19.04.2010. Disposisjon. I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid? Fravær fra arbeid. Definisjoner



Like dokumenter
Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

Arbeidsrelaterte sykdommer

Forklaringer til økt sykefravær - Arbeidsmiljøets betydning

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser i befolkningen Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Vet vi hva som virker?

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Kjønnsforskjellen i sykefravær er stor, økende og uforklart. Men spiller det noen rolle? Arnstein Mykletun

Faktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):

Arbeidsrelatert helse en viktig determinant for sykefravær og utstøting

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Psykisk helse og arbeid

Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala

Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret. Arbeidsliv og trygdeliv sett fra legekontoret Myter og fakta om sykefraværet. sett fra legekontoret:

Hva vet vi egentlig om hva som fungerer?

Hvordan virker gradert sykmelding?

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Arbeidsdeltagelse som helsefremmende tiltak fastlegens rolle

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen, PhD.

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og helse

Sykefravær og svangerskap

Arbeidsmiljø og helse i Norge 2015 Status og utvikling. Tom Sterud, Forsker, STAMI, NOA

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

Innhold i dagens tale! Utfordringer i dagens og fremtidens arbeidsmiljø knytt til det psykososiale arbeidsmiljøet

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Sykefravær blant gravide

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Legemeldt sykefravær etter diagnose og bosted. Kvartal

Legemeldt sykefravær etter diagnose og bosted. Kvartal

Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon

Program for forskning om årsaker til sykefravær og utstøting fra arbeidslivet

Utviklingen i sykefraværet de seinere årene Stein Langeland, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Hvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse?

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Verktøy Arbeidsevne og forventninger. Chris Jensen

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Namsos 11. november 2014 rådgivende overlege Morten Tanem. Arbeid som medisin

Hvorfor øker kjønnsforskjellen i sykefravær mellom kvinner og menn?

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Norske og Svenske allmennlegers erfaringer med sykmeldingsoppgaven

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Institutt for samfunnsforskning

HMS i praksis. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsefremmende arbeid: Visjon og hverdag

Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO

Sykefravær i Norge og sykefravær i helse- og omsorgsektoren: Årsaker og konsekvenser. En biopsykososial modell. Job strain modellen

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er tillitsvalgt

Trivsel, tydelighet og tålmodighet

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

Hvordan tillitsvalgte kan bidra til et mer inkluderende arbeidsliv

Forebygge sykdom, fremme god helse og skape verdier gjennom å utvikle bærekraftige arbeidsmiljøer.

Hvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Kommunal- og regionaldepartementet

Nedbemanning: virkninger på arbeidsmiljø og helse

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

Langvarige muskelsmertetilstander og yrkesdeltagelse Hva kan en tverrfaglig Raskere Tilbake Poliklinikk bidra med?

Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg Rapport 2018

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 341/2006. av 24. februar 2006

Sykefravær og oppfølging - MEF 11. april Kursleder Atle Torp Juridisk rådgiver HR & Personal Infotjenester AS

Evaluering - En kilde til inspirasjon

Et annerledes søskenliv? Uke Benedikte Breland Psykolog

Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet

Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter

NOA Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse

Samfunnsmedisin og arbeidsmedisin

Psykososiale forhold som årsak til muskelog skjelettplager

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til sykefravær

Fastlegens rammer og handlingsrom? Silje Mæland Høgskolen i Bergen Uni Helse, Uni Reserach

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold måneders spørreskjema Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Transkript:

I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid? Temadag 14. april 2010 Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser Overlege Ingrid Sivesind Mehlum Statens arbeidsmiljøinstitutt Oppsummering 2 Definisjoner Sick leave Time away from work because of Cambridge Advanced Learner's Dictionary Permission to be away from work because of ; the period of time spent away from work: to be on sick leave Oxford Advanced Learner's Dictionary Sickness absence: when absence from work is caused by disease, injuries or Tellnes 1989 Sick leave, sickness absence, sick absence, sickness absenteeism, and medical absence are synonymous terms Tellnes 1989 3 Fravær fra arbeid Tellnes 4 1989 Sykefravær 1979-2009 Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), SSB Percentage of employed people reporting absence due to during the survey s reference weeks 1979-2009. Seasonal adjusted. Oppsummering 5 6 Mastekaasa 2010 (Idébanken inkluderende arbeidsliv) 1

