Journalistikk på nettet
|
|
- Margrete Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAK NR XX/12 Journalistikk på nettet Journalism, Distance Learning Årsstudium, 60 studiepoeng Bachelornivå Deltids-/fulltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni
2 Innhold Innledning...2 Målgruppe...2 Opptakskrav...2 Læringsutbytte journalistikk på nettet...2 Innhold og organisering...3 Undervisning og arbeidsformer...4 Arbeidskrav...5 Progresjonsbestemmelser...5 Vurdering og sensur...5 Informasjon om publisering av eksamensarbeid....5 Pensum...6 Presentasjon av emnene...6 Journalistikk på nettet Læringsutbytte...6 Undervisning og arbeidsformer...7 Arbeidskrav...7 Vurdering og sensur...7 Pensum...7 Journalistikk på nettet Læringsutbytte...8 Organisering og arbeidsmåter...9 Arbeidskrav...9 Vurdering...9 Pensum...9 Journalistikk på nettet Læringsutbytte Organisering og arbeidsmåter Arbeidskrav Vurdering Pensum Journalistikk på nettet Læringsutbytte Organisering og arbeidsmåter Arbeidskrav Vurdering Pensum Fordypningspensum
3 Innledning Journalistikk på nettet er et profesjonsrettet studium, som bygger på avtale av mai 2012 om samarbeid mellom Fakultet for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus og NKS Nettstudier. Studiet kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier og nettpublikasjoner, og oppfyller et behov for et nettbasert og fleksibelt studietilbud i journalistikk. Journalistikk på nettet gjennomføres normalt som deltidsstudium over fire semestre med eksamen ved slutten av hvert semester, men kan også gjennomføres på heltid ved å ta to emner per semester. Fullført studium gir grunnlag for opptak til andre studieår på bachelorstudiet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiet kan også inngå i bachelorgrad etter selvvalgt løp etter nærmere bestemmelser i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Målgruppe Målgruppen er mennesker som ønsker å arbeide som journalister, for eksempel i nettaviser, eller som skrivende redaksjonelle medarbeidere med ansvar for organisasjoners og bedrifters hjemmesider. Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse eventuelt godkjent realkompetanse. Læringsutbytte journalistikk på nettet Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister. Kunnskaper Studentene skal etter at alle fire deler (60 studiepoeng) er gjennomført ha kunnskaper om: kildearbeid og kildekritikk presseetikk de ulike journalistiske sjangrene, herunder komposisjon og struktur journalistiske utfordringer knyttet til ytringsfrihet og likestilling pressehistorie praktisk redaksjonelt arbeid Ferdigheter Studentene kan etter at alle fire deler (60 studiepoeng) er gjennomført 2
4 fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer orientere seg i sin samtid formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper presentere sitt stoff på trykk og på nett formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk. Generell kompetanse Studentene skal etter fullført studium (60 studiepoeng) ha opparbeidet seg evne til etisk refleksjon og tilegne seg holdninger slik at de kan: reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse og over medienes og journalistikkens rolle i samfunnet ta ansvar for sin yrkesutøvelse og reflektere kritisk over denne analysere eget og andres journalistiske arbeid ut fra journalistikkens etiske rammeverk Studentene skal opparbeide seg kunnskaper slik at de kan arbeide med ulike journalistiske temaer, med særlig vekt på ytringsfrihet, likestilling og minoriteter i samfunnet. Innhold og organisering Journaliststudiet på nett inneholder journalistisk teori og metode, språk og mediekunnskap. Nærmere detaljer om innhold fremgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Oppbyggingen av studiet kan settes opp skjematisk på denne måten: Emne Journalistikk på nettet 1 15 studiepoeng Journalistikk på nettet 2 15 studiepoeng Tematisk Innhold Journalistisk teori og metode 1 Nyhetsspråk og formidling 1 Kilder og kildekritikk 1 Grunnleggende fotojournalistikk Journalistetikk 1 Lokaljournalistikk Journalistisk teori og metode 2 Nyhetsspråk og formidling 2 Kilder og kildekritikk 2 Journalistetikk 2 3
