Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

Like dokumenter
Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

Svar på oppdrag - Utforming pilotfasen - Skogplanting som klimatiltak

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Egnede arealer og miljøkriterier

Klimaskogprosjektet. Planting for klima på nye arealer i Nordland

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Status Klimaskogprosjektet

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato

Pilotfasen for 'Planting av skog på nye areal som klimatiltak' Sluttrapportering og evaluering

Pilotprosjekt for planting av klimaskog.

Skog som biomasseressurs

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - egnede arealer og miljøkriterier. Torleif Terum Statens landbruksforvaltning

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Pilotfase for planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Klimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011

Pilotfase for planting av skog på nye arealer som klimatiltak

Nord Trøndelag Planting av skog på nye arealer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

NYDYRKING. Fagdag i Stavanger Jostein Tostrup Rådgiver.

Klima og det grønne skiftet forventninger og muligheter

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Skogbruk og klimapolitikk

Deres ref Vår ref Dato 12/

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

KOMMUNESAMLING I AGDER

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Kommunes rolle i et klimaperspektiv. Stein-Arne Andreassen Fagdirektør klima og klimatilpasning Fylkesmannen i Trøndelag Klima- og miljøavdelingen

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogens rolle i det. grønne skifte

Landbrukets klimabidrag

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Gjødsling og skogbruk, nye dilemmaer. Landbruksfaglig samling Oppland Torleif Terum

Klima og skog de store linjene

Klimaskog hva er det og hvilke muligheter gir det? Bernt-Håvard Øyen, spesialrådgiver, Kystskogbruket

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

Ny forskrift fra Erfaringer med regelverket så langt Spørsmål og diskusjon

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Planting for klima - veileder for grunneier

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Har du spørsmål kan du kontakte oss ved å sende e-post til eller ringe

Informasjonssikkerhet. Øyvind Rekdal, 17. mars 2015

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling

SAKSFRAMLEGG SAK: UTVALGTE KULTURLANDSKAP HØRING FORKRIFT TILSKUDD TIL TILTAK I UTVALGTE KULTURLANDSKAP OG VERDENSARVOMRÅDET

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Regionalt bygdeutviklingsprogram

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Fastsettelsesbrev - Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder -

Miljø, forbruk og klima

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

CHALLENGE KLIMATILPASNING

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus

Plan og tilfeldigheter i landskapsutviklingen: Bevisstløshet eller som fortjent?

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

klimafotavtrykksanalyse 2012 og samhandlingsplan for klima, miljø og bærekraft

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Motorferdsel i utmark nye regler for fastsetting av snøskuterløyper. Marit Birkeland, seksjon for friluftsliv

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Transkript:

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen Audun Rosland, Skog og Tre 2015, 28.05.2015

Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Klimaet endres nå Menneskers påvirkning er hovedårsaken Vi kan redusere risikoen for de farligste klimavirkningene gjennom utslippsreduksjoner Togradersmålet kan nås, men det haster

Hvilken fremtid velger vi?

Nå togradersmålet?: Kutte 40-70% fra 2010-nivå innen 2050 og deretter ned mot null eller under Figur er basert på FNs klimapanels Femte hovedrapport, arbeidsgruppe 3, figur 6.7

Skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging og skogforringelse Økt opptak av CO 2 gjennom skogskjøtsel og nyplanting Bruk av produkter fra skogen som erstatter fossil energi

Opptak av CO 2 i skogen har økt 60$ 50$ 40$ Millioner$tonn$CO2!ekv.$ 30$ 20$ 10$ 0$!10$ 1990$1991$1992$1993$1994$1995$1996$1997$1998$1999$2000$2001$2002$2003$2004$2005$2006$2007$2008$2009$2010$2011$2012$ Øvrige$sektorer$ Skog$og$arealer$!20$!30$

Forventet opptak fram mot 2100 uten nye tiltak

Hvordan kan skog bidra ytterligere i Norge? Tre tiltakskategorier for skog 1. Planting av skog på nye areal 2. Øke opptaket på eksisterende skogarealer 3. Redusere utslipp i andre sektorer gjennom substitusjon av karbonintensive produkter Tiltakene er relativt rimelige Mulige målkonflikter med naturmangfold og andre miljøverdier

Forventet opptak fram mot 2100 med nye tiltak

Skogplanting som klimatiltak

Planting av skog på nye areal som klimatiltak Rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Norsk institutt for skog og landskap i 2013 Faglig grunnlag for avveining mellom klima, naturmangfold og næring Råd om hvilke miljøkriterier som bør ligge til grunn Råd om hvilke virkemidler som må til for at tiltaket skal bli gjennomført

Pilotfase for planting av skog Stortinget har vedtatt en treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer - 15 mill. kroner for 2015 Formål: høste erfaringer med tiltaket før oppskalering Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet fremmet et forslag til opplegg for pilotfasen i mars 2015 KLD og LMD har gitt Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet oppdrag å iverksette pilotfasen i april 2015 Tre pilotfylker er valgt (Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland)

Nødvendig med miljøkriterier Planting kan gi betydelige effekter for naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, samt landskapsopplevelse og friluftsliv Effektene avhenger av hvor og hvordan det plante, og i hvilket omfang Foto: Riksantikvaren Foto: Lars Løfaldli Foto: Stein E Sørstrøm

Miljøkriterier i rapport M26-2013 Vurdere Delområder der lov- og regelverk tilsier at planting ikke er tillatt Forekomst av naturtyper og kulturlandskap med høy verdi Påvirkning av miljøverdier utenfor tiltaksområdet Landskapsmessig verdi, og betydning for et aktivt friluftsliv Tilpasning/avbøtende tiltak Naturmangfoldloven kapittel II

Tilleggskriterier i pilotfasen (fra Prop. 1 S (2014-2015)) i. Norske treslag ii. Åpne arealer og arealer i tidlig gjengroingsfase iii. Høy produksjonsevne og forventet lav negativ endring i albedo iv. Arealer som ikke er viktig for naturmangfold Fra Stortinget: Vurdere om bruk av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet er forenlig med hensynet til biologisk mangfold

Gjennomføring av tiltaket på regionalt nivå Fylkesmannens miljø- og landbruksavdelinger: Organisere ordningen på regionalt nivå Prioritere kommuner for deltagelse i pilotfasen Bistå kommunene med å lage arealoversikter og i gjennomføringen av tiltaket Sørge for gjennomføring av eventuell tilleggskartlegging av miljøverdier på innmeldte arealer Årlig rapportering til Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet Delta i evalueringsprosess ledet av direktoratene

Veiledningsmateriale til Fylkesmannen Identifiserer fylkenes rolle på regionalt nivå Spesifiserer bakgrunn og mål med pilotfasen Gir retningslinjer for implementering av pilotfasen i fylkene: Sammenstiller og konkretiserer kriterier Saksgang fra utvelgelse av kommuner på fylkesnivå til utbetaling av støtte til grunneier Rapportering og evaluering

Veien videre Utforme veiledningsmateriale for pilotfasen Innhente innspill fra aktuelle aktører (næring og miljø) Gjennomføre årlig rapportering Evalueringsprosess etter gjennomføring av pilotfasen innhente en ekstern vurdering av effekter på biologisk mangfold, klima og næring

www.miljødirektoratet.no!