Forretningsmuligheter i brasil. Brasil



Like dokumenter
Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Hvor står forhandlingene mellom Mercosur og EFTA?

Beskrivelse av prosjektet

Norske selskapers etableringer i Afrika

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

Internasjonal kompetanse

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

INTPOW your networking arena

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Presseinformasjon. Wintershall utvider kontinuerlig satsingen i Norge

Bilaterale avtaler og forhandlinger Fagdirektør Magnar Sundfør Norske Felleskjøp 18. april Landbruks- og matdepartementet

Globale utslipp av klimagasser

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

INVESTERINGER OG FORRETNINGSUTVIKLING I RUSSLAND. KNUT J. BORCH Managing Director NORUM LTD

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Energi, klima og miljø

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Eksportgapet og grønne vekstmuligheter. Olav Einar Rygg, utlånsdirektør Eksportkreditt Norge AS

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Kommersialisering og eksport av norske klimaløsninger. Ivar Slengesol, utlånsdirektør Eksportkredi< Norge AS ZERO-konferansen, 24.

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Globalisering det er nå det begynner!

LUFTFART KLIMAVENNLIG?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Invest in Norway- erfaringer

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Muligheter for kystrederier

Hva er bærekraftig utvikling?

Finansiering av store prosjekter Elizabeth Lee Marinelli Director of Credit and Risk Management

Norwegian Renewable Energy Partners INTPOW your networking arena Erfaringer fra en Nettverksbygger

Det er en glede å ønske dere velkommen til Næringslivets Hus, og til

Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund,

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Fremtidens energisystem

GU_brosjyre_2015.indd :57

Representantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

SAMMEN OM ET GRØNT, KONKURRANSEDYKTIG OG INKLUDERENDE EUROPA. Bli kjent med EØS-midlene

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Akademisk frihet under press

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter

Biomasse til flytende drivstoff

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

NHO Næringslivets Hovedorganisasjon

IEA-REWP Renewable Energy Working Party. Andreas Bratland, Forskningsrådet

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Omsetning de siste årene:

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

Styremøte i Osloregionen Næringspolitiske utfordringer for Osloregionen v/ Olaf Stene, regiondirektør, NHO Oslo og Akershus

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Økonomi. mandag 29. april 13

PTK 2012 IEAs vannkraftprogram Aktiviteter og forventet resultat. Torodd Jensen, NVE

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Ferjekonferansen 2019 v/solveig Frøland

Myter og fakta om biodrivstoff

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Heidenreich Holding AS. Introduksjon juni 2015

LOs prioriteringer på energi og klima

En attraktiv partner til ambisiøse vekstselskaper 25/1-2017

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Strategisk tenking rundt Internasjonalisering. Av Ruth Haug Professor og Prorektor forskning, UMB

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Frihandelsavtaler og norsk landbruk. MERCOSUR neste? Torbjørn Tufte AgriAnalyse

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland

Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling

Introduksjon til Heidenreich Holding

Lansering 14. august 2007, Ingeniørenes Hus

Norsk industri i bioøkonomien

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Transkript:

Forretningsmuligheter i brasil Brasil

hvorfor brasil? Brasil er et landområde større enn Europa på mer enn 8.5 millioner kvadratkilometer. Landet har en befolkning på ca 180 millioner mennesker, derav en yrkesaktiv befolkning på 90 millioner. Brasil er en innfallsport til Mercosur, en av verdens 10.største økonomier ifølge Verdensbanken, i tillegg til at det er det største og mest omfattende industriområde i Latin Amerika og Karibien. Som medlem av Mercosur (Det Sydlige Fellesmarked) har Brasil frihandelsavtaler med alle land i Syd Amerika og er et godt utgangspunkt for produksjon med eksport til hele regionen. Brasil er på verdenstoppen når det gjelder produksjon av matvarer (soya, oksekjøtt, kaffe, appelsiner, sukker, juice), mineraler (jern og magnesium), biler, forbruksvarer og bioetanol. Landet er også kjent som produsent av små og mellomstore fly. Som et resultat av olje/gass forekomster oppdaget i det såkalte pre-salt feltet har Brasil potensiale til å bli en olje og gass gigant på verdensbasis.. Elektrisitet produseres miljøvennlig av vannkraft og bioenergi. Drivstoff fra bioenergi (bioetanol og biodiesel) brukes i stor utstrekning i transportnæringen. Videre har Brasil har et moderne finans- og banksystem, så vel som et vel utbygget og avansert telekommunikasjonssystem. Brasil er en nasjon preget av et multikulturelt og multietnisk samfunn som respekterer immigranter og deres kulturelle egenart. Landet har et demokratisk regime med stabile offentlige institusjoner basert på den tredeling av makten vi kjenner fra Norge. Rettssystemet er et vel utviklet apparat for løsning av konflikter, respekterer internasjonale lover og støtter opp under regjeringens politikk om å fremme fred og fremgang internasjonalt. Brasil deltar derfor som fredsmegler internasjonalt og i FNs fredsbevarende styrker. Forretningsmuligheter i Brasil De kommersielle relasjoner mellom Norge og Brasil har styrket seg de seneste årene. I 2007 og 2008 var Norge det land i Norden som investerte mest i Brasil og samhandelen mellom Brasil og Norge var større enn mellom Brasil og de andre nordiske land. Etter USA og EU er Brasil i dag den viktigste destinasjon for norsk FDI (Foreign Direct Investment), foran Kina og India. Olje og gass Det såkalte Pre-salt feltet utenfor kysten av Brasil krever store investeringer de nærmeste årene. Petrobras la i 2008 fram en investeringsplan for utvikling av dette t feltet på USD 119 milliarder, hvorav en stor del vil gå til anskaffelse av utstyr til leting og produksjon offshore, et område der Norge har stor ekspertise. Skipsbygging - The Fleet Modernization and Expansion Program (Promef), publisert i 2009, representerer en milepæl innen skipsbyggingsindustrien for større skip i Brasil. De

