ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006

Like dokumenter
ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 2

2. Hypotesetesting i ulike sitausjoner: i. for forventingen, μ, i målemodellen med normalantakelse og kjent varians, σ 2.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Rep.: generelle begrep og definisjoner Kp. 10.1, 10.2 og 10.3

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 5. Hypotesetesting, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2008 Kp. 6, del 5

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 5

Hypotesetesting, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk. Kp. 5 Estimering.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Konfidensintervall, innledning. Kp. 5 Estimering.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Oppsummering

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007 Kp. 6, del 4. Hypotesetesting, del 4

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Kp. 6, del 5

Oversikt, del 5. Vi har sett på styrkefunksjon for ensidige tester. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Oppgave 1 Hardheten til en bestemt legering er undersøkt med åtte målinger og resultatene ble (i kg/mm 2 ) som i tabellen til høyre.

Oppgaver fra boka: Med lik men ukjent varians antatt har vi fra pensum at. t n1 +n 2 2 under H 0 (12 1) (12 1)

Kap. 9: Inferens om én populasjon. Egenskaper ved t-fordelingen. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. I Kapittel 8 brukte vi observatoren

X = 1 5. X i, i=1. som vil være normalfordelt med forventningsverdi E( X) = µ og varians Var( X) = σ 2 /5. En rimelig estimator for variansen er

H 1 : µ 1 µ 2 > 0. t = ( x 1 x 2 ) (µ 1 µ 2 ) s p. s 2 p = s2 1 (n 1 1) + s 2 2 (n 2 1) n 1 + n 2 2

Hypotesetesting, del 5

TMA4240 Statistikk Høst 2015

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

LØSNINGSFORSLAG TILEKSAMEN I FAG TMA4240/TMA4245 STATISTIKK 10. august 2005

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1

) = P(Z > 0.555) = > ) = P(Z > 2.22) = 0.013

Statistikk og økonomi, våren 2017

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

Kap. 9: Inferens om én populasjon

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2012

211.7% 2.2% 53.0% 160.5% 30.8% 46.8% 17.2% 11.3% 38.7% 0.8%

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2017

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

ECON240 Statistikk og økonometri

TMA4240 Statistikk Høst 2016

TMA4240/4245 Statistikk 11. august 2012

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 3

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 3

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Løsningsforslag Oppgave 1

Kap. 9: Inferens om én populasjon

Kort repetisjon fra kapittel 4. Oppsummering kapittel ST0202 Statistikk for samfunnsvitere. Betinget sannsynlighet og trediagram

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Kontinuerlige tilfeldige variable, intro. Kontinuerlige tilfeldige variable, intro.

Eksempler fra slutten av forrige uke. Eksempler (styrke, dimensjonering,...) Eksempler fra slutten av forrige uke

Kapittel 8: Estimering

Emnenavn: Metode 1, statistikk deleksamen. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Bjørnar Karlsen Kivedal

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4240 STATISTIKK 5.august 2004

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2018

5 y y! e 5 = = y=0 P (Y < 5) = P (Y 4) = 0.44,

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2015

Forventningsverdi. MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Mer om utvalgsundersøkelser

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

TMA4240 Statistikk Høst 2009

STK1100 våren 2017 Estimering

Estimering 2. -Konfidensintervall

Oppgaven består av 9 delspørsmål, A,B,C,., som anbefales å veie like mye, Kommentarer og tallsvar er skrevet inn mellom <<.. >>.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Hypotesetesting (kp. 6) Hypotesetesting. Kp. 6 Hypotesetesting ...

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2015

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 4

Løsning TALM1005 (statistikkdel) juni 2017

Oppgave 1 a) Minste kvadraters metode tilpasser en linje til punktene ved å velge den linja som minimerer kvadratsummen. x i (y i α βx i ) = 0, SSE =

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Estimering og hypotesetesting. Kapittel 10. Ett- og toutvalgs hypotesetesting

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Løsningsforslag til eksamen i STK desember 2010

Estimering 1 -Punktestimering

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Hypotesetesting (kp. 6) Hypotesetesting, innledning. Kp.

