Om masteroppgaven Professor Tarjei Bekkedal, fagansvarlig for masteroppgaver
Forelesninger og kurs 3 forelesninger tidlig i semestret 3 dobbelttimer kurs/fellesveiledning fordelt utover semestret (krever påmelding) Veileder 15/30 timer Bibliotekets tilbud Nasjonalt seminar for 60 p, Oslo 8-9 desember
Meldeplikt NSD Om oppgaven din inneholder personopplysninger må du sjekke om den er meldepliktig til NSD (Personvernombudet for forskning). Du får ikke levere om oppgaven er meldepliktig uten å være meldt.
Valg av tema
Tittel, tema, vinkling, problemstilling
Problemstillingorientert «Hvitvasking og heleri - grensen mellom forsøk og fullbyrdet overtredelse av straffeloven 332, 333, 335, 337, 338 og 340» «Hvor går grensen mellom tilregnelig og utilregnelig i strafferetten - en gjennomgang av straffeloven (2005) 20» «Hvilke lovmessige skranker har vi mot overvåkning av journalisters kildekommunikasjon?»
Vinklingsorientert «Den norske parodiregel i lys av Deckmyn-dommen (C- 201/13)» «Sammenhengen mellom konkurs og styreansvar» «Barns prosessuelle rettigheter: I hvilken grad ville det styrke barns prosessuelle rettigheter om dagens aldersgrense for partsrettigheter, jf. barnevernloven 6-3 (2) for barnevernsbarn ble senket eller opphevet?» «Ansattes ytringsfrihet vs. ulovfestet lojalitetsplikt i arbeidsforhold» «Regulering av import av soya i lys av internasjonal handelsrett» «Hva er det seksuelle i seksuallovbrudd - herunder betydningen av seksuell motivasjon»
Temaorientert - spisset «Sviktende arbeidsprestasjoner som oppsigelsesgrunn» «Adgangen til dialog ved anskaffelser under EØSterskelverdiene» «Kravet til plausibilitet ved søknader om farmasøytiske patenter.» «Rettskildemessig vekt av FNs uttalelser i individsaker» «Vernet mot selvinkriminering» ««Indirect expropriation»» in international investment law - On the outskirts of an ambiguous term»
Oppbygning: 5 kule ting
Presentasjon av tema og oppbygning Tema på 1 side: Tema på 1 side: Integrere presentasjon av tema og presentasjon av oppbygning Eksempel: Grunnloven 93-avhandling Eksempel: Artikkel avveining EMK artikkel 8 og 10 Eksempel: Avsnitt 2 behandler avsnitt 3 behandler osv.
Europarett Alle fags mor Særlig aktuelle ting: - nye anskaffelsesdirektiver - ny personvernforordning
Fra vit.assene: Hvem er forbruker? i Norge og EU. Forbrukerbegrepet i avtaleloven 37 kontra annen norsk forbrukerlovgivning. I hvilken grad det er samsvar mellom bestemmelsene og EU-rettens krav.
Fra vit.assene Grensene for statsstøttebegrepet - en analyse av ESAs nye retningslinjer og praksis i EU. Det var litt diskusjon på eurorett-lunsj om dette, tror Erling mener at de kanskje ikke er en ren videreføring av praksis (men det er hearsay)
Fra vit.assene De norske reglene for foreldrepenger og likebehandlingsdirektivet: ESA har sendt formelt åpningsbrev, fått svar, og det ligger an til traktatbruddssak mot Norge. Personvern og digitalt grenseforsvar - betydningen av kommunikasjonsvernsdirektivet og nyere EU-rettspraksis (bl.a. det ugyldige datalagringsdirektivet) for adgangen til å bygge digitalt grenseforsvar.
Fra vit.assene Kjøretøybegrepet i Norge og EU: Høyesterett fastslo i HR-2016-2228-A at Segway er motorvogn i relasjon til vegtrafikkloven. Regjeringen har sendt på høring en ny forskrift, som redefinerer Segway som sykkel. EU-domstolen fastslo i C-145/16 at trehjulingen "spyder" er et kjøretøy i tollmessig forstand. Hva som defineres som kjøretøy har betydning for flere regelsett.
Fra vit.assene Ingrid baler for tiden med Høyesteretts dom i HR-2017-219-A, der Høyesteretts flertall fastslår at rettsutvikling i EU-retten bare får virkning "fremover i tid". Dette er vanskelig å forstå, men kanskje en domsanalyse av "CHCtrioen" (Rt-2010-944, RT-2012-219 og HR- 2017-219-A) rett og slett kan være noe: "Virkningen av rettsutvikling i EU for erstatningssaker i norsk rett"
Fra vit.assene Det kommer en svært viktig dom om sanksjonene mot Russland (anlagt av Rosneft) i slutten av mars. I kjølvannet av den vil det sikkert være nyttig med en avhandling om sanksjoner og eksportkontroll generelt.
Fra vit.assene Hva MÅ Stortinget vedta før nyttår / hva slags fullmakter kan de gi til regjeringen uten et fullstendig vedtatt budsjett. Hvis budsjettforhandlingene hadde kollapset helt og man ikke hadde foretatt noen vedtak ville man bare hatt nok penger til å drifte Norge i ca 8 dager p.g.a. manglende muligheter til å inndrive skatt uten at satsen er fastsatt året før o.l. Hvordan Grunnloven regulerer dette og praksis egner seg godt for utredning mens man er vit.ass. på Stortinget.
Aktuelle temaer Om de norske reglene for drosjeløyver er i strid med etableringsfriheten. EUs strategi for arktis og betydningen for norske interesser Kan EU-land pålegges å utstede humanitære visum?
Aktuelle temaer EU konkurranserett (f eks «rabattordninger som misbruk av dominerende stilling» der Intel nå har en ankesak fra General Court) EU Association Agreements for eksempel EU-Ukraine Association Agreement Liability of EU for damages caused by acts in violation of international law
Aktuelle temaer Datalagring i kjølvannet av Tele2-saken. Hvor går grensene? Hvilke følger har dommen for annen type datalagring, f.eks. elektroniske transportbilletter, "digitalt grensevern", osv? Prinsippet om «gjensidig anerkjennelse», for eksempel av europeiske «arrest warrants»
Aktuelle temaer Kontraktsrettslige konsekvenser ved brudd på EU/EØS-rettslige bestemmelser Det 'private Francovich' - erstatningsansvar når private overtrer sine EU/EØS-rettslige forpliktelser (i bunn og grunn utstrekningen av Courage/Manfredi)
Aktuelle temaer Skatt og statsstøtte (Starbucks, Apple - men også hjemlige eksempler - Snøhvitutbyggingen (sak E- 02/02)) Samarbeid utenfor de fire friheter - protokoll 31 til EØS-avtalen - hva påvirker beslutningen om at EØS-avtalens del VII kommer til anvendelse eller ikke, og hvilke konsekvenser har beslutningen? (Aktuelt i forbindelse med Norges kobling til EUs forpliktelser under Parisavtalen, blant annet).
Aktuelle temaer Arbeidstakerbegrepet etter norsk rett og etter EØS-retten - Hr-2016-1366-A, Rt. 2013 s. 342 og Rt. 2013 s. 354. Poenget her er ikke fri bevegelighet, men arbeidstakerrettigheter, og om det er samsvar mellom innholdet i arbeidstakerbegrepet etter EØS-retten og etter norsk rett på områder regulert av direktiver. Høyesterett gjorde ikke bruk av EØS-rett i noen av disse sakene.