E6 Ringebu sør - Otta

Like dokumenter
E6 Ringebu sør - Otta

RISIKOVURDERING NY E6 MELLOM KVAM OG SEL GRENSE

E6 Ringebu sør - Otta

ROS-analyse for reguleringsplan E134 Damåsen Saggrenda, omregulering Moane - Saggrenda

ROS-analyse for reguleringsplan Fv. 286 jernbaneundergang Teigen i Kongsberg kommune

RISIKOVURDERING NY E6 MELLOM LOMOEN OG KVAM

RISIKOVURDERING NY E6 FRA FRYA TIL ODENRUD

REGULERINGSPLAN, E18 KNAPSTAD- AKERSHUS GRENSE ROS-ANALYSE

Høringutgave RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSENDRING AV E6 KVAM SJOA. Kommune: Nord-Fron og Sel

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Svv. Prosjekt: Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Kommune: Gran

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

Risikovurdering. Ny rv. 94 i Hammerfest. Området med tunnel og rundkjøring ved Breilia

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Reguleringsplan, Ski kommune

RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE. Rv. 4 Hadeland. Sandvold - Amundrud Gran kommune. Prosjekt Vestoppland

Sett spor i Gudbrandsdalen

Sett spor i Gudbrandsdalen

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Fv. 220 Bagn-Reinli. Sør-Aurdal kommune. Region øst

Reguleringsplan for g/s-veg langs E136 mellom Solsida og Bjorli. Høringutgave RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Kommune: Lesja

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Region øst Ressursavdelingen Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Februar ROS-analyse. Fv. 169 Momoen - Løken

HEGGEN BOLIGFELT ROS-ANALYSE

Høringsutgave RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Reguleringsplan for g/s-veg langs fv.391 Bæreiavegen. Kommune: Kongsvinger

Konseptvalgtutredning E18

Risikovurdering Tørkop - Eik

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

Rapport Risikovurdering Fv 17 Parsell 3 - Eidhaugen- Kilboghamn. Region nord

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

Statens vegvesen ROS-ANALYSE. E6 Fjerdingen-Grøndalselv- utbedringsprosjektreguleringsplan

RISIKOANALYSE FOR DETALJREGULERING AV KAMPENESMYRA NORD. Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljreguleringsplan for.

RAPPORT E16 NÆRØYDALEN RISIKOVURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR OPPGRADERING AV SIVLE-/ STALHEIMSTUNNELEN. Statens vegvesen Region vest.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Rapport Risikoanalyse detaljregulering for E6 Tana bru

Endringer i ny utgave av HB051

FYLKESVEG GOSSEN - OTRØYA

Jørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt

Oppdragsgiver. Lemminkainen Norge AS /Kolo Veidekke AS. Rapporttype. ROS-analyse. Dato ROS-ANALYSE

Bjerkelandsveien er en viktig turvei og foreslås regulert til dette, slik at det er ønskelig at den kan stenges ved fv. 155.

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

JADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017

RAPPORT. ROS-analyse Reguleringsplan Rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget - Kolberg

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord

PROSJEKTLEDER. Vegard Brun Saga OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

ROS-analyse, Detaljreguleringsplan for Eidslunden

Jernbaneverket har tre typer kriterier knyttet til risiko, som alle alltid skal være oppfylt;

E6 Sparbu - Vist reguleringsplan midtdeler og g/s-veg Hp 15km 8,0-12,6

TRAFIKALE VURDERINGER FOR ANLEGGSFASEN

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Detaljregulering av. Fv. 707 Bråbrua. Trondheim kommune

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE

Trafikksikkerhetsvurdering: Reguleringsplan Sørborgen massedeponi

RAPPORT ROS-ANALYSE SVINGEN BOLIGFELT

DETALJREGULERING AV NÆRINGSOMRÅDE MELLOM E39, RV44 OG RV509 PLAN ROS ANALYSE

Behandlende enhet: Saksbehandlerfinnvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Trafikksikkerhetsmessig konsekvensanalyse E6 Ulsberg - Vindåsliene

Dimensjon Rådgivning AS v/arne Buchholdt Espedal

3.0 ROS-analyse til reguleringsplan for nybuåsen boligområde

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Oppdragsgiver. Brandbu Tingelstad Almenning / Lygnalia Grunneierlag. Rapporttype. ROS-analyse. Dato xx-xx ROS-ANALYSE

Rapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy

Vedlegg til planprogram. Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Rapport Risikovurdering E6 avlastningsveg Hjemmeluft Alta sentrum

Rapport Risikoanalyse reguleringsplan E8 Lavangsdalen Tromsø og Balsfjord kommuner

Trafikkanalyse Nordnæsdalsveien

Udduvoll massedeponi. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Selberg Arkitekter

Beregnet til. Åpen. Dokument type. Rapport. Dato. Juni 2016 ULYKKESANALYSE LIER KOMMUNE

Rv. 35 Åmot-Vikersund Midtdeler

ÅS SKOG VEST ROS- ANALYSE

Rapport fra TS-revisjon

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt

Sanering Gangvegen Asgautvegen, Strand

ROS-ANALYSE REGULERINGSPLAN RV 13 ODDADALEN

Rundkjøring Tungasletta/ramper Omkjøringsvegen kapasitet Kapasitet, geometri og sikkerhet valgt alternativ

Detaljregulering for Fv. 98 Leibošjohka - Ráddovuotna/Smalfjordbotn: Risiko- og sårbarhetsanalyse