Sykefravær 3. kvartal 2001-2009 (% av mulige arbeidsdager) Sykefravær 3. kvartal 2001-2009 (antall tapte arbeidsdager) Prosent av mulige arbeidsdager tapt pga. legemeldt sykefravær. Kilde: NAV Antall tapte arbeidsdager totalt pga. legemeldt sykefravær. Kilde: NAV % 10 8 000 000 9 7 000 000 8 7 6 000 000 6 5 000 000 5 4 Total Men Women 4 000 000 3 000 000 Total Men Women 3 2 2 000 000 1 1 000 000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 7 8 Sykefravær i de nordiske land Prosent med sykefravær i løpet av referanseukene i de nordiske Arbeidskraftundersøkelsene 1995-2007. Kilde: Eurostat. Noen norske tall I løpet av 1 år 1.4 mill legemeldte sykefravær 800 000 persons er sykmeldt I 2008 115 100 tapte arbeidsår pga. sykefravær Sykmeldingsdiagnoser 2009 (% of tapte arbeidsdager i 3. kvartal) Muskel- og skjelettlidelser 41% Psykiatriske lidelser 19% Langeland, NAV 2010 Mastekaasa 2010 (Idébanken inkluderende arbeidsliv) 9 10 Oppsummering 11 Har sykefravær sammenheng med helse? 12 2

Sykefravær og helse Forutsetninger for sykepenger i Norge Nedsatt arbeidsevne pga. nedsatt funksjon forårsaket av egen sykdom eller skade (NAV) Diagnosekoder på sykmeldinger International Classification of Primary Care (ICPC-2) Diagnosekategorier Prosesskoder (type undersøkelse) Symptomdiagnoser () Kliniske diagnoser: Infeksjoner Svulster Skader Medfødte misdannelser Andre diagnoser 13 Illness disease sickness hypotetisk sammenheng Wikman et al. 2005 Illness disease sickness sammenheng funnet Sykefravær og helse Selvrapportert helse en sterk prediktor for sykefravær Jo lengre sykefravær, jo sterkere var sammenhengen mellom baseline helse og sykefraværsrater Marmot et al. 1995 Sykefravær en sterk prediktor for dødelighet Sykefraværsrate (legemeldt) var en sterkere prediktor for mortalitet enn veletablerte selvrapporterte helsemål og objektive mål på spesifikke medisinske tilstander Kivimäki et al. 2003 Wikman et al. 2005 16 Sykefraværsmodell Har sykefravær sammenheng med arbeid? 17 Alexanderson & Norlund 2004 18 3

Arbeidsuførhet Arbeidsuførhet er manglende evne til å utføre vanlige aktiviteter eller fylle tradisjonelle sosiale roller Fordi uførheten er relatert til arbeidets aktiviteter og krav, kan samme funksjonsnedsettelse føre til forskjellige grader av arbeidsuførhet Stattin 2005, Labriola 2008 Arbeidsuførhetmodeller Uførhet med type I-årsak Overgang til sykerollen pga. sykdom Arbeidsuførhet må forstås som et relasjonelt begrep, som en interaksjon mellom individuelle ressurser og arbeidslivets krav Westin 1994 19 Uførhet med type II-årsak Overgang til sykerollen pga. endringer i arbeidet med høyere jobbkrav Westin 1994/2000 20 Kompleks sykefraværsmodell Arbeidsrelatert sykefravær Non-workrelated ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial -related ability Sick leave content satisfaction Motivation Social environment Individual factors: health, age, gender, education, family Alexanderson & Norlund 2004 21 22 ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial content Social environment Arbeid Helse satisfaction Non-workrelated -related Individual factors: health, age, gender, education, family ability Motivation Sick leave 23 Arbeid helse Tilskrivbare andeler Arbeidsrelatert mortalitet (Finland) i relevante sykdoms- og alderskategorier: 7% (10% blant menn, 2% blant kvinner) for alle sykdommer og aldre: 4% Nurminen & Karjalainen 2001 Global burden mht. utvalgte arbeidsrelaterte sykdommer og skaderisiko ryggsmerter 37% Punnett et al. 2005 hørselstap 16% KOLS 13% astma 11% lungekreft 9% leukemi 2% skader 8% Nelson et al. 2005 24 4

