VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan- og økonomiutvalget Dato: 12.11.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00043 Arkivkode: 033 SAKSKART 61/13 12/02827-25 Kjøp av grunn gnr.26 bnr.2 - Godkjenning av kjøpekontrakt REFERATSAKER 6/13 13/03335-2 Lokal energiutredning 2013 for 7/13 13/03333-1 Knutepunkt Sørlandet - problemstillinger innen helse- og sosiale tjenester m.m. Evt. samarbeid. 1
Saker til behandling 61/13 Kjøp av grunn gnr.26 bnr.2 - Godkjenning av kjøpekontrakt Arkivsak-dok. 12/02827-25 Arkivkode. 611 Saksbehandler Torgeir Haugaa Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 12.11.2013 61/13 2
Sak 20766 F-posr postajladvtofte.no KJØPEKONTRAKT som kjøper, og Torje Olav Håverstad og Inger Røed Håverstad, eiere av gnr. 26 bnr. 2 i Vennesla, som selgere, har inngått slik avtale: l. Kommunen kjøper arealet markert med rød avgrensning på kart som følger som vedlegg l. Arealet utgjør ca. 158 dekar, men vil bli endelig oppmålt før utbetaling av kjøpesum, jfr. pkt. 3 nedenfor. 2. Arealet overtas av kommunen med påstående skog og fritt for heftelser bortsett fra at kommunen overtar arealet med den retten entreprenør Flaat, etter det opplyste, har til et nærmere bestemt areal på eiendommen hvor han driver virksomhet. Kommunen bærer risikoen mht. usikkerheten i arealets nærmere avgrensning. 3. For ovennevnte betaler kommunen en kjøpesum stor kr 10,50 pr. m 2 Kjøpesummen utbetales mot heftelsesfritt skjøte i samsvar med pkt. l. ovenfor når fradeling og oppmåling er foretatt. I tillegg til kjøpesummen påløper 4 % avsavnsrente fra kontrakten er godkjent iht. pkt. 7 nedenfor til utbetaling blir foretatt. Det beregnes ikke rentes rente. Kommunen kan ta arealet til i besittelse straks kjøpekontrakten er godkjent iht. pkt. 7. 4. Kommen har også vært i forhandlinger om kjøp av areal fra nabo. Dersom det blir inngått kjøpekontrakt her innen tre år fra godkjenning av denne kjøpekontrakt iht. pkt. 7 nedenfor, har selger krav på etteroppgjør tilsvarende differansen mellom kjøpesummen pr. m 2 Kjøpesummen iht. pkt. 3 foran skal imidlertid først reguleres i samsvar med endring i konsumprisindeksen fra kontraktens godkjenning iht. pkt. 7 frem til evt. kontrakt med naboen også er godkjent av Plan- og økonomiutvalget. Det skal ved beregningen av etteroppgjøret også ses bort fra evt. verdistigning på naboarealet som skyldes offentlige eller private investeringer foretatt etter at denne kjøpekontrakt er godkjent iht. pkt. 7. 5. Iht. egen avtale mellom hjemmelsinnehaverne Torje Håverstad og Inger Røed Håverstad, og tidligere eier Else Brit Håverstad er det Else Brit Håverstad som har krav på å få utbetalt kjøpesummen. Den vil derfor bli overført hennes kontonr. når skjøtet er tinglyst og evt. pengeheftelser er slettet. Tilsvarende gjelder ved utbetaling av evt. etteroppgjør iht. pkt. 4 over.
Side2 av2 6. Kommunen bærer alle omkostninger ved fradeling og tinglysning. 7. Denne kjøpekontrakt må godkjennes av Plan- og økonomiutvalget i Vennesla. 8. Kontrakten er utferdiget i tre eksemplarer, ett til hver av partene og ett til Britt Håverstad.... den... Vennesla den... For Torje Håverstad p.nr. Ordfører Inger Røed Håverstad p.nr. Else Brit Håverstad p.nr.
Gnr Representasjonspunkt X Bnr 6457992 Y 434848 Kartblad Målestokk 1: 26 2 32-05-489-095-63-10 Areal Festenr 4000 157708 X Landsnett 2 m MÅLEBREVKART Jnr Målebrev nummer GIS/LINE Målebrev
VENNESLA KOMMUNE Eiendomsgrensene i kartet er ikke rettsgyldige 28.10.2013 Målestokk 1:9900
Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 6/13 13/03335-2 Lokal energiutredning 2013 for 7/13 13/03333-1 Knutepunkt Sørlandet - problemstillinger innen helse- og sosiale tjenester m.m. Evt. samarbeid. 3
for
FORORD Agder Energi Nett legger her frem oppdatert Lokal energiutredning 2013 for. Det er den syvende lokale energiutredningen som Agder Energi Nett har utarbeidet for hver av kommune på Agder. Fra den første i 2004 til denne har det vært et mål at utredningene skal være et nyttig oppslagsverk for private, næringsliv og kommuner. Vi forsøker i år med en kortere utgave, og henviser til 2011-utgaven, samt LEU 2011 Vedleggsdel, for mer detaljert informasjon. Disse ligger tilgjengelig på www.aenett.no. Der ligger også denne utredningen, samt møtereferat og presentasjon fra det offentlige møtet når det er klart. Det er nettselskapet med konsesjon fra NVE til å levere strøm i kommunen som oppdaterer utredningene (FOR 2001-12-16 nr 1607). Hensikten med lokal energiutredning og det etterfølgende offentlige møtet er å gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og gjennom å øke kunnskapen bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Blant spørsmål utredningen kan gi svar på, nevnes: - Hvilke faktorer påvirker energiforbruket? - Hvordan har fordelingen og utviklingen i energiforbruk vært? - Hva er prognosen for framtidig energiforbruk? - Hvilke lokale energiressurser finnes i kommunen? - Hvordan påvirkes kapasiteten på eksisterende infrastruktur for elektrisitet? Agder Energi Nett håper at utredningen og tilhørende presentasjonsmøte kan bidra til samarbeid mellom energiaktørene i kommunen. Rejlers har vært engasjert i arbeidet med oppdatering av utredningen, og har vært i kontakt med personer i kommunens administrasjon. Vi tar gjerne imot innspill som kan bidra til å gjøre utredningen bedre og øke nytteverdien. Kontakt eventuelt Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett, rolf.erlend.grundt@ae.no Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers, gunn.spikkeland.hansen@rejlers.no Arendal, september 2013 Svein Are Folgerø Adm.dir 2
Innhold FORORD... 2 OM VENNESLA KOMMUNE... 4 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 5 ENERGIRESSURSER... 6 ELEKTRISITET... 7 FJERNVARME... 8 EFFEKTUTTAK... 10 UTVIKLINGSTREKK EFFEKT... 11 SMART STRØM... 12 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER... 13 FORBILDEPROSJEKTER... 14 PLUSSKUNDE... 15 ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG... 16 KILDER... 16 VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER... i VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER... ii Foto forside (til venstre og i midten): Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto forside (til høyre): Rejlers Foto side 3: Agder Energi, Arild de Lange Nilsen Foto side 5: Agder Energi, Anders Martinsen fotografer Foto side 6, 13 og 15: Rejlers Foto side 12: Energi Norge 3
OM VENNESLA KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Her presenteres de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. Befolkningsutvikling: hadde 13 756 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,1 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal øke med gjennomsnittlig 1,8 % årlig i perioden 2014-2030. Kommunen selv har lagt opp til en årlig vekst på 1,5 % i forbindelse med kommuneplanarbeidet i 2011. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. Bosetningsmønster: Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. Vennesla er en bygdekommune hvor hele 80 % bor i tettbygd strøk. Det tilsvarer gjennomsnittet for Vest-Agder. Andelen av boligene som er eneboliger minker, og er nå på 68 %. Andelen husholdninger som består av kun én person øker, og var i 2012 på 14 %. Næringsliv: Kakediagrammet over viser at industrinæringen sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med en andel på 56 % og er stort i forhold til resten av Agder-kommunene. Klima: har moderat kystklima med relativt varme somre og milde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. Energi- og klimaarbeid: har utarbeidet en klimaplan i samarbeid med knutepunkt Sørlandet. Dette er et regionalt samarbeid mellom kommunene Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla. Planen ble sluttført i februar 2009, og hovedmålene for regionen var å stabilisere de totale klimagassutslippene innen 2012 og redusere dem med 20 % i forhold til 1991-nivå innen 2020. Flere av målene følges opp gjennom Kristiansand kommunes Handlingsplan Framtidens byer Kristiansandsregionen 2013-2014. Energi- og klimaarbeidet er i stor grad avhengig av samarbeid med kommuner, næringsliv, interesseorganisasjoner og andre offentlige myndigheter; både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2007 har Aust- og Vest-Agder hatt en felles energiplan utarbeidet av de to fylkeskommunene. Målet med å utarbeide energiplanen er å bedre de regionale myndigheters beslutningsgrunnlag i saker som berører energisituasjonen. 4
INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. Elnettet Agder Energi Nett har områdekonsesjon for å bygge og drive fordelingsnett for elektrisitet med spenning opp til 24 kv, på hele Agder. Etter områdekonsesjonen kan nettselskap bygge og drive kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Figurene over viser antall avbrudd og gjennomsnittlig varighet på avbrudd i kommunen sammenlignet med fylket. Avbruddene skyldes i all hovedsak store snømengder. Tiltak siste to år: Høyspent luftlinje avgrening Heisel-Bakhei er fornyet og bygd om til belagt line. Kommende tiltak: Det skal legges kabel fra CG glass til Tapetfabrikken for å etablere ringforbindelse. Høyspentlinjene Fjellestad-Dynestøl og Heisel-Ravnåsveien pumpestasjon skal fornyes og bygges om til belagt line, hvilket skal gi færre feil forårsaket av vegetasjon. Høyspentlinje avgreining Heiselflaten skal kables og mastetrafoene Heisel og Heiselflaten skal erstattes med kiosker. For lite kapasitet mot sentralnettet har lenge vært en utfordring for ny kraftproduksjon i Vest-Agder. I juni 2013 tok Statnett investeringsbeslutning på ny transformator i Kristiansand. Denne skal skiftes i løpet av 2014. Statnetts nye anlegg ved Hestesprangvannet i Kvinesdal er planlagt ferdig i 2018, med større transformatorkapasitet der vil flaskehalsen mellom regional- og sentralnett i vest være borte. Kraftsystemutredningen (KSU) gir en oversikt over tiltak som skal gjøres i regionalnettet i Aust- og Vest-Agder. Tiltakene i regionalnettet styres av tilstand, alder, kapasitet, behov for nye uttakssteder, HMS og leveringskvalitet. Den offentlige delen av KSU-dokumentet ligger tilgjengelig på Agder Energi Nett sine nettsider 3. 5
ENERGIRESSURSER Vann: Det er tre eksisterende vannkraftverk i kommunen med samlet produksjon i et normalår på 883 GWh. Det største kraftverket ligger på Steinsfoss og står alene for mer enn halvparten av den årlige produksjonen i kommunen. Det er potensial for utvidelse av eksisterende Vigelandsfoss kraftstasjon med 35 GWh. Det er ikke småkraftpotensial i kommunen. Avfall og biogass: Energimengden i restavfallet blir utnyttet i Returkrafts anlegg i Kristiansand for produksjon av fjernvarme og elektrisitet. Husholdningsavfallet fra Vennesla utgjorde ca. 12 GWh i 2012 4. Biogasspotensialet fra våtorganisk avfall i kommunen er ca. 1,2 GWh. I tillegg kan biogass produseres fra slam og oppsamlet gjødsel, men potensialet for dette er ikke kartlagt for kommunene i Vest-Agder. På Støleheia avfallsdeponi produseres det ca. 1 GWh elektrisk energi samt at energi utnyttes til oppvarming av ventilasjonsluft i kompostanlegget. Biobrensel: Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 67 GWh 5. Av dette er det beregnet at 17 GWh er egnet for energiformål. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men tilveksten i skogene på Agder er langt større enn hogsten 6. Vind: Høsten 2009 ble det utgitt et komplett vindkart som omfatter vindkraftpotensialene både til lands og til havs i Norge. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og utført av Kjeller Vindteknikk. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. Sol: Ved bruk av solceller, solfangere og direkte oppvarming utnyttes solkraft til en viss grad på Sørlandet, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene. Uteluft og grunnvarme: Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av gratisenergien i uteluft og grunnvarme. En høy andel av boliger på Sørlandet har luft-luft varmepumper. Væske-vann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Spillvarme: Det er spillvarmepotensial fra bedrifter i kommunen. Noe av spillvarmen fra Huntonit AS, som eies av Byggma ASA, utnyttes i dag i lokalene til Filadelfia og Scan Trade. 6
ELEKTRISITET Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 7. Fordeling på brukergrupper Totalforbruket av elektrisitet i Vennesla var i 2012 på 280 GWh. Industrien er den største brukergruppen med en andel på 50 %. Husholdninger har også en dominerende andel på over 30 %. Landbruk og fritidsboliger har minimal andel av forbruket. Utvikling Forbruket har hatt markante svingninger gjennom hele perioden. Totalt har forbruket minket med 120 GWh siden 2000. Nedgangen skyldes nedleggelse av Hunsfos Fabrikker. Bedriften rapporterte om et elforbruk på 131 GWh i 2010 8. Forbruket i husholdninger viser en økning på 7 GWh som tilsvarer en effektivisering på 3 % per innbygger, mot 6,6 % for Agder totalt. Energiintensiv industri er lagt ned, så industrien har effektivisert elforbruket per sysselsatt med nærmere 50 %. Landbruket har økt forbruket med 600 % per sysselsatt. Utvikling 2000-2012 2012 Prosentandel (GWh) Elforbruk Husholdninger 32 89,6 Tjenesteyting 17 48,7 Landbruk 0 1,0 Fritidsboliger 0 0,6 Industri 50 140,4 Forbruksøkning (GWh) Energieffektivisering* (%) Husholdninger 7 3 Tjenesteyting 14,3-2 Landbruk 0,8-599 Fritidsboliger 0 2 Industri -139,7 47 * Betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men endring i aktivitet. Beregnet per innbygger for husholdninger, per sysselsatt innen tjenesteytende næringer, industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 7
FJERNVARME Et fjernvarmeanlegg er et anlegg der varme distribueres til kunder i form av varmt vann, primært i nedgravd rørnett. Anlegget består av en varmesentral basert på fornybar energi som grunnlastenhet og en spisslast/backup-enhet (som oftest med el, olje eller gass som energibærer). Hos kunden varmeveksles fjernvarmen mot et vannbårent distribusjonssystem i bygget, hvor varmen kan benyttes til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Det er ingen helt klare skiller mellom hva som er en lokal varmesentral eller hva som er nær-/fjernvarmeanlegg. I denne utredningen er det ikke skilt mellom nærvarme og fjernvarme. Det er gjort en skjønnsmessig vurdering av hvilke varmeanlegg som tas med, ut fra at det må være en viss distribusjon og leveranse til flere bygg. Det er ikke fjernvarmenett i, men som nevnt tidligere leverer Huntonit spillvarme til Filadelfia og Scan Trade. For å investere i infrastruktur for varmedistribusjon må det være et betydelig samlet vannbårent oppvarmingsbehov innenfor et begrenset geografisk område. Det gjennomføres nå likevel vellykkede fjernvarmeprosjekter i områder man tidligere ikke anså som aktuelle. Dette skyldes teknologiutvikling, flere profesjonelle aktører i markedet, offentlige støtteordninger samt krav om vannbåren varme i offentlige bygg og andel fornybar varme i nybygg og rehabiliterte bygg. Figuren under viser fjernvarmeproduksjon per innbygger for kommunene i Vest-Agder i 2012. 8
UTVIKLINGSTREKK ENERGIFORBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet og fjernvarme. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom disse to og øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011-rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde 78 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens bioenergi utgjorde ca. 5 %. Petroleumsforbruket økte drastisk fra 85,4 GWh i 2000 til 291 GWh i 2001. Forbruket begynte å falle i 2007 og lå på 66,5 GWh i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 9. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 10. Industrien står for hoveddelen av petroleumsforbruket i Vennesla, og utviklingen i forbruket er ikke undersøkt. Elforbruket i husholdninger har økt noe mindre enn prognosen fra 2011 tilsa, mens forbruket innen tjenesteyting har økt betydelig mer. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger 4,2 1,9 El tjenesteyting 1,5 14,8 El industri 0-110,1 Den store reduksjonen innen industri var det ikke tatt høyde for i prognosen. Utvikling videre Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger og tjenesteytende næringer vil øke svakt. Petroleumsforbruket forventes å avta. 9
