bør koordineres med det regionale planarbeidet. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Haugaland Vekst Regionråd vedtok i sitt møte den 16.12.2016 utsendelse av høringssak tilknyttet Utviklingsplanen. Planen er lagt ut på åpen høring, og sendt til kommunene i regionen, andre offentlige aktører og til organisasjoner for næringslivet, samt annonsering i media. Haugaland Vekst kommunene kom i mars 2014 med i «Utviklingsprogrammet for byregioner» (ByR) fase 1, et forprosjekt i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Alle 10 eierkommunene i Haugaland Vekst (HV) stilte seg bak søknaden med Haugesund kommune som søker. Regionen kom med i programmet som en av 33 byregioner. Programmet var delt opp i to faser. Fase 1 ble gjennomført i 2014, og skulle resultere i en helhetlig forståelse av regional samhandling og avdekke flaskehalser i samspillet mellom byen og omlandet. Rapporten «En region ett ansikt» er et resultat av dette arbeidet og understreket behovet for styrking av samhandling og attraktivitet. Rapporten la også grunnlaget for søknad om deltakelse i fase 2. Alle eierkommunene med unntak av Utsira gjorde våren 2015 vedtak om å være med videre i fase
2. I tillegg ble Rogaland fylkeskommune med som deltaker. Fase 2 strekker seg fra juli 2015 til juli 2018, men forsinkelse i oppstarten gjør at perioden i realiteten går ut 2018. Finansiering fra KMD støtter gjennomføring av nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeidet i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting, osv, for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst gjennom samhandling og attraktivitet. Gjennom Haugaland Vekst Regionråd, er kommunene eier av «Utviklingsplan Haugesundregionen». Regionrådet utgjør styringsgruppen. Haugaland Vekst ved administrasjon, har ansvar for prosess og utarbeidelse av planen. En arbeidsgruppe med deltakere fra kommunenes administrasjoner har deltatt gjennom hele planleggingsfasen. Utviklingsplan Haugesundregionen er en 4-årig strategisk plan med tilhørende tiltaksplan i to deler, prosjekter og pågående aktiviteter. I tillegg er det en tiltaksbank med aktuelle og relevante tiltak. Tiltaksplanen skal revideres årlig ved slutten av hvert år og godkjennes av Haugaland Vekst regionråd. Tiltakene som kommer fram i planens handlingsprogram skal være på et mest mulig konkret og målbart nivå. Det skal etableres systemer for evaluering av tiltakene. Vurdering: Planen har fått tittelen "Utviklingsplan for Haugesundregionen", men må oppfattes som en strategisk næringsutviklingsplan. For å gjøre en plan komplett må den generelt inneholde sentrale elementer som analyse, mål, strategi, tiltak, tidsplan og ressurser. Planen er mangelfull innenfor flere av disse elementene. 1. Ønskelig med analyser som viser trenden i regionens utvikling Det er gjennomført både kvalitative analyser i form av fokusgrupper med næringsliv og kvantitative analyser utført av Menon. Dette er oppsummert i SWOT-analyse uten at de viktige kvantitative parameterne er presentert. Det ville vært ønskelig at regionens utvikling i forhold til byregionene, Stavanger og Bergen og landet for øvrig, kunne blitt vist gjennom trender innenfor parameterene verdiskapning, sysselsetting og investering. 2. Visjonen er billedlig for «ønsket prosess», men bør bli tydligere for «ønsket posisjon» Planen har definert visjonen "En regionen ett ansikt", og setter viktige ord på et viktig tema. Samhandling er helt sentralt for at alle kommunene og næringslivet skal dra i samme retning. Visjonen gir et bilde av ønsket samhandlingsprosess, men gir ikke et framtidig bilde av ønsket resultat. Hvilket "ansikt" eller ønsket posisjon skal regionen arbeide mot? Et eksempel på en visjon som uttrykker en «ønsket posisjon» finnes i Karmsund havn IKS: "Vestlandets viktigste logistikknutepunkt til sjøs". Visjonen viser en klar ambisjon om å bli større enn både Stavanger og Bergen på håndtering av sjøtransport. Dette gir en klar retning og signal til regionens næringsliv om at eierkommunene vil styre offentlige investeringer mot havneutvikling. Særlig viktig er dette for et næringsliv som er avhengig av et effektivt sjøtransportsystem. Investeringer som Karmsund havn gjør, kan da videre bli interessant for
private næringsdrivende å komplementere med egne investeringer. Til sammen vil et høyere investeringsnivå legge grunnlaget for høyere verdiskaping og sysselsetning. Karmsund havn IKS er en viktig "motor" for regionens næringsutvikling, da særlig innen sjøbaserte næringer. Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS er et annet selskap kommunene har eierskap i. Selskapet er et viktig ledd i den nasjonale reiselivsstrukturen for markedsføring av landet (Innovasjon Norge), landsdelen (Fjord Norge AS), og regionen. Kommunene har eierskap i flere slike selskaper med regional betydning eller som har potensiale til å utvikles til å få regional betydning. Planen er vag på hvilken betydning disse selskapene har, og hvordan aktiv eierstyring kan bidra til økt verdiskaping og tiltrekke seg nye investeringer i regionen. 