Arbeid Sykefravær ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial content Social environment satisfaction Non-workrelated -related Individual factors: health, age, gender, education, family ability Motivation Sick leave 25 Oppsummering 26 Arbeidsrelatert sykefravær: Selvrapportert SSB, Levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø 2006 (LKU 2006, SSB) Spørsmål om selvrapportert sykefravær: Har du i løpet av de siste 12 månedene hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager? (18%) Var årsaken til fraværet helseproblemer som helt eller delvis skyldtes jobben din? (7%) Nesten 40% av personer med sykefravær > 14 days mente at fraværet skyldtes jobben Store forskjeller mellom yrker 27 Forskjeller mellom yrker mht. arbeidsrelatert sykefravær LKU 2006, SSB NOA 2007 28 Arbeidsrelatert sykefravær: Selvrapportert Bedrifts- eller bransjespesifikke studier Offshore: 33% av sykefraværet ble rapportert å være arbeidsrelatert Treforedlingsindustry: 25% (hovedsakelig forårsaket av arbeidsforhold) Mehlum & Kjuus 2005 Fiske- og havbruksnæring: 20% Benonisen 1998 Arbeidsrelatert sykefravær: Selvrapportert eller legevurdert Arbeidsrelaterte faktorer og sykefravær 1413 pasienter sykmeldt av 118 allmennleger Fysisk arbeidsbelastning medvirkende til helseproblemene som førte til sykefraværet hos 48% Psykologiske faktorer medvirkende hos 32% Store forskjeller mellom yrker, type arbeid og type av helseproblem Tellnes et al. 1990 29 30 5

Kan vi stole på selvrapportering? Arbeidsrelatert astma Sammenligning av selvrapportert og legevurdert sammenheng med arbeid for smerter i nakke/skulder/arm Smertene ble noe hyppigere vurdert å være arbeidsrelatert ved selvrapportering Betydelig uenighet om hvilke smerter som var arbeidsrelatert Konklusjon: Selvrapporterte data kan brukes som et grovt mål på arbeidsrelatert sykdom i befolkningen Mehlum et al. 2009 Arbeidsrelatert sykdom blant sykmeldte astmatikere 824 personer (18 55 år) i Midt-Norge sykmeldt for astma > 16 dager 70 % hadde arbeidsrelatert astma luftveisplager i forbindelse med arbeidet bedring ved fravær fra arbeidet 32 Leira et al. 2006 Selvrapporterte arbeidsrelaterte helseproblemer i HUBRO 18% av personer med astmasymptomer mente symptomene skyldtes arbeidsforhold Mehlum et al. 2006 Arbeidsrelaterte helseproblemer og arbeidsevne Faktorer av betydning for selvrapportert arbeidsevne 723 sykdomsrelaterte besøk hos arbeidsmedisiner i Finland Selvrapportert sammenheng med arbeid (helseproblem forårsaket eller forverret av arbeid) Selvrapportert arbeidsevne Selvrapportert sammenheng med arbeid økte risikoen for arbeidsuførhet Martimo et al. 2007 Arbeidsrelaterte helseproblemer og arbeidsevne Martimo et al. 2007 33 34 Oppsummering 35 Arbeidsforhold som er studert Fysiske arbeidsforhold Ergonomiske faktorer Tungt fysisk arbeid / tunge løft Belastende arbeidsstillinger eller arbeidsbevegelser Repetitivt arbeid Støy, vibrasjoner Psykososiale arbeidsforhold Psykologiske jobbkrav Jobbkontrol, decision latitude, decision authority Sosial støtte fra leder/kolleger Organisatoriske faktorer Arbeidstid 36 6

Svensk oversiktsarbeid 2004: Årsaker til sykefravær environment factors Scientific evidence General studies (84 on work characteristics) Physical working conditions (particularly ergonomic load) Limited Low psychological control over the work situation Moderate Back and neck disorders (48 articles in total) Acute disorders ing with heavy lifting or with a bent or rotated back Low work satisfaction Low decision latitude at work back or neck disorders Chronic disorders Higher physical workload (self-reported) Low work satisfaction Limited Moderate Limited Limited Limited General studies: Allebeck & Mastekaasa Back and neck disorders: Hansson & Jensen 37 Årsaker til sykefravær The literature on working conditions and sykefraværis extensive. Statistical associations between certain working conditions and sykefraværare also well documented. However, there are major problems in drawing conclusions on causal relationships. None of the studies address problems of selection, and the control for confounding is often deficient. Allebeck & Mastekaasa 2004 38 Arbeid Sykefravær Årsaker til sykefravær ing conditions: physical, chemical, biological, psychosocial Non-workrelated -related ability Sick leave A problem in this area of research concerns the difficulty in distinguishing the causes of disease from the causes of sick leave. Most people having a disease are not on sick leave. SBU summary and conclusions Scand J Public Health 2004;32 (Suppl 63) content satisfaction Motivation Social environment Individual factors: health, age, gender, education, family 39 40 Dansk sykefraværsforskning Dynamic work disability model for sickness absence and return to work Thomas Lund & Merete Labriola et al. 17 longitudinelle studier på sykefravær 11 på prediktorer for sykefravær 3 på tilbakevending til arbeid (return to work, RTW) 3 på konsekvenser av sykefravær (uførepensjon, dødelighet) Kombinasjon av survey og registerdata 3 arbeidsmiljøkohorter Nasjonalt trygderegister Lund & Labriola SJWEH 2009 41 Labriola 2008 42 7

