SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE.

COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no VOSS RESORT SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. RAPPORT JANUAR 2013 OPPDRAGSNR. 138000 DATO 15.01.2013 UTARBEIDD KONTROLLERT GODKJENT HELGE HENRIKSEN ODDMUND SOLDAL HELGE HENRIKSEN

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE COWI INNHALD 1 Sammendrag 1 2 Innledning og lovgrunnlag 2 3 Grunnlag for skredfarevurdering 4 3.1 Topografi 4 3.2 Grunnforhold 4 3.3 Vegetasjon og dreneringsforhold 6 3.4 Tidligere skredhendelser 6 4 Vurdering av skredfare for bebyggelsen 7 5 Vurdering av skredfare for gondolbane 12 6 Konklusjon 15 7 Referanser 16 VEDLEGG 1 Plan- og Bygningsloven 28 2 TEK 10 7.1-7.3

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 1 1 Sammendrag Voss Resort har planer om ny gondolbane fra Voss Sentrum til Hangurstoppen. COWI AS har vurdert om tiltaket kan føre til økt skredrisiko for bebyggelsen i nærheten av gondoltraséen og skredfaren for gondolbanens bærende konstruksjoner. Lovgrunnlaget er Plan- og Bygningsloven 28 og Teknisk forskrift til denne (TEK 10), i tillegg til Taubaneforskriften. COWI sin vurdering bygger på feltbefaring, digital kartanalyse og vurdering av tidligere skredhendelser. Vi konkluderer med at tiltaket, i forhold til dagens situasjon, ikke vil føre til endringer i skredfare for bebyggelsen i nærheten. For å oppnå tilfredsstillende skredsikkerhet for nederste gondolmast anbefaler vi enkle sikringstiltak mot snøskred og grunne jordskred.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 2 2 Innledning og lovgrunnlag Voss Resort regulerer trasé for ny gondolbane fra Voss jernbanestasjon til Hangurstoppen. Prosjektet innebærer etablering av 3 mastepunkt. I forbindelse med planleggingen er det gjort en brannteknisk risikovurdering 1. Den konkluderer med at stålmastene til gondolbanen må ha en sikkerhetssone (i radius) på 20 meter fra løvskog som er ryddet for trær og buskvekster. Dersom det ikke planlegges branngate under linjen, må stålwirene føres minst 15 meter over tretoppene på underliggende løvskog. Linjetraséen må ikke føres over plantefelt med granskog. Der traséen går over barskog, anbefales det en avstand fra skog til anleggsmaster og linjetrase på 60 meter. Anbefalingene fra den branntekniske risikovurderingen innebærer flatehogst av et mindre område med granskog. En del gammel lauvskog må også fjernes. Dette er inngrep som kan føre til økt skredrisiko. Det må derfor vurderes om endrete forhold som beskrevet overfor øker sannsynligheten for at skred rammer bebyggelsen nedenfor, og eventuelle tiltak hvis Plan- og bygningslovens ( 28.1) krav til skredsikkerhet ikke er oppfylt. Bebyggelsen som kan utsettes for økt skredrisiko er eneboliger. For bygninger som kan utsettes for skred er det i Teknisk Forskrift (TEK 10) til Plan- og Bygningsloven definert graderte sikkerhetsklasser for skred basert på konsekvens og årlig sannsynlighet for skredhendelser (Vedlegg 2). Sikkerhetskravene innebærer at bygg med middels store konsekvenser, som f.eks. eneboliger, skal ha lavere årlige sannsynlighet enn 1/1000 for å rammes av skred. Plan og Bygningsloven 28-1(om byggegrunn, miljøforhold mv) kommer også til anvendelse: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. og 28-3 (om tiltak på nabogrunn): «Dersom byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, ras eller utglidning fra nabogrunn, kan kommunen tillate at nødvendige forebyggende tiltak foretas på nabogrunnen.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 3.. Erstatning til naboen for eventuelle utgifter, skader og ulemper fastsettes om nødvendig ved skjønn. Er de tiltak som nevnt i første ledd gjort nødvendig ved at naboen har forsømt sin plikt til å lede bort vannet eller å forebygge ras eller utglidning, kan denne ved skjønn pålegges å erstatte eieren kostnader, skade og ulempe. Sikkerheten for taubanen og dens bærende konstruksjoner (stålmastene) kommer i hovedsak inn under Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner» 17 (første ledd): Taubaneanlegg skal plasseres og bygges slik at taubaneanlegget, driften av dette og annen virksomhet i området ikke settes i fare, og slik at tilstrekkelig sikkerhet oppnås for de som ferdes i taubaneanlegget. I rasfarlig terreng tillates ikke bygging av taubaneanlegg med mindre det sikres på betryggende måte mot isras, steinsprang, jord- eller snøras. Taubaneanlegg skal også plasseres slik at de ikke hindrer den alminnelige ferdsel eller setter denne i fare. Andre paragrafer i taubaneforskriften som relevante i forhold til rasfare og sikkerhet for taubanen er 25, 29 og 33 (Vedlegg 2). 25. Bærende konstruksjoner. Bærende konstruksjoner skal beregnes for den ugunstigste kombinasjon av de laster som kan forekomme når taubaneanlegget er i drift og ute av drift. 29. Drifts- og vedlikeholdsinstruks. For hvert taubaneanlegg skal det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som skal oppbevares ved taubaneanlegget tilgjengelig for driftspersonalet. Kopi skal sendes til Taubanetilsynet. Denne instruks skal omfatte alle sikkerhetsmessig vesentlige forhold som angår utførelsen av tjenesten og inneholde beskrivelser av kontroller og vedlikeholdsarbeider som er påkrevet for en sikker drift og et forsvarlig, systematisk forebyggende kontroll- og vedlikeholdsarbeid. 33. Innstilling av driften. Driften skal innstilles hvis det oppstår feil med taubaneanlegget som medfører fare for sikkerheten. Driften skal også innstilles hvis lys- eller værforholdene er slik at sikker drift settes i fare. COWI AS har vurdert om endrete forhold øker sannsynligheten for at skred rammer bebyggelsen nedenfor, og evt. tiltak hvis sannsynligheten overskrider faregrensen for skred. Vi har også vurdert skredfaren for planlagte stålmaster. Arbeidet er utført på grunnlag av feltbefaring, digital terrenganalyse og vurdering av tidligere skredhendelser. Oppstartsmøte og feltbefaring fant sted 05.10.2012. Fra Voss Resort deltok Sigbjørn Slåtten. Fra COWI AS deltok Helge Henriksen.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 4 3 Grunnlag for skredfarevurdering Til grunnlag for skredfarevurderingen er en befaring av terrenget under gondoltraséen der vi har sett på topografi, grunn- og vegetasjonsforhold og drenering. I tillegg kommer digitale kartanalyser, vurdering av tidligere skredhendelser/historiske data og flyfoto. 3.1 Topografi Området for planlagt gondolbane ligger i en sørlig hellende dalside. Figur 1 viser digitale terrenghelningkart framstilt på grunnlag av digitale høydekurver med ekvidistanse 5 meter. Klassifiseringen av terrenghelningen er valgt ut fra kritiske verdier for utløsning av jordskred, snøskred og steinsprang. Terrenghelningskartene har større oppløsning enn de nasjonale aktsomhetskartene for skred (Fig.5; Fig.6) og gir et mer nøyaktig bilde av områder hvor det teoretisk sett kan utløses jordskred (brattere enn 27 grader), snøskred (brattere enn 30 grader) og steinsprang (brattere enn 45 grader). Mast 2 Mast 1 Fig 1a: Terrenghelningkart som viser terreng med helning større enn 27 grader med gul farge og terreng med helning større enn 45 grader med rød farge. Grønn farge er områder med terrenghelning mindre enn 27 grader; b) Terrenghelningkart der gule områder har terrenghelning større enn 30 grader. Hvit linje viser traséen til ny gondolbane, svarte prikker viser plassering til nederste og midterste master. 3.2 Grunnforhold Bergarten i området er fyllitt (Fig.2). Skifrigheten har i hovedsak slakt fall mot nord eller nordøst. Dette er gunstig med tanke på faren for utglidning av store blokker. I kombinasjon med andre sprekkeretninger kan imidlertid en slik orientering av skifrigheten gi opphav til overhengende blokker som kan være utsatt for nedvelting. Noe lengre oppe i dalsiden ved Skiset er det en skyvegrense mot overliggende kvartsdiorittiske bergarter. Dette er generelt mer massive og mindre oppsprukne bergarter enn fyllitten i dette området.