Side 1 av 16 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Unkervatn Dato: 18.11.2014 Tidspunkt: 10:00 12:30 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SP Harald Lie (representant) SV Bjørnar Hansen (varaordfører) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SP Terje Daleng (representant) Forfall: Vara: Fra administrasjonen møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Formannskapssekretær: Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 076/14 Referatsaker 077/14 Søknad om fradeling 078/14 Revisjon av Delegasjonsreglement for Hattfjelldal kommune 079/14 Service-/næringsbygg - avklaring eierskapsløsning Underskrifter:
Side 2 av 16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 14/1069 14/7554 Mona V. Larsen 11.11.2014 Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 076/14 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering. 18.11.2014 Formannskapet Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. FS-076/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 18.11.14 Mona Vik Larsen formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/7280 U 30.10.2014 kjekris@online.no, Svar på søknad om utsettelse av frist for ferdigstilling 2 14/7489 I 07.11.2014 Helgelandskraft Pressemelding fra Helgeland Kraft 07.11.2014 3 14/7434 I 05.11.2014 Kommunal- og moderniseringsdeparte mentet Høring - forslag til endringer i lov om interkommunale selskap
Side 3 av 16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: GBNR-44/2 14/536 14/6309 Ragnhild Haugen 13.10.2014 Søknad om fradeling Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 28.10.2014 030/14 Formannskapet 18.11.2014 077/14 Rådmannens innstilling Søknad om fradeling av to parseller til fritidsbebyggelse på Steinslett gnr 44 bnr 2. datert 19.5.2014 avslås. Dette med bakgrunn i at fradeling vil føre til driftsmessige ulemper for grunneiendommen. Jf. kommuneplanens arealdel kap. 5.1.1 bestemmelser, samt jordlovens 1 og 12. 28.10.2014 Hovedutvalg næring, natur og miljø Møtebehandling: Etter debatt kom utvalget til at fradeling kan skje uten at det fører til driftsmessige ulemper for eiendommen. NNM-030/14 Innstilling: HNNM utvalget gjør følgende innstilling til formannskapet: Søknad om fradeling av to parseller til fritidsbebyggelse på Steinslett gnr 44 bnr 2. datert 19.5.2014 innvilges. Jf. kommuneplanens arealdel kap. 5.1.1 bestemmelser, samt jordlovens 12, 1.ledd. Vilkår: Adkomstvei til fritidseiendommene må omsøkes, jfr. pbl 20-1. 18.11.2014 Formannskapet Møtebehandling: Hovedutvalget for næring, natur og miljø sitt forslag til innstilling enstemmig vedtatt. FS-077/14 Vedtak: Søknad om fradeling av to parseller til fritidsbebyggelse på Steinslett gnr 44 bnr 2. datert 19.5.2014 innvilges. Jf. kommuneplanens arealdel kap. 5.1.1 bestemmelser, samt jordlovens 12, 1.ledd. Vilkår: Adkomstvei til fritidseiendommene må omsøkes, jfr. pbl 20-1. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 18.11.14 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Side 4 av 16 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 14.10.2014 84493 1826_44_2_plassering tomter, adkomstvei.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I 15.05.2014 Åge Steinslett Rekvisisjon av oppmålingsforretning Hjemmelsgrunnlag: Jordloven LOV-1995-05-12-23 PBL LOV-2008-06-27-71 Naturmangfoldsloven LOV-2009-06-19-100 Kommuneplanens arealdel, vedtatt i KS-041/13 den 26.06.2013. Eier: Åge Steinslett, Steinsletten, 8690 Hattfjelldal Søknaden gjelder fradeling av to tomter á inntil ett daa til fritidsformål under eiendommen Steinsletten gnr. 44 bnr. 2 i Hattfjelldal. Saksopplysninger: Det søkes om fradeling av to tomter á inntil ett daa til fritidsformål. Omsøkte parseller ligger i skogsmark av middels bonitet og arealet er ikke dyrkbart. Avstand til fulldyrka jord og dyrkbar mark er 60 meter. Det skal benyttes delvis eksisterende traktorvei til adkomst. Denne traktorveien går i ytterkanten av dyrka mark og blir pløyd sammen med åkeren. Gnr 44 bnr 2 ligger i retning Elsvatnet ca. åtte km fra Hattfjelldal sentrum. Eiendommen har et totalareal på 1515 dekar, hvorav 157.5 daa er fulldyrka, 778 daa produktiv skog, 215.2 daa annet areal og 315.3 daa uklassifisert areal. Det er for tiden ikke selvstendig drift på bruket og dyrka jord leies ut til nabo. Anne Siri Hammarsbøen har konsesjon på eiendommen og overdragelse samt oppstart av drift er nært forestående. Lovgrunnlag: Planstatus: Parsellene ligger i kommuneplanens arealdel i LNFR-område sone II, sektor V hvor det tillates bygd, eller fradelt til slike formål, seks fritidsboliger i valgperioden 2011-2015. For utbygging som innebærer at det oppstår gruppebebyggelse på mer enn tre boliger/hytter, kreves det reguleringsplan før tillatelse kan gis. Jf. Pkt. 1.3.3. Hvis det er tatt rimelig hensyn til miljøvern, naturvern, kulturminner, friluftsinteresser, reindriftsinteresser og trafikksikkerhet vil tillatelse normalt kunne gis. Arealplanens kap. 5.1 angir bestemmelser og retningslinjer for fradeling av tomter til bolig- og fritidsformål; Bestemmelser Retningslinjer
Side 5 av 16 5.1.1 LNFR 1. Bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse skal ikke plasseres på dyrket/dyrkbar mark og ikke være til hinder eller ulempe for jord-, skogbruk eller reindrift. 2. Boliger skal lokaliseres i nærhet av eksisterende boligbebyggelse og offentlig vei. 3. Det skal legges opp til flerbruk av avkjørsler og kommunaltekniske anlegg. 4. De generelle bestemmelser for tiltak langs vann og vassdrag skal gjelde ved spredt bolig- og fritidsbebyggelse. 5. Bebyggelsen må ut fra en totalvurdering, ikke være i konflikt med landbruks-, natur-, frilufts-, kulturvern-, eller reindriftsinteresser. 6. Det tillates oppført bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse, eller fradelinger til slike formål, i henhold til vedlegg 4, spredt bebyggelse i LNFR sone 2, i planperioden. Fradelinger må ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. Definisjon LNFR- områder omfatter områder som skal brukes og sikres for landbruksproduksjon, herunder jordbruk, skogbruk og reindrift, og /eller områder for friluftsliv. I avgrensede områder kan det åpnes for spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse som ikke har tilknytning til stedbunden næring. a. Ved fradeling av spredte boligtomter bør disse ikke være større enn to daa. Unntak etter særskilte grunner. b. Ved fradeling av tomt til fritidsbebyggelse bør denne ikke være større enn ett daa. Unntak etter særskilte grunner. c. Det kan ikke fradeles eller bygges på dyrka mark, god dyrkbar mark, eller i plantefelt, og heller ikke slik at dyrka eller dyrkbar mark blir innebygd. Avstand til ovennevnte arealer skal være minimum 60 m. Gjelder ikke bygninger tilknyttet stedbunden næring. d. Adkomst må ikke legges over dyrka mark. Jordloven 1 Formål Denne loven har til hensikt å legge til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene), kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenelig, variert bruksstruktur, ut fra samfunnsutviklinga i området og med hovedvekt på hensyn til bosetning, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoners behov. Forvaltninga av arealressursene skal være miljøforsvarlig og blant annet ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennesker, dyr og planter. 12 Deling Eiendom som brukes eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk kan ikke deles uten samtykke jf. Jordloven 12. Med eiendom menes også rettigheter som ligger til eiendommen og deler av sameie. Forbudet mot deling gjelder også forpakting, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendommen når retten er stiftet for mer enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Tredje ledd: Ved avgjørelse om samtykke til deling skal gis, skal det legges vek på om delinga legger til rette for en tjenelig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Fjerde ledd: Selv om det etter tredje ledd ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosetninga i området.
Side 6 av 16 Femte ledd: Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige med hensyn til jordlovens formålsbestemmelser. En søknad om fradeling som bryter med jordlovens formålsbestemmelse, vil i utgangspunktet bare kunne innvilges dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for deling. Landbruksmessig vurdering: I følge arealplanen skal fradelinger ikke forringe eller føre til driftsulemper for grunneiendommen, eller splitte eiendommen. Jf. kap. 5.1.1 bestemmelser. Omsøkte tomter ligger midt i eiendommen, og adkomst vil gå i ytterkant av dyrka mark. Det er altså nødvendig å kjøre gjennom eksisterende tun og over dyrka mark for å komme til tomtene, jf. vedlagt kart. Saksbehandler vurderer det slik at ved fradeling av omsøkte tomter vil dette medføre driftsmessige ulemper for grunneiendommen og være motstridende til både kommuneplanens arealdel, jf. retningslinjer kap 5.1,og jordlovens 1 (første, annet og tredje ledd) og 12 (tredje ledd). Saksbehandler anser at fradeling til fritidsbebyggelse ikke er en samfunnsinteresse av stor vekt som taler for deling. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ved deling av omsøkte tomter til fritidsbebyggelse vil kommuneplanens arealdel undergraves og dermed føre til presedens for lignende saker. Jord- og arealbrukssjefens anbefaling: Saksbehandler anbefaler følgende vedtak: Søknad om fradeling av to parseller til fritidsbebyggelse datert 19.5.2014 avslås. Dette med bakgrunn i at fradeling vil føre til driftsmessige ulemper for grunneiendommen Steinslett gnr 44 bnr 2. Jf. kommuneplanens arealdel kap. 5.1.1 bestemmelser, samt jordlovens 1 og 12. Ragnhild Haugen jord- og arealbrukssjef
Side 7 av 16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-044 13/448 14/6958 Stian Skjærvik 11.11.2014 Revisjon av Delegasjonsreglement for Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 078/14 Kommunestyret 26.11.2014 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre vedtar revidert delegasjonsreglement for Hattfjelldal kommune, datert 26.11.14. Reglementet fremlegges for kommunestyret til revisjon innen 31.12.16. 18.11.2014 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-078/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre vedtar revidert delegasjonsreglement for Hattfjelldal kommune, datert 26.11.14. Reglementet fremlegges for kommunestyret til revisjon innen 31.12.16.
Side 8 av 16 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 17.11.2014 86018 078.14 Rev. Delegasjonsreglement.pdf Oppsummering av saken: Det er behov for å revidere kommunens delegasjonsreglement. Revidert reglement er justert i fht nye lover og endrede bestemmelser i gjeldende lovverk og forskrifter. Saksopplysninger: Delegasjonsreglementet for Hattfjelldal kommunen ble vedtatt av kommunestyret i k.sak 029/08 den 27.02.2008. Siden den gang har mange lover blitt revidert og endret, og nye lover har kommet til. Kommunelovens 39 pålegger kommunestyret å vedta reglementet en gang pr valgperiode, senest året etter at kommunestyret ble konstituert. Revisjon av reglementet har pågått siden 2013 og har vært omfattende. Opprettelsen av hovedutvalgene etter forrige kommunevalget og de delegasjoner som fulgte der på, er ikke innarbeidet i gjeldende reglement. Reglementet for delegasjon er i hovedsak tuftet på kommunelovens bestemmelser hvor all myndighet i utgangspunktet tilligger kommunestyret, med mindre annet fremgår av særlov, eller at myndigheten positivt er delegert til annet organ. Nivået på delegasjonene påvirker i stor grad effektiviteten i forvaltningen. Liten grad av delegering medfører stort omfang på saksforberedelser og behandling av mange saker i politiske utvalg, mens stor grad av delegering gir raskere beslutninger for brukerne og mindre saksbehandling. Kommunestyret kan delegere myndighet til annet lavere politisk organ eller til administrasjonen ved rådmannen. Gjennom kommunelovens bestemmelser er kommunen en autonom enhet som selv kan avgjøre sine saker. Dvs. at med mindre det klart er definert at kommunen ikke har myndighet til å avgjøre en sak, så kan kommunen treffe avgjørelse selv. Utviklingen i lover og forskrifter har imidlertid over tid, gått i retning av at stadig færre forhold kan avgjøres av kommunen selv, og en har isteden gjennom særlover og forskrifter blitt gjennomregulert, slik at det politiske handlingsrommet er innsnevret. Delegasjonsreglementet og omfanget av delegert myndighet, må ta høyde for dette. Delegasjonsreglementet må også definere skillet mellom politikk og administrasjon/forvaltning. Kommunestyrets primære rolle er å drive politikk og definere rammer for forvaltningen. Da må også myndighet delegeres fra politisk nivå til administrativt nivå. Kommunestyret delegerer sin myndighet til rådmannen, jfr. kommunelovens bestemmelser i 23. Formannskapet har deltatt i arbeidet med revisjon av reglementet. Reglementet er revidert i hht de innspill som er mottatt. Vurdering:
Side 9 av 16 Det er rådmannens vurdering at gjeldende delegasjonsreglement må revideres og oppdateres i fht dagens lovverk. I revidert reglement er det videreført samme omfang på delegasjonene som tidligere. Det er tatt hensyn til hovedutvalgenes myndighetsområder. Lover som er falt bort og nye vedtatte lover er innarbeidet i reglementet. Bestemmelser og delegasjoner som kommunestyret har besluttet i fht myndighets- og arbeidsområder til hovedutvalg er innarbeidet og tatt hensyn til. I tillegg har rådmannen foreslått at myndigheten delegert til Ungdomsrådet om disponering av tilskuddsmidler, endres til innstillingsmyndighet overfor formannskapet. Bakgrunnen for dette er at Ungdomsrådet pr. i dag består av barn. Det er da ikke naturlig at rådet skal forvalte tilskuddsmidler på ca.kr.50.000,-, jfr. kommunestyrets bevilgning i Budsjett 2014. Reglementet har et relativt stort volum. Man har derfor forsøkt gjøre det mest mulig oversiktlig med å ha en innledende del hvor grunnprinsipper for delegasjon beskrives. Del 2 omfatter selve delegasjonsbestemmelsene hvor Kommuneloven og forvaltningsloven innleder med sine bestemmelser for delegasjoner etter særlovene. Fordi volum i reglementet er relativt stort og omfanget av bestemmelser omfattende, vil det være behov for mindre justeringer mellom hver gang reglementet skal behandles av kommunestyret. Reglementet inneholder derfor i pkt. for delegert myndighet til rådmannen følgende myndighet til å: o Endre /oppdatere delegasjonsreglementet i følgende tilfeller: hvor en bestemmelse, forskrift eller lov er opphevet og myndigheten ikke er videreført av nye bestemmelser hvor det er behov for delegering. retting av skrivefeil eller uheldige / feilaktige plassering av bestemmelser rent redaksjonelt, så lenge dette ikke endrer den myndighet som er delegert, evt. ment delegert fra kommunestyrets side. Administrative og økonomiske konsekvenser: De administrative konsekvensene avhenger av nivået og omfanget av delegert myndighet. Liten grad av delegering medfører at flere saker må forberedes og fremlegges for politisk nivå til avgjørelse. Med forvaltningslovens bestemmelser om at vedtak skal fattes «uten ugrunnet opphold», så vil dette kunne bety større behov for administrative ressurser til saksbehandling. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Revidert delegasjonsreglement datert 26.11.2014 vedtas og legges til grunn for kommunens forvaltning. Stian Skjærvik rådmann
Side 10 av 16 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-614, TI-&30 10/939 14/7525 Stian Skjærvik 13.11.2014 Service-/næringsbygg - avklaring eierskapsløsning Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 18.11.2014 079/14 Kommunestyret 26.11.2014 Rådmannens innstilling 1. Med bakgrunn i at det ikke finnes ekstern interesse for å investere i et eiendomsselskap i Hattfjelldal, akseptere kommunestyret å bli eneaksjonær i et aksjeselskap som skal forestå byggingen av et Service-/næringsbygg, jfr. k.sak 078/12. 2. Verdien på tomtearealet skal inngå som del av aksjekapitalen med en verdi på kr.2 mill. 3. Det gjennomføres prosjektering og anbud for bygging. Planlagt byggestart er våren 2015. 4. Det skal før byggestart være inngått leieavtaler som sikrer driftsgrunnlaget i selskapet. 5. Sak om byggeprosjekt forelegges kommunestyret til godkjenning. 18.11.2014 Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-079/14 Vedtak: 1. Med bakgrunn i at det ikke finnes ekstern interesse for å investere i et eiendomsselskap i Hattfjelldal, akseptere kommunestyret å bli eneaksjonær i et aksjeselskap som skal forestå byggingen av et Service-/næringsbygg, jfr. k.sak 078/12. 2. Verdien på tomtearealet skal inngå som del av aksjekapitalen med en verdi på kr.2 mill. 3. Det gjennomføres prosjektering og anbud for bygging. Planlagt byggestart er våren 2015. 4. Det skal før byggestart være inngått leieavtaler som sikrer driftsgrunnlaget i selskapet. 5. Sak om byggeprosjekt forelegges kommunestyret til godkjenning.
Side 11 av 16 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 13.11.2014 85928 Eierskap og finansiering SN-bygg Nov 14.pdf Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 20 S 12.11.2011 FORPROSJEKT -bygging av service- /næringsbygg. 41 S 29.10.2012 Etablering av eiendomsselskap for service- /næringsbygg. 57 S 26.03.2014 Godkjenning av stiftelsesdokumenter og avklaring tomtespørsmål for Hattfjelldal næringsbygg AS 67 S 07.10.2014 Bevilgning til prosjektering av service- /forretningsbygg 76 U 12.11.2014 ansgar.kleven@helgel Referat fra møte status SN-bygg Hattfjelldal andmuseum.no,; bonsaksen, sten rino; espen.andresen@helg elandmuseum.no, 73 I 13.11.2014 Fylkesmannen i Nordland Svar på henvendelse vedr låneopptak i aksjeselskap 74 I 13.11.2014 Fylkesmannen i Svar på låneopptak i aksjeselskap Nordland 75 U 14.11.2014 odd.magne.ronning@h elgelandssykehuset.no,; bjorn.haug@helgeland ssykehuset.no,; arve.smedseng@helge landssykehuset.no,; roy.granhaug@helgela ndssykehuset.no, Referat fra møte med Helgelandssykehuset Oppsummering av saken: Se nedenfor. Saksopplysninger: Det har siden 2011 pågått utrednings- og planarbeid for realisering av et Service-/næringsbygg i Hattfjelldal sentrum. Bygget skulle inneholde lokale bedrifter, en avdeling for Helgelandssykehuset (ambulansetjenesten), en avdeling for Helgeland Museum og areal avsatt til kommunal næringsutvikling og -/prosjekter.
Side 12 av 16 Bygget er arealmessig og funksjonelt ferdig planlagt, og den enkelte interessent (leietaker) har fått tilpasset «sine» arealer i tråd med de behov som er innmeldt. Kommunestyret har tidligere behandlet sak om SN-bygg og bevilget egenkapital til et eiendomsselskap, samt besluttet hvilke forutsetninger som skal gjelde ved etablering. Kommunestyret fattet følgende vedtak i KS-078/12: 1. Hattfjelldal kommune bevilger 6 seks millioner kroner til kjøp av aksjer i eiendomsselskapet som skal bygge servicebygg/næringsbygg i sentrum sør for RV73. Kommunen skal eie 34% av aksjene og ha negativt flertall. 2. Bevilgningen jfr. Pkt. 1 ovenfor, innarbeides i investeringsbudsjettet for 2013 og belastes Vefsnafondet. Finansieringen forutsettes skje slik: a. Museumstilskudd fra staten 2. mill. kroner b. Museumstilskudd fra fylket 2 mill. kroner c. Museumstilskudd fra kommunen 2 mill. kroner Hattfjelldal kommune forskutterer tilskuddene fra staten og fylket, i alt 4. mill.kroner, jfr. Bevilgningene pkt. 1. Tilskuddene tilføres Vefsnafondet når kommunen mottar disse. 3. Det forutsettes at langsiktig leieavtale mellom eiendomsselskapet under stiftelse og Helgeland museum er inngått før aksjekapitalen innbetales 4. Formannskapet delegeres fullmakt til å godkjenne innhold i stiftelsesdokumentene. 5. Tomtespørsmål og pris avklares i forhandlinger mellom Hattfjelldal kommune og eiendomsselskapet. Formannskapet behandlet den 26.06.14, sak hvor man tok stilling til hvordan prosjektet skulle videreføres etter at man ikke fant noen løsning sammen med daværende samarbeidspartner (Elmar Svendsen/Dag Edvardsen/Trond Tverrå). Formannskapet vedtok å avslutte prosjektsamarbeidet med bakgrunn i at forutsetningen i samarbeidsavtalen hvor entreprenør skulle forplikte seg i et eierskap i selskapet var brutt. Formannskapet fattet følgende vedtak: FS-046/14 Vedtak: Formannskapet beslutter med bakgrunn i manglende grunnlag for realisering av selskap og bygg, å avslutte intensjonsavtalen datert 26.10.12 og samarbeidet med selskap under stiftelse representert med Trond Tverå og Dag Edvardsen. Rådmannen legger fram sak for formannskapet tidlig høst for å skissere en mulig vei videre for å realisere deler av bygget. Gjennom utredningsarbeidet som har vært gjort i samarbeid med Helgeland Museum har det etter hvert blitt klart at museet setter som en betingelse at kommunen står som eneeier av museumsarealene i bygget. Årsaken til betingelsen ligger i at museet mener det er avgjørende at kommunen står som eier dersom man skal oppnå tilskudd fra fylkeskommune og stat på det såkalt museumstilskuddet.
Side 13 av 16 Følgene av dette er at kommunen enten må seksjonere ut denne delen av bygget og eie den selv eller via et kommunalt foretak. Alternativt kan kommunen øke sin eierandel i hele bygget slik at det blir kommunalt heleid aksjeselskap. Utfordringen i den sammenheng er at kommunen må akseptere å bli hovedaksjonær i et slikt bygg. Rådmannen har siden oppstarten av prosjektet lagt til grunn at bygget skal være majoritetseid av private aksjonærer. Det har vært lagt til grunn av entreprenør skulle gå inn med ca. 3 mill.kr. i aksjekapital i tillegg til kommunens bevilgning. Denne løsningen har vært presentert for flere entreprenører, også etter formannskapets vedtak den 26.06.14. Tilbakemeldingen fra samtlige er negativ. Private entreprenører ønsker ikke å investere i et bygg i Hattfjelldal. Tilbakemeldingen er at de anser muligheten for avkastningen på tilsvarende kapital større i mer sentrale områder på Helgeland. Tidligere er det gjort henvendelser til Siva, Helgeland Invest, Meyer Eiendom, MBBL, o.a. Alle har takket nei til å gå inn i et eiendomsselskap. Rådmannen har utredet alternative løsninger for eierskap i vedlagte dokument til saken. Sentrale spørsmål som må tas stilling til er: Skal kommunen øke sitt engasjement på eiersiden gjennom å bli eneeier i eiendomsselskapet? I tilfelle hvilken selskapsform skal velges, kommunalt foretak eller aksjeselskap? Til grunn for disse svarene må risiko og samfunnsnytten ligge i bunn. Kommunalt foretak som eierform medfører at kommunen hefter for alle forpliktelser som selskapet. Låneopptak som finansiering vil måtte godkjennes av Fylkesmannen jfr. kommunelovens bestemmelser 60. Kommunale foretak ledes av eget styre hvor politisk innflytelse er noe begrenset. Rådmannen har ingen instruksjonsmyndighet overfor leder av KF. Risikoen knyttet til KF er fullverdig. Aksjeselskap styres etter aksjelovens bestemmelser. Risikoen og ansvar er knyttet til aksjekapitalen i selskapet. I tillegg har styret et ansvar for virksomheten. Kommunens innflytelse i et aksjeselskap er kun knyttet til representasjonene i generalforsamlingen. Et heleid aksjeselskap kan i praksis kontrolleres av kommunestyret. Driftsmessig styres aksjeselskapet av et styre oppnevnt av generalforsamlingen. Daglig drift ivaretas av daglig leder. Dersom kommunestyrets vedtak i k.sak 078/12 skal stå ved lag og kommunen skal være eneeier i selskapet, anbefaler rådmannen at kommunen lar tomteverdien inngå som del av aksjekapitalen. Anslått
Side 14 av 16 verdi på tomten er ca. 2.mill.kr. Aksjekapitalen størrelse er grunnlag for ekstern finansiering gjennom låneopptak. Uavhengig av selskapsformen vil driftsgrunnlaget gjennom leieinntektene være avgjørende for om det er økonomisk forsvarlig å etablere et selskap. Nivået på husleien har for alle interessentene vært svært tungtveiende. Kostander på husleien i størrelsesorden over 1300,- pr m2 har blitt beskrevet som for høy. Målet må derfor være å få et driftsgrunnlag i bygget som kan gi en leie som ligger på et nivå som interessentene kan akseptere. Vurdering: Det vises til vedlagte utredning. Det er rådmannens vurdering at dersom man skal kunne realisere et bygg hvor Helgeland museum, HaG Vekst og de andre interessentene skal kunne holde til, så må kommunen ta et enda sterkere grep om prosjektet. Når ingen entreprenører eller potensielle investorer er interessert i å gjennomføre og/eller bidra i realiseringen, så må prosjektet omdefineres til et heleid kommunalt initiativ. For kommunen vil det om så skjer være viktig å begrense risikoen mest mulig, samtidig som samfunnsnytten med nye lokaler til museet og en samlokalisering av øvrige aktiviteter kan ivaretas. Organisering av bygget gjennom et aksjeselskap er i så måte den selskapsformen som gir lavest risiko. Det er i prosjektet lagt sterke føringer fra Helgeland museum om at deres lokaler må være eid av kommunen dersom man skulle oppnå «museumstilskuddet». Om man oppnår dette tilskuddet gis det ingen garanti om, men museet har allerede startet søkeprosess for å oppnå tilskudd. HaG Vekst planlegger å seksjonere ut sine arealer når bygget står ferdig. Det betyr at aksjekapitalens relative andel øker etter det. Selskapets soliditet øker altså etter seksjonering. Ettersom det fortsatt er noen usikkerhetsmomenter knyttet til pris og leieavtaler, kan man ikke ta beslutning om bygging før anbud er avsluttet og kostnader kjent. Rådmannen anbefaler derfor at det tas stilling til eierskapsløsning og at det gjennomføres anbud før endelig beslutning om realisering gjennomføres. Administrative og økonomiske konsekvenser: En endring i kommunestyrets vedtak i k.sak 78/12 i form av økning i eierandel fra 34% til 100% endrer ikke kommunens risikonivå i seg selv. Risikoen er fortsatt knyttet til de 6 mill.kr. som allerede er vedtatt stilt til disposisjon. Dersom kommunestyret velger å la tomteverdien inngå i selskapskapitalen øker mulig tap til kr. 8 mill.kr. dersom selskapet skulle gå konkurs. At kommunen oppnår 100% råderett over selskapet og har full innflytelse gjennom valg av styre, kan gjøre at risikoen minker. Man har også mulighet for å legge føringer og definere rammer for aktivitet i selskapet. Velges Kommunalt foretak som selskapsform er kommunen ubegrenset forpliktet i fht alle selskapets avtaler. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Med bakgrunn i at det ikke finnes ekstern interesse for å investere i et eiendomsselskap i Hattfjelldal, bør kommunestyret akseptere å bli eneaksjonær i et aksjeselskap som skal forestå byggingen av Service-/næringsbygg.
Det gjennomføres prosjektering og anbud for bygging. Planlagt byggestart bør være våren 2015. Det skal før byggestart være inngått leieavtaler som sikrer driftsgrunnlaget i selskapet. Sak om bygging forelegges kommunestyret. Side 15 av 16 Stian Skjærvik rådmann
Side 16 av 16