Prediktorer for sykefravær Fysiske arbeidsforhold Risikofaktorer for langtidssykefravær 8 uker Hazard ratio (HR) environment factors Women Men Extreme bending/twisting of neck/back 1.21 1.41 ing mainly standing/squatting 1.31 1.54 Lifting/carrying loads 1.27 1.51 Pushing/pulling loads 1.20 1.28 Lund et al. 2006 Risikofaktorer for sykefravær > 6 dager/år Arbeide med armer løftet, hender vridd(or 1.30) Repetitivt monotont arbeid (OR 1.23) Labriola et al. 2006 43 Prediktorer for sykefravær Støy og arbeidstid Støy Kraftig støy ¼ ¾ av arbeidstiden (menn): sykefravær 2 uker (HR=1.43) Clausen et al. 2009 Skiftarbeid Ingen statistisk signifikante assosiasjoner i justerte modeller Tüchsen et al. 2008 Kveldsarbeid (14.00 23.00) blant kvinnelige sykehjemsansatte sykefravær 2 uker (Rate Ratio, RR=1.29) sykefravær 8 uker (RR=1.24) Tüchsen et al. 2008 44 Tilskrivbare andeler (AF) av arbeidsmiljøeksponeringer 40% av høyt sykefravær (> 6 dager/år) ble tilskrevet to arbeidsmiljøfaktorer Labriola et al 2006 Langtidssykefravær ( 8 weeks) Menn Løfte eller bære tungt: AF=28% Arbeid stående eller huksittende: AF=23% Kvinner Arbeid med bøyd eller vridd nakke eller rygg: AF=27% Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer Ingen signifikant effekt etter gjensidig justering, men noen faktorer forklarte 12-15% (hver) ujustert Christensen et al 2007 45 Tilskrivbare andeler (AF) av arbeidsmiljøeksponeringer 1 919 respondenter fra 52 danske arbeidsplasser fulgt i 2 år 7 psykososiale faktorer forklarte 29% av alle sykefraværsdager selvbestemmelse (decision authority): 12% sosial støtte fra ledere: 8% psykologiske krav: 6% forutsigbarhet: 5% utviklingsmuligheter (skill discretion) sosial støtte fra kolleger meningsfylt arbeid Nielsen et al 2006 46 Kvinner Røyking (AF=25%) Menn Røyking (AF=17%) Prediktorer for sykefravær AF av helserelatert atferd Ingen assosiasjoner med andre variabler Alkoholbruk Overvekt Fysisk aktivitet på fritid Christensen et al. 2007 47 Oppsummering 48 8

