Vi viser til søknad av 12. desember 2012 om tillatelse til å brenne visse typer bygg- og anleggsavfall med innhold av farlig avfall.

Saksbehandler, innvalgstelefon Ingrid Torsnes, 5557 2320 Vår dato 28.05.2014 Deres dato Vår referanse 2013/5684 472 Deres referanse BIR Avfallsenergi AS Postboks 6004 Postterminalen 5892 BERGEN Tillatelse etter forurensningsloven for BIR Avfallsenergi AS Fylkesmannen gir BIR Avfallsenergi AS midlertidig tillatelse til 31. desember 2015 til å brenne bygg- og anleggsavfall med innhold av farlig avfall på nærmere fastsatte vilkår. Tillatelsen er gjort midlertidig for å få frem dokumentasjon på at behandling av disse avfallstypene ikke fører til økte utslipp. Tillatelsen med nærmere fastsatte vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad av 12. desember 2012 om tillatelse til å brenne visse typer bygg- og anleggsavfall med innhold av farlig avfall. Fylkesmannen gir tillatelse på visse vilkår. Forurensningsloven 7 slår fast at tiltak som fører til forurensning er forbudt, men det kan gis tillatelse etter samme lov etter 11, jf. 16 etter søknad. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, 16 og 29 og avfallsforskriften 10-4 og 11-6. Fylkesmannen har ved avgjørelsen vurdert forurensningen fra tiltaket opp mot de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 28 51 Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: 974760665 E-post: postmottak@fmho.no Internett: www.fylkesmannen.no/hordaland

I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Noen av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Miljødirektoratets hjemmesider på internett, www.miljodirektoratet.no og www.regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter er straffbart. Bakgrunn BIR Avfallsenergi AS søkte 12. desember 2012 om utvidelse av eksisterende utslippstillatelse. Søknaden ble opprinnelig sendt til Miljødirektoratet, som delegerte myndighet til å avgjøre søknad om brenning av fraksjoner med farlig avfall til Fylkesmannen i Hordaland i brev av 22. mars 2013. Det ble søkt om å brenne bygg- og anleggsavfall med innhold av bromerte flammehemmere, ftalater, klorparafin, CCA-impregnering og kreosotimpregnering. Avfall med innhold av farlig avfall utgjør inntil 8,3 prosent av den totale avfallsmengden på 240 000 tonn. Det er ikke søkt om økt mengde avfall inn til anlegget eller endring i utslippsgrensene til luft eller vann. Høring Søknaden ble kunngjort i Bergens Tidende og på nettsidene til Fylkesmannen. Søknaden ble også sendt på høring til Bergen kommune. Det kom inn 14 høringsuttalelser. Noen av disse kom etter høringsfristen, men vi har tatt med alle i den videre saksgang. BIR Avfallsenergi AS har kommentert uttalelsene i brev av 28. juni 2013 og 13. januar 2014. Kommentarene fra BIR Avfallsenergi AS er vist etter hver høringsuttalelse. Bergen kommune, Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, Klimaseksjonen Fylkesmannen anmodes om å medvirke til at den samlede miljøbelastningen i området ikke øker, og at søker også aktivt medvirker til å bedre miljø- og boforhold i området. Skeie Skole FAU FAU ved Skeie skole protesterer mot det planlagte tiltaket og krever at søknaden blir avvist. Som naboer har de opplevd at røyken fra pipene kan variere i både farge og lukt. Det blir spørsmål om listen med farlig avfall som er oppgitt er uttømmende, og at man ikke har tatt med forurensning fra økt trafikk. Det blir stilt spørsmål om kontrollrutinene til BIR Avfallsenergi AS og hva skjer dersom et utilsiktet utslipp skjer. Det blir påpekt at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at utslippene ikke vil påvirke helsen til naboene. BIR Avfallsenergi AS presiserer at det ikke er søkt om økt tillatelse til utslipp, men kun en endring i hva som kan brennes. Røyken fra skorsteinen er mettet med vann og fargen på røyken kan variere etter temperatur og værforhold. Listen over hvilke avfallstyper med farlig 2

