BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201209905/10 Emnekode: ESARK 510 Saksbeh.: ROKN Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 24.4.2013 Bergensprogrammet. Nøstet; Jonsvollsgaten, del av Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Forslag til forprosjekt gateopprustning. Hva saken gjelder Det er utarbeidet et forprosjekt med formål å legge til rette for gateopprustning i sentrale gater på Nøstet. Planområdet omfatter Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen. Forprosjektet avklarer premissene for hvordan gatene skal opparbeides; linjeføringer, fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær, skilting. Det er et mål at områdets historiske identitet blir ivaretatt samtidig som det velges gode trafikksikre løsninger. Forprosjektet er utarbeidet i regi av Bergensprogrammet, og blir grunnlag for høring og prinsippvedtak. På bakgrunn av forprosjektet og høringen vil det bli utarbeidet detaljerte planer for de enkelte gater og byrom. Anbefalt forslag fra fagetaten Forprosjektet sendes på høring ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder Rolf Knudsen Prosjektleder Vedlegg: Nøstet, forprosjekt gateopprustning; rapport. datert 2012-11-30
Bakgrunn Gatene på Nøstet har i lang tid vært preget av slitasje fra tung trafikkbelastning. Det har vært en prioritert oppgave å redusere ulempene fra biltrafikken, forbedre de lokale miljøforholdene og forholdene for fotgjengerne. Gatebruken i planområdet er nå omprioritert; trafikksystemet er lagt om og gjennomgangstrafikken som gikk i Jonsvollsgaten er fjernet. Området har fått bedre mulighet til å utvikle seg mot Nøstebukten på en god og bymessig måte. I 2011 ble deler av vegsystemet på Nøstet utbedret i regi av Bergensprogrammet. Teatergaten, Komediebakken, deler av Nøstegaten ble rustet opp og Håkonsgatens forlengelse ble etablert. Nå legges det til rette for at resten av gatene i området kan rustes opp, i tråd med ny bruk og nye forutsetninger. Jonsvollsgaten er regulert til gågate, og det er planlagt nytt hovedkontor for Sparebanken Vest langs vestsiden av gaten og langs deler av Baneveien. Gatene må utformes og tilpasses den nye bebyggelsen og nye funksjoner. Når det nye bankbygget ferdigstilles, bør også tilstøtende gater, fortau og oppholdsarealer være opparbeidet. Graveklubben har etablert rør og kabler for fjernvarme, bossug, vann, avløp, tele og strøm i området. Disse arbeidene er i ferd med å avsluttes. Fig. 1. kart over planområdet Baneveien er eneste atkomstgate til Klostergarasjen og de vestre delene av Nordnes. Krysset Jonsvollsgaten, Baneveien og Vestre Murallmenningen med utkjøring fra Klostergarasjen er et viktig knutepunkt både for kjøretrafikk og fotgjengere. Baneveien er en viktig atkomstgate til Klostergarasjen og de vestre deler av Nordnes. Jonsvollsgaten er en viktig del av gangaksen mellom sentrum og Verftet /Nøstet. Side 2 av 7
Vegsystemet Nøstet/Dokken-området har en viktig funksjon som tilkomst til Bergen sentrum fra vest og sør. Miljøtiltakene som er gjennomført på sentrumsgatenettet de senere årene har overført trafikk fra den indre bykjernen til hovedveinettet via Nøstet/Dokken. Veinettet rundt Nøstet betjener store deler av den sentrale bykjernen og Nordnes, og avlaster sentrumsgatenettet for gjennomkjøring. Fig. 2. trafikksystemet i sentrum Hovedtrafikken føres i dag via Teatergaten, Komediebakken, Nøstegaten og Håkonsgaten (vist med blå farge i figuren). Lokaltrafikken til/fra Klostergarasjen, Skottegaten, TV2, Verftet føres via Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten (vist med rød farge i figuren) Fig. 3. dagens trafikkregulering Trafikksystemet lokalt i området er nylig endret. Jonsvollsgaten er nå stengt for gjennomkjøring, det er etablert nytt kjøremønster i Komediebakken og Håkonsgaten og Håkonsgaten er forlenget til Nøstegaten. Gatene er opprustet i regi av Bergensprogrammet. Endringene åpner for ny bruk av tidligere sterkt trafikkbelastede gater. Fig. 4. nylig etablert trafikksystem på Nøstet
Forholdet til eksisterende planer Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan fra 2010 forutsetter at Jonsvollsgaten skal være gågate. Området F/K i plankartet er nytt bygg for Sparebanken Vest i Jonsvollskvartalet. Forslag til forprosjektet avviker noe fra planen; det reduseres fra to til ett kjørefelt mellom innkjøringen til klostergarasjen og Nøstegaten og Vestre Murallmenningen stenges for nedkjøring til Jonsvollsgaten for å få dette til. Fig. 5. gjeldende reguleringsplan Utbygging av Jonsvollskvartalet Det er planlagt oppstart av byggearbeider i Jonsvollskvartalet i mars/april 2013. Ferdigstillelse er planlagt til medio 2015. Fig. 6. sparebankens nybygg i Jonsvollsgaten
Planforslaget Kjøremønster og trafikkregulering Krysset Jonsvollsgaten, Baneveien og Vestre Murallmenningen med utkjøring fra Klostergarasjen er et viktig knutepunkt både for kjøretrafikk og fotgjengere. Dette området er foreslått bearbeidet for å sikre et system som fungerer optimalt. Lysreguleringen ved inngangen til Klostergarasjen fjernes og krysset er bedre tilpasset dagens trafikksituasjon. Kryssområdet ved Klostergarasjen er gitt en stram og bymessig utforming. Nedkjøring fra Vestre Murallmenningen mot Nøstegaten er foreslått stengt. Trafikk ut av området må som følge av dette kjøre Holbergsallmenningen Nøstegaten. Gateløpet mellom Klostergarasjen og Nøstegaten kan som følge av dette reduseres til ett kjørefelt. Dagens fortau er meget smale, ned mot ca 1,0 m flere steder. Ved å snevre kjørebanen inn fra dagens 2 kjørefelt til ett kjørefelt med bredde 4,0 m mellom kantsteinene, kan fortausbreddene økes til ca 2,5-3,7 m. Fordelene med denne løsningen er større enn de ulempene som blir påført beboerne i Skottegaten og de trafikanter som får en omvei i forhold til eksisterende trafikkløsning. Øverste del av rampen opp fra Klostergarasjen bør utvides i bredden, slik at skiltportalen og bomløfteren i innkjøringssonen kan trekkes tilbake og ikke dominere det visuelle inntrykket av denne del av allmenningen. Dette er neppe aktuelt på kort sikt, men bør prioriteres dersom Nordnestunnelen ikke bygges, og dagens rampe blir permanent adkomstløsning for Klostergarasjen. I reguleringsplanen for Nordnestunnelen er det en forutsetning at rampen skal bygges om til fotgjengeradkomst når Nordnestunnelen er bygget. Fig 7. Prinsipp, anbefalt trafikkløsning Trafikken i planområdet er i all hovedsak personbiler og andre mindre kjøretøy. Men det skjer varelevering til en rekke virksomheter også med større biler, både innen planområdet (herunder det nye Sparebank-bygget) og til destinasjoner lenger utover Nøstet og Verftet (herunder TV2 og en rekke andre bedrifter). Baneveien får 2 kjørefelt frem til Klostergarasjen for å unngå blokkering dersom Klostergarasjen går full og bilkøen vokser bakover i Baneveien. Eventuell varelevering i kjørebanen langs fortauskant vil blokkere ett kjørefelt og således Side 5 av 7
ødelegge denne «sikkerhetsventilen». Det bør derfor anlegges vareleveringslommer på begge sider i Baneveien. Belegning Det anbefales å benytte skifer på fortauene som omkranser Sukkerhuskvartalet, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Skiferen tilpasses mot eksisterende skifer som ligger der i dag. Storgatestein brukes i kjørebanen i Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Smågatestein legges i buemønster i gågaten i Jonsvollsgaten og i smauene. Jonsvollsgaten får rullevennlig sone (granittheller) som er universelt tilgjengelig. Utbygger av Jonsvollskvartalet ønsker å legge granittheller i fortausarealet ned mot Baneveien. I forprosjektet anbefales det at det også legges granitt langs den gamle bebyggelsen i Jonsvollsgaten. Granitt vil være en holdbar, god løsning med tanke på at i dette området vil det forekomme kjøring i form av varelevering m.m. Nedre Banesmauet bør få smågatestein, trukket ut over fortauet i Baneveien og Nøstegaten for å synliggjøre at smauet er en offentlig gjennomgang. Hovedprinsippet er et offentlig brosteinsdekke i smauet tilpasset det som ligger av skifer foran private inngangsdører. Sukkerhusgaten får også smågatestein. Fig. 8. Anbefalt planløsning Side 6 av 7
Videre arbeid Etter en høringsfase vil innkomne merknader vurderes og inngå i en oppdatert rapport som skal danne grunnlag for prosjektering av gatene. Det bør legges opp til en samlet opparbeiding av offentlige arealer og arealer tilhørende byggeprosjektet i Jonsvollskvartalet. Statens vegvesen og Bergen kommune (Bergensprogrammet) bør i samarbeid med utbygger legge opp til at når det nye bankbygget er ferdigstilt, skal også tilstøtende gater, fortau og oppholdsarealer være opparbeidet. Utbygger vil utarbeide forslag til tverrsnitt av Baneveien og Jonsvollsgaten, og oversende dette til Bergen kommune og Statens vegvesen for godkjenning. Endelig utforming av gateløp, høyder, fallforhold og overflater koordineres mot samme aktører. Fig 9. Planområdet Side 7 av 7