EFFEKTUTTAK Effekt er energi per tid. For å ha et velfungerende distribusjonssystem for energi er også maksimalt effektuttak viktig. Utfordringen for elektrisitetsnettet kan sammenlignes med rushtidsproblematikk. Man kan ikke dimensjonere en vei kun ut fra gjennomsnittlig årstrafikk; man må også ta hensyn til variasjon over døgn, uke og år. På samme måte kan man ikke dimensjonere elektrisitetsnett kun ut fra årsforbruk av energi. I begge tilfeller er det dyrt å dimensjonere ut fra et maksimalt behov for kapasitet/effekt som kun inntreffer ett par ganger i løpet av et år, og det er mye å spare på å fordele trafikk eller belastning jevnt utover døgnet. Uansett kan man tillate kø på vei, men det går ikke i elektrisitetsnettet - da går sikringen. Utvikling 2000-2012 Vi har i de siste kapitlene sett på utvikling i energiforbruk i kommunen. Totalt i Agder har elektrisitetsforbruket, utenom forbruket til kraftintensiv industri, økt jevnt hvert år fra 2003 til 2010. Figuren under viser at maksimalt effektbehov i elektrisitetsnettet likevel ikke økte, men holdt seg på samme nivå lenge utover 2000-tallet. Det er antatt at varmepumper og nye fjernvarmesystemer, basert på bioenergi og spillvarme, har bidratt til utflating av effektbehovet. Denne situasjonen endret seg vinteren 2009/10. Perioden var spesielt kald og det ble notert en ny verdi for maksimalt effektbehov langt over det man hadde sett de siste årene. Det ser ut til at det er utetemperaturen som har størst innvirkning på maksimalt effektbehov. Varmeproduksjonen fra nye energikilder og systemer gir ikke redusert effektuttak når temperaturen synker under -10 o C. 10
UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. Utfordringer Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. Elbiler: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. Oppvarming av varmtvann: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. Induksjonskomfyrer: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. Kraftproduksjon fra ikke-regulerbare fornybare energikilder: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. Løsning Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 11
SMART STRØM Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle strømkundene i Norge ha tatt i bruk smarte strømmålere (AMS - avansert måle- og styresystem). Energi Norge, kraftbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har valgt å kalle det nye systemet for smart strøm. Målerne er i seg selv nokså enkle, men åpner for en rekke smarte løsninger som gir kundene bedre styring med forbruket sitt, samfunnet bedre forsyningssikkerhet, og på sikt vil vi også få klimagevinster fordi vi kommer til å bruke energi mer effektivt. På landsbasis skal rundt 2,5 millioner strømmålere skiftes ut med nye. I Aust- og Vest-Agder skal Agder Energi Nett bytte ut over 180.000 målere. Etter planen begynner Agder Energi Nett utskiftingen av målerne våren 2016. Enklere for kunden Kunden slipper å lese av strømmåleren sin, de nye målerne registrerer automatisk strømforbruket. Systemet melder målerverdiene inn hver time til nettselskapet, som sender informasjonen videre til kraftleverandøren. Kunden får en mer korrekt strømregning basert på hva strømmen faktisk koster når den brukes. Med enkelt tilleggsutstyr får kunden bedre mulighet til å følge med på og styre forbruket etter prisene. Bedre forsyningssikkerhet Forsyningssikkerheten blir høyere, fordi kundene i større grad vil reagere på prissvingningene i markedet hvis det blir knapphet på elektrisitet. Energiselskapene kan inngå avtaler med kundene om redusert forbruk visse perioder, som igjen kan gi kundene sparegevinst. Strømforbruket blir mer fleksibelt, som samfunnet vil ha stor nytte av for eksempel i tørre og kalde år. Klimavennlig Strøm produsert av fornybare energikilder er en del av fremtidens klimavennlige energiløsning. Smarte strømmålere vil legge bedre til rette for at såkalte plusskunder med eget sol-, vind- eller vannkraftanlegg kan mate sitt periodevise overskudd inn på nettet for salg. 12
ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. Skjerpede krav til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. Forbud mot olje som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. Enova-støtte til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. Lavere pris på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. Energimerkeordningen som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. Smarte strømmålere som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. Forbedret varmepumpeteknologi som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 11. 13
FORBILDEPROSJEKTER I tidligere lokale energiutredninger har det gjerne vært presentert en områdeanalyse, der varme- og effektbehov for et utbyggingsområde eller rehabiliteringsprosjekt i kommunen er beregnet, med anbefalinger om energiløsning. I denne oppdateringen presenteres heller forbildeprosjekter fra regionen som viser at det er mulig å tenke nytt og gjennomføre energieffektive utbygginger. Enovas resultatrapporter for 2011 og 2012 viser at det kun er søkt støtte om nye lavenergibygg i bibliotek og kulturhus 12. Fylkeskommunene og fylkesmennene på Agder har siden 2011 hatt et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder, i samarbeid med Husbanken. Programmet, med fokus på energireduksjon og klimavennlige materialer, heter Agder Wood. Forbildeprosjektene som presenteres her er pilotprosjekter i dette programmet 13. Kulturhuset Kommunen ønsket et bygg som markerte bygdas kulturelle sentrum, noe som arkitektene Helen & Hard har lagt sterkt fokus på. Bygningen huser bibliotek, kafé, mesanin, amfiscene, eventyrrom og administrasjon. Bygget har utstrakt bruk av tre med 27 ribbensformede bjelker som rommer ventilasjonskanaler og lys. Bjelkene er produsert på Moelven og i Kristiansand. Utvendig kledning er fra Alvdal, mens sollamellene i fasaden er produsert i Kristiansand. Det nye kulturhuset er bygget vegg-i-vegg med samfunnshuset og voksenopplæringen slik at alle tre byggene til sammen fikk samme løpemeter fasade som de to sistnevnte hadde fra før. Den nye delen er bygget som lavenergi standard med energiklasse A i forhold til levert energi. Åtte varmebrønner i bakken sørger for mesteparten av energien som går med til oppvarming. Glassflater i tak og vegger har meget høy isolasjonsevne (U-verdi 0,7). Glasset samt lamellene sørger også for naturlig belysning i bibliotekrommet. Kulturhuset i Vennesla er et stort sett helnorsk produkt bygget av VEF og innredet av HMI Innredning i Kristiansand. Prosjektet ble støttet av Innovasjon Norge. Tre og passivhus i Iveland sentrum Det forbilledlige landsbyprosjektet, «Åkle», har fått pilotstatus i Agder Wood. Landsbyen, som består av 37 leiligheter, næringsbygg og kulturbygg, skal ha passivhusstandard og utstrakt bruk av tre. «Åkle» plasseres midt i Iveland sentrum og blir et supplement til boligfeltene rundt. Alle deler av prosjektet er planlagt ut fra universell utforming og tilgjengelighet for alle. I midten av landsbyen skal det være park, møteplasser, parkering, et teppe (åkle) med Ivelands fargerike mineraler og en mineralutstilling. I tillegg til å sette klimavennlig bygging i fokus skal landsbyen gjøre bygda godt synlig for ferdselen mellom Kristiansand og Evje. Byggestart for leilighetene var april 2013 og selges og bygges trinnvis etter behov og økonomi. 14
PLUSSKUNDE Stadig flere er interessert i egenproduksjon av elektrisitet i form av solceller eller små vindmøller tilknyttet private bygg eller boliger. Vanligvis vil ikke slike anlegg produsere mer enn eget effektforbruk i bygget, men i enkelte driftstimer vil det være overskudd av effekt som kan mates inn i distribusjonsnettet. Dispensasjon Dagens regelverk kan være et hinder for at denne overskuddsproduksjonen blir matet inn i nettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har derfor gitt en generell dispensasjon som gjør det enklere å bli såkalt plusskunde. Med plusskunde menes en enkelt sluttbruker av elektrisk energi som har en årsproduksjon som normalt ikke overstiger eget forbruk, men som unntaksvis kan levere effekt til nettet. Anlegg med større produksjon, faller ikke inn under ordningen, og kapasitet i nettet må avklares med Agder Energi Nett AS. Kundene må dekke sine egne kostnader Ordningen innebærer at det lokale nettselskapet kan kjøpe kraften. Denne ordningen er frivillig og det må oppnås enighet mellom nettselskapet og de enkelte plusskunder om hvordan overskuddskraften skal bli håndtert. Plusskunden selv må dekke alle kostnader i egen installasjon, herunder nødvendige kostnader til installatør. Videre må kunden dekke kostnaden med å etablere ny fjernavlest måler som kan måle energiutvekslingen i begge retninger. Det er kundens ansvar, i samarbeid med installatør, å sørge for at anlegget tilfredsstiller de tekniske krav som stilles for å kunne tilknytte produksjonsanlegg til distribusjonsnettet, herunder utstyr som sikrer at produksjonsanlegget kobles ut hvis det lokale nettet blir spenningsløst. Spotpris Agder Energi Nett AS er normalt ikke en kraftleverandør, men en monopolist med områdekonsesjon gitt av NVE for å bygge og drive nettet i Agder-fylkene. Agder Energi Nett AS må likevel kjøpe kraft for å dekke tap i eget nett. Kjøp av kraft fra plusskunder vil inngå i dette kjøpet for å dekke tap. Agder Energi Nett AS har valgt å betale kunden den, til en hver tid, gjeldende områdepris på Nord Pool Spot (spotpris) time for time pluss en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4 øre per kwh. 15
ENERGIFORBRUK KOMMUNALE BYGG Tabellen under viser energiforbruk ved et utvalg kommunale bygg i Vennesla i 2012. Tallene er opplyst fra kommunen 14 og temperaturkorrigert av Rejlers. Forbruket er sammenlignet med normtall, som er det forventede forbruket når lønnsomme ENØK-tiltak er gjennomført. Normtallet tar hensyn til byggets formål og alder. Ut fra sammenligningen er det beregnet et potensial for energisparing. Det beregnede sparepotensialet gir en indikasjon på om bygget driftes energieffektivt. Normtallene tar ikke hensyn til brukstider utover det som er definert som normalt for et bygg med et gitt formål. Samlet er sparepotensialet på 4 %, som tilsvarer et økonomisk sparepotensial på ca. 330 000 kroner i året. Det er idrettsanlegget på Moseidmoen og Solsletta Barnehage som har størst sparepotensial. sammen med flere av Knutepunkt-kommunene har høsten 2013 fått støtte fra Enova til kartlegging av energiøkonomisering i bygg. Oppvarmet areal Temperaturkorrigert forbruk 2010 Temperaturkorrigert forbruk 2012 Sp.temp. korr. forbruk 2012 ENØK Normtall* Potensial Potensial ** Type bygg/ Navn på anlegg (m 2 ) (kwh) (kwh) (kwh/m 2 ) (kwh/m 2 ) (kwh/år) % Helsebygg: Venneslaheimen (med boligstiftelsen) 7 234 1 354 788 1 881 460 260 284 0 0 % Hægelandsheimen (med boligstiftelsen) 2 023 657 439 644 391 319 284 69 859 11 % Barnehage: Solsletta barnehage 990 157 737 192 425 194 122 71 645 37 % Klokkerstua barnehage 1 013 134 896 129 069 127 122 5 483 4 % Smååsane barnehage 948 0 128 191 135 122 12 535 10 % Skolebygg: Vennesla skole 4 590 0 464 757 101 175 0 0 % Hunsfoss skole 3 500 463 743 659 049 188 175 46 549 7 % Vennesla ungdomsskole og Venneslahallen 7 636 993 211 998 510 131 175 0 0 % Moseidmoen skole 4 350 725 660 654 574 150 175 0 0 % Eikeland skole 2 700 295 086 362 496 134 175 0 0 % Skarpengland skole (bygges om) 4 840 596 790 615 312 127 175 0 0 % Samkom skole 2 400 303 173 306 102 128 175 0 0 % Kvarstein skole/idrettshall 2 800 354 388 319 730 114 134 0 0 % Voksenopplæringen (Håndverkernes hus) 1 000 140 019 127 178 127 154 0 0 % Administrasjonsbygg: Vennesla herredshus 4 000 554 709 647 851 162 174 0 0 % Kultur-/idrettsbygg: Idrettsanlegg (Homme Øvrebø) 305 26 391 1 790 6 234 0 0 % Idrettsanlegg (Askedalen) 418 149 171 151 200 362 234 53 388 35 % Øvrebø kirke 347 48 659 49 836 144 268 0 0 % Hægeland Kirke 439 69 594 61 709 141 268 0 0 % Vennesla kirke 466 66 374 62 161 133 268 0 0 % Menighetshus (Moseidveien) 706 56 868 66 725 95 268 0 0 % Samfunnshuset 980 171 269 220 976 225 220 5 376 2 % Kulturhuset*** 2 000 0 307 739 154 175 0 0 % Bygdemuseum 117 13 387 13 434 115 174 0 0 % Vennesla skolemuseum 230 37 357 14 689 64 174 0 0 % Andre bygg: Vennesla Brannstasjon 965 359 506 295 627 306 239 64 992 22 % Lager for parkvesenet (Støaveien 1) 250 30 180 30 712 123 154 0 0 % Totalt 57 247 7 760 395 9 407 690 329 826 4 % *Hentet fra "Manual for Enøk Normtall" og "Byggstatistikk 2011" (Enova) **Beregnet ut fra temperaturkorrigert 2012-forbruk ***Ny i 2011. Bruttoareal: 2500 m2. Anslått oppvarmet areal: 2000 m2 16
KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Agder Energi Nett, http://www.aenett.no 4 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 5 Informasjon om tilvekst oversendt fra Fylkesmannen i Aust-Agder, Høst 2011 6 Sluttrapport for prosjektet Grønn varme på Agder 2006-2010, tilgjengelig på http://www.austagderfk.no 7 Forbrukstall for 2003-2012 er hentet fra Agder Energi Nett sin årlige rapportering til NVE. For 2000-2002 er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen.. 8 Miljødirektoratets nettside Norske utslipp, http://www.norskeutslipp.no/, oktober 2013 9 Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece 10 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 11 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.aenett.no/nett/informasjon/utredninger/article50050.ece 12 Enovas sluttrapporter for 2011 og 2012, http://www.enova.no/ 13 Prosjektbeskrivelse på Agder Wood, http://www.agderwood.no/. Foto: Emile Ashley. Skisse: Arkitekt Ola Roald AS 14 Oversendt fra Eirik Aarrestad og Inger Cecilie Neset,, august 2013 17
VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER Elektrisitetsforbruk, 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 82,6 83,7 80,8 72,7 78,6 78,9 80,1 83,7 86,2 87,7 87,0 91,9 89,6 Tjenesteyting 34,4 37,2 33,8 30,6 32,7 33,4 34,4 36,9 35,4 33,9 34,4 38,6 48,7 Landbruk 0,2 0,1 0,1 0,1 0,6 0,7 0,7 0,7 0,9 1,0 1,0 1,0 1,0 Fritidsboliger 0,6 0,6 0,6 0,8 0,4 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,5 0,6 0,6 Industri 280,1 254,5 220,1 235,5 226,8 209,2 201,2 283,2 276,4 250,5 291,0 212,4 140,4 Totalt 398,0 376,0 335,4 339,7 339,1 322,7 316,9 405,0 399,4 373,7 414,1 344,4 280,3 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. i
VEDLEGG 2: KJENTE UTBYGGINGSPLANER Videre følger lister over kjente utbyggingsplaner i kommunen, som Agder Energi Nett har utarbeidet og benytter i sitt planleggingsarbeid. ii
Utarbeidet av: Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold
Problemstillinger - felles formannskapsmøte 14.11 kl. 9-15 Utfordringsbildet en nasjonalt står overfor kan kort oppsummeres i følgende hovedpunkter: 1. Økt etterspørsel etter helse og sosial tjenester 2. Endring i demografi/økning i antall eldre 3. Mangel på arbeidskraft og nødvendig kompetanse. 4. Endring i sykdomsbildet som stiller andre krav til koordinering og spesialisering i tjenestene. 5. Oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten. Samhandlingsreformen har som hovedmålsetting å dempe veksten i bruk av sykehustjenester og redusere presset på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette innebærer nye oppgaver og roller både for kommuner og sykehus. Demografi og oppgaveoverføringer Den demografiske utviklingen vil bli utfordrende og kostnadskrevende. Det vil bli en sterk vekst i aldersrelaterte sykdommer som vil legge et stort press på kommuneøkonomien, blant annet gjennom medfinansieringsordningen og krav til økt spesialisering av individuelle tjenester. Kommunens muligheter for å redusere utgiftene ved de sykdomstilstandene som vil bli mest dominerende, er svært begrensede. I tillegg til effektene av den demografiske utviklingen må kommunene ruste seg til å overta et økende antall oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. Oppgaveoverføringen er allerede startet på flere områder. Hvis man legger til grunn beregningene som er gjort i forbindelse med Sørlandet sykehus HF sitt omfattende arbeid med «Utviklingsplan 2030», må kommunene forberede seg på å ta ansvar for 2/3 av beregnet fremtidig vekst ved helseforetaket. Det legges til grunn at en ønsker en utvikling i spesialistbehandlingen fra døgnopphold til dagbehandling/poliklinikk, ambulerende behandlingsteam, mer bruk av pasienthotell og observasjonsplasser. Dette vil påvirke kommunal organisering, prioritering, kapasitet, krav til spesialisering og samarbeid. Også fra det statlige barnevernet, Bufetat blir det overført oppgaver til kommunene, uten at staten kompenserer for de faktiske utgiftene. De overførte oppgavene vil øke behovet for arbeidskraft innenfor hele helse- og sosialfeltet. Dette vil inntre på et tidspunkt hvor tilgangen på arbeidskraft er i ferd med å bli vanskelig for alle kommuner på grunn av den demografiske utviklingen. Det samlede bildet av utfordringer tilsier at kommunene, spesielt frem mot 2020, må lykkes med tiltak som kan utsette etterspørsel og behov for omfattende omsorgstjenester. Denne omstillingen er i seg selv svært ressurskrevende. Parallelt må kommunen etablere infrastruktur som kan forebygge og forhindre unødige sykehusinnleggelser og bygge opp spesialiserte tjenester og behandlingstilbud for å håndtere den kraftige veksten. Økningen av antall eldre som har komplekse helsetilstander med stort behov for helsehjelp vil komme, selv med virkningsfulle forebyggende tiltak. De forventede
framtidsutsikter utfordrer alle kommuner til å iverksette tiltak innenfor det forholdsvis korte handlingsrommet frem mot 2020. Disse utfordringene vil kreve nye former for samarbeid mellom kommuner. Det også bli viktig å ha fokus på sentrale virkemidler relatert til FoU, innovasjon og velferdsteknologi. Nettverk for helse, sosial og omsorg har på oppdrag fra møteledelsen 14. november utarbeidet to spørsmål som ønskes debattert på felles formannskapsmøte (se nedenfor). Det er også ønskelig at disse spørsmålene, om praktisk mulig, diskuteres i kommunenes formannskap og/eller partigrupper som forberedelse til felles formannskapsmøte 14.11. På møtet den 14.11 vil de samme spørsmålene bli diskutert i grupper og deretter med presentasjon av svaralternativer i plenum. 1. Er Knutepunktsamarbeidet i dagens form egnet til å løse det utfordringsbildet det er redegjort for? Hvis Ja - Hvordan ser en for seg et fremtidig samarbeid på tvers av kommunegrenser i forhold til felles tjenestetilbud? Hvis Nei - Hvordan skal en da betjene befolkningen sammen? 2. Hvordan kan det politiske miljøet i Knutepunktet sammen være pådrivere for å løse fremtidens utfordringer? Drøft dere frem til 3 avgjørende punkter. Fylkeshuset i Kristiansand den 25. oktober 2013 Åse Severinsen (H) Ordfører Søgne kommune Møteleder 14.11 Gro Anita Mykjåland (SP) Ordfører Iveland kommune Møteleder 14.11 Jørgen Kristiansen (KrF) Varaordfører Kristiansand kommune Møteleder 14.11