avfall som er gitt i søknaden er uttømmende, dvs. det søkes ikke om tillatelse til å brenne noe annet enn det som er oppgitt. Det vil ikke bli økt trafikk på grunn av dette, fordi den totale avfallsmengden som skal behandles ikke øker. Anlegget har fire rensetrinn for å fange opp alle typer forurensning, i tillegg til et avansert system for å optimalisere selve forbrenningsprosessen. Røyken blir kontinuerlig analysert for å kunne overvåke utslippet av ulike typer forurensning. Dette gjør at BIR Avfallsenergi AS hele tiden er i stand til å ha kontroll på renseanlegget og at det fungerer. Dersom man registrerer økning i verdier blir dette fulgt opp. Renseanlegget fjerner tungmetaller fra brenning av impregnert trevirke fra røyken. Anlegg som er bygd spesielt for å behandle impregnert trevirke har samme type rensing som BIR Avfallsenergi AS. Når det gjelder ftalater så er dette stoff som tidligere ble behandlet som vanlig avfall og brent i vanlige forbrenningsanlegg. Vanlige forbrukerartikler med ftalater behandles også i dag som vanlig avfall. Øvre Råtun Eierseksjonssameie Det er mange boliger og barnefamilier i nærområdet til energianlegget. Sameiet er bekymret for forurensningsfare og helseskadelige utslipp, og ber om at man følger føre var prinsippet og avviser søknaden. BIR Avfallsenergi AS viser til kommentar gitt under Skeie skole FAU. Boligsameiet Soltun Sameiet er bekymret for utslipp fra forbrenning av farlig avfall, og ber om at man følger føre var prinsippet og avviser søknaden. Det er strengt forbudt for private husholdninger å brenne flere av de omsøkte stoffene. BIR Avfallsenergi AS påpeker at det er stor forskjell mellom å brenne disse avfallstypene selv, og å behandle dem i et anlegg med et avansert renseanlegg med fire rensetrinn som sikrer god oppfølging av alle typer forurensning. Alle utslippsdataene er offentlig tilgjengelig på www.norskeutslipp.no, hvor man kan sammenligne BIR Avfallsenergi AS sine utslipp med andre anlegg og industribedrifter i Norge. Råflaten Huseierlag Huseierlaget protesterer mot det planlagte tiltaket og krever at søknaden blir avvist. Uttalelsen er til dels sammenfallende med den fra Skeie Skole FAU, se oppsummering ovenfor. Det blir i tillegg hevdet at ettersyn av forbrenningsprosessen baserer seg på egenkontroll og egenrapportering fra BIR. BIR Avfallsenergi AS påpeker at de er underlagt strenge utslippsgrenser, og at myndighetene når som helst kan komme på tilsyn. Alle utslipp blir rapportert hvert år, og utslippsmålere og verdier blir kontrollert av en uavhengig tredjepart. Se for øvrig kommentarene gitt under Skeie skole FAU. 3

Boligsameiet Skeiegrenda 1 Det blir påpekt at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, og at man antar at resultatene fra forbrenningsanlegg i Oslo kan overføres til anlegget i Bergen. Styreleder ber om at man avslår søknaden. BIR Avfallsenergi AS påpeker at det er utført tester i et energianlegg i Oslo hvor de har brent de avfallstypene som man har søkt om på anlegget i Rådalen. Dette anlegget er levert av samme leverandør som det i Rådalen og er basert på samme teknologi. Testene viste at denne type anlegg håndterer de testede avfallstypene godt. Derfor anser BIR Avfallsenergi AS at resultatene fra Oslo kan overføres til anlegget i Rådalen. De aktuelle metallene som det impregnerte trevirket fører med