5 Journalistikk på nettet 3 15 studiepoeng Journalistikk på nettet 4 15 studiepoeng Journalistisk teori og metode 3 Nyhetsspråk og formidling 3 Avansert research Presentasjon i printmedier Praktisk nettjournalistikk Journalistetikk 3 Mediekunnskap1 Journalistisk teori og metode 4 Skriving av kommentarer Journalistisk fordypning Pressehistorie Journalistetikk 4 Mediekunnskap 2 Undervisning og arbeidsformer Studentene skal i løpet av de to første emnene få en grunnleggende innføring i journalistisk arbeid i aviser. I det tredje emnet gis en grunnleggende innføring i journalistikk for nettaviser og journalistikk i radio og TV. I både det tredje og det fjerde emnet skal studentene publisere sine artikler i NKS Nettavisen. Denne har en sentral plass i den praktiske undervisningen i de to siste delene av studiet. Studentene som gjennomfører studiets siste emne, har på omgang ansvaret for redigering av nettavisen. Videre fordyper studentene seg i et journalistisk stoffområde. Hvert emne er delt inn i seks studieenheter med hver sin tilknyttede innsendingsoppgave. Studieenhetene veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med vekt på det lokale og nasjonale. Studieenhetene omfatter også temaer knyttet til språk og mediekunnskap. Praktisk og teoretisk undervisning går hånd i hånd, og i flertallet av innsendingsoppgavene vil en del være viet teori og en del praktisk journalistikk. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene utgjør en grunnstamme i undervisningen. Studentene arbeider hovedsakelig individuelt, men i siste del av studiet er det lagt opp til samarbeid om redigeringen av nettavisen. Det er samtidig ønskelig at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser utover det som er pålagt. Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. 4
6 Arbeidskrav Det blir i studiet gitt oppgaver som skal leveres i forhold til studentens egendefinerte innleveringsplan. Oppgavene vil være en kombinasjon av produksjonsoppgaver og teorioppgaver hvor studenten drøfter og analyserer med utgangspunkt i pensumstoff. Produksjonsoppgavene lages for avis og nett. De praktiske oppgavene i tredje og fjerde del av studiet leveres for publisering i NKS Nettavisen. Studentene kan få inntil tre forsøk på å få en oppgave godkjent. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan det avtales egen frist med veileder. Progresjonsbestemmelser Det anbefales å ta emnene i nummerert rekkefølge, men dette er ikke et krav. Det er anledning til å ta Journalistikk på nettet 2 og/eller 3 og 4 som enkeltkurs. Dette anbefales kun for personer med forkunnskaper tilsvarende underliggende nivå. Vurdering og sensur Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Den eksterne sensoren skal sensurere sammen med alle interne sensorer. Slik vil den eksterne sensoren utføre en stikkprøvekontroll av sensuren i alle kommisjoner for å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Informasjon om publisering av eksamensarbeid. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Dersom tidligere arbeider har vært offentliggjort, skal de henvises til som andre kilder og det skal i oppgaven gjøres rede for hvordan de er brukt. Samme besvarelse kan ikke leveres til vurdering mer enn én gang. Det gjelder enten oppgaven tidligere er brukt ved Høgskolen i Oslo og Akershus eller ved andre institusjoner i inn- eller utland, og det gjelder også bruk av deler av tidligere oppgaver. Brudd på denne bestemmelsen vil bli ansett som fusk. Forbudet mot gjenbruk av arbeider som er brukt til andre eksamener, er ikke til hinder for at en kan bygge videre på ideer fra disse arbeidene eller at en kan bruke materiale som ble samlet inn i den forbindelsen. En kan også bruke resultater fra tidligere arbeider. Det er adgang til å sitere utdrag fra egne tidligere eksamensarbeider, men bare i samme utstrekning som det er tillatt å sitere fra andres arbeider. All bruk av tidligere arbeider skal gjøres rede for med kildehenvisninger. 5
7 Pensum Pensumoversikter finnes under det enkelte emne. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i kurset. Det gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Vi tar forbehold om at det kan komme endringer i pensumlisten. Presentasjon av emnene Journalistikk på nettet 1 Journalism, Distance Learning 1 15 studiepoeng Studentene skal beherske de grunnleggende arbeidsmåtene i nyhetsjournalistikken og beherske de språklige virkemidlene som er knyttet til denne. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om grunnleggende nyhetsjournalistikk nyhetskriteriene grunnleggende reportasjefotografering journalistikkens etiske rammeverk og utfordringer kildebruk og kildekritikk rettskriving og språk i nyhetsjournalistikken Ferdigheter Studenten har grunnleggende ferdigheter som nyhetsjournalist kan produsere innhold for nyhetsaviser behersker korrekt og godt nyhetsspråk behersker grunnleggende fototeknikk og reportasjefotografering Generell kompetanse Studenten kan reflektere over eget journalistisk arbeid og rolle kan analysere journalistisk arbeid ut fra et presseetisk perspektiv 6
8 evner å vurdere kildemateriale Undervisning og arbeidsformer Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Gjennomgang av forelesninger og arbeidsoppgaver knyttet til hver studieenhet. Produksjon av nyhetsartikler med tanke på publisering i avis. Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding. Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre seks obligatoriske innsendingsoppgaver i løpet av kurset. Disse godkjennes av veileder. Oppgavene løses individuelt. De fleste innsendinger består av en praktisk, journalistisk deloppgave og en mer teoribasert deloppgave. Omfanget av hver deloppgave er nærmere definert under hver innsendingsoppgave. Vurdering og sensur Det gjennomføres en skriftlig hjemmeeksamen ved slutten av kurset. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Ved eksamen må alle deloppgaver vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres påfølgende semester. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Brurås, Svein (2010): Etikk for journalister (4. utgave). Bergen: Fagbokforlaget, følgende utdrag s , 53-72, , (131 sider) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2008): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk (3. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk, følgende utdrag s , , , (61 sider) Gynnild, Astrid (2009): Kreativ under press. Kristiansand: IJ-forlaget (179 sider) *Theo Jordal (1996): Fotorett i mediene Oslo: Juristforbundets forlag, følgende utdrag s , (28 sider) Kjendsli, Veslemøy (2008): Rett på sak! Lærebok i praktisk journalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, følgende utdrag s (129 sider) * Petersson; Olof (1994): Journalisterna som klass, Journalismen som ideologi I: Terje Steen Edvardsen (red.): Media og samfunnsstyring. Bergen: Fagbokforlaget, s (11 sider) 7
9 * Meilby, Mogens (1996): Journalistikkens Grundtrin. Århus: Ajour, følgende utdrag s (46 sider) ** Thore Roksvold (2002): Mediespråket. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug (14 sider) Vestad, Jon Peder og Alme, Bjarte (2002): Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. Oslo: Det norske samlaget, følgende utdrag s , 43-56, , ) (71 sider) ** Vinje, Finn-Erik (2002): Å forbedre sine språkvaner. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug (33 sider) ** Vinje, Finn-Erik (2002): Tekniske skriveregler. I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug (7 sider) Weisser, Agnete (2005): Bare et bilde? Kristiansand: IJ-forlaget (117 sider) I alt: 811 sider * Kompendium Journalistikk 1. semester NKS Nettstudier Pensumtjeneste AS 2008 ** Kompendium Vårt eget språk (utdrag s , og ) Pensumtjeneste Journalistikk på nettet 2 Journalism, Distance Learning 2 15 studiepoeng Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de tilegnet seg i det første emnet, og skal beherske flere av nyhetsjournalistikkens sjangre. Læringsutbytte Kunnskaper Studenten har kunnskap om lokaldemokratiet og dets utfordringer offentlighetsloven og om innsyn i offentlige journaler ulike journalistiske sjangrer og krav til journalistspråket god intervjuteknikk Ferdigheter Studenten evner å utøve avansert research for å finne informasjon 8
10 evner å bruke ulike språklige virkemidler evner å gjøre gode journalistiske intervjuer Generell kompetanse Studenten kan vurdere eget og andres journalistiske arbeid ut fra kildekritiske og presseetiske prinsipper verifisere påstander Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Gjennomgang av forelesninger og arbeidsoppgaver knyttet til hver studieenhet Produksjon av nyhetsartikler med tanke på publisering i avis Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre seks obligatoriske innsendingsoppgaver i løpet av kurset. Disse godkjennes av veileder. Oppgavene løses individuelt. De fleste innsendinger består av en praktisk, journalistisk deloppgave og en mer teoribasert deloppgave. Omfanget av hver deloppgave er nærmere definert under hver innsendingsoppgave. Vurdering Det gjennomføres en skriftlig hjemmeeksamen ved slutten av kurset. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Ved eksamen må alle deloppgaver vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres påfølgende semester. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Brurås, Svein (2010): Etikk for journalister (4. utgave). Bergen: Fagbokforlaget, følgende utdrag s , (59 sider) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2008): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk (3. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk, følgende utdrag s , , (126 sider) Handgaard, Brynjulf (2008): Intervjuteknikk for journalister. Oslo: Gyldendal Akademisk (246 sider) 9
11 Jensen, Arne og Sjue, Finn (red)(2009): Innsyn. Slik kikker du byråkrater og politikere i kortene. Kristiansand: IJ-forlaget, følgende utdrag s , (165 sider) de Lange Kofoed, Ståle og Nedrelid, Tord E. (2009): Digital sporhund. Kristiansand: IJ-forlaget (150 sider) Mathisen, Birgit Røe (2010): Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv? Kristiansand: IJ-forlaget, følgende utdrag s , , , (146 sider) * Mencher, Melvin (1997): News reporting and writing. Dubuque, Iowa: Brown & Benchmark, følgende utdrag s , (43 sider) Vestad, Jon Peder og Alme, Bjarte (2002): Mediespråk. Form og formidling i journalistikk. Oslo: Det norske samlaget, følgende utdrag s , (54 sider) I alt: 981 sider * Kompendium Journalistikk 1. semester NKS Nettstudier Pensumtjeneste AS 2008 Journalistikk på nettet 3 Journalism, Distance Learning 3 15 studiepoeng Studentene skal videreutvikle kunnskapene og nyhetsferdighetene de har opparbeidet seg gjennom de to første emnene. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i nyhetsjournalistikken. Læringsutbytte Kunnskaper Studentene har kunnskap om retts- og krimjournalistikk journalistikk for nett, tv og radio profesjonelle kilder journalistrollen Ferdigheter Studentene kan 10
12 beherske nyhetsreportasjen som sjanger, både i trykte medier og i nettmedier lage enkle avissider i InDesign beherske nettjournalistikk Generell kompetanse Studenten kan reflektere over egen journalistiske rolle og ståsted Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Gjennomgang av forelesninger og arbeidsoppgaver knyttet til hver studieenhet Produksjon av nyhetsartikler for publisering i nettavis Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre seks obligatoriske innsendingsoppgaver i løpet av kurset. Disse godkjennes av veileder. Oppgavene løses individuelt. De fleste innsendinger består av en praktisk, journalistisk deloppgave og en mer teoribasert deloppgave. Omfanget av hver deloppgave er nærmere definert under hver innsendingsoppgave. I tillegg skal studentene gjøre sine artikler tilgjengelige for nettpublisering. Vurdering Det gjennomføres en skriftlig hjemmeeksamen ved slutten av kurset. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Ved eksamen må alle deloppgaver vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres påfølgende semester. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Allern, Sigurd (1997): Når kildene byr opp til dans. Oslo: Pax (247 sider) Dalen, Ove (2009): Effektiv nettskriving. Oslo: Cappelen Akademisk, følgende utdrag s (130 sider) Kartveit, Kate (2006): TV-journalistikkens ABC. Kristiansand: IJ-forlaget (178 sider) Kvam, Bjarne (2002): Krimjournalisten. Kristiansand: IJ-forlaget (203 sider) 11
13 Simonsen, Anne Hege og Evensen, Jon Petter (2010): Se! Lærebok i visuell journalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget (138 sider) I alt: 920 sider Journalistikk på nettet 4 Journalism, Distance Learning 4 15 studiepoeng Studentene skal videreutvikle kunnskapene og nyhetsferdighetene de har opparbeidet seg gjennom de tre første emnene. I dette kurset vil de også få erfaring med kommentarjournalistikk. De skal samtidig få en klarere forståelse av journalistens plass i samfunnet. I tillegg skal de fordype seg i ett stoffområde. Her kan de velge mellom helse-, forsknings-, eller sportsjournalistikk. Læringsutbytte Kunnskaper Studentene har kunnskap om krisepsykologi knyttet til katastrofer og alvorlige hendelser utfordringer innenfor eget fordypningsområde Ferdigheter Studentene kan analysere og produsere kommentarjournalistikk formidle tall og enkle økonomiske problemstillinger på en forståelig måte utøve særlig kvalifisert journalistikk innenfor eget fordypningsområde opptre etisk riktig i krisesituasjoner Generell kompetanse Studenten kan reflektere over egen rolle og ståsted forstå hvilke mekanismer som gjør seg gjeldende i krisesituasjoner forstå sentrale pressehistoriske utviklingslinjer 12
14 Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Gjennomgang av forelesninger og arbeidsoppgaver knyttet til hver studieenhet Produksjon av nyhetsartikler for publisering i nettavis Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre seks obligatoriske innsendingsoppgaver i løpet av kurset. Disse godkjennes av veileder. Oppgavene løses individuelt. De fleste innsendinger består av en praktisk, journalistisk deloppgave og en mer teoribasert deloppgave. Omfanget av hver deloppgave er nærmere definert under hver innsendingsoppgave. I tillegg skal studentene gjøre sine artikler tilgjengelige for nettpublisering og ha medansvar for redigering av NKS Nettavisen. Vurdering Det gjennomføres en skriftlig hjemmeeksamen ved slutten av kurset. Det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, minimum en femtedel. Ved eksamen må alle deloppgaver vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres påfølgende semester. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også informasjon som er gjort tilgjengelig via forelesningene i Luvit. Brurås, Svein (2010): Etikk for journalister (4. utgave). Bergen: Fagbokforlaget, følgende utdrag s (4 sider) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2008): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk (3. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk, følgende utdrag s (13 sider) Igland, Alf Kjetil og Stølås, Audun (2008): Kommentaren. Kristiansand: IJ-forlaget (115 sider) Kallevik, Svein Arthur (2004): Journalistikk i krise? Om krisejournalistikk og krisereaksjoner. Kristiansand: IJ-forlaget (119 sider) Kallevik, Svein Arthur (2007): Nyhetenes psykologi. Kristiansand: IJ-forlaget (129 sider) 13
15 Kristiansen, Jan Erik (2007): Tall kan temmes! Om å bruke og formidle statistikk. Kristiansand: IJforlaget (190 sider) Krumsvik, Arne H. (2011): Medienes privilegier en innføring i mediepolitikk. Kristiansand: IJforlaget (141 sider) Mathisen, Birgit Røe (2010): Lokaljournalistikk. Blind patriotisme eller kritisk korrektiv? Kristiansand: IJ-forlaget, følgende utdrag s , ( 63 sider) Ottosen, Rune (2004): I journalistikkens grenseland. Journalistrollen mellom marked og idealer Kristiansand: IJ-forlaget (235 sider) I alt: 1009 sider Fordypningspensum (Fordypningsområde Helsejournalistikk): Hafstad, Anne (2006): På helsa løs? Når pressen tar pulsen på Helse-Norge. Kristiansand: IJ-forlaget (193 sider). (Fordypningsområde Forskningsjournalistikk): Hornmoen, Harald (1999): Vitenskapens vakthunder. Innføring i forskningsjournalistikk. Oslo: Tano Aschehoug (200 sider). (Fordypningsområde Sportsjournalistikk) von der Lippe, Gerd (2010): Et kritisk blikk på sportsjournalistikk. Medier og idrett i en globalisert verden. Kristiansand: IJ-forlaget s (308 sider) Sundvor, Egil (2008): Forbrukarjournalistikk. Journalistikk er for bruk. Kristiansand: IJ-forlaget (156 sider) I alt: sider 14
Journalistikk på nettet Journalism, Distance Learning
Journalistikk på nettet Journalism, Distance Learning 60 studiepoeng Deltid/heltid Godkjent av Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag Dato 09.03.2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for
DetaljerFeaturejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:
SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0
DetaljerEmneplan Kulturjournalistikk
Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk
DetaljerStudieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester
Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng
DetaljerJournalistikk 2: Nyhetsjournalistikk i nett, radio og fjernsyn
Journalistikk 2: Nyhetsjournalistikk i nett, radio og fjernsyn Emnekode: BJO115_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Semester
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan for bachelorprogrammet i journalistikk
Studieplan for bachelorprogrammet i journalistikk Høgskolekandidatstudium grunnlag for bachelorgraden...1 Innledning...1 Høgskolekandidat og bachelor i journalistikk...1 Opptakskrav...2...2...2...3...4
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerStudieplan 2011/2012
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerStudieplan 2012/2013
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i digital kommunikasjon Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 60 studiepoeng og tas på heltid over 1 år. Det er også mulig å ta det på deltid over
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan, Bachelor i journalistikk
Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerEmneplan Kulturjournalistikk
Emneplan Kulturjournalistikk Emnekode og emnenavn JKULT6000 Kulturjournalistikk Engelsk emnenavn Arts and Culture Journalism Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Høst og vår Undervisningsspråk
DetaljerStudieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.
Årsstudium i mediefag Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som deltidsstudium over
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerEmneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Rådgivning og veiledning i pedagogiske virksomheter II, heltid (våren 2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte
DetaljerStudieplanfor bachelor i journalistikk
Studieplanfor bachelor i journalistikk Navn: Journalistikk / Journalism Oppnådd grad / type studium: Bachelorgrad Omfang: 180 studiepoeng Opptakskrav For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må man
DetaljerStudieplan 2008/ årig studium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.
1-årig studium i mediefag Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng.
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerDESKJOURNALISTIKK DESKJOURNALISTIKK LÆR BEDRE DESKJOURNALISTIKK PÅMELDING INNEN: 1. JUNI LANDSLAGET FOR LOKALAVISER SAMARBEIDER MED HØGSKULEN I VOLDA.
LANDSLAGET FOR LOKALAVISER SAMARBEIDER MED HØGSKULEN I VOLDA. 15 STUDIEPOENG PÅ NETTSTUDIUM I DESKJOURNALISTIKK PÅMELDING INNEN: 1. JUNI Meld deg på denne linken, eller gå inn på LLAs nettsider og meld
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Risiko, sårbarhet og beredskap ECTS credits: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerStudieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng
Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor
DetaljerEmneplan for: Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/ miljøarbeidere innen rusomsorgen, trinn I
Emneplan for: Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/ miljøarbeidere innen rusomsorgen, trinn I Emnekode og emnenavn VKORU6000 Kompetansegivende opplæringsprogram for verneassistenter/
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning i rådgivning 2 Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet tar utgangspunkt i mangfoldet av erfaringer som studentene har fra sin yrkespraksis. Rådgivning 2 leder til følgende
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerDeltidsstudier ved Fakultet for samfunnsvitenskap
NO EN Deltidsstudier ved Fakultet for samfunnsvitenskap DELTIDSSTUDIER VED FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP Studiepoeng 10,0 Type studium Kortere studier/kurs Startsemester Høst 2016 Språk Fakultet Studiested
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan 2009/2010. Årsstudium i mediefag. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå.
Årsstudium i mediefag Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til
DetaljerStudieplan 2010/2011
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2010/2011 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
DetaljerStudieplan 2015/2016
1 / 7 Studieplan 2015/2016 Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten er en videreutdanning på 15 studiepoeng. Utdanningen
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar.
DetaljerStudieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte
Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30
DetaljerStudieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Rådgivning og veiledning i pedagogiske virksomheter I, deltid (våren 2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerStudieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret
dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2017-2018 Sist endret 01.02.17 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Language learning in ECEC institution Studiepoeng 30
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på
DetaljerStudieplan 2019/2020
1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i krisehåndtering Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium i krisehåndtering er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, som gis som et samlingsbasert deltidsstudium
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
DetaljerEmneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng)
Emneplan for NORSK FOR TOLKER (15 studiepoeng) Norwegian for interpreters (15 ECTS) Bachelornivå Studieprogramkode: NFT Emnekode: NFT6000 Deltid Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012
DetaljerStudieplan 2012/2013
1 / 9 Studieplan 2012/2013 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som går over ett år. Det er bygd
DetaljerStudieplan for Fagforfatterstudiet
Studieplan for Fagforfatterstudiet Studieplan for Fagforfatterstudiet...1 Presentasjon av modulene...2 Innføringsmodulen i fagforfatterstudiet (15 studiepoeng)...2 Reportasjetekster (15 studiepoeng)...3
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1008 Bærekraftig samfunn - nye perspektiver på utvikling, utdanning, menneske og miljø (våren 2014) Studiet vil behandle et bredt spekter av problemstillinger knyttet til hvordan oppnå...
DetaljerA. Overordnet beskrivelse av studiet
A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerProgramplan for videreutdanning i fysioterapi for barn
Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn Further Education in Physiotherapy for Children FYSBARN 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerStudieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.
Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerStudieplan 2018/2019
Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Grunnleggende helsepedagogikk Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er på 7,5 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for studiet Høgskolen i Hedmark tilbyr studiet
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
Detaljer