GNR/BNR 63/85 65/541 KA-1, STANGELAND PLAN ROS ANALYSE

Trafikksikkerhet og sykkel

Beregnet til. Øvre Eiker kommune. Dokument type. Vedlegg til planbeskrivelse datert Dato REGULERINGSPLAN FOR ROASKOGEN, FASE 2

RAPPORT. ROS-analyse Detaljreguleringsplan Rv. 15 kryss fv. 51 Randen Endring av godkjent plan

NOTAT TRAFIKK. 1 Sammendrag. 2 Bakgrunn. 3 Dagens situasjon. 3.1 Beskrivelse av strekningen

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Reguleringsplan Floa Galoppen - Bure---

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. -i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

ROS- ANALYSE. Fv. 455 Gjerdrumsvegen

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

ROS-analyse. Fv. 120 Nedre Rælingsveg Parsell: Grinitaje - Tveitertørje og Hektnersletta

Risikovurdering KVU rv.52/e16 og rv.7/rv.13

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Forslagstiller: Byborg Eiendom as. Plankonsulent: Trafikkanalyse

Fv. 107 Hovlia-Hoffland i Ålesund kommune -endring av den generelle fartsgrensen utenfor tettbebyggelse -høring

PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE

Ulykkesstatistikk Buskerud

AVLØPSOVERFØRING NORHEIMSUND SENTRUM ARBEIDER PÅ LAND

Sikkerhetsstyring i vegtrafikken

Statens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Endring av reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense ved Listad i Sør-Fron kommune: Beskrivelse

Transkript:

E6 Ringebu sør - Otta Risikovurdering, Reguleringsplan Sør-Fron kommune Veg i dagen Dombås Stryn/Måløy 15 E6 Otta Sel Hedmark 257 Sjoa Kvam Nord-Fron 255 Vinstra Harpefoss Hundorp 256 27 Ringebu Ringebu Ringebu sør Sør-Fron Fåvang E6 Gausdal Øyer Lillehammer September 2009

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE Revisjon 2 Dato 2009-09-26 Utført av TAD Kontrollert av LGN Godkjent av Beskrivelse TAD Risikovurdering av ny E6 i Sør-Fron kommune. Versjon 2 er oppdatert høsten 2009 med økt tunnellengde, og oppdaterte ÅDT-tall. Rambøll Torgeir Vraas plass 4 Pb 2394 Strømsø NO-3003 DRAMMEN T +47 32 25 45 00 F +47 32 25 45 01 www.ramboll.no

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 3 SAMMENDRAG Ringebu sør - Otta er et av flere delprosjekter for ny E6 gjennom Gudbrandsdalen på Statens vegvesens prosjekt Biri - Otta. Som del av planprosessen utarbeides det reguleringsplan for Sør-Fron kommune herunder risikovurderinger av veg. Denne rapporten oppsummerer arbeidet knyttet til risikovurderingen av strekningen. Det er gjennomført en kvalitativ risikovurdering i henhold til Statens vegvesens regelverk og veiledere. Prosessen har, foruten Statens vegvesen, involvert de berørte kommuner, lokalt politi, Fylkesmannen, planlegger (Rambøll) med flere. Det er vurdert risiko i både anleggsfasen og driftsfasen. Det er avdekket én kritisk risiko for driftsfasen. Dette er ulykke med utforkjøring ved bru over Lågen. Det er sammenfall av mange uheldige forhold som tilsier at sannsynligheten øker. Overgang fra to til ett felt, noe krapp kurve, bru, samt nedoverbakke i sørgående felt gjør at dette peker seg ut som et punkt med forhøyet alvorlige ulykker på strekningen. For driftsfasen vil ny E6 gjennom Sør-Fron med stor bedre trafikksikkerheten betydelig. Spesielt vil risiko bli redusert ved at sannsynligheten for møteulykker praktisk talt er borte. Restrisikoen ved driftsfasen utenom den nevnte bro er akseptabel, men er avhengig av kontinuerlig vedlikehold, spesielt av gjerder, fyllinger og ras-sikring. Det skal i anleggsfasen gjøres et betydelig arbeid som har et iboende betydelig risikonivå. Arbeid i bratte skrenter med eksisterende E6 under, bruk av anleggsmaskiner og sprengningsarbeid krever god planlegging og gjennomføring med kyndig personale og etterlevelse av gjeldende forskrifter. De identifiserte risikoreduserende tiltak anbefales gjennomført.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 4 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning 5 1.1 Kort om ny E6 i Gudbrandsdalen 5 1.2 Bakgrunn og hensikt 6 1.3 Metode og organisering av arbeidet 6 1.4 Forutsetninger og antagelser 7 1.5 Avgrensninger 7 1.6 Vurderingskriterier risikomatrise 8 1.7 Forkortelser 9 2. Beskrivelse av analyseobjektet 10 2.1 Fartsgrenser og profiler 10 2.2 Delelementer 10 2.3 Trafikkvolum 11 2.4 Forventede ulykkesdata 11 2.5 Utrykningstider ved ulykke 12 2.6 Farlig gods 13 3. Identifiserte sikkerhetsproblemer 14 3.1 Anleggsfasen 14 3.2 Driftsfasen 17 4. Analyse av risiko 21 4.1 Anleggsperioden 21 4.2 Driftsperioden 22 5. Risikoreduserende tiltak 25 5.1 Anleggsfasen 25 5.2 Driftsfasen 27 6. Konklusjoner og anbefalinger 29 7. Referanser og kilder 30

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 5 1. INNLEDNING 1.1 Kort om ny E6 i Gudbrandsdalen 1 Vegvesenet har definert et prosjekt på strekningen Biri - Otta. Denne strekningen inngår i stamvegruta Oslo - Trondheim som en del av hovedforbindelsen sør - nord i landet. Vegen er viktig for næringsliv og bosetting i regionen, og for næringslivets transporter mellom nordre del av Vestlandet og Østlandet, samt videre til eksportmarkedene i Europa. Dagens E6 tilfredsstiller ikke kravene til standard i forhold til trafikkmengde og funksjon. Prosjektet er delt i flere delprosjekter hvor det ene er strekningen Ringebu sør - Otta. Det er foreslått at E6 Ringebu sør - Otta blir lagt i ny trasé utenom tettstedene og bygd ut som tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. Det vil ha stor positiv betydning for trafikksikkerhet og miljø, samtidig som framkommeligheten blir bedre. Det pågår planarbeid på hele strekningen. Som del av planprosessen utarbeides det reguleringsplan for Sør-Fron kommune herunder risikovurderinger av veg. Denne rapporten oppsummerer arbeidet knyttet til risikovurderingen av strekningen i Sør-Fron kommune. Figur 1: Kartutsnitt Ringebu sør - Otta 1 Tekst fra www.vegvesen.no

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 6 1.2 Bakgrunn og hensikt Som del av arbeidet med å lage ny reguleringsplan i Sør-Fron kommune for ny E6, utarbeides det også risikovurdering av strekningen. Hensikten med denne analysen er å avdekke spesielle faremomenter på et tidlig tidspunkt i planprosessen for å kunne redusere risikoen i resterende del av prosessen, slik at ny veg har lavere risiko enn den gamle og på den måten bidrar til vegvesenets 0-visjon. Videre skal det identifiseres fravik fra regelverk, og disse skal vurderes særskilt. 1.3 Metode og organisering av arbeidet Føringer vedrørende risikovurderinger er gitt i følgende dokumenter: Risikovurderinger i vegtrafikken Håndbok 017, Normaler (veg- og gateutforming). Figur 2 Metodikk for risikovurdering Arbeidet er gjennomført av Rambøll Norge AS i samarbeid med Statens vegvesen region øst. Trinnene Identifisere sikkerhetsproblemer, Vurdere risiko og Foreslå tiltak ble gjennomført i arbeidsmøtet 17. mars 2009 sammen med representanter fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Sel kommune, Sør-Fron kommune og Nord-Fron kommune, NVE, Fylkesmannen og Mattilsynet. Rambøll Norge har vært prosessleder og dokumentert resultatene ( Dokumentere ). Det er ikke gjennomført eget oppstartsmøte som del av risikovurderingen siden dette er en del av et større arbeid Rambøll gjør for Vegvesenet. Behovet er dekket gjennom fortløpende avklaringer i forkant av prosessen.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 7 Tabell 1 Deltagere på arbeidsmøte 17.mars 2009 Deltakere Jan Terje Løitegård Siri Guldseth Ola Sunde Arne Meland Rune Edvardsen Per Arne Skartlien Ola Næprud Arne Skuterud Asbjørn Nybakken Terje Dalbakk Morten Haugom Tord Smestad Ole Anders Moskaug Jon Dohrn Tor Christensen Iver Reistad Linn Gulbrandsen Tore Askeland Firma Statens vegvesen, region øst Statens vegvesen, region øst Statens vegvesen, region øst Statens vegvesen, region øst Statens vegvesen, region øst Statens vegvesen, region øst Sel kommune Nord-Fron kommune Sør-Fron kommune Jernbaneverket NVE Fylkesmannen i Oppland Mattilsynet/ DK Gudbrandsdal Politiet/ Fron Lensmannskontor Rambøll Norge AS, Lillehammer Rambøll Norge AS, Lillehammer Rambøll Norge AS, Drammen Rambøll Norge AS, Drammen (prosessleder) 1.4 Forutsetninger og antagelser Det forutsettes at opplysninger som kommer fra Statens vegvesen, Sør-Fron kommune og andre offentlige etater er korrekte. Oppdragets ramme innebærer at det ikke er mulighet for å verifisere denne informasjonen. 1.5 Avgrensninger Risikoanalysen er begrenset til vurdering av konsekvenser relatert til trafikant/ personsikkerhet og ytre miljø i både anleggsfasen og i driftsfasen på ny E6. Det er igangsatt et prosjekt som skal se på trafikksikkerhetstiltak også på den delen av E6 som skal beholdes som lokalveg. Det er derfor ikke sett videre på den strekningen i denne analysen. Analyseobjektet er veg i dagen fra og med grensen mot Nord-Fron til grensen mot Ringebu.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 8 1.6 Vurderingskriterier risikomatrise Vurderingen skal identifisere eventuelle risikoreduserende tiltak som kan implementeres i det videre planarbeidet. Det skal også vurderes om ny plan gir høyere eller lavere risiko i driftsfasen. Det er lagt vekt på å avdekke lokale forhold og farer i hvert delelement for bedre å komme frem til tiltak. Det er likevel gjort en kvalitativ analyse av de identifiserte hendelsene. Risiko er definert som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. De identifiserte hendelser er derfor gitt en sannsynlighet og en konsekvens. På bakgrunn av gitt sannsynlighet og konsekvens plasseres hver hendelse i en risikomatrise, som så rangerer hendelsene etter hvor alvorlig risikoen er. I Veileder for risikovurderinger i vegtrafikken er det foreslått en 5x5 matrise, dvs. en inndeling i 5 for både sannsynlighet og for konsekvens. Det ble valgt å benytte en inndeling på 4x4 i denne analysen. Til forskjell fra veilederen, er det i denne analysen valgt å benytte en inndeling i 3 risikonivåer og matrisen er tilpasset deretter. Følgende inndeling av sannsynlighet og konsekvens ligger til grunn for analysen: Tabell 2: Inndeling av sannsynlighetsklasser (frekvens) Svært ofte Ofte Sjelden Svært sjelden Oftere enn en gang per år Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 100. år Sjeldnere enn en gang hvert 100. år Tabell 3: Inndeling av konsekvensklasser Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Liv & Helse Lettere skadd Hardt skadd 1-4 drepte 5 eller flere drepte Ytre miljø Liten, selvopprettelig miljøskade Liten miljøskade som krever opprydding Betydelig miljøskade som krever opprydding Uopprettelig miljøskade Risikomatrisen er presentert i figuren under og er delt inn i 3 risikonivåer: Kritisk For risikoer som havner her, er tiltak nødvendig. Betydelig For risikoer som havner her, skal/ bør tiltak vurderes. Ubetydelig For risikoer som havner her, vurderes ikke tiltak nærmere. Meget sannsynlig Betydelig Kritisk Kritisk Kritisk Sannsynlig Betydelig Betydelig Kritisk Kritisk Mindre sannsynlig Ubetydelig Betydelig Betydelig Kritisk Lite sannsynlig Ubetydelig Ubetydelig Betydelig Betydelig Figur 3: Eksempel på risikomatrise

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 9 1.7 Forkortelser ÅDT SDT JDT NLA Hb - Årsdøgnstrafikk (gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn på et gitt punkt) - Sommerdøgntrafikk (gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn på et gitt punkt for månedene juni, juli og august) - Julidøgntrafikk (gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn på et gitt punkt for juli måned) - Norsk Luftambulanse - Håndbok

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 10 2. BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET 2.1 Fartsgrenser og profiler Ny E6 planlegges som ensartet veg fra Lillehammer til Otta, og ut fra prognoser for fremtidig trafikkfordeling på vegnettet og ut fra kravene i Statens vegvesens håndbok 017 Vegutforming. Standardklasse S5 er valgt (tofeltsveg m/midtrekkverk og forbikjøringsstrekninger). Figur 4: profil for S5 Figur 5: profil for S5 md forbikjøringsfelt 2.2 Delelementer Analysen er gjennomført ved å dele vegstrekningen inn i 10 delelementer: 1. Trasé fra grensen mot Nord-Fron til Harpefoss (14400-12500) 2. Kryss Harpefoss (12500-11800) 3. Trasé fra Harpefoss til bru (11800-11100) 4. Bru Lågen (11100-10000) 5. Trasé ved deponi (10000-8500) 6. Bru Breivegen (8500-8100) 7. Trasé nord for Hundorp tunnelen (8100-7200) 8. Trasé sør for Hundorp tunnelen /Kryss Frya (2700-2100) 9. Trasé fra Frya til grensen mot Ringebu (2100-0)