seg, blir målt i det vanlige måleprogrammet. BIR Avfallsenergi AS vil ikke motta disse avfallstypene uten å være trygg på av behandlingen destruerer og fanger opp de aktuelle forurensningene. Sameiet Skeiegrenda Panorama Det blir hevdet at luften i området til tider er preget av sterk odør, avhengig av hva som brennes i anlegget. Det faller også ned sot av forskjellig farge. Sameiet betviler også at dagens utslipp er innenfor gitte rammer, og ber om at man ser nærmere på søknaden. BIR Avfallsenergi AS påpeker at partikkelutslippet blir målt kontinuerlig, og ligger under 10 % av grenseverdien. Røyken fra skorsteinen er i hovedsak vanndamp som ikke lukter eller endrer farge etter hva som blir brent. De fargeendringene man ser på røyken skyldes endringer i temperaturen i luften. Støvnedfall i nabolaget kan derfor ikke komme fra energianlegget, men fra andre aktører i Rådalen som driver med støvende aktiviteter. Når det gjelder lukt fra anlegget, så har BIR Avfallsenergi AS systemer for å minimere bosslukt fra mottaket. Blant annet er det undertrykk i mottaket slik at luften blir sugd inn i anlegget og ikke slipper ut. Dersom man merker sjenerende bosslukt oppfordrer man til at det meldes til BIR Avfallsenergi AS, slik at man kan gjøre tiltak. Dagens utslipp fra energianlegget ligger godt innenfor de strenge utslippskravene som er stilt i utslippstillatelse og forurensningsloven med forskrifter. Rå Borettslag Borettslaget er bekymret for risikoen for helseskadelige utslipp, og går imot søknaden. Råstølen Velforening Velforeningen mener prosjektet har en enorm helsemessig risiko, og at en innvilgelse av søknaden vil være å spille russisk rulett med folks helse. Naturvernforbundet Hordaland Naturvernforbundet hevder at brenning av omsøkte fraksjoner føre til stor sjanse for at det vil omdannes til helseskadelige og kreftfremkallende stoff som for eksempel dioksiner og arsen som er giftig i svært små konsentrasjoner. Dersom anlegget skal brukes til destruksjon av farlig avfall, så må man stille krav til sortering, ny teknologi med godkjent dioksinrenseanlegg og optimale forbrenningsforhold. Dette har ikke det eksisterende anlegget. 4

Naturvernforbundet ber om at søknaden avslås. Subsidiært stille vilkår om at det blir gjennomført et pilotprosjekt med ny teknologi som oppfyller nevnte krav til destruksjonsanlegg. BIR Avfallsenergi AS påpeker at renseanlegget fjerner alle typer forurensning fra røykgassen. Det er stilt strenge utslippskrav og energianlegget ligger godt innenfor grensen for alle komponenter. Eksempelvis kan tungmetallmålinger fra 2012 trekkes fram. Disse viste et utslipp på ca. 2 prosent av tillatt grense. Dioksinkonsentrasjonen fra samme måling utgjorde 16 prosent av tillatt utslipp. Energianlegget har god teknologi for dioksinrensing og alle andre forurensninger med et avansert system som sikrer optimale forbrenningsforhold. Ovnene har en driftstemperatur på rundt 1000 C, og en temperatur på minst 850 C sikres ved automatiske oljebrennere som starter hvis temperaturen synker ned mot denne grensen. Data fra Statistisk sentralbyrå viser at utslipp av dioksiner fra energiforsyningsindustrien har gått ned med 95 % fra 1990 til 2011 på grunn av innføring av rensetiltak på avfallsforbrenningsanleggene. Den viktigste kilden til dioksinutslipp i dag er vedfyring. Når det gjelder behandling av impregnert trevirke viser testbrenning i tilsvarende anlegg at det ikke er vist målbar økning i utslipp av arsen, krom og kobber med en innblanding som omsøkt. Det er ikke forventet at det blir vesentlige endringer av utslippene. Skeie Skole Skolen er bekymret for en økt utslippstillatelse. Det