LANDSLAGET FOR LOKALAVISER SAMARBEIDER MED HØGSKULEN I VOLDA. 15 STUDIEPOENG PÅ NETTSTUDIUM I DESKJOURNALISTIKK PÅMELDING INNEN: 1. JUNI Meld deg på denne linken, eller gå inn på LLAs nettsider og meld deg på der http://www.de-facto.no/lenker.asp?meny=8 DESKJOURNALISTIKK Landslaget for lokalaviser Kongens gate 14 0153 Oslo lla@lla.no www.lla.no
OM KURSET Lokalavisene er i framgang. Opplaget holder seg i en vanskelig tid. Interessen fra leserne er betydelig og økende. Denne situasjonen kan benyttes til å gi medarbeidere et kompetanseløft som så igjen kan forbedre lokalavisene ytterligere. Høgskulen i Volda tilbyr nå et kurs som er spesialinnrettet på medarbeidere i lokalaviser som ønsker formell videreutdanning i deskjournalistikk. Kurset gjennomføres på nett, slik at medarbeidere i minst mulig grad må reise vekk fra jobben/familien. PRIS Pris per deltaker er 19 000,- kroner. I prisen inngår all undervisning, retting samt studieog eksamensavgifter. Prisen er derimot eksklusive bøker og andre læremidler. Mat og opphold på den første samlingen må dekkes av den enkelte. LLA gir støtte på kr. 5 000,- per ansatt i LLAs medlemsaviser som fullfører kurset SAMLINGER Det arrangeres i alt fem to-dagers samlinger (den første fysisk, de øvrige fire nettsamlinger). Samlingene er berammet til sju timer hver av dagene. Gjennomgang av hjemmeoppgave gjøres i påfølgende samling. Samlingene er basert på seminarformen. Det betyr at lærerne har forberedt stoff som skal gjennomgås, men at det legges betydelig vekt på løpende dialog mellom studenter og lærere og på løsning og gjennomgang av praktiske oppgaver. Særlig vil det bli lagt vekt på øvinger som kvalifiserer til og/eller videreutvikler studentenes kompetanse i praktisk redigeringsarbeid i ulike sjangrer og annet redaksjonelt arbeid på desk. Det er også utarbeidet øvingsoppgaver som vil gjøre studentene i stand til å reflektere rundt sin egen praksis. På den første samlingen vil det i tillegg (om nødvendig) være en egen bolk som diskuterer utfordringer som erfarne arbeidstakere har når de starter på videreutdanning og setter seg på skolebenken for første gang på flere år.
SAMLINGER 1. samling (på Gardermoen) Presentasjon av kurset og deltakere. Praktiske opplysninger. Formaliteter Hvordan tenke akademisk. Deskjournalistikk. Teori og metode. Hva er en avis (et produkt, en tradisjon, en historie, et hus, en organisasjon, et varemerke) Hva gjør en desk? Hva er deskens viktigste oppgaver? Nyhetsvurdering Hva er en nyhet? Hvorfor er aviser så ulike? Ulike nyhetskriterier i ulike publikasjoner Praktiske øvelser Å skrive oppgaver. Metode og teknikk. Hva kreves? Hvordan gjøres det? 2. samling (nettsamling) Journalistiske sjangre og journalistisk språk I Sjangerbegrepet. Sjangerhistorie. Hva er en sjanger? Karakteristiske trekk ved journalistisk språk og ulike journalistiske sjangre. Hva er godt journalistisk språk i ulike sjangre? Hvordan forkorte, forenkle og forbedre en tekst? Nyhetsspråket. Hva skiller en nyhetstekst fra andre tekster? Prinsippet om fallende viktighet. Hvordan skrive titler, ingresser, bildetekster, brødtekst, mellomtitler, faktabokser? Feature-tekster. Hvordan redigere/arbeide med personlige og mer litterære tekster? 3. samling (nettsamling) Layout i avis: Å fange oppmerksomheten og holde på den. Typografi og layout. Titler, illustrasjoner og layout. Bilder og kommunikasjon. Arrangerte bilder. Manipulerte bilder. Tekst og bilde. Titler og bilder. Ingresser og bilder. Bildetekster. Praktiske øvelser. Layout. Den samlede redigeringsprosessen fra delelementer (tekst, bilde osv) til ferdig side. Helhetlig presentasjon: tekst/bilde/grafiske elementer. Praktiske øvelser: Den samlede redigeringsprosessen. 4. samling (nettsamling) Etikk på desken. Juridisk og etisk ansvar i journalistisk arbeid. Hva er journalistikkens samfunnsoppdrag? Hva er det «god presseskikk» å unnlate å publisere i dag? Journalistisk integritet, tekstreklame/ sponsing, tilsvarsrett, kildevern, identifisering/personvern. Kildekritikk på desken. Hva er deskens ansvar? Praktiske oppgaver i etikk: Hva ville du gjort i dette caset? Juss for desken. Hva er det ulovlig å publisere i dag? Grensene mot injurier, privatliv, blasfemi, rikets sikkerhet. 