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 11 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Figur 6 Vegens delelementer (Kartgrunnlag- Statens Kartverk) 2.3 Trafikkvolum Beregning av trafikkvolum har pågått samtidig med arbeidet med risikovurderingen. Tallene viser hva trafikkvolumet var i år 2007, og hva volumet vil bli på ny veg i åpningsåret 2014 og 2034 (20 år etter åpningsåret). Tabell 4: Trafikkvolum Sør-Fron År ÅDT (Årsdøgntrafikk) SDT (Sommerdøgntrafikk) 2007 Ca 6260 (5820) Ca 9600 2014 Ca 6720 (6250) Ca 8750 2035 Ca 8000 (7400) Ca 10400 Tallene er justert for høy tungtrafikkandel i henhold til Håndbok 146 Trafikkberegninger der tungtrafikkandel over 15 % er justert slik at et tungt kjøretøy tilsvarer 2,5 personbilenheter. Som det fremkommer av tallene er SDT betydelig høyere enn ÅDT. Dersom man isolerer julitrafikken vil den være enda høyere, ca 1,7 ganger ÅDT. Dette er et trekk ved E6 som tas med i den videre analyseprosessen. 2.4 Forventede ulykkesdata Eksisterende E6 er belastet med store ulykkestall. For perioden 1998-2007 (10 år) har det langs E6 Sør-Fron vært 6 dødsulykker, hvorav 5 var møteulykker og en var utforkjøring. I samme periode var det 5 ulykker med hardt skadde, herav 1 møteulykke, 1 utforkjøringsulykke, 2 kryssulykker og en fotgjengerulykke. Totalt er halvparten av ulykkene møteulykker.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 12 Man kan ikke med sikkerhet si hvor mange ulykker som kan inntreffe på ny E6, men bedre kvalitet på vegen og bruk av midtrekkeverk vil med meget stor sannsynlighet føre til reduksjon i antall ulykker. I følge Effekthåndboken 2 viser norske og svenske erfaringer at antallet drepte og hardt skadde reduseres med henholdsvis 82 og 47 %, mens antallet lettere skadde øker med ca 12 %. Det er derfor grunn til å tro at antall drepte/ hardt skadde vil bli redusert med ca 50 %. Med trafikkvolum som oppgitt i pkt 2.3, og veg med midtrekkverk med fartsgrense 90 km/t kan man i følge tall fra trafikksikkerhetshåndboken forvente seg i størrelsesorden 3 personskadeulykker på denne strekningen pr år. Av personskadeulykker i perioden 1990-2000 3 utgjorde hardt skadde og drepte ca 10 % av ulykkene. Dette skal tilsi i underkant av en halv ulykke med hardt skadd/ drept per år, under halvparten av tallet på dagens E6. På andre tilsvarende ulykkesstrekninger har ulykkestallet gått enda mer ned enn dette etter åpning av ny veg, og det er grunn til å tro at forbedret standard vil føre til det samme her. 2.5 Utrykningstider ved ulykke Følgende utrykningstider er oppgitt av etatene lokalt (tid i parentes varierer avhengig av hvor på strekningen ulykken skjer): Brann, politi og ambulanse: 5-20 min fra Vinstra Helikopter fra Dombås (Norsk Luftambulanse):15-25 min Figur 7: Reaksjonstid for legehelikopter fra base Dombås (Kilde: Helse Sørøst) 2 TØI rapport 851/2006 3 SSB, Norges offisielle statistikk, Veitrafikkulykker 2000.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 13 2.6 Farlig gods Det er ikke identifisert spesielle forhold knyttet til farlig gods på strekningen. Det er ikke lokal tilvirkning av spesielle kjemikaler eller annet farlig gods. Det bør imidlertid bemerkes at det meste av transport fra Østlandet til deler av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vil komme til å benytte strekningen. Det vil være transport av alle mulige stoffer og alt fra drivstoff til ammoniakk, etc. Det er således mulig at alvorlige ulykker kan inntreffe, men det er ikke forhold som tilsier at denne risikoen er mer alvorlig her enn ellers.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 14 3. IDENTIFISERTE SIKKERHETSPROBLEMER Det er identifisert farer og hendelser per delelement i henholdsvis anleggsfasen og driftsfasen. 3.1 Anleggsfasen 3.1.1 Trasé fra grensen mot Nord-Fron til Harpefoss (14400-12500) Det er et stort turområde nord for Harpefoss. Her er det også mye vilt. Området strekker seg tvers over E6. Ved første gården fra nord skal det etableres kryssing via bru. Det skal etableres noen skjæringer og fyllinger. Det ligger i dag et dynamittlager på et jorde som tilhører entreprenør. Det vurderes om dette skal flyttes. Sprengningsulykker - nær noe bebyggelse og dynamittlager. Fallulykker. God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning. 3.1.2 Kryss Harpefoss (12500-11800) Det ligger et oppvekstsenter ved krysset. Dette medfører at det går mange unge daglig i området. Dagens gang- og sykkelveg er ikke sammenhengende slik at man må krysse fylkesveg underveis. Ny E6 vil passere eksisterende fylkesveg i plan. Påkjørsel av myke trafikanter. Kollisjon med anleggstrafikk. Sprengningsulykker nær bebyggelse. Støy. God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. Forlenge gang-/ sykkelveg oppover mot Vintervegen. Endre mønsteret for gang-/ sykkelveg ved bussplass. Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning. Ha hjelpeperson/ sidemann som dirigerer ved rygging av store maskiner/ kjøretøy i tettbebygd strøk (arbeid ved eksisterende trafikk og boligområde). 3.1.3 Trasé fra Harpefoss til bru (11800-11100) Et dalsøkk skal fylles opp. Det skal bygges bru over bekk (Skurdalsåa) som er ørretførende.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 15 Skade på rødlistearter (ørret). Søl av drivstoff/kjemikalier. Sikre ivaretakelse av høydeforskjeller i bekk pga. ørreten. Forebygge skader på grunn av søl av drivstoff ved å unngå maskinfylling rett ved vassdrag og sidevassdrag. 3.1.4 Bru Lågen (11100-10000) Anleggsarbeider både i og på begge sider av elva. Det finnes gyteplasser for fisk i dette området av elva. For å realisere brua, er det ønske om å etablere fylling i elva for å bygge pilarer på land. Søl av drivstoff (nær elv). Drukning. Kontakt med høyspentledning. Skade på rødlistearter (gyteplasser for fisk). Forurensning fra fyllmasser som brukes til fyllinger i Lågen. Fallulykker. Kontroll av fyllmasser. Sikker jobb analyser før arbeid ute i og ved elva. Forebygge skader på grunn av søl av drivstoff ved å unngå maskinfylling rett ved vassdrag og sidevassdrag. 3.1.5 Trasé ved deponi (10000-8500) Det foreligger to valgalternativer for trasé ved deponi. Valget av trasé har mye å si for antall m3 med masser som må fjernes. Det er registrert noen problemer med utvasking langs elv. Området rundt øy er også gyteplass for fisk. Ny veg passerer jernbanen. Jernbaneverket stiller krav til rystelser ved sprengning. Kollisjon med anleggstrafikk. Sprengningsulykker. Skade på rødlistearter (gyteområder for fisk). Skader på Jernbaneverkets infrastruktur (spor, omformerstasjon, etc.). God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning pga. nærliggende jernbanelinje. Forebygge skader på grunn av søl av drivstoff ved å unngå maskinfylling rett ved vassdrag og sidevassdrag. Lysregulere anleggstrafikk som krysser eksisterende E6.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 16 3.1.6 Bru Breivegen (8500-8100) Vassdraget som passeres må senkes. Området ligger i en dyp skjæring. Gudbrandsdals energi har et trafoanlegg langs lokalveg mellom Lågen og ny E6. Sprengningsulykker. Støy (nærhet til boligområde). Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning. God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengning. 3.1.7 Trasé nord for Hundorp tunnelen (8100-7200) Det skal etableres en høy skjæring. Vegen vil gå parallelt med jernbanen. Dette kan by på utfordringer. Ras. Støy for boliger over E6. Sprengningsulykker. Fallulykker. God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning pga nærliggende boligområde. 3.1.8 Trasé sør for Hundorp tunnelen/ Kryss Frya (2700-2100) Tunnelmunning forflyttet sørover Her vil det bygges kun et halvt kryss med rampe på i sørgående retning. Det finnes i dag en båtplass ved elva rett nedenfor krysset. Denne brukes av lokalbefolkningen. I lia over krysset er det definert et stort område for rødlistearter. Anleggsvirksomheten antas ikke å komme i konflikt med dette området. Kollisjon med anleggstrafikk. Lysregulere anleggstrafikk som krysser eksisterende E6. 3.1.9 Trasé fra Frya til grensen mot Ringebu (2100-0) Eksisterende E6 vil bli oppgradert til ny E6. Det vil anlegges ny lokalveg. Dagens undergang skal rives og ny skal bygges under jernbanen.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 17 Det finnes et tjern med salamander i nærheten, men prosjektet berører ikke dette. Ellers ingen spesielle naturforhold. Kollisjon med anleggstrafikk Lysregulere anleggstrafikk som krysser eksisterende E6. 3.1.10 Oppsummering av identifiserte hendelser ID-nr Hendelse A-1 Sprengningsulykke A-2 Ras/ steinsprang A-3 Kollisjon med anleggsmaskiner A-4 Påkjørsel med myke trafikanter A-5 Støy A-6 Søl av drivstoff/ kjemikalier A-7 Forurensning fra sprengte masser A-8 Fallulykker A-9 Skade på rødlistearter A-10 Drukning A-11 Strømgjennomgang/ støt A-12 Tørrlegging av brønner 3.2 Driftsfasen 3.2.1 Trasé fra grensen mot Nord-Fron til Harpefoss (14400-12500) Det er et stort turområde nord for Harpefoss. Her er det også mye vilt. Området strekker seg tvers over E6. Ved første gården fra nord skal det etableres kryssing via bru. Det skal etableres noen skjæringer og fyllinger. Det ligger i dag et dynamittlager på et jorde som tilhører entreprenør. Det vurderes om dette skal flyttes. Viltpåkjørsel. Påkjørsel bakfra. Utforkjøring. Montere gjerder for vilt. 3.2.2 Kryss Harpefoss (12500-11800) Det ligger et oppvekstsenter ved krysset. Dette medfører at det går mange unge daglig i området. Dagens gang- og sykkelveg er ikke sammenhengende slik at man må krysse fylkesveg underveis.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 18 Ny E6 vil passere eksisterende fylkesveg i plan. Sidekollisjon i rundkjøring. Påkjørsel av myke trafikanter. Forlenge gang-/ sykkelveg oppover mot Vintervegen. Endre mønsteret for gang-/ sykkelveg ved bussplass. 3.2.3 Trasé fra Harpefoss til bru (11800-11100) Forbikjøringssoner i begge retninger er planlagt i dette området. Feltskifteulykke. Støy. Utforkjøring. Påkjøring bakfra. Skjerme husene som ligger i nærheten for støy. 3.2.4 Bru Lågen (11100-10000) Det er planlagt innsnevring i nedoverbakke etter forbikjøringsfelt sørover mot brua, dette øker ulykke ved at man har høy hastighet i en forbikjøringssituasjon. Forbikjøringsfeltet i sørgående felt ned mot bru over Harpefoss er flyttet noe nordover (vekk fra bru). Kurven inn på brua fra nord er under normalkravet, og dette øker utforkjøring og andre ulykker. Utforkjøring. Påkjørsel bakfra. Feltskifteulykker. Trekke innsnevringen nordover, lenger unna brua. Vurdere å trekke forbikjøringsfelt gjennom krysset i Harpefoss. Trekke rekkverk eller fylle opp terreng frem til brurekkverk. Lage 4-felts bru. 3.2.5 Trasé ved deponi (10000-8500) Det foreligger to valgalternativer for trasé ved deponi. Valget av trasé har mye å si for antall m3 med masser som må fjernes. Ny veg passerer jernbanen. Utforkjøring.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 19 Påkjøring bakfra. Ingen spesielle risikoreduserende tiltak identifisert. 3.2.6 Bru Breivegen (8500-8100) Industriområde får adkomst via lokalveg. Brannvesenet ønsker hurtig adkomst til E6. Dette kan løses. Sidekollisjon pga brannvesenets utkjøring på E6. Påkjørsel bakfra. Utforkjøring. Etablere variabel skilting og bom ved påkjørsel fra brannstasjon. 3.2.7 Trasé nord for Hundorp tunnelen (8100-7200) Her går vegen parallelt med vegbanen. Det vil monteres tilstrekkelig med barrierer slik at kjøretøy ikke kan risikere å komme over på jernbanesporet ved utforkjøring. Det ligger i dag en VA-ledning i elvekanten mellom Gålå og Frya. Møteulykker pga tunnel. Kollisjon med midtdeler. Utforkjøring. Støy. Påkjørsel bakfra. Legge om kommunalt ledningsnett. 3.2.8 Trasé sør for Hundorp tunnelen/ Kryss Frya (2700-2100) Her vil det bygges kun et halvt kryss med rampe på i sørgående retning. Det finnes i dag en båtplass ved elva rett nedenfor krysset. Denne brukes av lokalbefolkningen. Møteulykker pga tunnel. Kollisjon med midtdeler. Utforkjøring. Ras (is, stein). Påkjørsel bakfra. Sidekollisjon i rundkjøring med avkjøringen og eksisterende veg. Rassikring, kontroll av eventuell isdannelse og masseutglidning.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 20 3.2.9 Trasé fra Frya til grensen mot Ringebu (2100-0) Eksisterende E6 vil bli oppgradert til ny E6. Det vil anlegges ny lokalveg. Dagens undergang skal rives og ny skal bygges under jernbanen. Påkjørsel bakfra. Utforkjøring. Ingen spesielle risikoreduserende tiltak identifisert. 3.2.10 Oppsummering av identifiserte hendelser ID-nr Hendelse D-1 Møteulykke D-2 Utforkjøring D-3 Sidekollisjon D-4 Feltskifteulykke D-5 Påkjørsel bakfra D-6 Kollisjon med midtrekkverk (endepute) D-7 Ras/ steinsprang D-8 Støy D-9 Påkjørsel av myke trafikanter D-10 Viltpåkjørsel

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 21 4. ANALYSE AV RISIKO 4.1 Anleggsperioden IDnr Tabell 5: Anleggsrisikoer i det enkelte delelement. Hendelse Delelement der risiko er spesielt tilstede 1 2 3 4 5 6 7 8 9 A-1 Sprengningsulykke x x x x x A-2 Ras/ steinsprang x x A-3 Kollisjon med x x x x anleggsmaskiner A-4 Påkjørsel med myke trafikanter x A-5 Støy x x x A-6 Søl av drivstoff/ kjemikalier x A-7 Forurensning fra sprengte x masser A-8 Fallulykker x x x x A-9 Skade på rødlistearter x x x A-10 Drukning x A-11 Strømgjennomgang/ støt x x A-12 Tørrlegging av brønner x Liv og helse Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Svært ofte Ofte 2 Sjelden 5 1 Svært sjelden 3, 4, 8, 10, 11 Figur 8: Risikomatrise for risikoer i anleggsfasen med konsekvens for liv & helse. Tabell 6: Anleggsrisikoer rangert etter risikonivå for liv og helse. ID-nr Hendelse Risikonivå før tiltak A-1 Sprengningsulykke Betydelig A-2 Ras/ steinsprang/ utglidning av masse Betydelig

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 22 A-3 Kollisjon med anleggsmaskiner Betydelig A-4 Påkjørsel med myke trafikanter Betydelig A-8 Fallulykker Betydelig A-10 Drukning Betydelig A-11 Strømgjennomgang/støt Betydelig A-5 Støy Ubetydelig Ytre miljø Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Svært ofte 6, 12 Ofte 7 Sjelden Svært sjelden 9 Figur 9: Risikomatrise for risikoer i anleggsfasen med konsekvens for ytre miljø. Tabell 7: Anleggsrisikoer rangert etter risikonivå for ytre miljø. ID-nr Hendelse Risikonivå før tiltak A-6 Søl av drivstoff/ kjemikalier Betydelig A-7 Skade på rødlistearter Betydelig A-9 Skade på rødlistearter/ vernede områder Betydelig A-12 Tørrlegging av brønner Betydelig 4.2 Driftsperioden Tabell 8: Driftsrisikoer i det enkelte delelement. IDnr Hendelse Delelement der risiko er spesielt tilstede 1 2 3 4 5 6 7 8 9 D-1 Møteulykke x x D-2 Utforkjøring x x x x x x x x D-3 Sidekollisjon x x x D-4 Feltskifteulykke x x D-5 Påkjørsel bakfra x x x x x x x x D-6 Kollisjon med x x midtrekkverk (endepute) D-7 Ras/ steinsprang x D-8 Støy x x D-9 Påkjørsel av myke trafikanter x

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 23 IDnr Hendelse D-10 Viltpåkjørsel x Delelement der risiko er spesielt tilstede 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Liv og helse Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Meget sannsynlig Sannsynlig 3, 5 4 2 Mindre sannsynlig 7, 10 Lite sannsynlig 6 1, 9 Figur 10: Risikomatrise for risikoer i driftsfasen med konsekvens for liv og helse. Tabell 9:Driftsrisikoer rangert etter risikonivå for liv & helse. ID-nr Hendelse Risikonivå før tiltak D-2 Utforkjøring Kritisk D-1 Møteulykke Betydelig D-3 Sidekollisjon Betydelig D-4 Feltskifteulykke Betydelig D-5 Påkjørsel bakfra Betydelig D-7 Ras/ steinsprang Betydelig D-9 Påkjørsel av myke trafikanter Betydelig D-10 Viltpåkjørsel Betydelig D-6 Kollisjon med midtrekkverk (endepute) Ubetydelig

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 24 Ytre miljø Ufarlig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig 8 Lite sannsynlig Figur 11:Risikomatrise for risikoer i driftsfasen med konsekvens for ytre miljø. Tabell 10:Driftsrisikoer rangert etter risikonivå for ytre miljø ID-nr Hendelse Risikonivå før tiltak D-8 Støy Ubetydelig

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 25 5. RISIKOREDUSERENDE TILTAK 5.1 Anleggsfasen Følgende risikoreduserende tiltak er identifisert i løpet av arbeidet og anbefales implementert i det videre arbeidet. Tabell 11: Identifiserte risikoreduserende tiltak i anleggsfasen Tiltak nr. T-A1 Mulige tiltak Delelement Effekt Tidspunkt for gjennomføring av tiltak God informasjon til beboere før og under anleggsarbeid om midlertidig risikoøkning i form av sprengningsarbeid. 1, 2, 5, 6, 7 Planlegge i planfase. Pålegg i anbudsutlysning. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. T-A2 Sikker jobb analyser ved alle aktiviteter knyttet til sprengning pga nærliggende boligområde. 1, 2, 3, 4, 5, 6 Pålegg i anbudsutlysning. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. T-A3 Forebygge skader på grunn av søl av drivstoff ved å: Opprette fyllingsplass for drivstoff. Unngå maskinfylling rett ved vassdrag og sidevassdrag. Påse at entreprenører har nødvendige kjemikalier eller oppryddingsmateriell til å tørke opp spill/ søl. 2, 3, 4, 5 og konsekvens av Pålegg i anbudsutlysning. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. T-A4 Ha hjelpeperson/ sidemann som dirigerer ved rygging av store maskiner/ kjøretøy i tettbebygd strøk (arbeid ved eksisterende trafikk og boligområde). 2 Pålegg i anbudsutlysning. Gjennomføres i anleggsfasen. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. T-A5 Forlenge gang-/ sykkelveg oppover mot Vintervegen. 2 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 26 Tiltak nr. T-A6 Mulige tiltak Delelement Effekt Tidspunkt for gjennomføring av tiltak Endre mønsteret for gang-/ sykkelveg ved bussplass. 2 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. T-A7 Sikre ivaretakelse av høydeforskjeller i bekk pga. ørreten. 3 Planlegge i planfase. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. T-A8 Lysregulere anleggstrafikk som krysser eksisterende E6. 5, 8, 9, 10 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. T-A9 Følge med utviklingen i fjellsiden før og etter sprengninger. 8 Planlegge i planfase. Oppfølging av tiltak i anleggsfasen. T-A10 Plassere rigg i trygg avstand i forhold til ras. 8 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. T-A11 Registrere brønner langs hele strekningen. 8 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. T-A12 I størst mulig grad nyttiggjøre seg masser lokalt for å redusere transportbehov. 1,2,3,4,5,6,7, 8,9 Planlegges i planfase.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 27 5.2 Driftsfasen De identifiserte tiltakene er listet i tabellen under. Noen av tiltakene vil redusere behovet for andre tiltak. De må således ses i sammenheng, og ikke gjennomføres uten videre vurdering. Tabell 12: Identifiserte risikoreduserende tiltak i driftsfasen Tiltak nr. T-D1 Mulige tiltak Delelement Effekt Tidspunkt for gjennomføring av tiltak Etablere viltgjerder. 1 Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. Oppfølging i driftsfasen. T-D2 Forlenge gang-/ sykkelveg oppover mot Vintervegen. 2 Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. T-D3 Endre mønsteret for gang-/ sykkelveg ved bussplass. 2 Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. T-D4 Etablere støyskjerming av bebyggelse. 3 konsekvens. Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. T-D5 Forebygge ulykker ved innsnevring ved å: Etablere vedlikeholdskontrakt med ekstra fokus på bru med tilstøtende veg for å sikre bar veg vinterstid. Endre bruvinkel (og øke lengde noe) slik at veg kurvatur kommer innenfor gjeldende krav. Det er innsnevring fra to til ett kjørefelt i begge kjøreretninger på hver side av brua, og utvidelse på motsatt side. Kombinasjon innsnevring, sving og bru er uheldig kombinasjon, og det er økt ulykker på begge sider av brua. 4 hendelse Prosjekteres i planfase. Gjennomføres i anleggsfase

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 28 T-D6 Forebygge utforkjøring sør bru ved å trekke rekkverk lenger eller fylle opp terreng frem til brurekkverk. 4 konsekvens av Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. Kontroll og oppfølging i driftsfase. T-D7 Etablere variabel skilting og bom ved påkjørsel fra brannstasjon. 6 Planlegge i planfase. Oppfølging av tiltak for å evaluere virkning i driftsfasen. T-D8 Legge om kommunalt ledningsnett. 7 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfase. T-D9 Rassikring, kontroll av eventuell isdannelse og masseutglidning. 8, 9 Planlegge i planfase. Gjennomføres i anleggsfasen. Oppfølging i driftsfasen.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 29 6. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Det er avdekket én kritisk risiko for driftsfasen, og dette er ulykke med utforkjøring ved bru over Lågen. Det er sammenfall av mange uheldige forhold som tilsier at sannsynligheten øker. Overgang fra to til ett felt, noe krapp kurve, bru, samt bratt nedoverbakke i sørgående felt gjør at dette peker seg ut som et sannsynlig ulykkespunkt på strekningen. Det er i løpet av høsten 2009 gjort noen tiltak for å redusere faren ved å flytte forbikjøringsfelt for sørgående trafikk mot bru nordover, samt at frigjort areal er brukt for øke radius noe. Allikevel er kombinasjonen kurver, bru og terreng uheldig, og fortsatt kritisk. For driftsfasen vil ny E6 gjennom Sør-Fron med stor bedre trafikksikkerheten betydelig. Spesielt vil risiko bli redusert ved at sannsynligheten for møteulykker praktisk talt er borte. Restrisikoen ved driftsfasen utenom den nevnte bru er akseptabel, men et akseptabelt nivå er avhengig av kontinuerlig vedlikehold, spesielt av fyllinger og ras-sikring. Det skal i anleggsfasen gjøres et betydelig arbeid som har et iboende betydelig risikonivå. Arbeid i bratte skrenter med eksisterende E6 under, bruk av anleggsmaskiner og sprengningsarbeid krever god planlegging og gjennomføring med kyndig personale og etterlevelse av gjeldende forskrifter. De identifiserte risikoreduserende tiltak anbefales gjennomført.

NY E6 I SØR-FRON KOMMUNE 30 7. REFERANSER OG KILDER Statens vegvesen. Håndbok 271. Risikovurderinger i vegtrafikken. Veileder. TØI, Trafikksikkerhetshåndboken (2000) Rambøll, Rapport Risikovurdering Hundorptunnelen (2009) Statistisk sentralbyrå, Veitrafikkulykker 1990-2000 (2001) Norsk Luftambulanse, Base Dombås, telefonsamtale.