oppleves at røyken fra pipene varierer både i farge og lukt, og noen ganger er lukten sjenerende. Skolen ønsker å få vite hva elever og ansatte blir eksponert for. BIR Avfallsenergi AS viser til kommentar gitt under Skeie skole FAU. Holten Velforening Velforeningen er bekymret for at det etableres for mye næringsvirksomhet av forurensende karakter i et så tettbebygd område. Dagens faktiske forurensningsområder er ikke målt og dokumentert på betryggende vis. Det blir vist til oppslag i Bergens Tidende om bl.a. utslipp av NO 2. og spredningsberegning av luftforurensning. BIR Avfallsenergi AS påpeker at det ble gjennomført spredningsberegninger av NO x som tok hensyn til lokale vindforhold da anlegget ble bygd i 1999 og igjen ved bygging av linje 2 i 2010. Denne viste svært lave bakkekonsentrasjonsbidrag av NO x i området rundt anlegget. Sameie Skeielia Sameiet slutter seg til uttalelsen til Øvre Råtun Eierseksjonssameie, se oppsummering ovenfor. Det protesteres mot det planlagte tiltaket og krever at søknaden avvises. 5

Advokatfirmaet Harris Advokatfirmaet Harris mener at varslingen av søknaden er mangelfull. Det hevdes at verken avfallshåndteringen eller prosessene rundt forbrenningene er trygt for mennesker, dyr eller natur. Det blir sagt at kjøle- og rensevæske fra anlegget ledes i rør ut i sjøen ved Mjølkevika. Det blir påpekt at man har for liten kunnskap, og må basere seg på antagelser. Det blir sagt at BIR Avfallsenergi AS lagrer hvite baller der man har fått opplyst at disse inneholder spesialavfall. BIR Avfallsenergi AS påpeker at søknaden ble lagt ut til offentlig høring og ble annonsert i Bergens Tidende. Tilsvarende søknader er i andre fylker sett på som mindre vesentlige endringer, og er ikke lagt ut til offentlig høring i det hele tatt. Noen av de omsøkte avfallstypene er de senere årene omklassifisert som farlig avfall. Tidligere ble dette behandlet som vanlig restavfall, og brent i anlegget. En omklassifisering til farlig avfall er ikke ensbetydende med at dagens behandling er utilstrekkelig, men at myndighetene ønsker en større kontroll med disse avfallstypene. Flere tilsvarende energianlegg i Norge har allerede tillatelse til å behandle de avfallstypene det er søkt om. BIR Avfallsenergi AS er etablert i et område med mange andre aktiviteter. I området er det blant annet asfaltproduksjon, kverning av trevirke, et steinknuseverk og et nedlagt deponi. Det vil si at ikke alle opplevde ulemper i området kan tilskrives energianlegget. BIR Avfallsenergi AS har et omfattende rensesystem. Se tidligere merknader ovenfor. Vann benyttes i noen av rensetrinnene av røyken. Dette vannet gjennomgår fire ulike rensetrinn før det slippes ut på avløpsnettet, og går til ytterligere rensing på Flesland kloakkrenseanlegg. Avløpsvannet fra energianlegget går ikke til Mjølkevika. Det er kun overvannsledningen fra uteområdene som går til Mjølkevika. Påstandene om at energianlegget brenner hvite baller med spesialavfall er ubegrunnet. BIR Avfallsenergi AS har tillatelse fra Fylkesmannen til å pakke og lagre restavfall fra gjenvinningsstasjoner og sorter næringsavfall. Dette er helt vanlig avfall som blir lagret i forbindelse med planlagte reparasjonsstanser ved anlegget. Norges geologiske undersøkelse gjennomførte analyser av området rundt Rådalen før energianlegget ble satt i drift i 1999 og igjen etter ni års drift. Konklusjonene av disse undersøkelsene er som følger: Det er ikke påvist noen statistisk signifikante forskjeller i metallkonsentrasjoner mellom 1998 og 2007 Det kan ikke påvises noen påvirkning fra forbrenningsanlegget på metallkonsentrasjonene 6