3. Viktige målområder, men for lite konkrete I planen er hovedmålet definert som "Attraktiv Haugesundregion - samhandling for bærekraftig verdiskaping", og delmålene er definert med: a) Vekst i sysselsetting og nyetableringer, b) Vekst i antall besøkende, c) Vekst i befolkningen. Med unntak av "vekst i befolkningen", som isolert sett ikke bidrar til økt verdiskaping, er valg av målområder i tråd med forskningen på området. Målene er kun kvalitative og gjenspeiler manglende gjengivelse av de kvantitative resultatene fra analysene. En næringsplan uten tallmateriale kan lett bli selvmotsigende. Målene viser gode intensjoner, men planen er mangelfull på hvilke nivåer regionen skal arbeide ut i fra, og hva som er et konkret ønsket resultat. 4. Viktige strategier manglende prioritering I likhet med valg av målområder, er også valg av satsningsområder og strategier i tråd med forskning på området. Det er naturlig og ønskelig at en plan uttrykker en form for prioritering. Hvilke satsningsområder og strategier forventes å gi mest effekt for regionens verdiskaping? Manglende prioritering har trolig også sammenheng mellom manglende gjengivelse av kvantitative analyser, jmf. punkt 1. Den "røde tråden" mellom prioriterte mål og prioriterte strategier kan bli bedre. 5. Mange gode tiltak, men mangler tidsplan og ressursbehov Vedlegg 1 til planen gir en god oversikt over en rekke planlagte tiltak. Tiltakene er organisert oversiktlig etter hvilke strategier som tiltakene skal bygge opp under. Derimot er ingen av tiltakene definert med tidsperspektiv eller ressursbehov. Ressursallokering er også sentralt for å synliggjøre den "røde tråden", og prioritering av mål og strategier. Manglende kvantifisering gjør det krevende å evaluere om planlagte resultater er oppnådd når planperioden på 4 år er over. Det blir også krevende å evaluere underveis i planperioden om arbeidet er på riktig kurs. Riktignok er efgfektmåling en del av neste fase i prosjektet, men dagens trend og nivåer burde vært synliggjort. Rådmannens kommentarer: Rådmannen mener at «Utviklingsplan for Haugesundregionen» gir en god oversikt over hvilke områder med store og små prosjekter og tiltak som kommunene er positive til. Dette kan være starten på en bedre samhandling mellom kommunene. Det er viktig i seg selv.
En næringsplan vil normalt ha et innhold som er noe mer forpliktene, med kvantifiserbare størrelser for mål, tidsplan, organisering (beslutningsprosesser), ressursbehov og budsjett. På dette stadiet, kan dokumentet i realiteten betegnes mer som et «intensjonsprogram» enn en «næringsutviklingsplan» for Haugesundregionen. Selv om planarbeidet kanskje ikke helt har gitt det resultat som det ideelt var forventning om, vil utviklingsplanen likevel være nyttig i kommunenes eget næringsarbeid. Planen viser hvor kommunene kan komme sammen om konkrete samarbeidsprosjekter. Den reelle næringsutviklingen hvor det allokeres ressurser, vil derfor skje i de respektive kommunene gjennom de kommunale næringsplanene. I et regionalt utviklingsperspektiv vil det også være naturlig å trekke fram de selskaper som eies av kommunene i fellesskap og som har et regionalt potensiale. Særlig gjleder dette Karmsund Havn IKS, Haugaland Kraft AS, Haugaland Næringspark AS, og Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS. Flere av selskapene er det utarbeidet eierstrategier for og andre er under utarbeidelse eller i oppstart. Disse selskapene har til sammen store investeringsplaner som vil skape ny verdiskaping og sysselsetning direkte og indirekte i privat sektor. Det vil være ønskelig at eierskapet i disse selskapene sees i sammenheng med kommunenes næringsutviklingsarbeid. Rådmannen anbefaler at «Utviklingsplanen for Haugesundregionen» danner plattformen for kommunenes eget arbeid med næringsplaner og budsjetter. De kvantitative analysene gjøres tilgjengelig og eventuelt kompletteres med nyere og spissere analyser som viser trender i sentrale utviklingsparamentere. De kommunale næringsplanene bør utvikles paralellt slik at analyser og erfaringer kan nyttes av hverandre. Det forventes at dette resulter i at kommunene erkjenner at det er hensiktsmessig å enes om noen større felles næringsutviklingsprosjekter hvor ressursbruken samordnes. Rådmannens konklusjon: Forslag til vedtak: 1. «Utviklingsplanen for Haugesundregionen» skal danne plattformen for Karmøy kommunens eget arbeid med strategisk næringsplan i henhold til kommunens planstrategi. 2. Videre analysearbeid knyttet til den regionale planen bør kompletteres og konkretiseres for å måle trenden i regionens verdiskaping og investeringer. Videre analysearbeid bør også gi grunnlag for bedre å konkretisere mål og prioritere mellom områder. 3. Fokus i den regionale visjonen bør flyttes fra «ønsket prosess» til «ønsket posisjon» regionen bør ha som mål å oppnå minst like høy vekst i verdiskaping og investeringer som byregionene i sør og nord. Planens mål og strategier bør justeres i samme retning. 4. Kommunenes felles eierskap i ulike regionale selskaper, som er viktige for vekst i privat verdiskaping, bør sees i sammenheng med de eierstrategier som er utarbeidet og den regionale planens visjon og mål. Disse selskapenes strategier og investeringsplaner utgjør et viktig bidrag til regionens vekstområder. 5. Karmøy kommune skal tilstrebe at arbeid med egen strategisk næringsplan, gjøres mest mulig i parallell med regionens øvrige kommuner. Hensikten er å dele og ta del i felles
analyser og erfaringer. En slik koordinering forventes vil gi en tydeligere erkjennelse av hvilke områder og prosjekter som regionen kan enes om og å knytte ressurser til. Rådmannen i Karmøy, 21.02.2017 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: