Høringssvar - Organisering av eiendomsoppmåling. Forslag til endringer i matrikkelloven mv. Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø 275/16 03.11.2016 Saksbehandler: Gro Søvik Arkivsaknr.: 2016/5152-3 Møtebehandling i Utvalg for teknikk og miljø - 03.11.2016 Vedtak (i samsvar med rådmannens innstilling): Askøy kommune gir følgende høringssvar til Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv, jf. høringsnotat dat.19.aug 2016: Askøy kommune mener dagens ordning med kommunal oppmåling og matrikkelføring er en forutsigbar tjeneste for kommunens innbyggere som fungerer svært godt og bør opprettholdes. Askøy kommune mener det vil bli vanskeligere for partene å ha tillit til landmålerens uavhengighet, med ett direkte kundeforhold mellom landmåleren og en av partene. Dette kan føre til flere konflikter innenfor eiendomsoppmåling. Askøy kommune mener ordning med eiendomsoppmåling som privat tjenesteyting gir en uoversiktlig klageordning for partene. Askøy kommune mener at det vil bli store variasjoner i pris innen samme sakstype og med tillegg av merverdiavgift vil dette være med å holde prisene på et relativt høyt nivå. Askøy kommune er positiv til at det stilles kompetansekrav til ansvarlig landmåler, men kravet til kompetanse må også gjelde utførende og ikke bare ansvarlig landmåler. Askøy kommune stiller seg positiv til krav om kompetanse for ansvarlig landmåler ved videreføring av den ordning vi har i dag med kommunal eiendomsoppmåling. RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune gir følgende høringssvar til Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv, jf. høringsnotat dat.19.aug 2016:
Askøy kommune mener dagens ordning med kommunal oppmåling og matrikkelføring er en forutsigbar tjeneste for kommunens innbyggere som fungerer svært godt og bør opprettholdes. Askøy kommune mener det vil bli vanskeligere for partene å ha tillit til landmålerens uavhengighet, med ett direkte kundeforhold mellom landmåleren og en av partene. Dette kan føre til flere konflikter innenfor eiendomsoppmåling. Askøy kommune mener ordning med eiendomsoppmåling som privat tjenesteyting gir en uoversiktlig klageordning for partene. Askøy kommune mener at det vil bli store variasjoner i pris innen samme sakstype og med tillegg av merverdiavgift vil dette være med å holde prisene på et relativt høyt nivå. Askøy kommune er positiv til at det stilles kompetansekrav til ansvarlig landmåler, men kravet til kompetanse må også gjelde utførende og ikke bare ansvarlig landmåler. Askøy kommune stiller seg positiv til krav om kompetanse for ansvarlig landmåler ved videreføring av den ordning vi har i dag med kommunal eiendomsoppmåling. Behandling: Rosalind Fosse (FrP) fremmet følgende fellesforslag fra FrP og H: Askøy kommune støtter regjeringens forslag og de endringer som det legges frem til i høringsforslaget. Avstemming: Rådmannens innstilling: Fellesforslag fra FrP og H: For 6 st. For 5 st. (2FrP,2H,1V) RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune gir følgende høringssvar til Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv, jf. høringsnotat dat.19.aug 2016: Askøy kommune mener dagens ordning med kommunal oppmåling og matrikkelføring er en forutsigbar tjeneste for kommunens innbyggere som fungerer svært godt og bør opprettholdes. Askøy kommune mener det vil bli vanskeligere for partene å ha tillit til landmålerens uavhengighet, med ett direkte kundeforhold mellom landmåleren og en av partene. Dette kan føre til flere konflikter innenfor eiendomsoppmåling. Askøy kommune mener ordning med eiendomsoppmåling som privat tjenesteyting gir en uoversiktlig klageordning for partene. Askøy kommune mener at det vil bli store variasjoner i pris innen samme sakstype og med tillegg av merverdiavgift vil dette være med å holde prisene på et relativt høyt nivå.
Askøy kommune er positiv til at det stilles kompetansekrav til ansvarlig landmåler, men kravet til kompetanse må også gjelde utførende og ikke bare ansvarlig landmåler. Askøy kommune stiller seg positiv til krav om kompetanse for ansvarlig landmåler ved videreføring av den ordning vi har i dag med kommunal eiendomsoppmåling. SAMMENDRAG Denne saken gjelder fremtidig organisering av eiendomsoppmåling og forslag til endringer i matrikkelloven. Forslaget til endringer er nå på høring, med høringsfrist 21.11.16. Avgjøres av: UTM Behandles i følgende utvalg: UTM Saksopplysninger: Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringen «utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester», jf. Innst. 174 S (2015-2016) og Dok. 8:138 S (2014-2015). Det vises til høring høringsnotat vedrørende Organisering av eiendomsoppmålingen Forslag til endringer i matrikkellova mv. der regjeringen foreslår å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av eiendommer. Forslaget går også ut på at staten v/ Kartverket skal overta føring av matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Forslagene er sendt på høring, med frist 21. november. Litt historikk. Da delingsloven (lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang et ensartet system for registrering av eiendommer over hele landet. Kommunene fikk da ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registrering. Før delingsloven trådte i kraft var det som regel skylddelingsmenn som utførte skylddelingsforretningen. Skylddelingen beskrev tomtene og det ble merket i marka, men uten kartfesting. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. I forbindelse med ny lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) foreslo lovutvalget i NOU 1999:1, at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Vedtaket om privat eiendomsmåling ble ikke satt i kraft da saksbehandlingsreglene i loven ble iverksatt 1. januar 2010. Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. I denne loven ble det blant annet innført lovbestemt tidsfrist i oppmålingssaker. Kort oppsummering av departementets forslag. Departementet konkluderer med å foreslå at det legges til rette for en mer fleksibel organisering av eiendomsoppmålingen basert på oppmåling som profesjonsregulert tjenesteyting. Både
kommuner og landmålerforetak skal kunne tilby slike tjenester. Dette legger samtidig til rette for utvikling av en landmålerbransje som skal kunne bistå med råd om eiendomsrettslige spørsmål knyttet til etablering av nye eiendommer og forhold vedrørende eiendomsdannelse og eiendomsgrenser. Departementet foreslår at oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen) dagens utøvere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordningen oppmåling av eiendommer kan foretas av offentlige og private virksomheter med autorisert landmåler (landmålerforetak). Virksomheten må oppfylle krav til styringssystem, forsikring mv., men uten at det innføres en ordning med foretaksgodkjenning det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket men den praktiske gjennomføringen kan fortsatt ligge til kommuner som ønsker dette kommunene skal fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert(oppmålt) ved omsetning av fast eiendom, settes i kraft så fort dette kan skje uten å introdusere vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen. Vurdering: Rådmannen mener at dagens organisering av eiendomsoppmåling må opprettholdes. I høringsnotatet gir departementet inntrykk av at kommunene i hovedsak overholder frister og løser oppgavene. Etter at matrikkelloven ble innført i 2010 har kommunen jobbet målrettet med å tilpasse seg de nye retningslinjene i loven med hensyn til tidsfrister, gebyrer og kvalitet på tjenesten. Askøy kommune har redusert sin saksbehandlingstid på oppmålingssaker betydelig den siste tiden. Gebyrene har vært stabile de siste årene med noen nedjusteringer i enkelte sakstyper. Det har vært fokus på kvalitetsheving av matrikkelen, noe som er viktig for både innbyggere og samfunnsplanlegging. Askøy kommune har godt kvalifiserte medarbeidere innenfor oppmålingsarbeidet. Det har vært gjennomført brukerundersøkelse i 2015, som viser at brukerne er svært godt fornøyd med tjenesten kommunen tilbyr. Det er viktig at man fortsatt har en ordning som sikrer at alle som ønsker oppmåling av eiendom får dette. Med dagens ordning kan kommuner som har behov for det sette ut oppmålingsforretninger til private foretak. Kommunene kan også leie inn hjelp til matrikkelføring. Det legges opp til at Kartverket skal bli matrikkelmyndighet. Rådmannen mener at saksprosessen kan bli ressurskrevende og byråkratisk når det veksles mellom offentlig forvaltning og privat virksomhet i en og samme sak. Det vil bli tungvint og vanskelig å oppnå en god dialog mellom landmåler og matrikkelfører noe som kan føre til lenger saksbehandlingstid.
Kommunal landmåler har lokal kunnskap om området som er viktig for en god gjennomføring av oppmålingsforretning og effektiv matrikkelføring. Det er en stor utfordring at dagens matrikkelkart er mangelfullt, særlig når det gjelder eldre eiendomsgrenser. I kommunen jobbes det aktivt med kvalitetsheving av matrikkelkartet i forbindelse med oppmålingsforretninger, også i form av egne prosjekter, spesielt i områder der matrikkelkartet har store mangler. Rådmannen frykter at en privat landmålerbransje ikke vil se samfunnsnytten på samme måte som kommunen. Dette kan føre til negative konsekvenser for det viktige arbeidet med kvalitetsheving av matrikkelen. Rådmannen mener at det blir vanskelig å oppfatte et firma som nøytralt når det er bestilt av den ene parten. Dette kan føre til at tilstøtende naboer føler behov for å ha med seg «advokat/fagkyndig» ut i marken for å ivareta sine interesser. De vil da bli påført ekstra kostander som følge av dette og vi kan få flere konflikter i denne type saker. Ved privatisering av eiendomsoppmåling vil det bli endring i klageordningen. Den som har bestilt tjenesten kan fremme forbrukerklage. Andre parter i saken må bestille ny oppmålingsforretning eller føre saken inn for domstolen. Rådmannen mener systemet rundt klager vil bli uoversiktlig. Høringsnotatet trekker frem at det er store variasjoner i gebyrsatser rundt om i de forskjellige kommunene. I et privat marked tror vi det vil bli minst like store variasjoner i pris særlig i større og mer komplekse saker. Faktorer som blant annet beliggenhet, ufullstendig matrikkel, krevende naboforhold kan også føre til store variasjoner på pris i den foreslåtte ordningen. Dette kan føre til at en unnlater oppmålingsforretning i de tilfeller der dette ikke er ett krav (f. eks klarlegging av grenser), noe som igjen fører til manglende kvalitetsheving av matrikkelen. I foreslått ordning vil merverdiavgift komme i tillegg og dette vil være med på å holde prisene på et relativt høyt nivå noe som vil være til ulempe for innbyggerne. Rådmannen ser det som viktig at det stilles kompetansekrav til ansvarlig landmåler. I den ordningen som foreslås legges det opp til at det må minst være en ansvarlig landmåler med autorisasjon på hvert kontorsted med ansvar for det arbeidet som utføres. Dette kan være uheldig for partene. Mange som møter til oppmålingsforretningen har lite eiendomsfaglig kunnskap. Det er derfor svært viktig at den personen som møter partene ute i marken har eiendomsfaglig kompetanse på lik linje med ansvarlig landmåler. Dette for å kunne gi faglig god og forståelig informasjon til partene. Misforståelser kan føre til konflikter i ettertid. Rådmannen mener derfor at det også må stilles kompetansekrav til den som utfører saken. Folkehelseperspektiv: Økonomi: Oppmålingstjenesten i kommunen drives etter selvkost. Vedlegg: 1 20160810 Høringsnotat(378254)(1) Kleppestø, 20.10.2016 Eystein Venneslan Knut Natlandsmyr
Rådmann Fagsjef Rett utskrift 07.11.02016 Kristin Ådlandsvik