En svak anrikning av PCB, PAH og dioksiner rundt forbrenningsanlegget kan ses på kart, men konsentrasjonene er fortsatt lave Ingen av prøvene overskrider tiltaksgrensene for dioksin/furan for jord i barnehager og lekeplasser på 20 ng WHO-TEQ/kg BIR Avfallsenergi AS mener at energianlegget har de nødvendige renseutrustninger for å brenne bygg- og anleggsavfall. Dette understøttes av at vi tidligere har mottatt og brent dette avfallet og oppfylte da de samme rensekrav vi har i dag med samme gode margin. At flere tilsvarende anlegg har fått en slik tillatelse og melder at de ikke kan registrere dette på utslippene viser det samme. Advokatfirmaet Harris har ettersendt ytterligere kommentarer i brev datert 8. april 2014. Det er vist til bilder som viser forurensning ved Skeieveien. Dette brevet er ikke oversendt BIR Avfallsenergi AS for kommentar. Begrunnelse for tillatelsen Det er gitt midlertidig tillatelse til brenning av inntil 20 000 tonn bygg- og anleggsavfall med innhold av farlig avfall innenfor utslippskravene i gjeldende tillatelse. Det er ikke søkt om økning i mengde avfall inn til anlegget. Tillatelsen gjelder til 31. desember 2015 og er gitt for å kunne dokumentere destruksjon av disse avfallstypene ved ordinær drift i forbrenningsanlegget til BIR Avfallsenergi AS. Aktuelle avfallstyper og forsvarlig behandling av disse Etter som utsortering skjer av stadig flere avfallstyper er avfall som tidligere ble behandlet som restavfall nå klassifisert som farlig avfall. Dette gjelder særlig avfall fra byggenæringen som inneholder bromerte flammehemmere i cellegummi og isolasjon, ftalater som mykner i vinylbelegg og lister, kobber, krom, arsen og kreosot i impregnert trevirke og klorparafiner i vinduslim og gummilister fra isolerglassruter. Disse avfallstypene blir nå sortert enten på riggplass i forbindelse med riveprosjekter eller ved levering på miljøstasjoner. Kunnskapen om nedbryting av disse stoffene finnes fra resultater fra testbrenning og fra ordinær drift fra tilsvarende forbrenningsanlegg i Norge som allerede brenner disse avfallstypene. Erfaringene er oppsummert i en rapport fra Miljødirektoratet TA-2993 Forsvarlig behandling av enkelte typer farlig avfall fra 2012 og tilsier at materialer som inneholder visse farlige stoffer bør kunne sambrennes med vanlig avfall i moderne avfallsenergianlegg. Rapporten peker på at det er nødvendig med mer dokumentasjon. Det har vært en kontinuerlig forbedring innen forbrennings- og renseteknologi for avfallsforbrenningsanlegg, og det er i dag nær fullstendig forbrenning av røykgasser og lave utslipp til luft. På de fleste områdene ligger utslippene betydelig under myndighetskravene. Noen parametere er mer utfordrende enn andre i et forbrenningsanlegg. Det er et krav at innhold av halogenerte organiske forbindelser, uttrykt som klor ikke skal overstige 1 prosent av total innfyrt avfallsmengde. Det er også stilt krav om at innhold av arsen, krom og kobber skal være mindre enn 5 prosent for hvert tungmetall. I sin kommentar til høringsuttalelsene sier BIR Avfallsenergi AS at energianlegget har de nødvendige renseutrustinger som er nødvendige for å kunne brenne små mengder av de stoffene som er omsøkt. 7

I den nasjonale avfallsstrategien datert 5. august 2013 sies følgende om hvordan sikre forsvarlig behandling av nye typer farlig avfall: En generell utfordring i årene framover er å finne gode behandlingsløsninger etter hvert som nye typer farlig avfall identifiseres. De siste årene har økt kunnskap om miljøgifter i produkter ført til at nye typer farlig avfall har blitt identifisert. Tilgjengelig informasjon tyder på at mindre mengder nye typer farlig avfall som inneholder bromerte flammehemmere, klorparafiner, ftalater og treimpregneringsmidler trolig kan forbrennes i ordinære avfallsforbrenningsanlegg uten vesentlig økte utslipp av miljøgifter. Her er det imidlertid behov for mer kunnskap. Bransjen vil bli invitert til samarbeid for å sikre forsvarlig behandling av nye typer farlig avfall. Utslipp til luft og vann Utslippsgrensene i tillatelsen er fastsatt i avfallsforskriften. Det er ikke gjort noen endringer i utslippsgrensene sammenlignet med forrige tillatelse. Vedlagte tillatelse åpner for brenning av spesifiserte typer farlig avfall i begrenset omfang. Mengde og typer farlig avfall som kan brennes er etter Fylkesmannens vurdering miljømessig forsvarlig for energianlegget i Rådalen. De avfallstyper man kan brenne er spesifisert. Dersom man vil håndtere avfallstyper utover det som tillatelsen spesifiserer, så må det søkes spesielt om det. Fylkesmannen legger til grunn at det ikke vil bli økte utslipp som følge av tillatelse til å brenne bygg- og anleggsavfall. Disse avfallsfraksjonene har til dels vært brent tidligere, før avfallstypene ble definert som farlig avfall og sortert ut som egne avfallsfraksjoner. Tidligere måleresultater viser ikke avvik på bakgrunn av brenning av disse fraksjonene. Det er gjennomført prøvebrenningsprosjekt på tilsvarende anlegg i Norge, og noen av disse har i dag tillatelse til å brenne dette avfallet i sine anlegg. Erfaringene fra disse prøvebrenningsprosjektene er gode, men man anbefaler ytterligere forbrenningsforsøk for å verifisere dette. Kravene til utslipp til luft og vann er strenge. BIR Avfallsenergi AS måler mange utslippsparametere kontinuerlig, og de organiske miljøgiftene blir målt 2 ganger i året. For mange av parameterne ligger utslippene godt under grenseverdien i tillatelsen, noe som viser at renseanlegget er robust og med gode renseresultater. Energianlegget har gode rutiner for å håndtere avvik når dette avdekkes, og det blir gjort tiltak for å ordne opp i forholdet som skapte avviket. Alle avvik på utslippstillatelsen blir rapportert til Fylkesmannen. Fylkesmannen har vurdert den tekniske usikkerheten til behandlingsløsningen til å være lav. BIR har et moderne forbrenningsanlegg og god kompetanse til både forbrenning og styring av prosessen med tanke på lavest mulig utslipp. Kombinert med innhenting av ny kunnskap i perioden tillatelsen gjelder vil det kunne dokumentere om det er påvirkning på utslippsverdiene. Alternative løsninger for dette avfallet er transport til andre tilsvarende forbrenningsanlegg enten i Norge eller i Sverige. Samfunnsøkonomisk vil det være en fordel å behandle avfallet fra BIR-området i eget anlegg. 8

Tilbakemeldingene i høringen viser oss at naboene er bekymret for utslippet fra energianlegget, og det blir sagt at dokumentasjonen ikke er god nok. Mange av høringsuttalelsene viser til føre-var prinsippet og går mot at det blir gitt tillatelse. Fylkesmannen har tatt hensyn til innspillene fra høringsrunden ved fastsettelse av krav i tillatelsen og ved å kreve bedre dokumentasjon på brenning av denne type avfall. Vi har derfor gitt en tidsbegrenset tillatelse til 31. desember 2015. BIR Avfallsenergi AS skal i denne perioden gjennomføre målinger etter et måleprogram for å avdekke om brenning av mindre mengder farlig avfall fører til endring i utslippsnivåene. Resultatet fra disse målingene skal sendes Fylkesmannen, og dersom BIR Avfallsenergi AS ønsker en permanent utslippstillatelse så må dette søkes om innen 1. september 2015. Vurdering etter vannforskriften og naturmangfoldloven Miljømålet i vannforskriften er at alle vannforekomster skal ha minst god økologisk tilstand innen 2021. Man skal ikke tillate aktiviteter som gir dårligere miljømål enn dagens situasjon i resipienter. Utslippet fra renseanlegget til BIR Avfallsenergi AS går til Flesland renseanlegg der det blir ytterligere renset før utslipp til sjø. Avrenning av overflatevann fra uteområdet til energianlegget går sammen med annet overflatevann fra industriområdet til overvannsledning med utløp i Mjølkevika. Det er her utfordringer knyttet til det nedlagte deponiet, med avrenning av forurenset sigevann. Man kan ikke relatere denne forurensningen som noen ganger er synlig langs Skeieveien til BIR Avfallsenergi AS, jf. brev fra Advokatfirmaet Harris datert 8. april 2014. Fylkesmannen vil følge opp dette som en egen sak. Tiltaket vil ikke føre til en endring i type aktivitet eller økning i utslipp fra anlegget. Området er regulert til industri. Kravet i naturmangfoldloven om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er med det oppfylt. Vi er ikke kjent med at det fins spesielle biologisk verdier i området, og vurder derfor at det ikke er nødvendig å gjøre vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven. Fylkesmannen mener at rensetiltakene er tilstrekkelige til å overholde vilkårene i utslippstillatelsen. Endringene i sammensetningen av avfall inn i energianlegget vil ikke medføre endringer som fører til negativ virkning på vannkvalitet eller naturmangfold. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Forslag til måleprogram 1. september 2014 12.2 Kopi av basiskarakterisering for flygeaske Ved innsending av 10.2 sluttrapport Kopi av basiskarakterisering for bunnaske Ved innsending av 10.2 sluttrapport Rapportering av resultat av prøvebrenning 1. september 2015 12.4 Gebyr Fylkesmannen tar saksbehandlingsgebyr for arbeid med utslippstillatelser. Reglene om gebyrinnkreving er gitt i forurensningsforskriften kapittel 39. Vi har plassert virksomheten 9

under gebyrsats 3, jf. forurensningsforskriften 39-4. Bedriften skal betale 53 600 kroner i gebyr for tillatelsen. Gebyrsatsen er basert på ressursbruken Fylkesmannen har brukt for å behandle søknaden. Miljødirektoratet sender faktura. Klageadgang Dere kan klage på tillatelsen og fastsetting av gebyrklasse til Miljødirektoratet. Partene i saken og andre med rettslig klageinteresse, kan klage innen tre uker fra dere har fått dette brevet, jf. forvaltningsloven 28. En eventuell klage skal være begrunnet. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Hordaland. Vi har sendt kopi av brevet og tillatelsen til berørte parter i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Kjell Kvingedal e.f. miljøvernsjef Ingrid Torsnes senioringeniør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Vedlegg: Utslippstillatelse med vilkår Kopi med vedlegg til: Øvre Råtun Eierseksjonsameie Råtun146 5239 RÅDAL Råflaten Huseierlag Øvre Råtræet 5 5239 RÅDAL Rå Borettslag Sameie Skeielia v/ Jørn Børholm Skeielia 98 5239 RÅDAL Bergen kommune v/ Byrådsavdeling for Postboks 7700 5020 BERGEN byutvikling, klima og miljø Råstølen Velforening Fanaposten Sameiet Skeiegrenda Panorama Holten Velforening Holtavegen 6 5239 RÅDAL Bergen kommune Postboks 7700 5020 BERGEN Advokatfirmaet Harris v/ Øyvind Postboks 4115 Sandviken 5835 BERGEN Baldersheim Etat for helsetjenester Bontelabo 8 5003 BERGEN Nrk Hordaland Boligsameiet Soltun v/svein Arne Ruud Råtun 194 5239 RÅDAL Andersen Skeie Skole FAU Råtræet 37 5239 RÅDAL Boligsameiet Skeiegrenda 1 Naturvernforbundet Hordaland Postboks 1201 Sentrum 5811 BERGEN Skeie Skole v/ Anja Solli Råtræet 37 5239 RÅDAL Miljødirektoratet Strømsveien 96 0663 OSLO 10