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 5 Fig. 2 Utsnitt fra berggrunnskart 1: 50 000 Voss. Grønnfarget areal er fyllitt. Det røde arealet er foliert kvartsdioritt. Kilde: Kvale, A. & Ingdahl, S.E. (1985) Fig. 3 Utsnitt fra kvartærgeologisk kart over området (www.ngu.no). Fiolett farge er forvitringsjord, rosa farge er bart fjell/grunnlendt mark. Området er dominert av forvitringsjord eller bart fjell/grunnlendt mark (Fig. 3). Forvitringsjorden inneholder en del finstoff, særlig der forvitringsmaterialet stammer fra fyllitt. I nedre del av området, sør for mast 1, er løsmassene tykkest. Øst for dette området har det tidligere løsnet jordskred (Fig. 9). I øvre deler av området er løsmassene tynne, eller det er bart fjell i dagen.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 6 3.3 Vegetasjon og dreneringsforhold Vegetasjonen under linjetraséen er dominert av en blanding med ung og gammel løvskog, i tillegg til et plantefelt med granskog (Fig.4;Fig. 7a). Fig. 4 Bilde som viser vegetasjonsforholdene i området. Planlagt gondolbane vil gå over utkanten av et større plantefelt med granskog. Ellers er vegetasjonen en blanding av gammel og yngre lauvskog. Det er ingen tydelige bekker i området. Avrenningen skjer i hovedsak ved infiltrasjon i løsmasser og sprekker, som slår ut i mindre vannsig og bekker i lavere nivåer. Helt nederst i brattskrenten under mast 1 og Mølsterfjellet er det noen mindre bekker, og det er to kildeutspring i området ved Mølster. Ved høy nedbørsintensitet vil det også være overflateavrenning. 3.4 Tidligere skredhendelser I www.skrednett.no er det opplysninger om to skredhendelser i dette området. Den 31. juli 1985 kom et jord- og steinskred vest for gården Mølster. Skredet kom fra fjellsiden og stoppet først nede i Sivlevegen. Det hadde vært mye regn i forkant av skredet. Den 9-10. april 1999 kom et jordskred øst for det gamle tunet på Mølster. Skredet stanset på marken 100 m fra nærmeste hus. Endepunktene for skredene er vist på Fig.10. Løsneområdene er usikre, men et mulig løsneområde for skredet i 1999 er vist på Fig. 10b. Skredet fra 1999 er vist på Figur. 9.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 7 4 Vurdering av skredfare for bebyggelsen Skred omfatter steinsprang, steinskred/fjellskred, jordskred, flomskred, snøskred og snøsørpeskred. I de nasjonalt dekkende aktsomhetskartene for steinsprang og snøskred (www.skrednett.no) er det vist områder der en skal ta hensyn til skredfare arealdisponeringen. Aktsomhetskartene blir framstilt på grunnlag av en digital høydemodell der områder med terrenghelning > 45 grader automatisk blir klassifisert som løsneområder for steinsprang og områder med brattere terrenghelning enn 30 grader klassifisert som løsneområder for snøskred. Påfølgende datamodellering gir utløpsdistanser (rekkevidde) fra løsneområdene. Aktsomhetskartene er basert på en landsdekkende terrengmodell med oppløsning 25x25 meter fra Statens Kartverk, der datagrunnlaget i hovedsak er basert på 20 meters koter. Det er ikke gjort befaringer i forbindelse med aktsomhetskartene, og utløpslengden for skred blir beregnet automatisk uten hensyn til effekten av lokale faktorer, som for eksempel skog. De aktuelle aktsomhetskartene (Fig.5) viser derfor kun områder ved traséen som teoretisk sett er skredfarlige. Mast 2 Mast 1 Fig. 5 a) Utsnitt av nasjonalt aktsomhetskart for snøskred (http://geo.ngu.no/mapserver/skredsnoaktwms2) der utløsningsområder har mørk rød skravur og utløpsområder lys rød skravur; b) Utsnitt av nasjonalt aktsomhetskart for steinsprang (http://geo.ngu.no/mapserver/skredsteinaktwms2) der utløsningsområder har svart skravur og utløpsområder grå skravur. Gondolbane og 60 meters sikkerhetssone, mast 1 og mast 2 er også vist på figurene.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 8 På www.skrednett.no er det også kombinerte snø- og steinskredkart som er basert på modellering og enkel feltbefaring. Hvor disse foreligger, anbefaler NVE at disse brukes i stedet for de nasjonale aktsomhetskartene. Som regel er det snøskred som er dimensjonerende skredhendelse i disse kartene. Det kombinerte faresonekartet for området ved gondoltraséen (Fig.6) viser betydelig mindre aktsomhetsområder, særlig med hensyn på utløpsdistanser (rekkevidde) for steinsprang og snøskred. Mast 2 Mast 1 Fig. 6 a) Utsnitt av nasjonalt aktsomhetskart for snø- og steinskred http://geo.ngu.no/mapserver/skredsnosteinaktwms. Brunt område er fareområde (utløsnings- og utløpsområde). Gondolbane og 60 meters sikkerhetssone, mast 1 og mast 2 er også vist på figurene. For andre skredtyper; jordskred, flomskred, sørpeskred, steinskred og fjellskred er det ikke utarbeidet aktsomhetskart. Her må skredfaren vurderes særskilt. Jordskred kan generelt løses ut der terrenghellingen er større enn 27 grader. Flomskred oppstår til vanlig i forbindelse med ekstreme nedbørsituasjoner som følgje av aktiv erosjon og materialtransport langs bratte vassdrag og bekkeløp med mye løsmasser. Snøsørpeskred er skredmasser av sterkt vannmettet snø. De beveger seg i stor fart, og kan også føre med seg litt jord- og steinmateriale. Snøsørpeskred løses ut fra en rekke områder der vatn blir tilført og akkumulert i snødekket. Steinskred og fjellskred er skred med løsneområder i fast fjell og omfatter skredvolum fra noen få hundre til mer enn hundretusener kubikkmeter for steinskred og fra noen hundretusener til millioner kubikkmeter for fjellskred. For at bergvolum i størrelsesorden fjellskred/steinskred skal løsne må det være flere sprekkeretninger/svakhetssoner av betydelig lengde til stede som gjør at vi får et ustabilt fjellparti frakoplet resten av bergmassen. Vi har ikke sett kombinasjoner av strukturer i berggrunnen som indikerer fare for steinskred eller fjellskred i området ved gondoltraséen.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 9 4.1 Steinsprang Dagens situasjon: Et mindre område under mast 2 og en noe større brattskrent under mast 1 er mulige løsneområder for steinsprang (Fig.1). Aktsomhetskartet for steinsprang (Fig.5) viser at steinsprang fra brattskrenten under mast 1 kan nå bebyggelsen under. I kombinert faresonekart for steinskred og snøskred (Fig.6), som bygger på en enkel feltbefaring, ligger imidlertid bebyggelsen utenfor utløpsområder. Steinsprang som eventuelt løsner fra skrenten under mast 2 vil etter vår vurdering ikke kunne nå mast 1 eller bebyggelsen under. Situasjon ved ny gondolbane: Lauvskog rundt mast 1 må fjernes i en radius av 20 meter. Sikkerhetssonen ligger utenfor løsneområde for steinsprang. Det kan også være aktuelt med punktuttak av gammel løvskog i traseen mellom mast 1 og Mølstertunet. Vi vurderer at disse tiltakene ikke fører til endring i steinsprangfare. 4.2 Snøskred Dagens situasjon: Ifølge aktsomhetskartet (Fig.5a) er bebyggelsen fra Mølster og ned til Vangen teoretisk sett innen rekkevidde for snøskred fra skråningen under Hanguren. Men i kombinert faresonekart for steinskred og snøskred (Fig. 6) ligger bebyggelsen utenfor utløpsområder. Situasjon ved ny gondolbane: Brannsikkerheten krever en sikkerhetssone i en avstand på 60 meter fra linjetraséen. Dette innebærer fjerning av granskog i et mindre område øst for linjetraséen. I deler av dette området er terrenget brattere enn 30 grader slik at snøskred kan utløses (Fig. 7b). Mast 2 Mast 1 Fig.7 a) Et plantefelt med granskog ligger innenfor 60-metersgrensen til linjetraséen øst for mast 1; b) fig. a med terrenghelningkart der rød farge viser områder som er brattere enn 30 grader der snøskred teoretisk sett kan utløses. Master er markert med gul farge.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 10 Lauvskogen i området består av en blanding av gammel og yngre lauvskog (Fig.4; Fig. 8). Under befaringen så vi ingen eksempler på skredskadet skog. Fig. 8 Blanding av ung og eldre lauvskog i traséen under mast 2. Dominerende nedbørførende vindretninger om vinteren på Vestlandet er fra vest og sørvest. Det er derfor øst- og nordvendte skråninger som er mest skredutsatte. Skråningen under Hanguren er sørvendt og jevnt hellende uten markerte brattkanter hvor det kan bygge seg opp store snøskavler. Eksisterende skog vil stabilisere innlastet snødekke. Aktuelle tiltak som kan virke inn på snøskredfaren er punktvis fjerning av eldre/høy løvskog under traséen, og fjerning av granskogen i sikkerhetssonen på 60 meter øst for traseen over mast 1. Men det er ikke et sammenhengende løsneområde i skråningen, og det er kun små områder der skog må fjernes som samtidig har bratt nok terreng til at snøskred kan utløses. Fra disse områdene kan det løsne mindre snøskred, men vi vurderer ikke disse til å ha volum nok til å representere en fare for bebyggelsen. Like under mast 2 er det et konveksformet utløsningsområde som grunnet brannsikkerhetskrav kan få økt snøskredfare (Fig. 7b). Basert på α-β metoden 3) vurderer vi at snøskred som eventuelt løses ut i dette området ikke vil ramme eksisterende bebyggelse. Mast 1 kan imidlertid rammes av snøskred fra dette området (kap.5.2). Vi så ingen terrengformasjoner typiske for utløsning av snøsørpeskred. I www.skrednett.no er det ingen registrerte snøskredhendelser fra dette området. Vår vurdering er at taubanen ikke fører til vesentlige endringer i snøskredfare for bebyggelsen under. 4.3 Jordskred Dagens situasjon: Kvartærgeologisk kart (Fig.3) og terrengbefaring viser bart fjell/grunnlendt mark i området under og over mast 1, og forvitringsmateriale under mast 2. I skråningen over Mølster og opp mot mast 1 er det forvitringsmateriale med lokalt større mektigheter. Fra dette området har det tidligere gått ras (Fig.9). Terrenghelningskartet (Fig.10) viser områder under linjetraséen hvor det kan tenkes at jordskred utløses.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 11 Fig. 9 Jordskredet øst for Mølstertunet 1999. Hordaland nr. 40 1999 Mast 2 Mast 1 Fig.10 a: Løsmassekart (http://geo.ngu.no/mapserver/losmasserwms) sammen med ortofoto (http://wms.norgeibilder.no/services/wms/wms.aspx?&) og linjetrasé; b) Ortofoto, linjetrase og terreng som er brattere enn 27 grader (gulfarget). Område med bart fjell i Fig.10 a er markert med hvitt omriss. De svarte prikksymbolene viser endepunktene (usikre) for jordskredene i 1985 og 1999. Pil angir mulig løsneområde for jordskredet i 1999.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 12 I disse områdene er det bart fjell og grunnlendt mark (Fig. 10b). Jordskred som eventuelt utløses her vil være grunne, ha lite volum og begrenset rekkevidde. Vi vurderer sannsynligheten for at de vil nå forbi det flate partiet på Mølster og ramme bebyggelsen som mindre enn 1/1000 pr. år. Avbøtende tiltak for grunne jordskred mot mast 1 vil redusere sannsynligheten for jordskred mot bebyggelsen. Med disse tiltakene vurderer vi også sannsynligheten for jordskred med løsneområde i området under mast 1som uendret eller mindre enn i dag. 5 Vurdering av skredfare for gondolbane I taubaneforskriften 6) heter det: I rasfarlig terreng tillates ikke bygging av taubaneanlegg med mindre det sikres på betryggende måte mot isras, steinsprang, jord- eller snøras. Rasfarlig terreng er ikke nærmere presisert i Taubaneforskriften. I telefonsamtale med Taubanetilsynet ble det opplyst at rasfarlig terreng blir regnet som terreng med helning over 30 grader. I vår vurdering betraktes rasfarlig terreng som terreng brattere enn 27 grader, og vi ser på plasseringen av taubaneanleggets master i forhold til dette. Der byggverk plasseres i skredfarlige områder er det i Plan- og Bygningslovens tekniske forskrift (TEK 10) definert tre sikkerhetsklasser på grunnlag av konsekvens og sannsynlighet (risiko) for mennesker og materielle verdier. Vi legger til grunn klassifikasjonen i TEK 10 (Vedlegg 2) også for taubanen, og vurderer taubanen til å inngå i sikkerhetsklasse 2 der gjennomsnittlig sannsynlighet for skred ikke skal være større enn ett skred pr. 1000 år (10-3 pr. år). Dette tilsvarer sikkerhetsklassen for eneboliger, mindre kaier og havneanlegg, og er i tråd med praksisen fulgt av NGI 4). Ingen av mastene ligger i utløsningsområder for skred. Terrenget bak mast 2 og mast 3 er ikke bratt nok til at disse mastene kan rammes av skred (Fig.11).