Arbeidsrelaterte prediktorer for return to work (RTW) Tid til første RTW Arbeidsmiljø Høye emosjonelle krav (HR=0.90) Høy jobbsikkerhet (HR=0.93) Stillesittende arbeid (HR=0,93) Arbeidsgiverkarakteristika Privat arbeidsgiver (HR=1.21) Bedriftsstørrelse: 20 ansatte (HR=0.86) Lund et al. 2006 About 100 different determinants of RTW outcomes were identified. Their impact varies across different phases of the disablement process. Krause et al. 2001 49 Arbeidsrelaterte prediktorer for return to work (RTW) RTW innen 4 uker Lite meningsfylt arbeid (OR=0.67) Framoverbøyd arbeidsstilling (OR=0.71) Arbeid med vridd rygg (OR=0.75) Repetitive arbeidsoperasjoner (OR=0.74) RTW innen 1 år Framoverbøyd arbeidsstilling (OR=0.68) Repetitive arbeidsoperasjoner (OR=0.64) Varighet av sykefraværsperioder Lave utviklingsmuligheter (low skill discretion) (RR=1.15) Lite meningsfylt arbeid (RR=1.25) Løfte > 30 kg (RR=1.29) Skyve/trekke tungt (RR=1.18) Labriola et al. 2006 50 Labriola 2008 Dynamic work disability model resultater 51 Oppsummering 52 Endringer i arbeidssituasjon og sykefravær Konsekvenser av en fabrikknedleggelse Studiegruppen (som mistet jobben da fabrikken måtte stenge) hadde i gjennomsnitt dobbelt så høyt sykefravær det første året, sammenlignet med kontrollgruppen (nabofabrikk under den samme bedriften) Westin et al. 1988 Uførhet med type II-årsak Westin 1994 53 Nedbemanning og sykefravær blant gjenværende i bedriften Resultatene varierer Mer enn fordobling av sykefravær etter stor (> 18%) vs. mindre (< 8%) nedbemanning, blant fast ansatte, spesielt > 44 år Vahtera et al. 1997, 2004 Norge 2000-2004: Svak reduksjon i sykefravær de første 2 årene etter nedbemanning, fulgt av en økning til et høyere nivå enn i andre bedrifter Kolstad, NAV 2005 Norge 2000-2003: Få, om noen effekter på sykefravær blant gjenværende i bedriften Østhus & Mastekaasa 2009 Reduksjon i langtidssykefravær blant kvinner etter nedbemanning Theorell et al. 2003 54 9

Oppsummering 55 Arbeidsrelatert sykdom Definisjonen av arbeidsrelatert sykdom vil variere med kontekst og formål I forebyggende sammenheng: forårsaket av arbeidsforhold (årsak) delvis forårsaket av arbeidsforhold (medvirkende årsak) forverret av arbeidsforhold (symptomforverring) Mehlum 2010 56 Arbeidsrelatert sykefravær vil omfatte sykefravær pga. sykdom forårsaket av arbeidsforhold delvis forårsaket av arbeidsforhold forverret av arbeidsforhold Forebygge sykdom = forebygge sykefravær Arbeidsrelatert sykefravær De fleste tilfeller av sykefravær kan forebygges eller forkortes ved tiltak på arbeidsplassen og vil på den måten ha sammenheng med arbeid Arbeidsrelatert sykefravær burde derfor også omfatte sykefravær som skyldes en ubalanse mellom individuelle ressurser og jobbkrav uansett om denne ubalansen skyldes redusert arbeidsevne og opprettholdte jobbkrav, eller opprettholdt arbeidsevne og økte jobbkrav 57 58 Tilbake til arbeid effekt av tilrettelegging Arbeidsplassintervensjoner kan forebygge arbeidsuførhet Cochrane Database Systematic Review 6 randomiserte kontrollerte studier (749 arbeidstakere) Personer med muskel- og skjelettlidelser (MSD) Moderat evidens for at spesifikke arbeidsplassintervensjoner kan redusere sykefravær, sammenlignet med vanlig oppfølging Alle typer arbeidsuførhet (inkl. MSD) Begrenset evidens for at spesifikke arbeidsplassintervensjoner er mer effektive enn vanlig oppfølging van Oostrom et al 2009 Attføring til arbeid på tross av sykdom med varig funksjonssvekkelse, ved at jobbkravet senkes. Westin 1994 59 60 10

Tilrettelegging av arbeidet for gravide Oppsummering I hvilken grad har sykefravær sammenheng med arbeid og arbeidsplass? Kristensen et al. 2008 61 62 Oppsummering 40% av sykefravær kan tilskrives arbeidsforhold Fysiske faktorer spesielt tungt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger Psykososiale faktorer spesielt lav jobbkontrol Uansett årsak vil de fleste tilfeller av sykefravær kunne forebygges eller forkortes ved tilrettelegging eller andre tiltak på arbeidsplassen Ved å fjerne helseskadelige arbeidsforhold og tilrettelegge arbeidet til den enkeltes arbeidsevne, vil man kunne redusere sykefravær og utsette arbeidsuførhet When work is fully adapted to human goals, capacities and limitations, and occupational health hazards are under control, work often plays a role in promoting both physical and mental health WHO 1985 63 64 Tusen takk! 65 11