Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Rune Leirset - Rune Kvam Levanger, 2003 Forord
2 Metodesamlingene skurs og Språkpraksiskurs er del av forprosjektet Skolens plass i et introduksjonsprogram som ble gjennomført ved Sjefsgården voksenopplæring, Levanger kommune i 2003. Prosjektet er gjennomført med økonomisk støtte fra UDI. Med veiledning fra Øystein Lunnan, Levanger kommune har vi gjennomført prosjektet etter PLP-metoden. Målgruppen er A-løpselever som har fullført modul II. Med utgangspunkt i mandatene i har vi valgt å se arbeidslivskurset og språkpraksiskurset under ett, der arbeidslivskurset er en teoretisk innføring i arbeidslivet og språkpraksiskurset er en videreføring av samme tema. skurset er en metodesamling med tekster og oppgaver til hvert tema og er en forberedelse til språkpraksiskurset. Språkpraksiskurset er en metodesamling med tekster og oppgaver der vi knytter språkpraksis og samfunnskunnskap til den daglige undervisninga på skolen. og tekstheftene fungerer i papirform, men for å få fullt utbytte må en ha tilgang til datamaskin. Internettilkopling er en fordel fordi metodesamlingene har mange lenker til Internett. Metodesamlingene er tilgjengelig på CD, og sluttrapportene er lagt ut på internettsidene til Levanger kommune. Informasjon får du ved å henvende deg til oss, via e-post Sjefsgarden.voksenopplaring@Levanger.kommune.no, eller på telefon 74082944/74056714.
3 skurs... 4 1.1 Metodiske tips:... 4 1.1.1 Generelt for alle temaene:... 4 1.1.2 Regler og avtaler som gjelder lønns- og personalsaker... 5 1.1.3 skodene på en arbeidsplass... 5 1.1.4 Partene i arbeidslivet... 5 Språkpraksiskurs... 6 1.2 Metodiske tips... 6 1.2.1 Partene i arbeidslivet:... 6 1.2.2 Regler og avtaler som angår lønn og personalsaker... 7 1.2.3 skodene på en arbeidsplass... 8 Forslag til prøve:... 8 Fasit til tekstene Språkpraksiskurset... 10 Forslag til utgangspunkt for avtale og anbefalingsbrev:... 14
4 Metodesamlingene skurs skurset består av 50 timer over tre uker. skurset er en teoretisk innføring i arbeidslivet. Temaene i arbeidslivskurset er Regler og avtaler som gjelder lønns- og personalsaker, skodene på en arbeidsplass og Partene i arbeidslivet. Disse temaene blir videreført i språkpraksiskurset, der de blir konkretisert gjennom oppgaver knytta til språkpraksisplassen. Det er også lenker til språkpraksiskurset selv om det kommer etter skurset. Det er for at elevene skal kunne drive selvstudium ved å gå til tematekstene der og få konkretisert fakta fra skurset. Tidlig i arbeidslivskurset skal de danne grupper på 2-3, disse gruppene skal samarbeide i begge kursene og under den avsluttende prøven. Etter noen måneder på norskkurs vet de hvem de kan samarbeide med. Vi har valgt å vektlegge samarbeid framfor individuelt arbeid. Tekstene og oppgavene bør samles i mapper, slik at deltakerne har dem tilgjengelig senere i kurset og under den avsluttende prøven. I løpet av arbeidslivskurset skal de ha skrevet en CV. Arbeidet med å samle stoff til CV-en bør starte så tidlig som mulig. Den skal de bruke sammen med et informasjonsbrev fra skolen/kommunen og et forslag til en språkpraksisavtale når de skal finne språkpraksisplass. Deltakerne bør finne språkpraksisplass sjøl, dette for at de skal skjønne at det ikke er så enkelt å finne en plass samt få et eierforhold til plassen. Det er også god trening i jobbsøking. 1.1 Metodiske tips: 1.1.1 Generelt for alle temaene: Metodesamlingen har oppgaver og spørsmål til temaene. Tekstene er forholdsvis krevende og bør gjennomgås og forklares nøye. Nye ord og begrep bør det jobbes grundig med, f. eks ved at de lager ei ordliste der de også skriver forklaringer og eventuelt oversettelser. De kan også lage setninger med de nye ordene og begrepene. Det vil også være nyttig å jobbe med
5 sammensatte ord, da det er veldig mange sammensatte ord i tekstene. Bedriftsbesøk bør foretas i løpet av arbeidslivskurset, dette for å bli litt bedre kjent med en norsk arbeidsplass. 1.1.2 Regler og avtaler som gjelder lønns- og personalsaker Ved å lese lokalaviser kan en finne annonser som en kan jobbe videre med. Da vil en bli kjent med annonsesjangeren og lære seg å forstå innholdet i annonsene. Kontakt med Aetat er viktig. Det beste er kanskje å dra dit, men de kan også inviteres til skolen. På Aetat kan de finne informasjon om jobber og hvordan de kan søke jobb. Der kan de også bruke Internett for å finne jobb. I metodesamlinga finner du lenker til Aetat og andre søketjenester på Internett. 1.1.3 skodene på en arbeidsplass Dette temaet egner seg godt for diskusjoner. Det er vanskelig å lese seg til kunnskap om hele dette temaet, det er gjennom opplevelser og diskusjoner at en får innblikk i holdninger og de uskrevne reglene på en arbeidsplass. Problemstillinger som kan brukes i diskusjoner: - hva menes med presis? - hva ligger i begrepet punktlighet? - hvordan bør en sjef være? - hvordan ser du på at menn og kvinner jobber tett sammen? - hvordan skal du få bedre kontakt med de andre på jobben? 1.1.4 Partene i arbeidslivet Dette stoffet kan kanskje være vanskelig tilgjengelig for deltakerne, og det vil kanskje være greit å konsentrere seg om å jobbe med nye ord og begrep. Målet er at de får en viss kjennskap til partene i arbeidslivet, slik at de vet om rettighetene de har til å organisere seg, og lovverket som regulerer arbeidslivet.
6 Språkpraksiskurs Språkpraksiskurset er en metodesamling med oppgaver der vi knytter språkpraksis og samfunnskunnskap til den daglige undervisninga på skolen. Utprøvingsperioden besto av én praksisdag i uka over sju uker. Praksisperioden kan være kortere eller lengre, men den bør tidsbegrenses av hensyn til alle parter. Praksisen bør være en normalarbeidsdag der deltakerne følger arbeidstida på arbeidsplassen så langt det lar seg gjøre. Språkpraksiskurset forutsetter at deltakerne har språkpraksisplass. Noen vil av ulike grunner ikke ha språkpraksisplass. Da kan kurset delvis gjennomføres allikevel, men utbyttet vil ikke bli det samme. Vi har laget sju tekster der vi følger en innvandrer som jobber i Norge, men som ønsker å skifte jobb. Tekstene har forholdsvis enkelt språk, og tar for seg tema som vi mener er sentrale i arbeidslivet. Alle tekstene har oppgaver med fasit, samt språkpraksisoppgaver der logg er en viktig del. Logg er viktig fordi de der får en mulighet til å reflektere over praksisen og får synliggjort for læreren hva de gjør på praksisplassen. Det jobbspesifikke ordforrådet vil også komme til syne i en logg. 1.2 Metodiske tips 1.2.1 Partene i arbeidslivet: Temaene fra arbeidslivskurset er arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidsmiljøloven, arbeidstilsynet, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. I denne delen av kurset har vi valgt å se nærmere på arbeidstakerorganisasjonene. Forslag til arbeidsmetoder ut over Martin Olsen-tekstene: - Klubbesøk på en bedrift. Besøket bør bestå av for- og etterarbeid. Deltakerne kan få hver sin oppgave, som de presenterer for resten av gruppa etterpå. Oppgavene kan f. eks være å finne ut hvor mange organisasjoner det er på arbeidsplassen, hvor mange som er organisert, hva de viktigste oppgavene til organisasjonene er og hva de daglige oppgavene til de tillitsvalgte er. En felles oppgave kan være å presentere
7 arbeidsplassen skriftlig. Språkpraksisoppgavene vil naturlig nok dreie seg om å finne ut en del om organisasjonslivet på de respektive arbeidsplassene. - Til diskusjon: Fordeler og ulemper med å organisere seg. Tema 1: Partene i arbeidslivet. Tekst om partene i arbeidslivet. (6.Å organisere seg) Teksten har spørsmål /oppgaver med fasit og språkpraksisoppgaver 1.2.2 Regler og avtaler som angår lønn og personalsaker Temaene fra arbeidslivskurset er ansettelse, arbeidsavtale, arbeidstid, ferie, lønn- og lønnsforhandlinger og regler mot diskriminering. Vi har her valgt å konsentrere oss om ferie, arbeidstid og å søke jobb. Forslag til arbeidsmetoder ut over Martin Olsen-tekstene: Rollespill der én deltaker er arbeidsgiver og én er arbeidssøker. Da kan en gjennomføre en telefonsamtale der arbeidstakeren ringer for å få informasjon om en jobb og et jobbintervju. - - En kan også bruke aviser for å lese stillingsannonser. En tekst som kan brukes for å problematisere temaet overtid er Vil de ha flere arbeidsulykker?, hentet fra Dagsavisen, desember 2002. Teksten har også spørsmål/oppgaver med fasit. Teksten er skrevet av en forsker som advarer mot økt bruk av overtid. En artikkel som problematiserer det nye lovforslaget om midlertidig ansettelse er Endelig fast jobb, hentet fra Klassekampen i oktober. Teksten har oppgaver med fasit. Teksten handler om ei ugandisk dame som etter lang tid som midlertidig ansatt får fast jobb. Til diskusjon: Hvor mye bør vi jobbe? Hvor mye ferie trenger vi? Det kan være greit å se på den historiske utviklingen av arbeidstida i Norge og kanskje kople det til fagforeninger. Side 114-116 i Lærerens bok til Stein på stein tar for seg det å søke jobb på en veldig grei måte. Kapittel 14 i Stein på stein handler om arbeidsliv.
8 Tema 2. Ferie Tekst om ferie. (7. Ferie) Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og språkpraksisoppgaver: Tema 3. Arbeidstid Tekst om arbeidstid (1. Arbeidstid språkpraksisoppgaver. ) Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og Tema 4. Å søke jobb Tekst om å søke jobb (2. Å søke jobb) Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og språkpraksisoppgaver. Tekst om faktisk å få jobb (3. Ny jobb) Teksten har spørsmål/ oppgaver med fasit og språkpraksisoppgaver. 1.2.3 skodene på en arbeidsplass Temaene fra arbeidslivskurset er uskrevne regler i arbeidslivet, forhold mellom arbeidsgiver/sjef og arbeidstaker, forhold mellom arbeidstakere, likestilling, punktlighet, samarbeide og å trå til og å ta initiativ. Vi har her valgt å se nærmere på punktlighet og forhold mellom arbeidstakere. Forslag til arbeidsmetoder: Tekster som kan brukes for å problematisere temaet punktlighet og forhold mellom arbeidstakere er Å komme presis, side 22-24 og side 26-27 fra boka Trappevask og andre historier (Fag og Kultur 1995). Til diskusjon: Gjør som jeg sier, hentet fra Dagbladet, tema: etikk og moral på arbeidsplassen og hjemme. Hvorfor er klokka så viktig i Norge? Hvordan er forholdet mellom kvinner og menn i ditt hjemland? Tema 5. Punktlighet Tekst om punktlighet (5. Å komme for sent) Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og språkpraksisoppgaver. Tema 6. Forhold mellom arbeidstakere Tekst om hvordan å forholde seg til kolleger (4. Forhold til kollegene) Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og språkpraksisoppgaver. Forslag til prøve: Kurset avsluttes med en prøve. Prøven er tenkt som en oppgave som skal gjennomføres i løpet av ei uke. Oppgaven gis etter at skurset er gjennomført, tidlig i Språkpraksiskurset. Oppgaven er ei gruppeoppgave som gjennomføres første uka etter at Språkpraksiskurset er
9 ferdig. Det vil ikke være vanlig undervisning denne uka, men lærerne skal være til disposisjon for praktisk tilrettelegging og veiledning. Denne prøveformen er valgt fordi vi mener at den gir bedre utbytte enn en tradisjonell kunnskapsprøve. Den er mer praktisk retta og aktiviserer deltakerne ved at de må finne informasjon sjøl. De får mer innblikk i arbeidslivet ved at de får synliggjort problemer i forbindelse med å finne jobb, hva som trengs for å få jobb og å søke jobb. Forslag til oppgaver: 1. Hvilke problemer kan en utlending møte når han skal jobbe i Norge? - å finne jobb - å søke jobb - kvalifikasjoner - arbeidserfaring - språk - papirer fra hjemlandet 2. Å søke jobb. - gjennomfør hele prosessen fra å finne jobb til å få/ikke få jobben 3. Min jobb. - hva mangler du/hva må du gjøre for å få den jobben du vil ha? Finn ut! De skal skrive en enkel rapport om hvordan de gikk fram. Rapporten skal skrives med skrifttype Times New Roman, skriftstørrelse 12 og halvannen linjeavstand. Alle hjelpemidler er tilgjengelige, f. eks mappa, Internett, bibliotek, språkpraksisplassen, Aetat og aviser. Rapporten bør ikke være veldig kort, men kvalitet er viktigere enn kvantitet. Etter gjennomført kurs med avsluttende prøve får de en attest med bestått/ikke bestått, avhengig av oppmøte og godkjent rapport. Selv om de ikke får godkjent rapporten, bør de få en attest for å vise at de har gjennomgått kursene.
10 Fasit til tekstene i Språkpraksiskurset Tekst 1: Arbeidstid-fasit 1. Hvor mange timer overtid jobber Pappa Olsen hvis han jobber fredag og lørdag? 7 timer. 2. Hva vil det si at han skal avspasere de timene han har jobbet ekstra? Han får ekstra fri fra jobben, ikke ekstra penger. 3. Når må Mamma Olsen begynne på jobb når hun har kontordag? Senest klokka 08.30, tidligst klokka 07.00. 4. Hvor mange timer jobber de på en vanlig dag? 7,5 timer. 5. Hvor mange timer arbeider de i en vanlig uke? 37,5 timer. 6. Definer de tre begrepene overtid, fleksitid og avspasering. Overtid: når en jobber mer enn du og arbeidsgiveren har avtalt. Fleksitid: når du har fleksitid, kan du velge når du vil begynne og slutte, men den samlete arbeidstiden i løpet av en uke må være 37,5 timer. Avspasering: Du tar fri i like mange timer som du har jobbet ekstra. Tekst 2: Å søke jobb-fasit 1. Hvorfor er Martin Olsen lei av jobben? Han har jobba der lenge. 2. Hvordan prøver han å finne ny jobb? Han leser Stilling ledig i avisene. 3. Kan han jobbe i en barnehage? Ja, men bare som assistent. 4. Er det noe som mangler i søknaden? Ja, CV og attester. 5. Hva synes du om måten arbeidsgiver oppførte seg på i denne saken? Åpent svar. 6. Hva mener du er viktig når en skal søke jobb? Åpent svar. 7. Hvis du er arbeidsgiver: Hva vil du vite om den som søker jobb? Åpent svar. Tekst 3: Ny jobb-fasit 1. Hva er forskjellen på den gamle og den nye søknaden? Den nye har CV og attester. 2. Hvorfor er han ikke så optimistisk etter at han har fått svar fra butikken? Han fikk svar fra barnehagen også, uten at det førte til noe. 3. Hvor finner han informasjon om jobbintervju? På internettsidene til Aetat. 4. Hvorfor er han nervøs før jobbintervjuet? Han vet ikke hva de vil spørre han om.
11 5. Hva er de største feilene en kan gjøre på et jobbintervju? Å snakke for mye, å være dårlig forberedt, å ha for stort ego, å ha dårlig hygiene eller være upassende kledd. 6. Hvorfor vil noen arbeidsgivere heller ha norske arbeidstakere, tror du? Åpent svar. 7. Hva er oppsigelsestid? Den tiden du må fortsette å jobbe etter at har levert en skriftlig oppsigelse, eller at arbeidsgiveren har gitt deg en skriftlig oppsigelse. Vanligvis tre måneder for faste stillinger og en måned for vikariater. 8. Har du noen gang vært på jobbintervju? Hvordan var det? Åpent svar. Tekst 4: Forhold til kollegene-fasit 1. Hvorfor er Martin Olsen redd for å le så sjefen hører det? Han er redd for at sjefen skal tro at han ikke jobber hardt nok. 2. Hvorfor er det viktig å være presis på jobben? Andre må gjøre jobben hvis en ikke er der. 3. Hvorfor skal en behandle kvinner og menn likt? Fordi vi er i Norge, og her er kvinner og menn likestilte. 4. Hva betyr det å akseptere forskjeller? Å godta at andre kan ha andre meninger og tradisjoner, selv om en kanskje ikke liker det. 5. Hvordan er forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i ditt hjemland? Hva er de største forskjellene? Åpent svar. 6. Hvordan er forholdet mellom kvinner og menn på arbeidsplassen i ditt hjemland? Åpent svar. Tekst 5: Å komme for sent-fasit 1. Når åpner Maximega? Klokka 09.00. 2. Når begynner Martin Olsen på jobb? Klokka 08.30. 3. Hva må han gjøre før han drar på jobben? Kjøre ungene på skolen. 4. Hvorfor vil sjefen snakke med Martin Olsen? Fordi han kommer for sent hver dag. 5. Det gikk mange dager før noen sa noe til Martin Olsen? Hvorfor? Åpent svar. 6. Hva synes du om å komme presis? Åpent svar. 7. Er nordmenn for opptatte av å være punktlig? Åpent svar.
12 Tekst 6: Å organisere seg - fasit 1. Hvorfor er ikke Martin Olsen organisert? Ikke noe vits og det er dyrt. 2. Hvilke argumenter får han høre på Maximega? Viktig å stå sammen i tilfelle konflikt med arbeidsgiver, bedre arbeidsmiljø, forsikring, juridisk hjelp, lettere å få bedre lønn og avtaler. 3. Hvor finner han informasjon på Internett? På internettsidene til LO. 4. Hvilke argumenter har kona hans? At det er viktig ikke bare å tenke på seg selv, men å stå sammen. 5. Hvordan finner han fram til den organisasjonen som passer best for ham? Snakker med kollegene og finner informasjon på Internett. 6. Hvor mange er organisert i ditt hjemland? Åpent svar. 7. Kan det være problematisk å organisere seg i ditt hjemland? Åpent svar. Tekst 7: Ferie - fasit 1. Martin Olsen begynte i jobben 1. oktober. Hvor mye ferie skal han ha? 6 virkedager. 2. Hva er hovedferieperioden og når er den? Perioden der du skal ha 18 dagers sammenhengende ferie. 01.06.-30.09. 3. Når må man begynne å jobbe for å få 18 dagers sammenhengende ferie? Før 15.08. 4. Hvor mye ferie er det i ditt hjemland? Åpent spørsmål. 5. Hvor mye er full ferie? 25 virkedager. 6. Hva betyr det å tiltre? Å begynne. Fasit til Endelig fast jobb 1. Hvor lenge har Phoebe vært i Norge? I 4 år. 2. Hvor lenge har hun jobbet? I to og et halvt år/siden januar 2001. 3. Hva slags jobb har hun? Hun er stuepike på et hotell. 4. Hvor er hun organisert? I LO-forbundet Hotell- og restaurantforbundet (HRAF). 5. Hvor mange i hennes bransje er organisert? Ca. 20 %. 6. Hvem hjalp henne med å få fast jobb? Fagforeningen. 7. Hva var problemet med å være midlertidig ansatt for Phoebe? Å være syk, fordi som ekstrahjelp får man ikke noe lønn når man er syk, kunne ikke planlegge hverdagen forbi hun plutselig kunne bli oppringt.
13 8. Hvorfor er det viktig å ha fast jobb? Først i køen for fast jobb og ekstraarbeid + åpent svar 9. Hva kan være bra med å være midlertidig ansatt? Åpent svar. Fasit til spørsmålene til Vil de flere arbeidsulykker? 1. Hvem har skrevet artikkelen? Ebba Wergeland, dr. med., spesialist i arbeidsmedisin 2. Hvor mye overtid vil regjeringen at vi skal kunne jobbe? Inntil 400 timer per år 3. Hvilke behov må dekkes daglig? Behovet for søvn, hvile og samvær 4. Hvorfor er overtid verre enn lange skift? Overtid er verre enn lange skift, fordi den ikke kan planlegges på forhånd. 5. Når kom den første arbeidervernloven i Norge? 1892 6. Først var det bare forbud mot helligdagsarbeid, hva fikk vi etter hvert? Lovfestet normalarbeidsdag og begrensninger i bruken av overtid 7. Hva viser undersøkelser fra Sverige og Tyskland? Undersøkelser fra Sverige og Tyskland tyder på at ulykkesrisikoen i arbeidslivet øker kraftig når arbeidstida går ut over ni timer. 8. Er forfatteren for eller mot økt bruk av overtid? Mot.
14 Forslag til utgangspunkt for avtale og anbefalingsbrev: Levanger kommune Sjefsgården voksenopplæring v/lærer Okkenhaugveien 11 Tlf. 74 05 67 14 Levanger, dd.mm.åå. Navn på firma Kontaktperson Adresse Telefon AVTALE OM SPRÅKPRAKSIS OPPSTART: NN starter i arbeidstrening hos dere xx.xx.xx. Varighet avtales etter en kort prøveperiode. BETALING: NN deltar i et introduksjonsprogram, og mottar kurspenger fra kommunen. ARBEIDSTID: NN skal kombinere arbeidstreninga med norskkurs, og skal ha praksis (for eksempel: hver onsdag, vanlig arbeidstid). MÅLSETTING: NN skal få praktisk språktrening og et innblikk på en norsk arbeidsplass. FRAVÆR: NN skal følge vanlige regler i forbindelse med sykdom. Fravær meldes til Sjefsgården voksenopplæring. FORSIKRING: Levanger kommune har tegnet yrkesskadeforsikring for deltakerne. Deltaker gir beskjed hvis hun/han må være borte på grunn av viktig informasjon eller andre aktiviteter i forbindelse med norskkurset eller introduksjonsprogrammet. VI FORUTSETTER AT BEDRIFTENS TILLITSVALGTE ER ORIENTERT OM UTPLASSERINGEN. Alle parter er kjent med innholdet i denne avtalen. deltaker arbeidsgiver lærer
15