49 nye tankskip som Petrobras planlegger vil både dekke behovet for transportkapasitet for olje og gass på egen kjøl, så vel som være grunnlaget for en fornyet brasiliansk skipsbyggingsindustri. De 26 skip i fase 1av dette programmet vil ha kapasitet til å frakte omtrent 2.7 millioner dødvekt tonn (DWT). 10 Suezmax skip, 5 Aframax skip, 4 Panamax skip, 4 produkttankere og 3 gasstankere skal bygges. Dette ambisiøse flåteprogram vil stimulere og gi ringvirkninger til andre sektorer av industrien, både utstyrsleverandører, stålindustrien og sjøforsvaret. Det forventes derfor en sterk økning av behovet både for nyetableringer og ekspansjon i Brasil og import av spesialisert utstyr og tjenester. Jordbruk (Agriculture) Med sin store utstrekning og store tilgjengelighet av dyrkbar mark er Brasil i stand til å bære en sterk økning i produksjon av matvarer og bioenergi. Jordbruk i Brasil er et tropisk jordbruk med produkter som soyabønner, fjærfe, storfe, lær, sukker, kaffe, bomull, frukt, melk og ikke minst skogsprodukter. Den høye kvalitet på produktene er anerkjent på det internasjonale marked, samtidig som Brasil med sitt relativt lave kostnadsnivå er konkurransedyktig innen de fleste sektorer. Biofuels Ved innføringen av Brasils National Alcohol Program begynte bilindustrien som en foregangsindustri å tilpasse teknologien til nye miljøvennlige drivstoff. Siden introduksjonen av Alkohol Programmet i 1975, har Brasils årlige produksjon av alkohol som energikilde økt fra ca 551 millioner liter til 18 milliarder liter, noe som tilsvarer en årlig vekst på 11.8 %. Et anslag for 2003 indikerer at bruk av etanol som erstatning for bensin i Brasil, i tillegg til erstatningen av olje med sukkerørsavfall som brensel i sukkerrør industrien, har redusert de årlige utslippene av CO2 med 33.2 millioner tonn, en mengdereduksjon som er sammenlignbart med dagens utslipp i et industrialisert land, som Norge. Etanol basert på produksjon av sukkerrør er i dag en industrialisert og kostnadseffektiv energiproduksjon, der også norske interesser er engasjert. Den brasilianske regjering har garantert en viktig skattefordel og gitt andre økonomiske stimuli for å oppmuntre til utvikling av denne sektor og fremme konsolidering av industrien. Akvakultur Akvakultur er en sterkt voksende aktivitet i Brasil med en produksjonsvekst på mer enn 100 % i løpet av de siste 10 år. I mars 2009 signerte Brasil og Norge et Memorandum of Understanding (MoU) om å samarbeide innen Akvakultur. Brasils Minister for Fiskeri og Akvakultur deltok på Aqua Nor 2009, den Internasjonale messen for Akvakultur i Trondheim, i spissen for en stor delegasjon av eksperter, forskere og næringsdrivende. Et seminar om samarbeids- og investeringsmuligheter innen Akvakultur i Brasil, organisert av den Brasilianske Ambassade i Oslo, ble åpnet av Brasils og Norges Ministre på dette området. I sine kontakter med norske myndigheter, forskere og næringsdrivende vektla Minister Gregolin at den Brasilianske regjering har besluttet å utvikle akvakultur og fiskerinæringen i Brasil p.g.a. det store potensialet, spesielt innen områdene matforsyning, arbeidsplasser og næringsutvikling under hensyn til ivaretakelse av miljø, da spesielt i Amazonas regionen. Brasil betrakter Norge som en strategisk partner på dette området.

Turisme Med Brasil som arrangør av VM i fotball i 2014 og med Rio de Janeiro som vert for de Olympiske Sommerleker i 2016, forventes mulighetene innen turistsektoren å bli stadig mer attraktive i årene som kommer. Få andre destinasjoner kan tilby det samme mangfold som Brasil. Vakker natur, fredede naturreservater og fargerike populære arrangement som karneval er faktorer som vil veie tungt når norske turister skal velge sine reisemål i framtiden. Å kombinere forretningsreiser med et ferieopphold i en av byene eller på et feriested vil være attraktivt. Kjøp av leiligheter for ferie eller lengre opphold er også et marked som er av interesse for norske. Industri i Brasil generelt Den brasilianske industri er preget av mangfold, fra tradisjonell tungindustri til produksjon av forbruksvarer. Viktige sektorer er stålindustri, aluminiumsproduksjon, bilindustri, olje- og gass produksjon samt annen energiproduksjon, kjemisk industri, flyindustri, maskiner og annet utstyr for industrien, kosmetisk industri, aktiviteter knyttet til bærekraftig utnyttelse av de store skogområdene. Størrelsen og betydningen av et hjemmemarked på 180 millioner mennesker, så vel som de muligheter Brasil har for eksport av både råvarer og industriprodukter gjør Brasil til en av verdens ledende produksjonsland og en av verdens største mottakere av direkte utenlandsk investeringer. Brasil er hovedkontor for en rekke internasjonale selskaper med tradisjonsrik tilstedeværelse i de viktigste globale økonomiske områder. Flere enn 80 norske selskap er i dag etablert i Brasil. Avtaler og Memorandum of Understanding (MoU) mellom Brasil og Norge innen offentlig og privat sektor per januar 2010: Foruten en bilateral avtale for å hindre dobbel beskatning, har de to land nylig fremforhandlet og iverksatt følgende MoUs: I den offentlige sektor finnes blant annet avtaler som: - Samarbeide innen utdanning - Samarbeide innen Vitenskap og Teknologi - Klima, Biologisk mangfold, Bærekraftig utvikling - Samarbeide mellom det Brasilianske Ministerium for Fiskeri og Akvakultur og SINTEF Fiskeri og Akvakultur, Det Norske Veterinær Institutt, samt Institute of Marine Research in Norway. - Samarbeide innen Akvakultur og andre områder med felles interesser - Tekniske og sanitære krav for bilateral handel innen fiskeprodukter - Samarbeide mellom toll administrasjonene

I den private sektor finnes blant annet avtaler som: - MoU for et samarbeide innen bedrifters sosiale ansvar undertegnet mellom CNI og NHO - MoU mellom Petrobras og Statoil vedrørende strategisk partnerskap og samarbeide innen utvikling av biofuels. Handelstilretteleggere og nyttige kontakter i Brasil Makroøkonomisk informasjon MINISTRY OF FINANCE - Finansdepartementet www.fazenda.gov.br/portugues/documentos/2009/p230909-eua.pdf CENTRAL BANK Sentralbanken www.bcb.gov.br/?english - Makroøkonomiske indikatorer - Valutakurser - Lovgivning og normer - Regulering av utenlandsk investeringer Handelsinformasjon STATISTICS - statistikk www.desenvolvimento.gov.br/sitio/interna/index.php?area=5 COMMON EXTERNAL TARIFF (CET) COMMON NOMENCLATURE (NCM) www.desenvolvimento.gov.br/sitio/interna/interna.php?area=5&menu=1848 Brasil og dets MERCOSUR partnere Argentina, Paraguay og Uruguay innførte Common External Tariff (CET) 1ste januar 1995. CET nivået varierer mellom 0 og 20% ad valorem, med unntak av tariff på telekommunikasjons utstyr, noe kapitalvare, og produkter som er inkludert i medlemslandets nasjonale liste av unntak av CET, som for eksempel biler og elektroniske forbruksvarer. Ambassadens Handelssektor secom@brasil.no SECOM ved den Brasilianske Ambassade i Norge er medlem av et nettverk bestående av 61 strategiske steder på verdensbasis som står i kontakt med og samarbeider med Trade Promotion Department i det brasilianske utenriksdepartement.

Disse kontorene er ansvarlige for: - samle inn og distribuere data om handels- og investerings muligheter - hjelpe brasilianske selskaper som leter etter nye markeder - tiltrekke utenlandske investeringer og mulige partnerskap i Brasil - hjelpe til med å arrangere forretningsmesser, felles arrangement og andre tilstelninger BrazilTradeNet www.braziltradenet.gov.br Gratis informasjon om Brasilianske selskaper, eksport og import tilbud i tillegg til aktivitetskalender. Søk baset på Mercosur Common Nomenclature (NCM). Virtual company showroom. Håndbøker som for eksempel: - Juridisk guide for utenlandske investorer (tilgjengelig bare på engelsk) - Hvordan eksportere til Brasil (tilgjengelig bare på engelsk). Brazilian - Norwegian Chamber of Commerce www.brazilchamber.no De fleste medlemmer i BNCC representerer selskap som er representert i Brasil, med personell og profesjonell kunnskap om landet ut fra et forretningsmessig synspunkt. Dessuten har BNCC en rekke brasilianske medlemmer bosatt i Norge som driver selvstendig næringsvirksomhet. BNCC samarbeider også med Norwegian Brazilian Chamber of Commerce basert i Rio de Janeiro. BNCC arrangerer Workshops og seminarer og er generelt et kontaktpunkt for mennesker med ønske om informasjon vedrørende forretningsmuligheter i Brasil. Arbeidsgrupper og seminarer arrangert i den senere tid: - Forretningsseminar i forbindelse med statsbesøk av Brasils President Luiz Inácio Lula da Silva - Seminar om investeringsmuligheter i Biofuels i Brasil - Seminarer om den politiske og økonomiske utvikling i Brasil - Seminar om muligheter innen det brasilianske offshoremarked - Workshop om brasilianske toll- og importbestemmelser SISCOMEX SISCOMEX er et system som registrerer, overvåker og kontrollerer utenlandske handelsoperasjoner. Eksport og import relatert til statlige selskaper blir registrert i et data-

system og brukere kan ha tilgang til SISCOMEX fra banker, meglere, eller dedikerte dataterminaler. Det er også mulig å få tilgang til systemet fra eget kontor ved hjelp av et passord som utstedes av de Føderale Toll og Skatte myndigheter (Receita Federal). Det fines to typer import lisenser: - Automatisk Lisens er hovedsaklig gitt for det meste av import til Brasil. - Ikke automatisk lisens er nødvendig for produkter som behøver godkjennelse fra et ministerium, eller byråer som for eksempel National Petroleum Agency (ANP), Brazilian Institute of Environment (IBAMA), Ministry of Science and Technology (MCT). Finansiell informasjon om Brasil BM&F-BOVESPA www.bovespa.com.br Integrering i 2008 av Brazilian Mercantile & Futures Exchange (BM&F) med São Paulo Stock Exchange (Bovespa). Nest største børsen i Amerika og den største i Latin Amerika. Håndbok: Hvordan investere i det Brasilianske markedet (tilgjengelig bare på engelsk) Financial News: www.bmfbovespa.com.br/english/news/index.asp BNDES www.bndes.gov.br NATIONAL BANK FOR ECONOMIC AND SOCIAL DEVELOPMENT BNDES kredit linjer omfatter langtids finansiering med konkurransedyktige renter for utvikling av investeringsprosjekter, kommersialisering av maskiner og utstyr og Brasiliansk eksport. Årlig innvilget kreditt var i 2008 på R$ 92.2 billion og for perioden Jan-Sep 2009 R$ 97billion. BNDES program innen infrastruktur sektoren har som mål: - ekspansjon og modernisering av den elektriske sektor - utvikling av natur gass markedet - arbeid for fornybar energi - redusere flaskehalser innen transport logistikk - ekspansjon av telekommunikasjonsnettverk

Kontaktpersoner: Trade Sector of the Brazilian Embassy: Handelssektor ved den Brasilianske Ambassaden Paulo Guimarães Minister Counsellor Embassy of Brazil in Oslo Sigurd Syrs gate 4 0244 Oslo Tel: +47 22 54 07 33, Fax: + 47 22 54 39 64 e-mail: secom@brasil.no www.brasil.no BNCC: Terje Staalstrøm c/o Embassy of Brazil in Oslo Sigurd Syrs gate 4 0244 Oslo Tel.: + 47 90566725 e-mail: post@brazilchamber.no www.brazilchamber.no Brasiliansk Advokat i Norge: Celma Regina Hellebust Askepottveien 93 4314 Sandnes Tel.: +47 4728 9536 e-mail: hic@c2i.net www.advokatbrasil.no