5. samling (nettsamling) Den samlede redigeringsprosessen: Flere praktiske øvelser i redigering/ tekstbehandling. Nettjournalistikk Historie. Utviklingstrekk. Hva skiller publisering på nett fra annen publisering? Hva er særtrekkene ved moderne nettaviser? Enkel redigering tilpasset nett Eksamensforberedelser Repetisjon. Praktiske saker. etc SAMLINGER 1. samling 29. - 30. august 2013, Gardermoen 2. samling 26. - 27. september 2013 (nett) 3. samling 24. - 25. oktober 2013 (nett) 4. samling 21. - 22. november 2013 (nett) 5. samling 12. - 13. desember 2013 (nett) Eksamen Hjemmeeksamen: 9. - 10. januar 2014 STUDIEKOMPETANSE Kurs som skal gi studiepoeng krever formelle forkunnskaper. En del medarbeidere i lokalaviser vil mangle generell studiekompetanse (i praksis eksamen fra allmennfaglig studieretning på videregående skole eller lignende). Men det er anledning til å søke om individuell studiekompetanse. Medarbeidere i LLA-avisene vil normalt få godkjent slik kompetanse. De har en betydelig taus kunnskap om journalistikk og er derfor godt kvalifisert til å starte på et akademisk studium i faget.
OPPGAVER Etter hver samling skal studentene løse skriftlige hjemmeoppgaver. Oppgavene, som både er teoretiske og praktiske, kan løses i grupper (2 deltakere i hver) eller enkeltvis. Å løse oppgaver i grupper gjør utdanningen mindre avskrekkende for kandidater som har vært lenge borte fra utdanningsinstitusjoner, men kan være praktisk vanskelig for deltakere i nettstudier. Oppgavesvarene sendes Høgskulen i Volda for evaluering. Alle fem del-oppgaver må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Oppgavene vil bli gjennomgått ved starten av påfølgende samling. Det kan legges til rette for at deltakerne kan løse oppgaver ved å delta i reell produksjon på egen arbeidsplass. Dette må gjøres gjennom avtaler med de aktuelle mediebedriftene før kurset starter, og det vil særlig være aktuelt ved hjemmeoppgavene etter kurssamlingene to, tre og fire. Her vil det derfor bli gitt to typer oppgaver, en for studenter som har redigering som del av sin jobb eller som har avtaler om reell produksjon på sin arbeidsplass - og en for andre. De førstnevnte studentene må levere inn de aktuelle tekstene/sidene og legge ved en redegjørelse for hva de har gjort, gjerne med utskrift av originalmaterialet før redigering. Oppgaven til øvrige studenter vil bestå av redigering/layouttegning av tekster/stoffpakker som er utdelt av læreren. Studentene kan da løse disse oppgavene på egenhånd uten hensyn til sin egen redaksjon. LÆRERE Hovedlærer for utdanningen blir Paul Bjerke. Han er sosiolog, phd i medievitenskap, tidligere mangeårig journalist og redaktør og i dag førsteamanuensis ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda og forsker ved De Facto kunnskapssenter. Personalet ved Høgskulen i Volda bistår i undervisningen. Sentrale forelesere er blant andre cand.philol. Jon Peder Vestad (språk) og dr. philos. Svein Brurås (etikk). EKSAMEN Det blir arrangert to dagers hjemmeeksamen. Studentene får (via epost) utlevert en oppgave som skal besvares i løpet av to døgn og deretter sendes Høgskulen i Volda per brevpost. Eksamen blir evaluert med bokstavkarakterer A-F. PÅMELDING INNEN: 1. JUNI Meld deg på denne linken, eller gå inn på LLAs nettsider og meld deg på der http://www.de-facto.no/lenker.asp?meny=8
PENSUM Nyhetsvurdering Østlyngen, Trine og Øvrebø, Turid (2000). Journalistikk. Oslo: Gyldendal Akademisk (utdrag s. 102-117)* 15 Njaastad, Olav (2004): TV-journalistikk, bildenes fortellerkraft. Oslo: Gyldendal akademisk (kapittel 2)* 35 Allern, Sigurd (2001): Nyhetsverdier. Kristiansand, IJ-forlaget (kapittel 2)* 25 Bjerke, Paul (2012) «Kvalitet i journalistikk» i Brurås (red) Nyhetsvurderinger. IJ-forlaget* 15 Journalistisk språk og presentasjon Vestad, Jon Peder og Alme, Bjarte (2002/2006): Mediespråk. Oslo: Det norske Samlaget (unntatt kapittel 11 og 12) 160 Evensen, Jon Petter og Simonsen, Anne Hege (2010): Se lærebok i visuell journalistikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget 230 Jus og etikk på desken Fossum, Egil og Meyer, Sidsel (2008): Er det nå så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. Oslo: Cappelen Damm (kap 5 og 6).* 22 Brurås, Svein (2010): Etikk for journalister. Bergen: Fagbokforlaget 306 Øy, Nils (2013): Medierett for journalister, IJ-forlaget 100 **Nettpublisering Rasmussen, Terje (2006): Nettmedier. Journalistikk og medier på internett. Bergen: Fagbokforlaget 200 Ottosen, Rune og Krumsvik, Arne J. (red) (2008): Journalistikk i en digital hverdag. Kristiansand: IJ-forlaget. Innledning og kapittel 1, 2, 6, 7, 8 og 11 110 Totalt Pensumomfang 1173 * i eget kompendium som deles ut ** det kan bli endringer i pensum, vent derfor med å kjøpe bøker til dette emnet.
NETTSAMLINGER Dette kurset gjennomføres ved at deltakerne virtuelt samles ved hjelp av pc er og internett. Lyd og bilde av lærerens undervisning blir produsert av teknikere ved Høgskulen i Volda og overføres via internett til studentenes pc er. Forelesningen framkommer på studentenes pc-skjermer som et bilde delt opp i tre deler, et som viser streamete live-bilder av læreren, et annet som viser eventuelle powerpointpresentasjoner, medieeksempler, tv-klipp osv. I tillegg kommer et tekstfelt. En utskrift av skjermbildet er vist i vedlegg 3. Denne fjern-undervisningsteknologien har nå vært i utprøvd i fire påfølgende semestre ved dette kurset, den fungerer godt og responsen fra studentene er entydig positiv. I dette kurset kan respons og spørsmål fra studentene underveis i og etter lærerens forelesning/innledning formidles ved hjelp av lyd eller ved hjelp av såkalt chatterom i det etablerte undervisningsverktøyet Classfronter. Classfronter-chatting har vist seg mest effektivt. Dette betyr at alle studentene i gruppen er koplet opp mot det samme chatterommet og kan snakke med læreren og medstudentene kollektivt ved hjelp av inntastet tekst. Man kan for også tenke seg at deltakerne ber om ordet i chatterommet og stiller spørsmålene i lyd-rommet. Det vil også bli opprettet en kontinuerlig diskusjonsgruppe i Classfronter der studentene kan diskutere med hverandre og hovedlærer utenom de virtuelle samlingene. Dette fjernundervisningsopplegget forutsetter ikke komplisert teknologi på studentenes pc er. Det kreves bare helt ordinære programmer som normalt er installert på alle pc er. Det vil bli gjennomført en test noen dager før kurset starter, slik at eventuelle problemer kan rettes opp på forhånd. Det tekniske utstyret for produksjonen er klart og testet i praksis gjennom flere sendinger de siste årene, og det er gjort avtale med kompetent teknisk personale ved Høgskulen i Volda om å stå ansvarlig for disse sendingene. Med et slikt opplegg er det ikke nødvendig å samle studentene. Erfaringen fra andre kurs er at det kan være vanskelig å motivere studentene til denne typen reiser og erfaringen i mediebransjen er at det byr på problemer at arbeidstakerne er borte mer enn absolutt nødvendig. Læreren svarer uansett muntlig, og disse svarene blir formidlet ut igjen til studentene som live lyd og bilde (og med anledning til bruk av powerpoint og/eller medieeksempler), jfr. vedlegg 3. Læreren vil legge ut øvingsoppgaver via andre rom i Classfronter-systemet, studentene kan legge ut sine svar samme sted og lærerens gjennomgang av besvarelsene kan bli formidlet ut til studentene som lyd og bilde. Dermed kan studentene for eksempel løse oppgaver i løpet av 15-20 minutter som så umiddelbart gjennomgås av lærer live i lyd og bilde. På denne måten vil hele den virtuelle samlingen kunne gjennomføres ved hjelp av dialogbasert pedagogikk, og utbyttet bør ikke bli særlig dårligere enn ved en fysisk samling.
LÆREPLAN Denne læreplanen er basert på hvilke kunnskaper lokalavismedarbeidere normalt må tilegne seg og/eller systematisere i løpet av utdanningen og gjør rede for hvilke krav som forventes ved eksamen. Journalistiske nyhetskriterier Studentene skal utvikle en forståelse for hvordan den journalistiske profesjonen i dag velger ut og vurderer hendelser og problemstillinger som blir gjort til nyheter. Studentene skal også få en forståelse for hva som karakteriserer en såkalt god nyhetssak slik at de kan bidra til å løfte fram nyhetspoengene i en journalistisk tekst. Studentene skal ha innsikt i hvordan disse nyhetskriteriene varierer mellom ulike medietyper (aviser, tv-stasjoner, nettaviser) og mellom medier med ulike målgrupper (løssalgsaviser, nisjeaviser, lokalaviser). Studentene skal gjennom oppgaver lære å anvende denne kunnskapen og forstå hvordan deres egen mediebedrift ønsker å plassere seg og hvordan den profilerer seg gjennom blant annet prioritering og presentasjon. Journalistisk språk, layout og tekstredigering Studentene skal forstå de sentrale prinsippene for et korrekt og godt journalistisk språk. De skal lære hvordan mottakerne leser/oppfatter journalistiske tekster/innslag, og de skal vite hvordan journalistiske tekster mest effektivt kan vekke interesse hos mottakeren og formidle et budskap. Studentene skal også lære forskjellen på de tre sentrale journalistiske sjangrene (nyhet, feature og kommentar) og bruken av dem. Endelig skal studentene forstå og kunne anvende sentrale prinsipper for moderne avislayout. De skal ha kunnskap om hvordan tekst, bilder og andre grafiske elementer kan virke sammen og/eller mot hverandre. Gjennom øvinger og oppgaver skal studentene lære og trenes i praktisk redigering, det vil si hvordan en journalistisk tekst gjøres bedre og forenkles gjennom bearbeiding, omskriving og - om nødvendig - forkorting. De skal etter gjennomgått kurs evne å redigere tekster i ulike sjangre, lage gode, presise og interessevekkende titler og ingresser, samt skrive korrekte bildetekster. Jus og etikk for desken Studentene skal lære hvilke juridiske bestemmelser som regulerer hva som kan publiseres og hva disse bestemmelsene går ut på, det vil si juridiske begrensninger i ytringsfriheten, fotorett og opphavsrett. De skal lære hovedtrekkene i den journalistiske profesjonsetikken, dvs. Vær Varsom Plakaten, Tekstreklameplakaten og Pressens Faglige Utvalgs praktisering av disse regelverkene. De skal også ha kjennskap til Redaktørplakaten. Gjennom utdanningen skal studentene forstå hvordan PFU vurderer sentrale presseetiske spørsmål som for eksempel identifisering, tilsvarsrett og kildekritikk. Men de skal også utvikle sine evner til selvstendig å analysere og vurdere medieetiske problemer og journalistiske oppslag. Målet er at de ferdigutdannede kandidatene skal kunne ta del i diskusjoner om jus og etikk på desken på et faglig solid grunnlag. Publisering på nett De aller fleste aviser har i dag en form for nettpublisering. Studentene må derfor lære og forstå hva som skiller publisering på nett fra annen publisering og hva som er særtrekkene ved moderne nettaviser. De skal ha kunnskap om historien bak og hovedprinsippene i nettpublisering, blant annet nettets tempo. Studentene skal også lære enkel redigering tilpasset nett og forstå hva som regnes som god nettpresentasjon i dag, blant annet samspillet mellom tekst, bilde, lyd og video. I dette utdanningstilbudet inngår ikke opplæring i aktuelle dataprogrammer.