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Estimering 1 -Punktestimering

TMA4240 Statistikk H2010

Løsningsforslag ST1101/ST6101 kontinuasjonseksamen 2018

(Det tas forbehold om feil i løsningsforslaget.) Oppgave 1

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG TMA4245 STATISTIKK 6.august 2004

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren

TMA4245 Statistikk Eksamen 9. desember 2013

8 (inkludert forsiden og formelsamling) Tegne- og skrivesaker, kalkulator, formelsamling (se vedlagt).

EKSAMENSOPPGAVE. Mat-1060 Beregningsorientert programmering og statistikk

Econ 2130 Forelesning uke 11 (HG)

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Oppsummering

TMA4240 Statistikk 2014

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

EKSAMEN. Oppgavesettet består av 5 oppgaver, hvor vekten til hver oppgave er angitt i prosent i oppgaveteksten. Alle oppgavene skal besvares.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Transkript:

ÅMA110 Sasylighetsregig med statistikk, våre 2006 Kp. 6, del 2 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 1/ 38 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 2/ 38

Oversikt 1. Hva er hypotesetestig? 2. Hypotesetestig i ulike sitausjoer: (a) for forvetige, μ, i målemodelle med ormalatakelse og kjet varias, σ 2. (b) (c) for forvetige, μ, i målemodelle med stor og (variase, σ 2, ukjet). for suksessasylighete, p, i biomisk modell; stor og. (Blir gjemogått i dag!) Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 3/ 38 μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias Målemodelle m/ormalatakelse og kjet σ 2 : måliger: x 1,...,x ; betraktes som utfall av: X 1,...,X, u.i.f. tilfeldige variable E(X i )=μ og Var(X i )=σ 2, i =1,..., X i ormalfordelt og σ 2 kjet. Test (m/ sig.ivå α) for H 0 : μ = μ 0 mot H 1 : μ<μ 0 Forkast H 0 dersom X μ 0 z α σ 2 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 4/ 38

μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias Test (m/ sig.ivå α) for H 0 : μ = μ 0 mot H 1 : μ<μ 0 σ Forkast H 0 dersom X μ 0 z 2 α Ekvivalet (stadardisert teststørrelse): Forkast H 0 dersom X μ 0 σ 2 z α Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 5/ 38 μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel 10 ph-måliger: 6.00, 5.59, 5.74, 3.43, 5.30, 6.48, 5.15, 4.28, 4.52, 6.20 Gjeomsitt: 5.27; ormalatakelse med kjet varias lik 1.0 Test (m/ sig.ivå α =0.05) for H 0 : μ =6.0 mot H 1 : μ<6.0 1 Forkast H 0 dersom X 6.0 1.645 10 =5.48 Ekvivalet: Forkast H 0 dersom X 6.0 1 10 1.645 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 6/ 38

μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel Gjeomførig/koklusjo: Data: utfall av X: 5.27 < kritisk verdi= 5.48 Koklusjo: Forkast H 0 Alterativt: Utfall av: X 6.0 1 10 : 5.27 6.0 1 10 = 2.31 <k= 1.645 Koklusjo: Forkast H 0 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 7/ 38 μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias Test (m/ sig.ivå α) for H 0 : μ = μ 0 mot H 1 : μ>μ 0 σ Forkast H 0 dersom X μ 0 +z 2 α Test med stadardisert teststørrelse: Forkast H 0 dersom X μ 0 z α σ 2 Jf. eksempel med blodsukkermåligee. Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 8/ 38

μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel 10 blodsukkerih.måliger: 4.1, 5.1, 4.3, 3.8, 3.7, 5.2, 4.5, 4.8, 3.6, 4.4 Gjeomsitt: 4.35; ormalatakelse med kjet varias lik 0.5 2 Test (m/ sig.ivå α =0.05) for H 0 : μ =4.0 mot H 1 : μ>4.0 Forkast H 0 dersom X 4.26 Ekvivalet: Forkast H 0 dersom X 4.0 0.5 2 10 1.645 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 9/ 38 μ, målemodell, ormalatakelse, kjet varias; Eksempel Test (m/ sig.ivå α =0.05) for H 0 : μ =4.0 mot H 1 : μ>4.0 Forkast H 0 dersom X 4.26 Ekvivalet: Forkast H 0 dersom X 4.0 0.5 2 10 1.645 Lag e test med sigifikasivå 0.025! ( X form og stadardisert form.) Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 10 / 38

Oversikt 1. Hva er hypotesetestig? 2. Hypotesetestig i ulike sitausjoer: (a) for forvetige, μ, i målemodelle med ormalatakelse og kjet varias, σ 2. (b) for forvetige, μ, i målemodelle med stor og (variase, σ 2, ukjet). Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 11 / 38 μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig Målemodelle: måliger: x 1,...,x ; betraktes som utfall av: X 1,...,X, u.i.f. tilfeldige variable E(X i )=μ og Var(X i )=σ 2, i =1,...,. σ 2 (og μ ) ukjet; (ige forutsetig om fordelig til X i ee eller om kjet varias) Test (m/ tilærmet sig.ivå α) for H 0 : μ = μ 0 mot H 1 : μ<μ 0 S Forkast H 0 dersom X μ 0 z α Estimator for variase: S 2 = σ 2 = 1 ( 1 i=1 Xi X ) 2 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 12 / 38

μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig Test (m/ tilærmet sig.ivå α) for H 0 : μ = μ 0 mot H 1 : μ<μ 0 S Forkast H 0 dersom X μ 0 z α Ekvivalet (stadardisert teststørrelse): Forkast H 0 dersom X μ 0 S 2 z α Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 13 / 38 μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig Test (m/ tilærmet sig.ivå α) for H 0 : μ = μ 0 mot H 1 : μ>μ 0 S Forkast H 0 dersom X μ 0 +z α Test med stadardisert teststørrelse: Forkast H 0 dersom X μ 0 z α S 2 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 14 / 38

μ, målemodell, stor og tilærmet ormalfordelig Eksempel: E type tabletter ieholder et stoff R. Iholdet pr. tablett må helst ikke overstige 30 mg. I e kotroll ble iholdet i 50 tilfeldig utvalgte tabletter registrert. Resultat (x 1,...,x 50 ): Gjeomsitt: x =30.7; empirisk stadardavvik: s = 1 50 1 50 i=1 (x i x) 2 =4.0 Gir dette grulag for å hevde at iholdet av R er mer e 30 mg? Formuler problemet som et hypotesetestigsproblem, og gjeomfør teste! Ev.: Bruk sigifikasivå... Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 15 / 38 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 16 / 38

Oversikt 1. Geerelt om hypotesetestig 2. Hypotesetestig i ulike sitausjoer: (a) for forvetige, μ, i målemodelle med ormalatakelse og kjet varias, σ 2. (b) (c) for forvetige, μ, i målemodelle med stor og (variase, σ 2, ukjet). for suksessasylighete, p, i biomisk modell; stor og. Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 17 / 38 Geerelt om hypotesetestig Vi ka kokludere feil. To typer feil ka gjøres: type I-feil, ogtype II-feil Virkelighete Koklusjo på test: Forkast H 0 Koklusjo på test: Behold H 0 H 0 riktig I-feil ok! H 1 riktig ok! II-feil Kp. 6: Hypotesetesig del 2 18 / 38

Geerelt om hypotesetestig Def.: Sigifikasivå til test = P (forkaste H 0 H 0 riktig) Sigifikasivået er sasylighete at utfallet faller i forkastigsområdet ved e tilfeldighet (og at vi kokluderer med H 1 ), år i virkelghete H 0 er riktig. ph-eks; Forkast H 0 dersom X 6.0 1.645 Nullfordelig til X: N (6, 0.1) Forkastigsområde: (0, 5.48) 1 10 =5.48 0 4 4.5 5 5.5 6 6.5 7 7.5 8 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 19 / 38 1.4 1.2 1 0.8 0.6 0.4 0.2 N (6, 0.1) tetthet Geerelt om hypotesetestig Eks.: ph-måliger Det ble av oe hevdet at ma ikke skulle påstå at ph e var lavere e 6.0 dersom ikke gjeomsittet var lavere e 5.0. Dvs. bruke teste: Forkast H 0 dersom X 5.0 Hva er sigifikasivået til dee teste? 0 4 4.5 5 5.5 6 6.5 7 7.5 8 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 20 / 38 1.4 1.2 1 0.8 0.6 0.4 0.2 N (6, 0.1) tetthet

Geerelt om hypotesetestig Sigifikasivå til test = P (forkaste H 0 H 0 riktig) Dvs.: sigifikasivå til test = P (gjøre type I-feil ) Virkelighete H 0 riktig H 1 riktig Koklusjo på test: Forkast H 0 I-feil ok! Koklusjo på test: Behold H 0 ok! II-feil Lavt sig.ivå: lite sasylighet for type I-feil. Type II-feil. Sasylighete for å ikke gjøre type II-feil år H 1 riktig har med testes styrke å gjøre; jf. kp. 6.4 i boke (seiere). Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 21 / 38 Oversikt 1. Hva er hypotesetestig? 2. Hypotesetestig i ulike sitausjoer: (a) for forvetige, μ, i målemodelle med ormalatakelse og kjet varias, σ 2. (b) (c) for forvetige, μ, i målemodelle med stor og (variase, σ 2, ukjet). for suksessasylighete, p, i biomisk modell; stor og. Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 22 / 38

p, i biomisk modell; stor og Eksempel: Et bestemt parti hadde 20% oppslutig ved sist valg. Meigsmålig å: 91 av 500 spurte (18.2%) vil stemme på partiet. Problem: Har oppslutige gått ed? Ved sist valg: Problem: Hva er å M? Hva er å p = M/N? N stemmebrettigede M stemte på aktuelt parti M/N =0.2 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 23 / 38 p, i biomisk modell; stor og p = M : adel som vil stemme partiet å N (ukjet parameter) Estimat av p: 91 500 =0.182 Er det grulag for å hevde at (virkelig) oppslutig har gått ed? Vi vil teste: H 0 : p =0.2 mot H 1 : p<0.2 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 24 / 38

p, i biomisk modell; stor og Vi betrakter resultatet av meigsmålige (91 av 500) som utfall av e tilfeldig variabel Y, der Y B(, p), = 500, p: ukjet adel. (Egetlig: Y hyperg.(m,n,), me til. Y B(, p)) Dersom H 0 er riktig, har Y fordelige B(500, 0.2): 0.05 0.04 0.03 0.02 0.01 0 70 80 90 100 110 120 130 Dette beskriver hva som er tekelige utfall uder H 0 Kp. 6: Hypotesetesig del 2 25 / 38 p, i biomisk modell; stor og Normaltilærmiger: 0.05 Rød kurve: N (100, 80) tetthet Geerelt har vi, år Y B(, p) og p(1 p) 10: tilærmet. ( p = Y ) Y p p(1 p) = p p p(1 p) 0 70 80 90 100 110 120 130 Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 26 / 38 0.04 0.03 0.02 0.01 N(0, 1),

p, i biomisk modell; stor og Teststørrelse: vi ka bruke p = Y Nullfordelig (tilærmet): N (forvetigsrett estimator for p) 25 20 15 10 5 0 0.1 0.15 0.2 0.25 0.3 Kp. 6: Hypotesetesig del 2 27 / 38 ( 0.2, 0.2(1 0.2) 500 Små verdier av p idikerer at H 1 er riktig. ) p, i biomisk modell; stor og Kritisk verdi (hva er lite ok?) k =0.2 z α 0.2(1 0.2) 500 gir test med tilærmet sigifikasivå α: sig.ivå = P (forkaste H 0 H 0 riktig) 0.2(1 0.2) = P ( p 0.2 z α p =0.2) 500 = P ( p 0.2 0.2(1 0.2) 500 z α p =0.2) P (Z z α )=α, der Z N(0, 1) Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 28 / 38

p, i biomisk modell; stor og Med 5 % sig.ivå (α =0.05): 0.2(1 0.2) z 0.05 =1.645, k =0.2 1.645 500 =0.17 25 20 15 10 5 0 0.1 0.15 0.2 0.25 0.3 Kp. 6: Hypotesetesig del 2 29 / 38 p, i biomisk modell; stor og Gjeomførig/koklusjo: Data: utfall av p: 0.182 >k=0.17 Koklusjo: behold H 0 ; Det er ikke grulag i dataee for å hevde at virkelig oppslutig har gått ed side sist valg. Kp. 6: Hypotesetesig del 2 30 / 38

p, i biomisk modell; stor og Alterativt, stadardisert teststørrelse: p 0.2 0.2(1 0.2) 500 Nullfordelig (tilærmet): N (0, 1) Små verdier idikerer at H 1 er riktig. Test (m/ til. sig.ivå α): forkast H 0 dersom p 0.2 0.2(1 0.2) 500 Ekvivalet med: forkast H 0 dersom 0.2(1 0.2) p k =0.2 z α 500 z α Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 31 / 38 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0-3 -2-1 0 1 2 N (0, 1) tetthet p, i biomisk modell; stor og Gjeomførig/koklusjo: Data: Utfall av: p 0.2 0.2(1 0.2) 500 Kp. 6: Hypotesetesig del 2 32 / 38 : 0.182 0.2 0.2(1 0.2) 500 Koklusjo: Behold H 0 ; Det er ikke... = 1.01 >k= 1.645

p, i biomisk modell; stor og Geerelt Situasjo: La p = Y Biomisk modell (ev. som tilærmig til hypergeom.) Data: atall suksesser av mulige er registrert. Resultatet betraktes som utfall av de tilfeldige variable Y der Y B(, p) og p er slik at fordelige til Y ka tilærmes med ormalfordelige. (estimator for p). Kp. 6: Hypotesetesig del 2 33 / 38 p, i biomisk modell; stor og Vi vil teste: H 0 : p = p 0 mot H 1 : p<p 0 Teststørrelse: p p 0 p 0 (1 p 0 ) Nullfordelig (tilærmet): N (0, 1) Små verdier idikerer at H 1 er riktig. Test (m/ til. sig.ivå α): forkast H 0 dersom p p 0 p 0 (1 p 0 ) z α Kp. 6: Hypotesetesig del 2 34 / 38 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0-3 -2-1 0 1 2 N (0, 1) tetthet

p, i biomisk modell; stor og Vi vil teste: H 0 : p = p 0 mot H 1 : p>p 0 Teststørrelse: p p 0 p 0 (1 p 0 ) Nullfordelig (tilærmet): N (0, 1) Store verdier idikerer at H 1 er riktig. Test (m/ til. sig.ivå α): forkast H 0 dersom p p 0 z α p 0 (1 p 0 ) Kp. 6: Hypotesetesig del 2 35 / 38 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0-3 -2-1 0 1 2 N (0, 1) tetthet p, i biomisk modell; stor og, eksempel Produksjo av tallerkeer; kvalitetsovervåkig Stikkprøve på 200 tilfeldig valgte tallerkeer tas regelmessig av produksjoe og atall defekte registreres. Normalt: 5% defekte i det lage løp Basert på resultatet av e stikkprøve, vil vi teste: H 0 : p =0.05 mot H 1 : p>0.05 Lag e test med tilærmet sigifikasivå 5%, og lag e test med tilærmet sigifikasivå 1%. Hva er tilærmet sigifikasivået til teste: Forkast H 0 dersom det er mist 20 defekte i stikkprøve? Kp. 6: Hypotesetesig del 2 36 / 38

p, i biomisk modell; stor og, eksempel Vi vil teste: H 0 : p =0.05 mot H 1 : p>0.05 Teststørrelse: p 0.05 0.05(1 0.05) 200 Nullfordelig (tilærmet): N (0, 1) Store verdier idikerer at H 1 er riktig. Test (m/ til. sig.ivå 0.05): forkast H 0 dersom p 0.05 0.05(1 0.05) 200 z 0.05 =1.645 Kp. 6: Hypotesetesig del 2 37 / 38 p, i biomisk modell; stor og, eksempel Test (m/ til. sig.ivå 0.01): forkast H 0 dersom p 0.05 0.05(1 0.05) 200 z 0.01 =2.326 Sig.ivå = P (forkaste H 0 H 0 riktig) =P (Y 20 p =0.05)... Bjør H. Auestad Kp. 6: Hypotesetesig del 2 38 / 38