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 13 Mast 3 Mast 2 Mast 1 Fig. 11. Profiltegning av traseen for gondolbanen. Mast 1 kan rammes av steinsprang, jordskred eller snøskred med løsneområder i skråningen mellom mast 1 og mast 2 (Fig.1; Fig.10b; Fig.7b). 5.1 Steinsprang Et lite område under mast 2 har terrenghelning brattere enn 45 grader (Fig.1) slik at steinsprang kan utløses. Dette er en liten brattskrent som ikke er fanget opp i det landsdekkende aktsomhetskartet for steinsprang (Fig.5b). Under befaringen så vi ingen blokker med potensial for utløsning fra denne brattkanten. Vi vurderer derfor sannsynligheten for at mast 1 skal rammes av steinsprang som mindre enn 1/1000 pr. år. 5.2 Snøskred Skråningen under Hanguren ligger gunstig til med tanke på snøskredfare (jfr. Kap. 4.2). Der granskogen må fjernes er det kun små åpne områder over mast 1 med bratt nok terreng over til at snøskred kan utløses. Fra disse områdene kan det løsne mindre snøskred, men vi vurderer ikke disse til å ha volum nok til å nå fram eller ramme mast 1 med ødeleggende kraft. Like under mast 2 er et konveksformet utløsningsområde (Fig. 12 ). Vi anser dette som det mest sannsynlige området for utløsning av snøskred i traséen. Her vil skog måtte fjernes i en radius på 25 meter fra masten samtidig som løvskogen under traseen må tynnes. Dette vil øke snøskredfaren. Snøskred fra dette området vil kunne ramme mast 1. Vi anbefaler at det i dette området settes opp enkle støtteforbygninger eller wirenett til å holde snøen på plass. Iverksetting av dette tiltaket vurderer vi sannsynligheten for at mast1 skal rammes av snøskred med ødeleggende kraft som mindre enn 1/1000 pr. år.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 14 800 700 600 500 400 300 200 100 0 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 Fig. 12 Terrengprofil langs traseen som viser mast 1, mast 2 og konveksformet utløsningsområde under mast 2. Trekanten har minste spisse vinkel på 30 grader. 5.3 Jordskred Fjerning av vegetasjon i 25-meters buffersonen om mast 1 og sikringssonen under taubanetraseen området vil øke faren for utløsning av mindre jordskred som kan ta retning mot masten. Vi anbefaler følgende avbøtende tiltak: Bak masten er et flatt område der jordmasser i bevegelse vil få nedsatt hastighet. Et stålwirenett i dette området anses som tilstrekkelig til å hindre at masten rammes av jordskred. En bør også se over dreneringsveiene og sikre seg mot at grunnen i området ikke blir unødig oppbløtt. Eventuelt avskjærende drenering bør føres inn i eksisterende bekkeløp, men ikke slik at skredfaren øker i underliggende områder. Det anbefales en etappevis fjerning av granskogen slik at all skog ikke fjernes på en gang. Det bør ikke fjernes mer skog enn nødvendig. I denne sammenhengen må det vurderes om en mindre avstand til skog enn 60 m er forsvarlig. Fjerning av skog må gjøres på en tid av året slik at ny vegetasjon kan etablere seg på en best mulig måte. Erstatning av dagens skog med kortvokst vegetasjon med jordarmerende rotsystem kan vurderes. Ny vegetasjon må ikke stå på artsdatabankens svarteliste 5) over fremmede arter. Buskfuru står for eksempel på denne listen.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 15 5.4 Bærende konstruksjoner og grunnforhold I taubaneforskriften 25 heter det: Bærende konstruksjoner skal beregnes for den ugunstigste kombinasjon av de laster som kan forekomme når taubaneanlegget er i drift og ute av drift. Vi har ikke gjort stedsundersøkelser med tanke på grunnens egnethet til å tåle laster fra mastene. Mast 2 og mast 3 vil etter planen fundamenteres på granodiorittisk gneis. Gneisen er lite oppsprukket og vi anser denne som godt egnet for fundamentering. Mast 1 vil etter planen stå på fyllitt, forholdsvis nær en brattkant. Grunnforholdene og sprekkesystem bør undersøkes nærmere. 6 Konklusjon Naturinngrep i forbindelse med ny gondoltrase vil ikke føre til endringer i skredfare for bebyggelsen i tilgrensende området. Fjerning av skog i noen mindre områder kan føre til økt sannsynlighet for mindre snø- og jordskred som kan ramme den nederste gondolmasten. For å forhindre dette anbefaler vi følgende avbøtende tiltak: 1 Støtteforbygninger eller snøskrednett for å holde snøen på plass i skråningen under mast 2 2 Wirenett til å stoppe grunne jordskred i forkant av mast 1 (eventuelt må masten dimensjoneres til å stå imot grunne jordskred) 3 Planmessig og etappevis fjerning av skog hvor dette er nødvendig 4 Eventuelt avskjæringsgrøfter i området over mast 1 Vi har vurdert skredrisikoen ut fra en sikkerhetssone på 60 meter fra gondolbanen i områder med barskog. Denne sonen har ikke utgangspunkt i norske bestemmelser. Mindre sikkerhetssone vil redusere skredsannsynligheten og omfang av sikringstiltak.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. 16 7 Referanser 1. NEAS Consulting AS (2011): Brannteknisk risikovurdering for planlagt taubanetrase, Voss. Sak 2110496-01 2. http://www.ngi.no/no/utvalgte-tema/skred-og-skredfare/skred-og-lovverk/ 3. Kvale, A.; Ingdahl, S.E. (1985): Voss. Berggrunnskart 1316 III, M= 1:50000. Norges Geologiske Undersøkelse, Trondheim. 4. Lied, K.; Bakkehøi, S. (1980): Empirical calculations of snow-avalanche run-out distance based on topographic parameters. Journal of Glacialogy v.26, no.94. 5. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. 6. Samferdselsdepartementet (2002): FOR.2002-05-03 nr. 446: Forskrift om bygging og drift av taubaner og kabelbaner

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. VEDLEGG 1 Plan- og Bygningsloven 28 28-1. Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak. Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. 28-2. Sikringstiltak ved byggearbeid mv. Bygge- eller rivingsarbeid, graving, sprenging eller fylling kan ikke igangsettes uten at de ansvarlige på forhånd har truffet nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk. Maskiner, stillaser og alt utstyr for byggearbeid skal være forsvarlig innrettet og vedlikeholdt, og driften skal være ordnet slik at fare for liv og helse ikke oppstår. Kommunen kan gi de pålegg den finner påkrevd for at disse bestemmelser blir holdt, herunder om grunnundersøkelser. Tilføyd ved lov 8 mai 2009 nr. 27. 28-3. Tiltak på nabogrunn Dersom byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, ras eller utglidning fra nabogrunn, kan kommunen tillate at nødvendige forebyggende tiltak foretas på nabogrunnen. Kommunen kan tillate at nabogrunn i nødvendig utstrekning blir brukt for utføring av bygge- og vedlikeholdsarbeid - herunder atkomst når arbeidet enten ikke lar seg utføre på annen måte, eller andre løsninger etter kommunens skjønn vil medføre vesentlig økte kostnader. Kommunen kan også tillate at skorstein som støter inntil naboens eiendom, festes til vegg eller tak på denne, eller at atkomst til skorstein skjer over taket på naboeiendom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at det på forhånd blir stilt slik sikkerhet som kommunen bestemmer. Erstatning til naboen for eventuelle utgifter, skader og ulemper fastsettes om nødvendig ved skjønn. Er de tiltak som nevnt i første ledd gjort nødvendig ved at naboen har forsømt sin plikt til å lede bort vannet eller å forebygge ras eller utglidning, kan denne ved skjønn pålegges å erstatte eieren kostnader, skade og ulempe.

SKREDFAREVURDERING NY GONDOLBANE TIL HANGURSTOPPEN, VOSS KOMMUNE. VEDLEGG 2 TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. 7-3. Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Tabell 1: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 Tabell 2: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde